Leksikon:Tjærebrenning - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:26Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 9:		Linje 9:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Tjærebrenning\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Tjærebrenning\| {{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket

2009-07-21T11:00:38Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2009 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tjærebrenning'''. Det var tyri som ga mest tjære, men feit furu var også brukbar. Tjærebrenning kunne foregå på flere vis:		'''Tjærebrenning'''. Det var [[tyri]] som ga mest tjære, men feit furu var også brukbar. Tjærebrenning kunne foregå på flere vis:

	'''I'''. En ''[[Leksikon:mile\|mile]]'', tjæregrav eller tyrigrav ble oftest anlagt i en skråning der en grov seg litt inn i bakken og bygde opp foran med stein eller tømmer. Innvendig fikk mila gjerne en tilnærmet kjeglefasong; tverrmål i bunnen var som regel minst en favn. Den ble tettet på innsiden med mose, leire eller never. Veden, som var finhogd, ble stablet radiært og slik at den skrånte litt inn mot sentrum. Haugen ble rundet av på toppen; og alt som stakk opp over bakken, ble torvdekt. Mila ble påtent nedenfra, og varmen bredte seg langs det ytterste vedlaget til den møttes i toppen; derfra åt den seg sakte nedover. Tjæra piplet ut av veden foran varmen, rant ned i en åpning i bunnen av mila og derfra i en renne ut til en tønne ~~e.l~~.		'''I'''. En ''[[Leksikon:mile\|mile]]'', tjæregrav eller tyrigrav ble oftest anlagt i en skråning der en grov seg litt inn i bakken og bygde opp foran med stein eller tømmer. Innvendig fikk mila gjerne en tilnærmet kjeglefasong; tverrmål i bunnen var som regel minst en favn. Den ble tettet på innsiden med mose, leire eller never. Veden, som var finhogd, ble stablet radiært og slik at den skrånte litt inn mot sentrum. Haugen ble rundet av på toppen; og alt som stakk opp over bakken, ble torvdekt. Mila ble påtent nedenfra, og varmen bredte seg langs det ytterste vedlaget til den møttes i toppen; derfra åt den seg sakte nedover. Tjæra piplet ut av veden foran varmen, rant ned i en åpning i bunnen av mila og derfra i en renne ut til en tønne eller liknende.

	'''II'''. En tyrihjell kunne bestå av fire korte pæler rammet ned i jorda, slik at de stakk en knapp halvmeter opp og dannet et rektangel (kvadrat). På pælene ble det lagt en ramme av stokker, og på den en hjell av halvkløvninger med flatsida opp. For at tjæra skulle renne riktig måtte hjellen skrå til en av sidene og samtidig litt inn mot midten på samme side. Veden ble stablet på samme vis som i ei tjæregrav. En regnet med å få renere tjære ved brenning på hjell enn ved brenning i grav, der det lett blandet seg litt jord i tjæra.		'''II'''. En tyrihjell kunne bestå av fire korte pæler rammet ned i jorda, slik at de stakk en knapp halvmeter opp og dannet et rektangel (kvadrat). På pælene ble det lagt en ramme av stokker, og på den en hjell av halvkløvninger med flatsida opp. For at tjæra skulle renne riktig måtte hjellen skrå til en av sidene og samtidig litt inn mot midten på samme side. Veden ble stablet på samme vis som i ei tjæregrav. En regnet med å få renere tjære ved brenning på hjell enn ved brenning i grav, der det lett blandet seg litt jord i tjæra.

Siri J på 5. des. 2008 kl. 19:00

2008-12-05T19:00:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 19:00
Linje 10:		Linje 10:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Tjærebrenning\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Tjærebrenning\| {{PAGENAME}}]]

Siri J på 5. des. 2008 kl. 18:58

2008-12-05T18:58:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2008 kl. 18:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tjærebrenning'''. Det var tyri som ga mest tjære, men feit furu var også brukbar. Tjærebrenning kunne foregå på flere vis:		'''Tjærebrenning'''. Det var tyri som ga mest tjære, men feit furu var også brukbar. Tjærebrenning kunne foregå på flere vis:

	'''I'''. En mile, tjæregrav eller tyrigrav ble oftest anlagt i en skråning der en grov seg litt inn i bakken og bygde opp foran med stein eller tømmer. Innvendig fikk mila gjerne en tilnærmet kjeglefasong; tverrmål i bunnen var som regel minst en favn. Den ble tettet på innsiden med mose, leire eller never. Veden, som var finhogd, ble stablet radiært og slik at den skrånte litt inn mot sentrum. Haugen ble rundet av på toppen; og alt som stakk opp over bakken, ble torvdekt. Mila ble påtent		'''I'''. En ''[[Leksikon:mile\|mile]]'', tjæregrav eller tyrigrav ble oftest anlagt i en skråning der en grov seg litt inn i bakken og bygde opp foran med stein eller tømmer. Innvendig fikk mila gjerne en tilnærmet kjeglefasong; tverrmål i bunnen var som regel minst en favn. Den ble tettet på innsiden med mose, leire eller never. Veden, som var finhogd, ble stablet radiært og slik at den skrånte litt inn mot sentrum. Haugen ble rundet av på toppen; og alt som stakk opp over bakken, ble torvdekt. Mila ble påtent nedenfra, og varmen bredte seg langs det ytterste vedlaget til den møttes i toppen; derfra åt den seg sakte nedover. Tjæra piplet ut av veden foran varmen, rant ned i en åpning i bunnen av mila og derfra i en renne ut til en tønne e.l.
	nedenfra, og varmen bredte seg langs det ytterste vedlaget til den møttes i toppen; derfra åt den seg sakte nedover. Tjæra piplet ut av veden foran varmen, rant ned i en åpning i bunnen av mila og derfra i en renne ut til en tønne e.l.

	'''II'''. En tyrihjell kunne bestå av fire korte pæler rammet ned i jorda, slik at de stakk en knapp halvmeter opp og dannet et rektangel (kvadrat). På pælene ble det lagt en ramme av stokker, og på den en hjell av halvkløvninger med flatsida opp. For at tjæra skulle renne riktig måtte hjellen skrå til en av sidene og samtidig litt inn mot midten på samme side. Veden ble stablet på samme vis som i ei tjæregrav. En regnet med å få renere tjære ved brenning på hjell enn ved brenning i grav, der det lett blandet seg litt jord i tjæra.		'''II'''. En tyrihjell kunne bestå av fire korte pæler rammet ned i jorda, slik at de stakk en knapp halvmeter opp og dannet et rektangel (kvadrat). På pælene ble det lagt en ramme av stokker, og på den en hjell av halvkløvninger med flatsida opp. For at tjæra skulle renne riktig måtte hjellen skrå til en av sidene og samtidig litt inn mot midten på samme side. Veden ble stablet på samme vis som i ei tjæregrav. En regnet med å få renere tjære ved brenning på hjell enn ved brenning i grav, der det lett blandet seg litt jord i tjæra.
Linje 10:		Linje 9:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Tjærebrenning\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:20

2008-08-22T14:20:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:20
Linje 7:		Linje 7:

	'''III'''. I nyere tid ble det konstruert tjæreovner av forskjellig slag, og det foregikk også i mindre		'''III'''. I nyere tid ble det konstruert tjæreovner av forskjellig slag, og det foregikk også i mindre
	målestokk tjærebrenning i jerngryter. K.F./H.W.		målestokk tjærebrenning i jerngryter. {{sign\|K.F.}}/{{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 09:31

2008-07-28T09:31:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 09:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tjærebrenning'''. Det var tyri som ga mest tjære, men feit furu var også brukbar. T. kunne foregå på flere vis:		'''Tjærebrenning'''. Det var tyri som ga mest tjære, men feit furu var også brukbar. Tjærebrenning kunne foregå på flere vis:

	'''I'''. En mile, tjæregrav eller tyrigrav ble oftest anlagt i en skråning der en grov seg litt inn i bakken og bygde opp foran med stein eller tømmer. Innvendig fikk mila gjerne en tilnærmet ~~kjegle¬fasong~~; tverrmål i bunnen var som regel minst en favn. Den ble tettet på innsiden med mose, leire eller never. Veden, som var finhogd, ble stablet radiært og slik at den skrånte litt inn mot sentrum. Haugen ble rundet av på toppen; og alt som stakk opp over bakken, ble torvdekt. Mila ble påtent		'''I'''. En mile, tjæregrav eller tyrigrav ble oftest anlagt i en skråning der en grov seg litt inn i bakken og bygde opp foran med stein eller tømmer. Innvendig fikk mila gjerne en tilnærmet kjeglefasong; tverrmål i bunnen var som regel minst en favn. Den ble tettet på innsiden med mose, leire eller never. Veden, som var finhogd, ble stablet radiært og slik at den skrånte litt inn mot sentrum. Haugen ble rundet av på toppen; og alt som stakk opp over bakken, ble torvdekt. Mila ble påtent
	nedenfra, og varmen bredte seg langs det ytterste vedlaget til den møttes i toppen; derfra åt den seg sakte nedover. Tjæra ~~pip¬let~~ ut av veden foran varmen, rant ned i en åpning i bunnen av mila og derfra i en renne ut til en tønne e.l.		nedenfra, og varmen bredte seg langs det ytterste vedlaget til den møttes i toppen; derfra åt den seg sakte nedover. Tjæra piplet ut av veden foran varmen, rant ned i en åpning i bunnen av mila og derfra i en renne ut til en tønne e.l.

	'''II'''. En tyrihjell kunne bestå av fire korte pæler rammet ned i jorda, slik at de stakk en knapp halvmeter opp og dannet et rektangel (kvadrat). På pælene ble det lagt en ramme av stokker, og på den en hjell av halvkløvninger med flatsida opp. For at tjæra skulle renne riktig måtte hjellen skrå til en av sidene og samtidig litt inn mot midten på samme side. Veden ble stablet på samme vis som i ei tjæregrav. En regnet med å få renere tjære ved brenning på hjell enn ved brenning i grav, der det lett blandet seg litt jord i tjæra.		'''II'''. En tyrihjell kunne bestå av fire korte pæler rammet ned i jorda, slik at de stakk en knapp halvmeter opp og dannet et rektangel (kvadrat). På pælene ble det lagt en ramme av stokker, og på den en hjell av halvkløvninger med flatsida opp. For at tjæra skulle renne riktig måtte hjellen skrå til en av sidene og samtidig litt inn mot midten på samme side. Veden ble stablet på samme vis som i ei tjæregrav. En regnet med å få renere tjære ved brenning på hjell enn ved brenning i grav, der det lett blandet seg litt jord i tjæra.

	'''III'''. I nyere tid ble det konstruert tjæreovner av forskjellig slag, og det foregikk også i mindre		'''III'''. I nyere tid ble det konstruert tjæreovner av forskjellig slag, og det foregikk også i mindre
	målestokk t. i jerngryter. K.F./H.W.		målestokk tjærebrenning i jerngryter. K.F./H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Tjærebrenning'''. Det var tyri som ga mest tjære, men feit furu var også brukbar. T. kunne foregå på flere vis: '''I'''. En mile, tjæregrav eller tyrigrav ble oftest anlagt i en s...

2008-06-26T10:51:05Z

Ny side: '''Tjærebrenning'''. Det var tyri som ga mest tjære, men feit furu var også brukbar. T. kunne foregå på flere vis: '''I'''. En mile, tjæregrav eller tyrigrav ble oftest anlagt i en s...

Ny side

'''Tjærebrenning'''. Det var tyri som ga mest tjære, men feit furu var også brukbar. T. kunne foregå på flere vis:

'''I'''. En mile, tjæregrav eller tyrigrav ble oftest anlagt i en skråning der en grov seg litt inn i bakken og bygde opp foran med stein eller tømmer. Innvendig fikk mila gjerne en tilnærmet kjegle¬fasong; tverrmål i bunnen var som regel minst en favn. Den ble tettet på innsiden med mose, leire eller never. Veden, som var finhogd, ble stablet radiært og slik at den skrånte litt inn mot sentrum. Haugen ble rundet av på toppen; og alt som stakk opp over bakken, ble torvdekt. Mila ble påtent
nedenfra, og varmen bredte seg langs det ytterste vedlaget til den møttes i toppen; derfra åt den seg sakte nedover. Tjæra pip¬let ut av veden foran varmen, rant ned i en åpning i bunnen av mila og derfra i en renne ut til en tønne e.l.

'''II'''. En tyrihjell kunne bestå av fire korte pæler rammet ned i jorda, slik at de stakk en knapp halvmeter opp og dannet et rektangel (kvadrat). På pælene ble det lagt en ramme av stokker, og på den en hjell av halvkløvninger med flatsida opp. For at tjæra skulle renne riktig måtte hjellen skrå til en av sidene og samtidig litt inn mot midten på samme side. Veden ble stablet på samme vis som i ei tjæregrav. En regnet med å få renere tjære ved brenning på hjell enn ved brenning i grav, der det lett blandet seg litt jord i tjæra.

'''III'''. I nyere tid ble det konstruert tjæreovner av forskjellig slag, og det foregikk også i mindre
målestokk t. i jerngryter. K.F./H.W.

{{nhl}}