Leksikon:Teig - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:18Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 6:		Linje 6:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Slåttonn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Slåttonn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

2023-05-22T07:24:45Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:24
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Slåttonn\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Slåttonn\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Mål og vekt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Måleenheter\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne på 20. aug. 2014 kl. 12:04

2014-08-20T12:04:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2014 kl. 12:04
Linje 7:		Linje 7:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Flatemål~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Slåttonn\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Mål og vekt\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Rettet lenke

2009-06-23T15:25:37Z

Rettet lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2009 kl. 15:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Teig''', jordmål av skiftende størrelse. ''[[Leksikon:Matrikkel\|Matrikkel]]'' 1666 for Romerike kaller en slåtte-teig som er 8 stenger bred ([[Leksikon:stang\|stang]] à 7 [[Leksikon:alen\|alen]]), for måls-teig eller teig.		'''Teig''', jordmål av skiftende størrelse. [[Leksikon:Matrikkel\|Matrikkel]] 1666 for Romerike kaller en slåtte-teig som er 8 stenger bred ([[Leksikon:stang\|stang]] à 7 [[Leksikon:alen\|alen]]), for måls-teig eller teig.

	I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (''Norsk Bonderet'' II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (cirka 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).		I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (''Norsk Bonderet'' II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (cirka 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).

Ida Tolgensbakk: Rettet lenke

2009-06-23T15:25:12Z

Rettet lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2009 kl. 15:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Teig''', jordmål av skiftende størrelse. [[Matrikkel]] 1666 for Romerike kaller en slåtte-teig som er 8 stenger bred ([[Leksikon:stang\|stang]] à 7 [[Leksikon:alen\|alen]]), for måls-teig eller teig.		'''Teig''', jordmål av skiftende størrelse. ''[[Leksikon:Matrikkel\|Matrikkel]]'' 1666 for Romerike kaller en slåtte-teig som er 8 stenger bred ([[Leksikon:stang\|stang]] à 7 [[Leksikon:alen\|alen]]), for måls-teig eller teig.

	I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (''Norsk Bonderet'' II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (cirka 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).		I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (''Norsk Bonderet'' II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (cirka 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-06-23T15:24:38Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2009 kl. 15:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''Teig''', jordmål av skiftende størrelse. Matrikkel 1666 for Romerike kaller en slåtte-teig som er 8 stenger bred ([[Leksikon:stang\|stang]] à 7 [[Leksikon:alen\|alen]]), for måls-teig eller teig.		'''Teig''', jordmål av skiftende størrelse. [[Matrikkel]] 1666 for Romerike kaller en slåtte-teig som er 8 stenger bred ([[Leksikon:stang\|stang]] à 7 [[Leksikon:alen\|alen]]), for måls-teig eller teig.

	I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (''Norsk Bonderet'' II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (~~ca.~~ 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).		I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (''Norsk Bonderet'' II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (cirka 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).

	Som åkermål var teig i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 ''[[Leksikon:treve\|treve]]r'' korn, ~~dvs.~~ 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: ''Norsk bonderet'' II s. 79.) {{sign\| H.W.}}		Som åkermål var teig i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 ''[[Leksikon:treve\|treve]]r'' korn, det vil si 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: ''Norsk bonderet'' II s. 79.) {{sign\| H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Flatemål\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Flatemål\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 1. sep. 2008 kl. 15:06

2008-09-01T15:06:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2008 kl. 15:06
Linje 3:		Linje 3:
	I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (''Norsk Bonderet'' II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (ca. 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).		I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (''Norsk Bonderet'' II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (ca. 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).

	Som åkermål var teig i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 ''[[Leksikon:treve\|treve]]r'' korn, dvs. 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: ''Norsk bonderet'' II s. 79.){{sign\| H.W.}}		Som åkermål var teig i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 ''[[Leksikon:treve\|treve]]r'' korn, dvs. 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: ''Norsk bonderet'' II s. 79.) {{sign\| H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Flatemål\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Flatemål\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-09-01T15:04:31Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2008 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Teig''', jordmål av skiftende størrelse. Matrikkel 1666 for Romerike kaller en slåtte-t. som er 8 stenger bred (stang à 7 alen), for måls-teig eller teig.		'''Teig''', jordmål av skiftende størrelse. Matrikkel 1666 for Romerike kaller en slåtte-teig som er 8 stenger bred ([[Leksikon:stang\|stang]] à 7 [[Leksikon:alen\|alen]]), for måls-teig eller teig.

	I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (Norsk Bonderet II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (ca. 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).		I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (''Norsk Bonderet'' II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (ca. 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).

			Som åkermål var teig i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 ''[[Leksikon:treve\|treve]]r'' korn, dvs. 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: ''Norsk bonderet'' II s. 79.){{sign\| H.W.}}

	Som åkermål var teig i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 trever korn, dvs. 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: Norsk bonderet II s. 79.){{sign\| H.W.
	}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Flatemål\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 13:34

2008-08-22T13:34:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 13:34
Linje 3:		Linje 3:
	I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (Norsk Bonderet II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (ca. 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).		I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (Norsk Bonderet II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (ca. 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).

	Som åkermål var teig i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 trever korn, dvs. 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: Norsk bonderet II s. 79.) H.W.		Som åkermål var teig i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 trever korn, dvs. 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: Norsk bonderet II s. 79.){{sign\| H.W.
			}}
	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 09:00

2008-07-28T09:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Teig''', jordmål av skiftende størrelse. Matrikkel 1666 for Romerike kaller en slåtte-t. som er 8 stenger bred (stang à 7 alen), for måls-t. eller t.		'''Teig''', jordmål av skiftende størrelse. Matrikkel 1666 for Romerike kaller en slåtte-t. som er 8 stenger bred (stang à 7 alen), for måls-teig eller teig.

	I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (Norsk Bonderet II s. 79) var 1 t. det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at t. holdt 12–16 mål (ca. 10 900–14 500 m2). En slik t. kaltes også lauv slått, vekes-t. eller dalars-t; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-t. = 4 orts-t. = 6 marka-t. (eller dags-t.).		I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (Norsk Bonderet II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (ca. 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).
	Som åkermål var t. i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 trever korn, dvs. 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: Norsk bonderet II s. 79.) H.W.
			Som åkermål var teig i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 trever korn, dvs. 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: Norsk bonderet II s. 79.) H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}