Leksikon:Toll - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:27Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 11:		Linje 11:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Toll\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Toll\| {{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:30:13Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Toll''' ([[norrønt]] ''tollr'', {{m.}}, av [[middelalderlatin]] ''tolonium'') ble opprinnelig brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således for eksempel vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, for eksempel lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll og så videre.		'''Toll''' ([[norrønt]] ''tollr'', ''[[grammatisk kjønn\|m.]]'', av [[middelalderlatin]] ''tolonium'') ble opprinnelig brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således for eksempel vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, for eksempel lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll og så videre.

	Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, det vil si avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av [[1200-årene]]. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i [[1300-tallet\|1300–]][[1400-årene]], som for eksempel sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i [[middelalderen]].		Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, det vil si avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av [[1200-årene]]. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i [[1300-tallet\|1300–]][[1400-årene]], som for eksempel sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i [[middelalderen]].

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:25:24Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Toll''' (~~{{gno.}}~~ ''tollr'', {{m.}}, av [[middelalderlatin]] ''tolonium'') ble opprinnelig brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således for eksempel vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, for eksempel lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll og så videre.		'''Toll''' ([[norrønt]] ''tollr'', {{m.}}, av [[middelalderlatin]] ''tolonium'') ble opprinnelig brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således for eksempel vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, for eksempel lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll og så videre.

	Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, det vil si avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av [[1200-årene]]. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i [[1300-tallet\|1300–]][[1400-årene]], som for eksempel sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i [[middelalderen]].		Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, det vil si avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av [[1200-årene]]. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i [[1300-tallet\|1300–]][[1400-årene]], som for eksempel sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i [[middelalderen]].

Cnyborg: Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

2022-12-01T11:56:01Z

Teksterstatting – «{{mlat.}}» til «middelalderlatin»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Toll''' ({{gno.}} ''tollr'', {{m.}}, av ~~{{mlat.}}~~ ''tolonium'') ble opprinnelig brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således for eksempel vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, for eksempel lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll og så videre.		'''Toll''' ({{gno.}} ''tollr'', {{m.}}, av [[middelalderlatin]] ''tolonium'') ble opprinnelig brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således for eksempel vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, for eksempel lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll og så videre.

	Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, det vil si avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av [[1200-årene]]. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i [[1300-tallet\|1300–]][[1400-årene]], som for eksempel sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i [[middelalderen]].		Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, det vil si avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av [[1200-årene]]. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i [[1300-tallet\|1300–]][[1400-årene]], som for eksempel sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i [[middelalderen]].

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-20T11:15:26Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2009 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''Toll''' ({{gno.}} ''tollr'', {{m.}}, av {{mlat.}} ''tolonium'') ble ~~oppr.~~ brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således ~~f.eks.~~ vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, ~~f.eks.~~ lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll ~~osv~~.		'''Toll''' ({{gno.}} ''tollr'', {{m.}}, av {{mlat.}} ''tolonium'') ble opprinnelig brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således for eksempel vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, for eksempel lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll og så videre.

	Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, ~~dvs.~~ avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av 1200-årene. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i ~~1300–1400~~-årene, som ~~f.eks.~~ sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i middelalderen.		Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, det vil si avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av [[1200-årene]]. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i [[1300-tallet\|1300–]][[1400-årene]], som for eksempel sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i [[middelalderen]].

	Hele Norge ble betraktet som ett tollområde med unntak av Finnmark, som fra 1562 til 1787 tollmessig sett var atskilt fra resten av landet. Handelen mellom Norge og Danmark ble ofte belagt med toll på linje med utenrikshandelen. Forsøk på å få en ensartet tolltariff for hele Norge ble først gjort ved slutten av 1500-tallet. Stort sett var det uensartede tolltariffer i Danmark og Norge. Felles tollbestemmelser for de to rikene ble første gang søkt fremmet mot slutten av 1600-årene, men ble aldri fullstendig gjennomført.		Hele Norge ble betraktet som ett tollområde med unntak av [[Finnmark]], som fra 1562 til 1787 tollmessig sett var atskilt fra resten av landet. Handelen mellom Norge og Danmark ble ofte belagt med toll på linje med utenrikshandelen. Forsøk på å få en ensartet tolltariff for hele Norge ble først gjort ved slutten av [[1500-tallet]]. Stort sett var det uensartede tolltariffer i Danmark og Norge. Felles tollbestemmelser for de to rikene ble første gang søkt fremmet mot slutten av [[1600-årene]], men ble aldri fullstendig gjennomført.

	Den eldste kjente toll i nyere tid var en importavgift på øl og vin, ''[[Leksikon:aksise\|aksisen]]'' (~~s.d.~~). Ellers var det utførsels-toll på trelast som hadde størst betydning for kongemakten i de første århundrer etter reformasjonen. Importavgiftene kom etter hvert til å spille en relativt større rolle.		Den eldste kjente toll i nyere tid var en importavgift på øl og vin, ''[[Leksikon:aksise\|aksisen]]'' (se dette). Ellers var det utførsels-toll på trelast som hadde størst betydning for kongemakten i de første århundrer etter reformasjonen. Importavgiftene kom etter hvert til å spille en relativt større rolle.

	Det var flere motiver som gjorde seg gjeldende ved utformingen av kongens tollpolitikk. I første omgang var hensynet til statens inntekter avgjørende; toll var en ren fiskal-toll Etter hvert kom også hensynet til næringslivet til å spille en rolle. I Frederik III.s tollrulle fra 1672 finner vi de første ansatsene til en beskyttelses-toll i Norge. Men det var ikke alltid lett å forene fiskale og næringspolitiske hensyn. Også utenrikspolitiske motiver kunne virke inn på kongens norske tollpolitikk. Fiskale og proteksjonistiske hensyn kom i hovedtrekkene til å prege tollpolitikken i Norge fram til omkring 1860, da den økonomiske liberalismen for alvor slo igjennom, riktignok i en egen norsk utforming. Men allerede fra slutten av 1790-årene hadde		Det var flere motiver som gjorde seg gjeldende ved utformingen av kongens tollpolitikk. I første omgang var hensynet til statens inntekter avgjørende; toll var en ren fiskal-toll Etter hvert kom også hensynet til næringslivet til å spille en rolle. I Frederik III.s tollrulle fra [[1672]] finner vi de første ansatsene til en beskyttelses-toll i Norge. Men det var ikke alltid lett å forene fiskale og næringspolitiske hensyn. Også utenrikspolitiske motiver kunne virke inn på kongens norske tollpolitikk. Fiskale og proteksjonistiske hensyn kom i hovedtrekkene til å prege tollpolitikken i Norge fram til omkring 1860, da den økonomiske liberalismen for alvor slo igjennom, riktignok i en egen norsk utforming. Men allerede fra slutten av 1790-årene hadde
	liberalistiske strømninger gjort seg gjeldende også innen tollvesenet. (Se ''[[Leksikon:tollvesen\|tollvesen]]'', jf. også ''[[Leksikon:konsumpsjon\|konsumpsjon I A]]''.) {{sign\|S.I.}}		liberalistiske strømninger gjort seg gjeldende også innen tollvesenet. (Se ''[[Leksikon:tollvesen\|tollvesen]]'', jf. også ''[[Leksikon:konsumpsjon\|konsumpsjon I A]]''.) {{sign\|S.I.}}

Siri J på 3. sep. 2008 kl. 12:31

2008-09-03T12:31:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2008 kl. 12:31
Linje 8:		Linje 8:

	Det var flere motiver som gjorde seg gjeldende ved utformingen av kongens tollpolitikk. I første omgang var hensynet til statens inntekter avgjørende; toll var en ren fiskal-toll Etter hvert kom også hensynet til næringslivet til å spille en rolle. I Frederik III.s tollrulle fra 1672 finner vi de første ansatsene til en beskyttelses-toll i Norge. Men det var ikke alltid lett å forene fiskale og næringspolitiske hensyn. Også utenrikspolitiske motiver kunne virke inn på kongens norske tollpolitikk. Fiskale og proteksjonistiske hensyn kom i hovedtrekkene til å prege tollpolitikken i Norge fram til omkring 1860, da den økonomiske liberalismen for alvor slo igjennom, riktignok i en egen norsk utforming. Men allerede fra slutten av 1790-årene hadde		Det var flere motiver som gjorde seg gjeldende ved utformingen av kongens tollpolitikk. I første omgang var hensynet til statens inntekter avgjørende; toll var en ren fiskal-toll Etter hvert kom også hensynet til næringslivet til å spille en rolle. I Frederik III.s tollrulle fra 1672 finner vi de første ansatsene til en beskyttelses-toll i Norge. Men det var ikke alltid lett å forene fiskale og næringspolitiske hensyn. Også utenrikspolitiske motiver kunne virke inn på kongens norske tollpolitikk. Fiskale og proteksjonistiske hensyn kom i hovedtrekkene til å prege tollpolitikken i Norge fram til omkring 1860, da den økonomiske liberalismen for alvor slo igjennom, riktignok i en egen norsk utforming. Men allerede fra slutten av 1790-årene hadde
	liberalistiske strømninger gjort seg gjeldende også innen tollvesenet. (Se ''[[Leksikon:tollvesen\|tollvesen]]'', jf. også ''[[Leksikon:konsumpsjon\|konsumpsjon]]'' ~~I A~~.) {{sign\|S.I.}}		liberalistiske strømninger gjort seg gjeldende også innen tollvesenet. (Se ''[[Leksikon:tollvesen\|tollvesen]]'', jf. også ''[[Leksikon:konsumpsjon\|konsumpsjon I A]]''.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Toll\| {{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Toll\| {{PAGENAME}}]]

Cnyborg: kat

2008-08-26T21:00:50Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2008 kl. 21:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Toll''' (gno. ''tollr'', m., av mlat. ''tolonium'') ble oppr. brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således f.eks. vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, f.eks. lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll osv.		'''Toll''' ({{gno.}} ''tollr'', {{m.}}, av {{mlat.}} ''tolonium'') ble oppr. brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således f.eks. vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, f.eks. lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll osv.

	Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, dvs. avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av 1200-årene. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i 1300–1400-årene, som f.eks. sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i middelalderen.		Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, dvs. avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av 1200-årene. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i 1300–1400-årene, som f.eks. sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i middelalderen.
Linje 11:		Linje 11:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Toll\| {{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:21

2008-08-22T14:21:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:21
Linje 8:		Linje 8:

	Det var flere motiver som gjorde seg gjeldende ved utformingen av kongens tollpolitikk. I første omgang var hensynet til statens inntekter avgjørende; toll var en ren fiskal-toll Etter hvert kom også hensynet til næringslivet til å spille en rolle. I Frederik III.s tollrulle fra 1672 finner vi de første ansatsene til en beskyttelses-toll i Norge. Men det var ikke alltid lett å forene fiskale og næringspolitiske hensyn. Også utenrikspolitiske motiver kunne virke inn på kongens norske tollpolitikk. Fiskale og proteksjonistiske hensyn kom i hovedtrekkene til å prege tollpolitikken i Norge fram til omkring 1860, da den økonomiske liberalismen for alvor slo igjennom, riktignok i en egen norsk utforming. Men allerede fra slutten av 1790-årene hadde		Det var flere motiver som gjorde seg gjeldende ved utformingen av kongens tollpolitikk. I første omgang var hensynet til statens inntekter avgjørende; toll var en ren fiskal-toll Etter hvert kom også hensynet til næringslivet til å spille en rolle. I Frederik III.s tollrulle fra 1672 finner vi de første ansatsene til en beskyttelses-toll i Norge. Men det var ikke alltid lett å forene fiskale og næringspolitiske hensyn. Også utenrikspolitiske motiver kunne virke inn på kongens norske tollpolitikk. Fiskale og proteksjonistiske hensyn kom i hovedtrekkene til å prege tollpolitikken i Norge fram til omkring 1860, da den økonomiske liberalismen for alvor slo igjennom, riktignok i en egen norsk utforming. Men allerede fra slutten av 1790-årene hadde
	liberalistiske strømninger gjort seg gjeldende også innen tollvesenet. (Se ''[[Leksikon:tollvesen\|tollvesen]]'', jf. også ''[[Leksikon:konsumpsjon\|konsumpsjon]]'' I A.) S.I.		liberalistiske strømninger gjort seg gjeldende også innen tollvesenet. (Se ''[[Leksikon:tollvesen\|tollvesen]]'', jf. også ''[[Leksikon:konsumpsjon\|konsumpsjon]]'' I A.) {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 10:37

2008-07-28T10:37:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 10:37
Linje 5:		Linje 5:
	Hele Norge ble betraktet som ett tollområde med unntak av Finnmark, som fra 1562 til 1787 tollmessig sett var atskilt fra resten av landet. Handelen mellom Norge og Danmark ble ofte belagt med toll på linje med utenrikshandelen. Forsøk på å få en ensartet tolltariff for hele Norge ble først gjort ved slutten av 1500-tallet. Stort sett var det uensartede tolltariffer i Danmark og Norge. Felles tollbestemmelser for de to rikene ble første gang søkt fremmet mot slutten av 1600-årene, men ble aldri fullstendig gjennomført.		Hele Norge ble betraktet som ett tollområde med unntak av Finnmark, som fra 1562 til 1787 tollmessig sett var atskilt fra resten av landet. Handelen mellom Norge og Danmark ble ofte belagt med toll på linje med utenrikshandelen. Forsøk på å få en ensartet tolltariff for hele Norge ble først gjort ved slutten av 1500-tallet. Stort sett var det uensartede tolltariffer i Danmark og Norge. Felles tollbestemmelser for de to rikene ble første gang søkt fremmet mot slutten av 1600-årene, men ble aldri fullstendig gjennomført.

	Den eldste kjente toll i nyere tid var en importavgift på øl og vin, ''[[Leksikon:~~aksisen~~\|aksisen]]'' (s.d.). Ellers var det utførsels-toll på trelast som hadde størst betydning for kongemakten i de første århundrer etter reformasjonen. Importavgiftene kom etter hvert til å spille en relativt større rolle.		Den eldste kjente toll i nyere tid var en importavgift på øl og vin, ''[[Leksikon:aksise\|aksisen]]'' (s.d.). Ellers var det utførsels-toll på trelast som hadde størst betydning for kongemakten i de første århundrer etter reformasjonen. Importavgiftene kom etter hvert til å spille en relativt større rolle.

	Det var flere motiver som gjorde seg gjeldende ved utformingen av kongens tollpolitikk. I første omgang var hensynet til statens inntekter avgjørende; toll var en ren fiskal-toll Etter hvert kom også hensynet til næringslivet til å spille en rolle. I Frederik III.s tollrulle fra 1672 finner vi de første ansatsene til en beskyttelses-toll i Norge. Men det var ikke alltid lett å forene fiskale og næringspolitiske hensyn. Også utenrikspolitiske motiver kunne virke inn på kongens norske tollpolitikk. Fiskale og proteksjonistiske hensyn kom i hovedtrekkene til å prege tollpolitikken i Norge fram til omkring 1860, da den økonomiske liberalismen for alvor slo igjennom, riktignok i en egen norsk utforming. Men allerede fra slutten av 1790-årene hadde		Det var flere motiver som gjorde seg gjeldende ved utformingen av kongens tollpolitikk. I første omgang var hensynet til statens inntekter avgjørende; toll var en ren fiskal-toll Etter hvert kom også hensynet til næringslivet til å spille en rolle. I Frederik III.s tollrulle fra 1672 finner vi de første ansatsene til en beskyttelses-toll i Norge. Men det var ikke alltid lett å forene fiskale og næringspolitiske hensyn. Også utenrikspolitiske motiver kunne virke inn på kongens norske tollpolitikk. Fiskale og proteksjonistiske hensyn kom i hovedtrekkene til å prege tollpolitikken i Norge fram til omkring 1860, da den økonomiske liberalismen for alvor slo igjennom, riktignok i en egen norsk utforming. Men allerede fra slutten av 1790-årene hadde

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 10:35

2008-07-28T10:35:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 10:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Toll''' (gno. tollr, m., av mlat. tolonium) ble oppr. brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, ~~så¬ledes~~ f.eks. vei-t., bru-t., sund-t. og ferge-~~t. T~~. ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av ~~off.~~ tjenestemenn, f.eks. lagmanns-t., ~~soren¬skriver~~-t., lensmanns-t., klokker-t., mestermanns-t. osv.		'''Toll''' (gno. ''tollr'', m., av mlat. ''tolonium'') ble oppr. brukt om alle slags avgifter for å la personer eller varer krysse grenser eller nytte ferdselsveier, således f.eks. vei-toll, bru-toll, sund-toll og ferge-toll. Toll ble også betraktet som vederlag for ytt tjeneste, og ordet ble lenge brukt om avgifter til avlønning av offentlige tjenestemenn, f.eks. lagmanns-toll, sorenskriver-toll, lensmanns-toll, klokker-toll, mestermanns-toll osv.

	Etter hvert ble det usammensatte ordet t. mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-t., utførsels-t. eller transitt-t., dvs. avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-t. en beskjeden rolle, det samme gjaldt t. på innenrikshandel. T. på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av 1200-årene. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i 1300–1400-årene, som f.eks. sild. Men generelt gjelder det at t. på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i middelalderen.		Etter hvert ble det usammensatte ordet toll mest brukt om forskjellige avgifter som statsmakten la på handelen, det kunne være innførsels-toll, utførsels-toll eller transitt-toll, dvs. avgift på varer som bare ble ført gjennom et lands territorium på vei til et annet bestemmelsessted. I Norge spilte transitt-toll en beskjeden rolle, det samme gjaldt toll på innenrikshandel. Toll på import, betalt av importøren, nevnes i kilder fra slutten av 1200-årene. Kongemakten har også med vekslende hell forsøkt å legge toll på utførsel av enkelte varer i 1300–1400-årene, som f.eks. sild. Men generelt gjelder det at toll på handelen ikke synes å ha spilt noen stor rolle i middelalderen.

	Hele Norge ble betraktet som ett ~~t.område~~ med unntak av Finnmark, som fra 1562 til 1787 tollmessig sett var atskilt fra resten av landet. Handelen mellom Norge og Danmark ble ofte belagt med t. på linje med utenrikshandelen. Forsøk på å få en ensartet ~~t.tariff~~ for hele Norge ble først gjort ved slutten av 1500-tallet. Stort sett var det ~~uens¬artede t.tariffer~~ i Danmark og Norge. Felles ~~t.bestemmelser~~ for de to rikene ble første gang søkt fremmet mot slutten av 1600-årene, men ble aldri fullstendig gjennomført.		Hele Norge ble betraktet som ett tollområde med unntak av Finnmark, som fra 1562 til 1787 tollmessig sett var atskilt fra resten av landet. Handelen mellom Norge og Danmark ble ofte belagt med toll på linje med utenrikshandelen. Forsøk på å få en ensartet tolltariff for hele Norge ble først gjort ved slutten av 1500-tallet. Stort sett var det uensartede tolltariffer i Danmark og Norge. Felles tollbestemmelser for de to rikene ble første gang søkt fremmet mot slutten av 1600-årene, men ble aldri fullstendig gjennomført.

	Den eldste kjente t. i nyere tid var en ~~import¬avgift~~ på øl og vin, aksisen (s.d.). Ellers var det utførsels-t. på trelast som hadde størst betydning for kongemakten i de første ~~årh.~~ etter reformasjonen. Importavgiftene kom etter hvert til å spille en relativt større rolle.		Den eldste kjente toll i nyere tid var en importavgift på øl og vin, ''[[Leksikon:aksisen\|aksisen]]'' (s.d.). Ellers var det utførsels-toll på trelast som hadde størst betydning for kongemakten i de første århundrer etter reformasjonen. Importavgiftene kom etter hvert til å spille en relativt større rolle.
	Det var flere motiver som gjorde seg gjeldende ved utformingen av kongens ~~t.politikk~~. I første omgang var hensynet til statens inntekter avgjørende; t. var en ren fiskal-t. Etter hvert kom også hensynet til næringslivet til å spille en rolle. I Frederik III.s ~~t.rulle~~ fra 1672 finner vi de første ansatsene til en beskyttelses-t. i Norge. Men det var ikke alltid lett å forene fiskale og næringspolitiske hensyn. Også utenrikspolitiske motiver kunne virke inn på kongens norske ~~t.politikk~~. Fiskale og proteksjonistiske hensyn kom i hovedtrekkene til å prege ~~t.politikken~~ i Norge fram til ~~omkr.~~ 1860, da den økonomiske liberalismen for alvor slo igjennom, riktignok i en egen norsk utforming. Men allerede fra slutten av 1790-årene hadde
	liberalistiske strømninger gjort seg gjeldende også innen ~~t.vesenet~~. (Se tollvesen, jf. også konsumpsjon I A.) S.I.		Det var flere motiver som gjorde seg gjeldende ved utformingen av kongens tollpolitikk. I første omgang var hensynet til statens inntekter avgjørende; toll var en ren fiskal-toll Etter hvert kom også hensynet til næringslivet til å spille en rolle. I Frederik III.s tollrulle fra 1672 finner vi de første ansatsene til en beskyttelses-toll i Norge. Men det var ikke alltid lett å forene fiskale og næringspolitiske hensyn. Også utenrikspolitiske motiver kunne virke inn på kongens norske tollpolitikk. Fiskale og proteksjonistiske hensyn kom i hovedtrekkene til å prege tollpolitikken i Norge fram til omkring 1860, da den økonomiske liberalismen for alvor slo igjennom, riktignok i en egen norsk utforming. Men allerede fra slutten av 1790-årene hadde
			liberalistiske strømninger gjort seg gjeldende også innen tollvesenet. (Se ''[[Leksikon:tollvesen\|tollvesen]]'', jf. også ''[[Leksikon:konsumpsjon\|konsumpsjon]]'' I A.) S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}