Leksikon:Trolovelse - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:37Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 7:		Linje 7:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: lenking og skrevet ut forkortelser

2009-07-10T08:57:18Z

lenking og skrevet ut forkortelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2009 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trolovelse''' var før reformasjonen offentlig erklæring om ekteskapsløfte og ekteskapsbetingelser, og forutsatte ikke kirkelig medvirkning, selv om prestens rolle i siste del av middelalderen synes mer viktig enn tidligere. (Se ''[[Leksikon:festermål\|festermål]]''.) Etter reformasjonen ble trolovelse oppfattet som kirkelig bevitnelse av og forbønn for offentlig inngått ekteskapsløfte.		'''Trolovelse''' var før [[reformasjonen]] offentlig erklæring om ekteskapsløfte og ekteskapsbetingelser, og forutsatte ikke kirkelig medvirkning, selv om prestens rolle i siste del av middelalderen synes mer viktig enn tidligere. (Se ''[[Leksikon:festermål\|festermål]]''.) Etter reformasjonen ble trolovelse oppfattet som kirkelig bevitnelse av og forbønn for offentlig inngått ekteskapsløfte.

	Som følge av de uklare forhold på ekteskapsrettens område etter 1537 ble det etter hvert lagt økende vekt på at både trolovelse og ekteskap måtte inngås offentlig og under kirkelig medvirkning.		Som følge av de uklare forhold på ekteskapsrettens område etter 1537 ble det etter hvert lagt økende vekt på at både trolovelse og ekteskap måtte inngås offentlig og under kirkelig medvirkning.
	Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), den norske kirkeordinansen 1607 og [[C.5. no. lov]] (3-18-11) bestemte at trolovelse måtte skje med presten og 5 vitner til stede, og at presten bare skulle trolove egne sognefolk eller de som hadde skussmål eller vitner (forlovere). Kirkeritualet 1685 forutsatte at paret i kjøpstedene uansett skulle ha to forlovere. C.5. no. lov (2-8-5) innførte regelen at trolovelse og vielse skulle skje i det sogn der kvinnen oppholdt seg. For adel og rangspersoner var kirkelig trolovelse ikke nødvendig (forordn. 13/3 1683, NL 3-18-11 og forordn. 6/2 1694). Trolovelse kunne heves dersom det forelå tvang, utroskap, uærlighet eller alvorlig sykdom. Trolovelse skjedde i kirken, hjemmet eller prestegården. C.5. no. lov 2-12-7 satte avgiften for trolovelse i prestens hus til 16 ~~sk.~~, men på 1700-tallet ser det ut til å ha vært vanlig å gi presten 1–3 ~~rdlr.~~ for enhver trolovelse.		Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), den norske kirkeordinansen 1607 og [[C.5. no. lov]] (3-18-11) bestemte at trolovelse måtte skje med presten og 5 vitner til stede, og at presten bare skulle trolove egne sognefolk eller de som hadde skussmål eller vitner (forlovere). Kirkeritualet 1685 forutsatte at paret i kjøpstedene uansett skulle ha to forlovere. C.5. no. lov (2-8-5) innførte regelen at trolovelse og vielse skulle skje i det sogn der kvinnen oppholdt seg. For adel og rangspersoner var kirkelig trolovelse ikke nødvendig (forordn. 13/3 1683, NL 3-18-11 og forordn. 6/2 1694). Trolovelse kunne heves dersom det forelå tvang, utroskap, uærlighet eller alvorlig sykdom. Trolovelse skjedde i kirken, hjemmet eller prestegården. C.5. no. lov 2-12-7 satte avgiften for trolovelse i prestens hus til 16 skilling, men på [[1700-tallet]] ser det ut til å ha vært vanlig å gi presten 1–3 riksdaler for enhver trolovelse.

	Ved trolovelse holdt presten en tale om ekteskapets velsignelse, spurte begge parter om deres ekteskapsønske sto fast, om viljen til å leve rett med hverandre og om de var frie til å inngå forbindelsen. Paret ga hverandre hånden på det, og presten erklærte dem for rett trolovet. En rekke lover fra 1500-tallet av forbød et seksuelt forhold eller å flytte sammen etter trolovelse, men forbudet fikk lite gjennomslag. Lovverket ga gjennom hele 1600-tallet uttrykk for mistenksomhet overfor unødvendig overflod ved «gilder» (~~el.~~ festerøl) i forbindelse med trolovelse. ~~Forordn.~~ 12/3 1735 og 14/12 1736 satte forbud mot trolovelsegilder på søn- og helligdager, og ~~forordn.~~ 19/2 1783 forbød dem helt. Økende kritikk av trolovelse gjorde at den ble opphevet ved ~~forordn.~~ 4/1 1799. {{sign\|A.B.A.}}		Ved trolovelse holdt presten en tale om ekteskapets velsignelse, spurte begge parter om deres ekteskapsønske sto fast, om viljen til å leve rett med hverandre og om de var frie til å inngå forbindelsen. Paret ga hverandre hånden på det, og presten erklærte dem for rett trolovet. En rekke lover fra [[1500-tallet]] av forbød et seksuelt forhold eller å flytte sammen etter trolovelse, men forbudet fikk lite gjennomslag. Lovverket ga gjennom hele [[1600-tallet]] uttrykk for mistenksomhet overfor unødvendig overflod ved «gilder» (eller festerøl) i forbindelse med trolovelse. Forordning 12/3 1735 og 14/12 1736 satte forbud mot trolovelsegilder på søn- og helligdager, og forordning 19/2 1783 forbød dem helt. Økende kritikk av trolovelse gjorde at den ble opphevet ved forordning 4/1 1799. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]

Siri J på 24. jan. 2009 kl. 09:39

2009-01-24T09:39:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2009 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trolovelse''' var før reformasjonen offentlig erklæring om ekteskapsløfte og ekteskapsbetingelser, og forutsatte ikke kirkelig medvirkning, selv om prestens rolle i siste del av middelalderen synes mer viktig enn tidligere. (Se festermål.) Etter reformasjonen ble trolovelse oppfattet som kirkelig bevitnelse av og forbønn for offentlig inngått ekteskapsløfte.		'''Trolovelse''' var før reformasjonen offentlig erklæring om ekteskapsløfte og ekteskapsbetingelser, og forutsatte ikke kirkelig medvirkning, selv om prestens rolle i siste del av middelalderen synes mer viktig enn tidligere. (Se ''[[Leksikon:festermål\|festermål]]''.) Etter reformasjonen ble trolovelse oppfattet som kirkelig bevitnelse av og forbønn for offentlig inngått ekteskapsløfte.

	Som følge av de uklare forhold på ~~ekteskaps¬rettens~~ område etter 1537 ble det etter hvert lagt økende vekt på at både trolovelse og ekteskap måtte inngås offentlig og under kirkelig medvirkning.		Som følge av de uklare forhold på ekteskapsrettens område etter 1537 ble det etter hvert lagt økende vekt på at både trolovelse og ekteskap måtte inngås offentlig og under kirkelig medvirkning.
	Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), den norske kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov (3-18-11) bestemte at trolovelse måtte skje med presten og 5 vitner til stede, og at presten bare skulle trolove egne sognefolk eller de som hadde skussmål eller vitner (forlovere). Kirkeritualet 1685 forutsatte at paret i kjøpstedene uansett skulle ha to forlovere. C.5. no. lov (2-8-5) innførte regelen at trolovelse og vielse skulle skje i det sogn der kvinnen oppholdt seg. For adel og rangspersoner var kirkelig trolovelse ikke nødvendig (forordn. 13/3 1683, NL 3-18-11 og forordn. 6/2 1694). Trolovelse kunne heves dersom det forelå tvang, utroskap, uærlighet eller alvorlig sykdom. Trolovelse skjedde i kirken, hjemmet eller prestegården. C.5. no. lov 2-12-7 satte avgiften for trolovelse i prestens hus til 16 sk., men på 1700-tallet ser det ut til å ha vært vanlig å gi presten 1–3 rdlr. for enhver trolovelse.		Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), den norske kirkeordinansen 1607 og [[C.5. no. lov]] (3-18-11) bestemte at trolovelse måtte skje med presten og 5 vitner til stede, og at presten bare skulle trolove egne sognefolk eller de som hadde skussmål eller vitner (forlovere). Kirkeritualet 1685 forutsatte at paret i kjøpstedene uansett skulle ha to forlovere. C.5. no. lov (2-8-5) innførte regelen at trolovelse og vielse skulle skje i det sogn der kvinnen oppholdt seg. For adel og rangspersoner var kirkelig trolovelse ikke nødvendig (forordn. 13/3 1683, NL 3-18-11 og forordn. 6/2 1694). Trolovelse kunne heves dersom det forelå tvang, utroskap, uærlighet eller alvorlig sykdom. Trolovelse skjedde i kirken, hjemmet eller prestegården. C.5. no. lov 2-12-7 satte avgiften for trolovelse i prestens hus til 16 sk., men på 1700-tallet ser det ut til å ha vært vanlig å gi presten 1–3 rdlr. for enhver trolovelse.

	Ved trolovelse holdt presten en tale om ekteskapets velsignelse, spurte begge parter om deres ekteskapsønske sto fast, om viljen til å leve rett med hverandre og om de var frie til å inngå forbindelsen. Paret ga hverandre hånden på det, og presten erklærte dem for rett trolovet. En rekke lover fra 1500-tallet av forbød et seksuelt forhold eller å flytte sammen etter trolovelse, men forbudet fikk lite gjennomslag. Lovverket ga gjennom hele 1600-tallet uttrykk for mistenksomhet overfor unødvendig overflod ved «gilder» (el. festerøl) i forbindelse med trolovelse. Forordn. 12/3 1735 og 14/12 1736 satte forbud mot trolovelsegilder på søn- og helligdager, og forordn. 19/2 1783 forbød dem helt. Økende kritikk av trolovelse gjorde at den ble opphevet ved forordn. 4/1 1799. {{sign\|A.B.A.}}		Ved trolovelse holdt presten en tale om ekteskapets velsignelse, spurte begge parter om deres ekteskapsønske sto fast, om viljen til å leve rett med hverandre og om de var frie til å inngå forbindelsen. Paret ga hverandre hånden på det, og presten erklærte dem for rett trolovet. En rekke lover fra 1500-tallet av forbød et seksuelt forhold eller å flytte sammen etter trolovelse, men forbudet fikk lite gjennomslag. Lovverket ga gjennom hele 1600-tallet uttrykk for mistenksomhet overfor unødvendig overflod ved «gilder» (el. festerøl) i forbindelse med trolovelse. Forordn. 12/3 1735 og 14/12 1736 satte forbud mot trolovelsegilder på søn- og helligdager, og forordn. 19/2 1783 forbød dem helt. Økende kritikk av trolovelse gjorde at den ble opphevet ved forordn. 4/1 1799. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Ekteskap\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:30

2008-08-22T14:30:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:30
Linje 4:		Linje 4:
	Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), den norske kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov (3-18-11) bestemte at trolovelse måtte skje med presten og 5 vitner til stede, og at presten bare skulle trolove egne sognefolk eller de som hadde skussmål eller vitner (forlovere). Kirkeritualet 1685 forutsatte at paret i kjøpstedene uansett skulle ha to forlovere. C.5. no. lov (2-8-5) innførte regelen at trolovelse og vielse skulle skje i det sogn der kvinnen oppholdt seg. For adel og rangspersoner var kirkelig trolovelse ikke nødvendig (forordn. 13/3 1683, NL 3-18-11 og forordn. 6/2 1694). Trolovelse kunne heves dersom det forelå tvang, utroskap, uærlighet eller alvorlig sykdom. Trolovelse skjedde i kirken, hjemmet eller prestegården. C.5. no. lov 2-12-7 satte avgiften for trolovelse i prestens hus til 16 sk., men på 1700-tallet ser det ut til å ha vært vanlig å gi presten 1–3 rdlr. for enhver trolovelse.		Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), den norske kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov (3-18-11) bestemte at trolovelse måtte skje med presten og 5 vitner til stede, og at presten bare skulle trolove egne sognefolk eller de som hadde skussmål eller vitner (forlovere). Kirkeritualet 1685 forutsatte at paret i kjøpstedene uansett skulle ha to forlovere. C.5. no. lov (2-8-5) innførte regelen at trolovelse og vielse skulle skje i det sogn der kvinnen oppholdt seg. For adel og rangspersoner var kirkelig trolovelse ikke nødvendig (forordn. 13/3 1683, NL 3-18-11 og forordn. 6/2 1694). Trolovelse kunne heves dersom det forelå tvang, utroskap, uærlighet eller alvorlig sykdom. Trolovelse skjedde i kirken, hjemmet eller prestegården. C.5. no. lov 2-12-7 satte avgiften for trolovelse i prestens hus til 16 sk., men på 1700-tallet ser det ut til å ha vært vanlig å gi presten 1–3 rdlr. for enhver trolovelse.

	Ved trolovelse holdt presten en tale om ekteskapets velsignelse, spurte begge parter om deres ekteskapsønske sto fast, om viljen til å leve rett med hverandre og om de var frie til å inngå forbindelsen. Paret ga hverandre hånden på det, og presten erklærte dem for rett trolovet. En rekke lover fra 1500-tallet av forbød et seksuelt forhold eller å flytte sammen etter trolovelse, men forbudet fikk lite gjennomslag. Lovverket ga gjennom hele 1600-tallet uttrykk for mistenksomhet overfor unødvendig overflod ved «gilder» (el. festerøl) i forbindelse med trolovelse. Forordn. 12/3 1735 og 14/12 1736 satte forbud mot trolovelsegilder på søn- og helligdager, og forordn. 19/2 1783 forbød dem helt. Økende kritikk av trolovelse gjorde at den ble opphevet ved forordn. 4/1 1799. A.B.A.		Ved trolovelse holdt presten en tale om ekteskapets velsignelse, spurte begge parter om deres ekteskapsønske sto fast, om viljen til å leve rett med hverandre og om de var frie til å inngå forbindelsen. Paret ga hverandre hånden på det, og presten erklærte dem for rett trolovet. En rekke lover fra 1500-tallet av forbød et seksuelt forhold eller å flytte sammen etter trolovelse, men forbudet fikk lite gjennomslag. Lovverket ga gjennom hele 1600-tallet uttrykk for mistenksomhet overfor unødvendig overflod ved «gilder» (el. festerøl) i forbindelse med trolovelse. Forordn. 12/3 1735 og 14/12 1736 satte forbud mot trolovelsegilder på søn- og helligdager, og forordn. 19/2 1783 forbød dem helt. Økende kritikk av trolovelse gjorde at den ble opphevet ved forordn. 4/1 1799. {{sign\|A.B.A.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 11:30

2008-07-28T11:30:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Trolovelse''' var før reformasjonen offentlig erklæring om ekteskapsløfte og ekteskapsbetingelser, og forutsatte ikke kirkelig medvirkning, selv om prestens rolle i siste del av middelalderen synes mer viktig enn tidligere. (Se festermål.) Etter reformasjonen ble t. oppfattet som kirkelig bevitnelse av og forbønn for offentlig inngått ekteskapsløfte.		'''Trolovelse''' var før reformasjonen offentlig erklæring om ekteskapsløfte og ekteskapsbetingelser, og forutsatte ikke kirkelig medvirkning, selv om prestens rolle i siste del av middelalderen synes mer viktig enn tidligere. (Se festermål.) Etter reformasjonen ble trolovelse oppfattet som kirkelig bevitnelse av og forbønn for offentlig inngått ekteskapsløfte.

	Som følge av de uklare forhold på ekteskaps¬rettens område etter 1537 ble det etter hvert lagt økende vekt på at både t. og ekteskap måtte inngås offentlig og under kirkelig medvirkning.		Som følge av de uklare forhold på ekteskaps¬rettens område etter 1537 ble det etter hvert lagt økende vekt på at både trolovelse og ekteskap måtte inngås offentlig og under kirkelig medvirkning.
	Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), den norske kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov (3-18-11) bestemte at t. måtte skje med presten og 5 vitner til stede, og at presten bare skulle trolove egne sognefolk eller de som hadde skussmål eller vitner (forlovere). ~~Kirke¬ritualet~~ 1685 forutsatte at paret i kjøpstedene uansett skulle ha to forlovere. C.5. no. lov (2-8-5) innførte regelen at t. og vielse skulle skje i det sogn der kvinnen oppholdt seg. For adel og rangspersoner var kirkelig t. ikke nødvendig (forordn. 13/3 1683, NL 3-18-11 og forordn. 6/2 1694). T. kunne heves dersom det forelå tvang, utroskap, uærlighet eller alvorlig sykdom. T. skjedde i kirken, hjemmet eller prestegården. C.5. no. lov 2-12-7 satte avgiften for t. i prestens hus til 16 sk., men på 1700-tallet ser det ut til å ha vært vanlig å gi presten 1–3 rdlr. for enhver t.		Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), den norske kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov (3-18-11) bestemte at trolovelse måtte skje med presten og 5 vitner til stede, og at presten bare skulle trolove egne sognefolk eller de som hadde skussmål eller vitner (forlovere). Kirkeritualet 1685 forutsatte at paret i kjøpstedene uansett skulle ha to forlovere. C.5. no. lov (2-8-5) innførte regelen at trolovelse og vielse skulle skje i det sogn der kvinnen oppholdt seg. For adel og rangspersoner var kirkelig trolovelse ikke nødvendig (forordn. 13/3 1683, NL 3-18-11 og forordn. 6/2 1694). Trolovelse kunne heves dersom det forelå tvang, utroskap, uærlighet eller alvorlig sykdom. Trolovelse skjedde i kirken, hjemmet eller prestegården. C.5. no. lov 2-12-7 satte avgiften for trolovelse i prestens hus til 16 sk., men på 1700-tallet ser det ut til å ha vært vanlig å gi presten 1–3 rdlr. for enhver trolovelse.

	Ved t. holdt presten en tale om ekteskapets velsignelse, spurte begge parter om deres ~~ekteskaps¬ønske~~ sto fast, om viljen til å leve rett med hverandre og om de var frie til å inngå forbindelsen. Paret ga hverandre hånden på det, og presten erklærte dem for rett trolovet. En rekke lover fra 1500-tallet av forbød et seksuelt forhold eller å flytte sammen etter t., men forbudet fikk lite gjennomslag. Lovverket ga gjennom hele 1600-tallet uttrykk for mistenksomhet overfor unødvendig overflod ved «gilder» (el. festerøl) i forbindelse med t. Forordn. 12/3 1735 og 14/12 1736 satte forbud mot ~~t.gilder~~ på søn- og helligdager, og forordn. 19/2 1783 forbød dem helt. Økende kritikk av t. gjorde at den ble opphevet ved forordn. 4/1 1799. A.B.A.		Ved trolovelse holdt presten en tale om ekteskapets velsignelse, spurte begge parter om deres ekteskapsønske sto fast, om viljen til å leve rett med hverandre og om de var frie til å inngå forbindelsen. Paret ga hverandre hånden på det, og presten erklærte dem for rett trolovet. En rekke lover fra 1500-tallet av forbød et seksuelt forhold eller å flytte sammen etter trolovelse, men forbudet fikk lite gjennomslag. Lovverket ga gjennom hele 1600-tallet uttrykk for mistenksomhet overfor unødvendig overflod ved «gilder» (el. festerøl) i forbindelse med trolovelse. Forordn. 12/3 1735 og 14/12 1736 satte forbud mot trolovelsegilder på søn- og helligdager, og forordn. 19/2 1783 forbød dem helt. Økende kritikk av trolovelse gjorde at den ble opphevet ved forordn. 4/1 1799. A.B.A.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Trolovelse''' var før reformasjonen offentlig erklæring om ekteskapsløfte og ekteskapsbetingelser, og forutsatte ikke kirkelig medvirkning, selv om prestens rolle i siste del av midde...

2008-06-26T13:44:05Z

Ny side: '''Trolovelse''' var før reformasjonen offentlig erklæring om ekteskapsløfte og ekteskapsbetingelser, og forutsatte ikke kirkelig medvirkning, selv om prestens rolle i siste del av midde...

Ny side

'''Trolovelse''' var før reformasjonen offentlig erklæring om ekteskapsløfte og ekteskapsbetingelser, og forutsatte ikke kirkelig medvirkning, selv om prestens rolle i siste del av middelalderen synes mer viktig enn tidligere. (Se festermål.) Etter reformasjonen ble t. oppfattet som kirkelig bevitnelse av og forbønn for offentlig inngått ekteskapsløfte.

Som følge av de uklare forhold på ekteskaps¬rettens område etter 1537 ble det etter hvert lagt økende vekt på at både t. og ekteskap måtte inngås offentlig og under kirkelig medvirkning.
Ekteskapsordinansen 1582 (innført i Norge 1589), den norske kirkeordinansen 1607 og C.5. no. lov (3-18-11) bestemte at t. måtte skje med presten og 5 vitner til stede, og at presten bare skulle trolove egne sognefolk eller de som hadde skussmål eller vitner (forlovere). Kirke¬ritualet 1685 forutsatte at paret i kjøpstedene uansett skulle ha to forlovere. C.5. no. lov (2-8-5) innførte regelen at t. og vielse skulle skje i det sogn der kvinnen oppholdt seg. For adel og rangspersoner var kirkelig t. ikke nødvendig (forordn. 13/3 1683, NL 3-18-11 og forordn. 6/2 1694). T. kunne heves dersom det forelå tvang, utroskap, uærlighet eller alvorlig sykdom. T. skjedde i kirken, hjemmet eller prestegården. C.5. no. lov 2-12-7 satte avgiften for t. i prestens hus til 16 sk., men på 1700-tallet ser det ut til å ha vært vanlig å gi presten 1–3 rdlr. for enhver t.

Ved t. holdt presten en tale om ekteskapets velsignelse, spurte begge parter om deres ekteskaps¬ønske sto fast, om viljen til å leve rett med hverandre og om de var frie til å inngå forbindelsen. Paret ga hverandre hånden på det, og presten erklærte dem for rett trolovet. En rekke lover fra 1500-tallet av forbød et seksuelt forhold eller å flytte sammen etter t., men forbudet fikk lite gjennomslag. Lovverket ga gjennom hele 1600-tallet uttrykk for mistenksomhet overfor unødvendig overflod ved «gilder» (el. festerøl) i forbindelse med t. Forordn. 12/3 1735 og 14/12 1736 satte forbud mot t.gilder på søn- og helligdager, og forordn. 19/2 1783 forbød dem helt. Økende kritikk av t. gjorde at den ble opphevet ved forordn. 4/1 1799. A.B.A.

{{nhl}}