Leksikon:Tingbok - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:23Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 8:		Linje 8:
	{{nhl}}		{{nhl}}
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Kjeldetyper med Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon

2024-03-04T12:11:02Z

Robot: Erstatter kategorien Kjeldetyper med Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:11
Linje 7:		Linje 7:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Klasserommet}}

	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 8:		Linje 8:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Marianne Wiig: lenkefiks

2020-03-30T13:30:27Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Tingbok}}		{{allmenning\|Tingbok}}
	'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved [[Leksikon:Underrett\|underretten]] i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s [[Recess\|recess]] av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.		'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved [[Leksikon:Underrett\|underretten]] i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s [[Leksikon:Recess\|recess]] av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.

	Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[Christian V.s norske lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.		Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[Christian V.s norske lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.

Marianne Wiig: lenker

2020-03-30T12:05:58Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s recess av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.		{{allmenning\|Tingbok}}
			'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved [[Leksikon:Underrett\|underretten]] i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s [[Recess\|recess]] av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.

	Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[~~C.5. no~~. lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av		Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[Christian V.s norske lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.
	ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.

	Mot slutten av [[1700-tallet]] ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Blant annet ble det påbudt ekstrarett i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og tingboka kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble tingboka avskaffet. Tingbøkene utgjør en av de største arkivseriene i [[statsarkivene]]. En oversikt over publiserte tingbøker finnes bak i [[Leksikon:Hovedside/Kilder#Trykte_kilder_og_arkivregistraturer\|lista over trykte kilder]]. {{sign\|S.I.}}		Mot slutten av [[1700-tallet]] ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Blant annet ble det påbudt [[Leksikon:Ekstrarett\|ekstrarett]] i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og tingboka kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble tingboka avskaffet. Tingbøkene utgjør en av de største arkivseriene i [[statsarkivene]]. En oversikt over publiserte tingbøker finnes bak i [[Leksikon:Hovedside/Kilder#Trykte_kilder_og_arkivregistraturer\|lista over trykte kilder]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Ola Alsvik på 16. mar. 2020 kl. 14:25

2020-03-16T14:25:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 14:25
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Cnyborg på 14. aug. 2015 kl. 10:39

2015-08-14T10:39:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 10:39
Linje 9:		Linje 9:

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:~~Kjeldeskrifter~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Kjeldetyper\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-20T15:35:13Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2009 kl. 15:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tingbok'''. Ved ~~kgl. forordn.~~ av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s recess av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, ~~f.eks.~~ i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av 1600-tallet. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.		'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s recess av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.

	Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[C.5. no. lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av		Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[C.5. no. lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av
	ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle t. for justisprotokoller, på 1800-tallet også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. ~~årh.~~ ble tingbok igjen enerådende betegnelse.		ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.

	Mot slutten av 1700-tallet ble det gjennomført store reformer i rettergangen. ~~Bl.a.~~ ble det påbudt ekstrarett i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og tingboka kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble tingboka avskaffet. Tingbøkene utgjør en av de største arkivseriene i [[statsarkivene]]. En oversikt over publiserte tingbøker finnes bak i [[Leksikon:Hovedside/Kilder#Trykte_kilder_og_arkivregistraturer\|lista over trykte kilder]]. {{sign\|S.I.}}		Mot slutten av [[1700-tallet]] ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Blant annet ble det påbudt ekstrarett i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og tingboka kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble tingboka avskaffet. Tingbøkene utgjør en av de største arkivseriene i [[statsarkivene]]. En oversikt over publiserte tingbøker finnes bak i [[Leksikon:Hovedside/Kilder#Trykte_kilder_og_arkivregistraturer\|lista over trykte kilder]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Cnyborg på 25. jul. 2008 kl. 14:49

2008-07-25T14:49:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tingbok'''. Ved kgl. forordn. av 15. mars 1633 ble det påbudt å føre t. ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV.s recess av 27. februar 1643. Enkelte steder, f.eks. i Ryfylke, Jæren og Dalane, er det blitt ført t. for enkelte år allerede fra begynnelsen av 1600-tallet. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av t. fra flere sorenskriverier.		'''Tingbok'''. Ved kgl. forordn. av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s recess av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, f.eks. i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av 1600-tallet. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.

	~~Oppr.~~ var t. den eneste boka sorenskriveren eller byskriveren (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste t. en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. C.5. no. lov (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble ~~t.s~~ mangesidige funksjoner delvis overtatt av		Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[C.5. no. lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av
	ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at t.		ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle t. for justisprotokoller, på 1800-tallet også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. årh. ble tingbok igjen enerådende betegnelse.
	hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-
	tallet ble det vanlig å kalle t. for justisprotokoller, på 1800-tallet også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. årh. ble t. igjen enerådende betegnelse.

	Mot slutten av 1700-tallet ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Bl.a. ble det påbudt ekstrarett i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og t. kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble t. avskaffet. T. utgjør en av de største arkivseriene i statsarkivene. En oversikt over publiserte t. finnes bak i lista over trykte kilder. S.I.		Mot slutten av 1700-tallet ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Bl.a. ble det påbudt ekstrarett i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og tingboka kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble tingboka avskaffet. Tingbøkene utgjør en av de største arkivseriene i [[statsarkivene]]. En oversikt over publiserte tingbøker finnes bak i [[Leksikon:Hovedside/Kilder#Trykte_kilder_og_arkivregistraturer\|lista over trykte kilder]]. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Kjeldeskrifter\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Tingbok'''. Ved kgl. forordn. av 15. mars 1633 ble det påbudt å føre t. ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV.s recess av 27. februar 1643. Enkelte steder,...

2008-06-26T09:36:55Z

Ny side: '''Tingbok'''. Ved kgl. forordn. av 15. mars 1633 ble det påbudt å føre t. ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV.s recess av 27. februar 1643. Enkelte steder,...

Ny side

'''Tingbok'''. Ved kgl. forordn. av 15. mars 1633 ble det påbudt å føre t. ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV.s recess av 27. februar 1643. Enkelte steder, f.eks. i Ryfylke, Jæren og Dalane, er det blitt ført t. for enkelte år allerede fra begynnelsen av 1600-tallet. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av t. fra flere sorenskriverier.

Oppr. var t. den eneste boka sorenskriveren eller byskriveren (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste t. en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. C.5. no. lov (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble t.s mangesidige funksjoner delvis overtatt av
ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at t.
hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-
tallet ble det vanlig å kalle t. for justisprotokoller, på 1800-tallet også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. årh. ble t. igjen enerådende betegnelse.

Mot slutten av 1700-tallet ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Bl.a. ble det påbudt ekstrarett i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og t. kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble t. avskaffet. T. utgjør en av de største arkivseriene i statsarkivene. En oversikt over publiserte t. finnes bak i lista over trykte kilder. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Tingbok}}		{{allmenning\|Tingbok}}
	'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved [[Leksikon:Underrett\|underretten]] i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s [[Recess\|recess]] av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.		'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved [[Leksikon:Underrett\|underretten]] i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s [[Leksikon:Recess\|recess]] av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.

	Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[Christian V.s norske lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.		Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren\|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren\|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[Christian V.s norske lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.