Leksikon:Tinglysing - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:23Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 12:		Linje 12:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:10:35Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:10
Linje 13:		Linje 13:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Justisvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut, kategorisert og lenket.

2009-07-21T10:33:31Z

Skrevet forkortelser helt ut, kategorisert og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2009 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tinglysing''', ~~d.e.~~ kunngjøring på tinget av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. Offentlige dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i dag taler om tinglysing, tenker vi helst på kunngjøring av privatrettslige avtaler, fortrinnsvis om fast eiendom. Hensikten med tinglysing var at avtalen skulle bli vitterlig og dermed verne tredjemann som ville gjøre avtale om eiendommen. Samtidig fikk den tinglyste retten rettsvern mot tredjemann.		'''Tinglysing''', dette er kunngjøring på [[Leksikon:Ting\|tinget]] av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. Offentlige dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i dag taler om tinglysing, tenker vi helst på kunngjøring av privatrettslige avtaler, fortrinnsvis om fast eiendom. Hensikten med tinglysing var at avtalen skulle bli vitterlig og dermed verne tredjemann som ville gjøre avtale om eiendommen. Samtidig fikk den tinglyste retten rettsvern mot tredjemann.

	Påbudet om tinglysing er ikke gammelt i Norge. Krav om tinglysing omfattet i [[middelalderen]] bare [[Leksikon:odelsskifte\|odelsskifte]]. I Bergen synes tinglysing å ha fått innpass i løpet av 1500-tallet, muligens etter forbilde av [[hanseatene\|hanseatiske]] rettsforhold. Men på landsbasis ble kravet om tinglysing første gang stilt ved kongelig forordning av 1. august 1622 (''NRR'' V s. 263). Ved midten av 1600-tallet synes tinglysingsinstituttet å være blitt innarbeidet som et fast ledd i tingets forretningsgang.		Påbudet om tinglysing er ikke gammelt i Norge. Krav om tinglysing omfattet i [[middelalderen]] bare [[Leksikon:odelsskifte\|odelsskifte]]. I Bergen synes tinglysing å ha fått innpass i løpet av [[1500-tallet]], muligens etter forbilde av [[hanseatene\|hanseatiske]] rettsforhold. Men på landsbasis ble kravet om tinglysing første gang stilt ved kongelig forordning av 1. august 1622 (''NRR'' V s. 263). Ved midten av [[1600-tallet]] synes tinglysingsinstituttet å være blitt innarbeidet som et fast ledd i tingets forretningsgang.

	Det sentrale i tinglysing var kunngjøringen på tinget. Den tinglyste avtalen ble deretter ført inn i rettsprotokollen, den første tiden bare ''[[Leksikon:tingboka\|tingboka]]'' (~~s.d.~~) [[Leksikon:Sorenskriverne\|Sorenskriverne]] kom til å fungere som tinglysingsbetjenter på landet, [[Leksikon:byfogden\|byfogden]] eller byskriveren i byene.		Det sentrale i tinglysing var kunngjøringen på tinget. Den tinglyste avtalen ble deretter ført inn i rettsprotokollen, den første tiden bare ''[[Leksikon:tingboka\|tingboka]]'' (se dette) [[Leksikon:Sorenskriverne\|Sorenskriverne]] kom til å fungere som tinglysingsbetjenter på landet, [[Leksikon:byfogden\|byfogden]] eller [[Leksikon:Byskriveren\|byskriveren]] i byene.

	Tingboka skulle bli et fellesregister for alle tinglyste dokumenter, og for mesteparten av det 17. århundre var tingboka også det eneste registeret. Riktignok har det vært ført pantebøker enkelte steder allerede i 1670-årene (~~f.eks.~~ Trondheim), men først etter påbudet i [[C.5. no. lov]] om føring av flere rettsprotokoller, mistet tingboka sin enerådende stilling. I loven (1–4–8) heter det at skriverne ved over- og underretten skal ha en bok hvor de skal føre inn tinglyste pante-, makeskifte, skjøte- og gavebrev. Av de nye rettsprotokollene som fikk allmenn utbredelse på 1700-tallet, kom panteboka til å bli den viktigste for tinglysingstellets del. Påbudet om føring av pantebøker ble gjentatt i kongelig forordning av 1738, som samtidig bestemte at det til pantebøkene skulle settes opp et register over all fast eiendom. Slike registre, realregistre, var allerede blitt ført ved enkelte sorenskriverier gjennom flere år. I den følgende tid kom det mange nye lovbestemmelser om tinglysing. Alle hjemmelsbrev skulle tinglyses. Dette gjaldt også bygselbrev, men [[Leksikon:bygselsedlene\|bygselsedlene]] ble ikke ført inn i panteboka. I stedet ble bygselkontrakten vanligvis ført inn som et kort notat i tingboka. Etter ~~forordn.~~ av 9. oktober 1750 skulle også husmannskontrakter tinglyses. Dette påbudet ble stort sett ikke etterfulgt. Ved kongelig forordning av 29. april 1752 ble også påbudet av 1750 delvis opphevet da tinglysingsplikten fra nå av bare skulle gjelde [[Leksikon:husmenn\|husmenn]] i utmark og allmenning.		Tingboka skulle bli et fellesregister for alle tinglyste dokumenter, og for mesteparten av det 17. århundre var tingboka også det eneste registeret. Riktignok har det vært ført pantebøker enkelte steder allerede i 1670-årene (for eksempel Trondheim), men først etter påbudet i [[C.5. no. lov]] om føring av flere rettsprotokoller, mistet tingboka sin enerådende stilling. I loven (1–4–8) heter det at skriverne ved over- og underretten skal ha en bok hvor de skal føre inn tinglyste pante-, makeskifte, skjøte- og gavebrev. Av de nye rettsprotokollene som fikk allmenn utbredelse på [[1700-tallet]], kom [[Leksikon:Pantebok\|panteboka]] til å bli den viktigste for tinglysingstellets del. Påbudet om føring av pantebøker ble gjentatt i kongelig forordning av 1738, som samtidig bestemte at det til pantebøkene skulle settes opp et register over all fast eiendom. Slike registre, realregistre, var allerede blitt ført ved enkelte sorenskriverier gjennom flere år. I den følgende tid kom det mange nye lovbestemmelser om tinglysing. Alle hjemmelsbrev skulle tinglyses. Dette gjaldt også bygselbrev, men [[Leksikon:bygselsedlene\|bygselsedlene]] ble ikke ført inn i panteboka. I stedet ble bygselkontrakten vanligvis ført inn som et kort notat i tingboka. Etter forordning av 9. oktober 1750 skulle også husmannskontrakter tinglyses. Dette påbudet ble stort sett ikke etterfulgt. Ved kongelig forordning av 29. april 1752 ble også påbudet av 1750 delvis opphevet da tinglysingsplikten fra nå av bare skulle gjelde [[Leksikon:husmenn\|husmenn]] i utmark og allmenning.

	De eldste panteregistrene ble ført for hele sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert [[Leksikon:tinglag\|tinglag]]. På 1800-tallet ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.		De eldste panteregistrene ble ført for hele sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert [[Leksikon:tinglag\|tinglag]]. På [[1800-tallet]] ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.

	Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til tinglysing. Etter gjeldende rett består tinglysing bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. {{sign\|S.I.}}		Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til tinglysing. Etter gjeldende rett består tinglysing bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. {{sign\|S.I.}}
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]

Siri J: wikify

2008-09-04T09:20:36Z

wikify

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2008 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tinglysing''', d.e. kunngjøring på tinget av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. ~~Off.~~ dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i dag taler om tinglysing, tenker vi helst på kunngjøring av privatrettslige avtaler, fortrinnsvis om fast eiendom. Hensikten med tinglysing var at avtalen skulle bli vitterlig og dermed verne tredjemann som ville gjøre avtale om eiendommen. Samtidig fikk den tinglyste retten rettsvern mot tredjemann.		'''Tinglysing''', d.e. kunngjøring på tinget av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. Offentlige dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i dag taler om tinglysing, tenker vi helst på kunngjøring av privatrettslige avtaler, fortrinnsvis om fast eiendom. Hensikten med tinglysing var at avtalen skulle bli vitterlig og dermed verne tredjemann som ville gjøre avtale om eiendommen. Samtidig fikk den tinglyste retten rettsvern mot tredjemann.

	Påbudet om tinglysing er ikke gammelt i Norge. Krav om tinglysing omfattet i middelalderen bare odelsskifte. I Bergen synes tinglysing å ha fått innpass i løpet av 1500-tallet, muligens etter forbilde av hanseatiske rettsforhold. Men på landsbasis ble kravet om tinglysing første gang stilt ved kongelig forordning av 1. august 1622 (NRR V s. 263). Ved midten av 1600-tallet synes tinglysingsinstituttet å være blitt innarbeidet som et fast ledd i tingets forretningsgang.		Påbudet om tinglysing er ikke gammelt i Norge. Krav om tinglysing omfattet i [[middelalderen]] bare [[Leksikon:odelsskifte\|odelsskifte]]. I Bergen synes tinglysing å ha fått innpass i løpet av 1500-tallet, muligens etter forbilde av [[hanseatene\|hanseatiske]] rettsforhold. Men på landsbasis ble kravet om tinglysing første gang stilt ved kongelig forordning av 1. august 1622 (''NRR'' V s. 263). Ved midten av 1600-tallet synes tinglysingsinstituttet å være blitt innarbeidet som et fast ledd i tingets forretningsgang.

	Det sentrale i tinglysing var kunngjøringen på tinget. Den tinglyste avtalen ble deretter ført inn i rettsprotokollen, den første tiden bare ''[[Leksikon:tingboka\|tingboka]]'' (s.d.) Sorenskriverne kom til å fungere som tinglysingsbetjenter på landet, byfogden eller byskriveren i byene.		Det sentrale i tinglysing var kunngjøringen på tinget. Den tinglyste avtalen ble deretter ført inn i rettsprotokollen, den første tiden bare ''[[Leksikon:tingboka\|tingboka]]'' (s.d.) [[Leksikon:Sorenskriverne\|Sorenskriverne]] kom til å fungere som tinglysingsbetjenter på landet, [[Leksikon:byfogden\|byfogden]] eller byskriveren i byene.

	Tingboka skulle bli et fellesregister for alle tinglyste dokumenter, og for mesteparten av det 17. ~~årh.~~ var tingboka også det eneste registeret. Riktignok har det vært ført pantebøker enkelte steder allerede i 1670-årene (f.eks. Trondheim), men først etter påbudet i C.5. no. lov om føring av flere rettsprotokoller, mistet tingboka sin enerådende stilling. I loven (1–4–8) heter det at skriverne ved over- og underretten skal ha en bok hvor de skal føre inn tinglyste pante-, makeskifte, skjøte- og gavebrev. Av de nye rettsprotokollene som fikk allmenn utbredelse på 1700-tallet, kom panteboka til å bli den viktigste for tinglysingstellets del. Påbudet om føring av pantebøker ble gjentatt i kongelig forordning av 1738, som samtidig bestemte at det til pantebøkene skulle settes opp et register over all fast eiendom. Slike registre, realregistre, var allerede blitt ført ved enkelte sorenskriverier gjennom flere år. I den følgende tid kom det mange nye lovbestemmelser om tinglysing. Alle hjemmelsbrev skulle tinglyses. Dette gjaldt også bygselbrev, men bygselsedlene ble ikke ført inn i panteboka. I stedet ble bygselkontrakten vanligvis ført inn som et kort notat i tingboka. Etter forordn. av 9. oktober 1750 skulle også husmannskontrakter tinglyses. Dette påbudet ble stort sett ikke etterfulgt. Ved kongelig forordning av 29. april 1752 ble også påbudet av 1750 delvis opphevet da tinglysingsplikten fra nå av bare skulle gjelde husmenn i utmark og allmenning.		Tingboka skulle bli et fellesregister for alle tinglyste dokumenter, og for mesteparten av det 17. århundre var tingboka også det eneste registeret. Riktignok har det vært ført pantebøker enkelte steder allerede i 1670-årene (f.eks. Trondheim), men først etter påbudet i [[C.5. no. lov]] om føring av flere rettsprotokoller, mistet tingboka sin enerådende stilling. I loven (1–4–8) heter det at skriverne ved over- og underretten skal ha en bok hvor de skal føre inn tinglyste pante-, makeskifte, skjøte- og gavebrev. Av de nye rettsprotokollene som fikk allmenn utbredelse på 1700-tallet, kom panteboka til å bli den viktigste for tinglysingstellets del. Påbudet om føring av pantebøker ble gjentatt i kongelig forordning av 1738, som samtidig bestemte at det til pantebøkene skulle settes opp et register over all fast eiendom. Slike registre, realregistre, var allerede blitt ført ved enkelte sorenskriverier gjennom flere år. I den følgende tid kom det mange nye lovbestemmelser om tinglysing. Alle hjemmelsbrev skulle tinglyses. Dette gjaldt også bygselbrev, men [[Leksikon:bygselsedlene\|bygselsedlene]] ble ikke ført inn i panteboka. I stedet ble bygselkontrakten vanligvis ført inn som et kort notat i tingboka. Etter forordn. av 9. oktober 1750 skulle også husmannskontrakter tinglyses. Dette påbudet ble stort sett ikke etterfulgt. Ved kongelig forordning av 29. april 1752 ble også påbudet av 1750 delvis opphevet da tinglysingsplikten fra nå av bare skulle gjelde [[Leksikon:husmenn\|husmenn]] i utmark og allmenning.

	De eldste panteregistrene ble ført for hele		De eldste panteregistrene ble ført for hele sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert [[Leksikon:tinglag\|tinglag]]. På 1800-tallet ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.
	sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert tinglag. På 1800-tallet ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.

	Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til tinglysing. Etter gjeldende rett består tinglysing bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. {{sign\|S.I.}}		Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til tinglysing. Etter gjeldende rett består tinglysing bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 13:42

2008-08-22T13:42:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 13:42
Linje 10:		Linje 10:
	sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert tinglag. På 1800-tallet ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.		sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert tinglag. På 1800-tallet ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.

	Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til tinglysing. Etter gjeldende rett består tinglysing bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. S.I.		Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til tinglysing. Etter gjeldende rett består tinglysing bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 09:23

2008-07-28T09:23:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tinglysing''', d.e. kunngjøring på tinget av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. Off. dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i dag taler om t., tenker vi helst på kunngjøring av privatrettslige avtaler, fortrinnsvis om fast eiendom. Hensikten med t. var at avtalen skulle bli vitterlig og dermed verne tredjemann som ville gjøre avtale om eiendommen. Samtidig fikk den tinglyste retten rettsvern mot tredjemann.		'''Tinglysing''', d.e. kunngjøring på tinget av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. Off. dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i dag taler om tinglysing, tenker vi helst på kunngjøring av privatrettslige avtaler, fortrinnsvis om fast eiendom. Hensikten med tinglysing var at avtalen skulle bli vitterlig og dermed verne tredjemann som ville gjøre avtale om eiendommen. Samtidig fikk den tinglyste retten rettsvern mot tredjemann.

	~~På¬budet~~ om t. er ikke gammelt i Norge. Krav om t. omfattet i middelalderen bare odelsskifte. I Bergen synes t. å ha fått innpass i løpet av 1500-tallet, muligens etter forbilde av hanseatiske rettsforhold. Men på landsbasis ble kravet om t. første gang stilt ved ~~kgl. forordn.~~ av 1. august 1622 (NRR V s. 263). Ved midten av 1600-tallet synes ~~t.instituttet~~ å være blitt innarbeidet som et fast ledd i tingets forretningsgang.		Påbudet om tinglysing er ikke gammelt i Norge. Krav om tinglysing omfattet i middelalderen bare odelsskifte. I Bergen synes tinglysing å ha fått innpass i løpet av 1500-tallet, muligens etter forbilde av hanseatiske rettsforhold. Men på landsbasis ble kravet om tinglysing første gang stilt ved kongelig forordning av 1. august 1622 (NRR V s. 263). Ved midten av 1600-tallet synes tinglysingsinstituttet å være blitt innarbeidet som et fast ledd i tingets forretningsgang.

	Det sentrale i t. var kunngjøringen på tinget. Den tinglyste avtalen ble deretter ført inn i rettsprotokollen, den første tiden bare tingboka (s.d.) Sorenskriverne kom til å fungere som ~~t.betjenter~~ på landet, byfogden eller byskriveren i byene.		Det sentrale i tinglysing var kunngjøringen på tinget. Den tinglyste avtalen ble deretter ført inn i rettsprotokollen, den første tiden bare ''[[Leksikon:tingboka\|tingboka]]'' (s.d.) Sorenskriverne kom til å fungere som tinglysingsbetjenter på landet, byfogden eller byskriveren i byene.

	Tingboka skulle bli et fellesregister for alle tinglyste dokumenter, og for mesteparten av det 17. årh. var tingboka også det eneste registeret. Riktignok har det vært ført pantebøker enkelte steder allerede i 1670-årene (f.eks. Trondheim), men først etter påbudet i C.5. no. lov om føring av flere rettsprotokoller, mistet tingboka sin ~~ene¬rådende~~ stilling. I loven (1–4–8) heter det at skriverne ved over- og underretten skal ha en bok hvor de skal føre inn tinglyste pante-, makeskifte, skjøte- og gavebrev. Av de nye rettsprotokollene som fikk allmenn utbredelse på 1700-tallet, kom panteboka til å bli den viktigste for ~~t.stellets~~ del. Påbudet om føring av pantebøker ble gjentatt i ~~kgl. forordn.~~ av 1738, som samtidig bestemte at det til pantebøkene skulle settes opp et register over all fast eiendom. Slike registre, realregistre, var allerede blitt ført ved enkelte sorenskriverier gjennom flere år. I den ~~flg.~~ tid kom det mange nye lovbestemmelser om t. Alle hjemmelsbrev skulle tinglyses. Dette gjaldt også bygselbrev, men bygselsedlene ble ikke ført inn i panteboka. I stedet ble bygselkontrakten vanligvis ført inn som et kort notat i tingboka. Etter forordn. av 9. oktober 1750 skulle også husmannskontrakter tinglyses. Dette påbudet ble stort sett ikke etterfulgt. Ved ~~kgl. forordn.~~ av 29. april 1752 ble også påbudet av 1750 delvis opphevet da ~~t.plikten~~ fra nå av bare skulle gjelde husmenn i utmark og allmenning.		Tingboka skulle bli et fellesregister for alle tinglyste dokumenter, og for mesteparten av det 17. årh. var tingboka også det eneste registeret. Riktignok har det vært ført pantebøker enkelte steder allerede i 1670-årene (f.eks. Trondheim), men først etter påbudet i C.5. no. lov om føring av flere rettsprotokoller, mistet tingboka sin enerådende stilling. I loven (1–4–8) heter det at skriverne ved over- og underretten skal ha en bok hvor de skal føre inn tinglyste pante-, makeskifte, skjøte- og gavebrev. Av de nye rettsprotokollene som fikk allmenn utbredelse på 1700-tallet, kom panteboka til å bli den viktigste for tinglysingstellets del. Påbudet om føring av pantebøker ble gjentatt i kongelig forordning av 1738, som samtidig bestemte at det til pantebøkene skulle settes opp et register over all fast eiendom. Slike registre, realregistre, var allerede blitt ført ved enkelte sorenskriverier gjennom flere år. I den følgende tid kom det mange nye lovbestemmelser om tinglysing. Alle hjemmelsbrev skulle tinglyses. Dette gjaldt også bygselbrev, men bygselsedlene ble ikke ført inn i panteboka. I stedet ble bygselkontrakten vanligvis ført inn som et kort notat i tingboka. Etter forordn. av 9. oktober 1750 skulle også husmannskontrakter tinglyses. Dette påbudet ble stort sett ikke etterfulgt. Ved kongelig forordning av 29. april 1752 ble også påbudet av 1750 delvis opphevet da tinglysingsplikten fra nå av bare skulle gjelde husmenn i utmark og allmenning.

	De eldste panteregistrene ble ført for hele		De eldste panteregistrene ble ført for hele
	sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert tinglag. På 1800-tallet ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.		sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert tinglag. På 1800-tallet ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.

	Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til t. Etter gjeldende rett består t. bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. S.I.		Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til tinglysing. Etter gjeldende rett består tinglysing bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Tinglysing''', d.e. kunngjøring på tinget av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. Off. dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i...

2008-06-26T09:39:07Z

Ny side: '''Tinglysing''', d.e. kunngjøring på tinget av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. Off. dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i...

Ny side

'''Tinglysing''', d.e. kunngjøring på tinget av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. Off. dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i dag taler om t., tenker vi helst på kunngjøring av privatrettslige avtaler, fortrinnsvis om fast eiendom. Hensikten med t. var at avtalen skulle bli vitterlig og dermed verne tredjemann som ville gjøre avtale om eiendommen. Samtidig fikk den tinglyste retten rettsvern mot tredjemann.

På¬budet om t. er ikke gammelt i Norge. Krav om t. omfattet i middelalderen bare odelsskifte. I Bergen synes t. å ha fått innpass i løpet av 1500-tallet, muligens etter forbilde av hanseatiske rettsforhold. Men på landsbasis ble kravet om t. første gang stilt ved kgl. forordn. av 1. august 1622 (NRR V s. 263). Ved midten av 1600-tallet synes t.instituttet å være blitt innarbeidet som et fast ledd i tingets forretningsgang.

Det sentrale i t. var kunngjøringen på tinget. Den tinglyste avtalen ble deretter ført inn i rettsprotokollen, den første tiden bare tingboka (s.d.) Sorenskriverne kom til å fungere som t.betjenter på landet, byfogden eller byskriveren i byene.

Tingboka skulle bli et fellesregister for alle tinglyste dokumenter, og for mesteparten av det 17. årh. var tingboka også det eneste registeret. Riktignok har det vært ført pantebøker enkelte steder allerede i 1670-årene (f.eks. Trondheim), men først etter påbudet i C.5. no. lov om føring av flere rettsprotokoller, mistet tingboka sin ene¬rådende stilling. I loven (1–4–8) heter det at skriverne ved over- og underretten skal ha en bok hvor de skal føre inn tinglyste pante-, makeskifte, skjøte- og gavebrev. Av de nye rettsprotokollene som fikk allmenn utbredelse på 1700-tallet, kom panteboka til å bli den viktigste for t.stellets del. Påbudet om føring av pantebøker ble gjentatt i kgl. forordn. av 1738, som samtidig bestemte at det til pantebøkene skulle settes opp et register over all fast eiendom. Slike registre, realregistre, var allerede blitt ført ved enkelte sorenskriverier gjennom flere år. I den flg. tid kom det mange nye lovbestemmelser om t. Alle hjemmelsbrev skulle tinglyses. Dette gjaldt også bygselbrev, men bygselsedlene ble ikke ført inn i panteboka. I stedet ble bygselkontrakten vanligvis ført inn som et kort notat i tingboka. Etter forordn. av 9. oktober 1750 skulle også husmannskontrakter tinglyses. Dette påbudet ble stort sett ikke etterfulgt. Ved kgl. forordn. av 29. april 1752 ble også påbudet av 1750 delvis opphevet da t.plikten fra nå av bare skulle gjelde husmenn i utmark og allmenning.

De eldste panteregistrene ble ført for hele
sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert tinglag. På 1800-tallet ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.

Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til t. Etter gjeldende rett består t. bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. S.I.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2009 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tinglysing''', ~~d.e.~~ kunngjøring på tinget av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. Offentlige dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i dag taler om tinglysing, tenker vi helst på kunngjøring av privatrettslige avtaler, fortrinnsvis om fast eiendom. Hensikten med tinglysing var at avtalen skulle bli vitterlig og dermed verne tredjemann som ville gjøre avtale om eiendommen. Samtidig fikk den tinglyste retten rettsvern mot tredjemann.		'''Tinglysing''', dette er kunngjøring på [[Leksikon:Ting\|tinget]] av en avtale, vanligvis om fast eiendom, men også om personrettslige forhold. Offentlige dokumenter kunne også bli publisert på tinget. Når vi i dag taler om tinglysing, tenker vi helst på kunngjøring av privatrettslige avtaler, fortrinnsvis om fast eiendom. Hensikten med tinglysing var at avtalen skulle bli vitterlig og dermed verne tredjemann som ville gjøre avtale om eiendommen. Samtidig fikk den tinglyste retten rettsvern mot tredjemann.

	Påbudet om tinglysing er ikke gammelt i Norge. Krav om tinglysing omfattet i [[middelalderen]] bare [[Leksikon:odelsskifte\|odelsskifte]]. I Bergen synes tinglysing å ha fått innpass i løpet av 1500-tallet, muligens etter forbilde av [[hanseatene\|hanseatiske]] rettsforhold. Men på landsbasis ble kravet om tinglysing første gang stilt ved kongelig forordning av 1. august 1622 (''NRR'' V s. 263). Ved midten av 1600-tallet synes tinglysingsinstituttet å være blitt innarbeidet som et fast ledd i tingets forretningsgang.		Påbudet om tinglysing er ikke gammelt i Norge. Krav om tinglysing omfattet i [[middelalderen]] bare [[Leksikon:odelsskifte\|odelsskifte]]. I Bergen synes tinglysing å ha fått innpass i løpet av [[1500-tallet]], muligens etter forbilde av [[hanseatene\|hanseatiske]] rettsforhold. Men på landsbasis ble kravet om tinglysing første gang stilt ved kongelig forordning av 1. august 1622 (''NRR'' V s. 263). Ved midten av [[1600-tallet]] synes tinglysingsinstituttet å være blitt innarbeidet som et fast ledd i tingets forretningsgang.

	Det sentrale i tinglysing var kunngjøringen på tinget. Den tinglyste avtalen ble deretter ført inn i rettsprotokollen, den første tiden bare ''[[Leksikon:tingboka\|tingboka]]'' (~~s.d.~~) [[Leksikon:Sorenskriverne\|Sorenskriverne]] kom til å fungere som tinglysingsbetjenter på landet, [[Leksikon:byfogden\|byfogden]] eller byskriveren i byene.		Det sentrale i tinglysing var kunngjøringen på tinget. Den tinglyste avtalen ble deretter ført inn i rettsprotokollen, den første tiden bare ''[[Leksikon:tingboka\|tingboka]]'' (se dette) [[Leksikon:Sorenskriverne\|Sorenskriverne]] kom til å fungere som tinglysingsbetjenter på landet, [[Leksikon:byfogden\|byfogden]] eller [[Leksikon:Byskriveren\|byskriveren]] i byene.

	Tingboka skulle bli et fellesregister for alle tinglyste dokumenter, og for mesteparten av det 17. århundre var tingboka også det eneste registeret. Riktignok har det vært ført pantebøker enkelte steder allerede i 1670-årene (~~f.eks.~~ Trondheim), men først etter påbudet i [[C.5. no. lov]] om føring av flere rettsprotokoller, mistet tingboka sin enerådende stilling. I loven (1–4–8) heter det at skriverne ved over- og underretten skal ha en bok hvor de skal føre inn tinglyste pante-, makeskifte, skjøte- og gavebrev. Av de nye rettsprotokollene som fikk allmenn utbredelse på 1700-tallet, kom panteboka til å bli den viktigste for tinglysingstellets del. Påbudet om føring av pantebøker ble gjentatt i kongelig forordning av 1738, som samtidig bestemte at det til pantebøkene skulle settes opp et register over all fast eiendom. Slike registre, realregistre, var allerede blitt ført ved enkelte sorenskriverier gjennom flere år. I den følgende tid kom det mange nye lovbestemmelser om tinglysing. Alle hjemmelsbrev skulle tinglyses. Dette gjaldt også bygselbrev, men [[Leksikon:bygselsedlene\|bygselsedlene]] ble ikke ført inn i panteboka. I stedet ble bygselkontrakten vanligvis ført inn som et kort notat i tingboka. Etter ~~forordn.~~ av 9. oktober 1750 skulle også husmannskontrakter tinglyses. Dette påbudet ble stort sett ikke etterfulgt. Ved kongelig forordning av 29. april 1752 ble også påbudet av 1750 delvis opphevet da tinglysingsplikten fra nå av bare skulle gjelde [[Leksikon:husmenn\|husmenn]] i utmark og allmenning.		Tingboka skulle bli et fellesregister for alle tinglyste dokumenter, og for mesteparten av det 17. århundre var tingboka også det eneste registeret. Riktignok har det vært ført pantebøker enkelte steder allerede i 1670-årene (for eksempel Trondheim), men først etter påbudet i [[C.5. no. lov]] om føring av flere rettsprotokoller, mistet tingboka sin enerådende stilling. I loven (1–4–8) heter det at skriverne ved over- og underretten skal ha en bok hvor de skal føre inn tinglyste pante-, makeskifte, skjøte- og gavebrev. Av de nye rettsprotokollene som fikk allmenn utbredelse på [[1700-tallet]], kom [[Leksikon:Pantebok\|panteboka]] til å bli den viktigste for tinglysingstellets del. Påbudet om føring av pantebøker ble gjentatt i kongelig forordning av 1738, som samtidig bestemte at det til pantebøkene skulle settes opp et register over all fast eiendom. Slike registre, realregistre, var allerede blitt ført ved enkelte sorenskriverier gjennom flere år. I den følgende tid kom det mange nye lovbestemmelser om tinglysing. Alle hjemmelsbrev skulle tinglyses. Dette gjaldt også bygselbrev, men [[Leksikon:bygselsedlene\|bygselsedlene]] ble ikke ført inn i panteboka. I stedet ble bygselkontrakten vanligvis ført inn som et kort notat i tingboka. Etter forordning av 9. oktober 1750 skulle også husmannskontrakter tinglyses. Dette påbudet ble stort sett ikke etterfulgt. Ved kongelig forordning av 29. april 1752 ble også påbudet av 1750 delvis opphevet da tinglysingsplikten fra nå av bare skulle gjelde [[Leksikon:husmenn\|husmenn]] i utmark og allmenning.

	De eldste panteregistrene ble ført for hele sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert [[Leksikon:tinglag\|tinglag]]. På 1800-tallet ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.		De eldste panteregistrene ble ført for hele sorenskriveriet under ett, men snart viste det seg mer praktisk å føre et register for hvert [[Leksikon:tinglag\|tinglag]]. På [[1800-tallet]] ble det også innført et eget personalpanteregister for tinglyste dokumenter som ikke omfattet fast eiendom.

	Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til tinglysing. Etter gjeldende rett består tinglysing bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. {{sign\|S.I.}}		Ved lov av 7. juni 1935 ble panteboka avløst av grunnboka som skulle omfatte all fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister for andre tinglyste dokumenter, og i tillegg kom en dagbok over de dokumenter som ble levert inn til tinglysing. Etter gjeldende rett består tinglysing bare av en registrering, innføring av avtalen i disse protokollene. {{sign\|S.I.}}
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Rettsvesen\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Ting\|{{PAGENAME}}]]