Leksikon:Tukthus - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:39Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Fengselsvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fengselsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Fattigvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fattigvesen\|{{PAGENAME}}]]

Kallrustad: kategorijustering

2011-06-20T12:16:08Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2011 kl. 12:16
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Fengsler~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fengselsvesen\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Fattigvesen\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Fattigvesen\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: knot

2009-07-20T10:49:54Z

knot

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2009 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tukthus'''. I løpet av [[1600-~~talle~~]]t ble det opprettet tukthus i enkelte norske byer. Tukthus var opprinnelig ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I tukthus ble de satt til forskjellig slags arbeid, for eksempel veving og spinning – derav betegnelsen ''spinnehuset'', som senere kom til å bli brukt om kvinnenes tukthus. På [[1700-tallet]] ble tukthus faste institusjoner i de fire norske [[stiftsby]]ene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.		'''Tukthus'''. I løpet av [[1600-tallet]] ble det opprettet tukthus i enkelte norske byer. Tukthus var opprinnelig ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I tukthus ble de satt til forskjellig slags arbeid, for eksempel veving og spinning – derav betegnelsen ''spinnehuset'', som senere kom til å bli brukt om kvinnenes tukthus. På [[1700-tallet]] ble tukthus faste institusjoner i de fire norske [[stiftsby]]ene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.

	Men tukthusene lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for [[fattiglem]]mer. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i tukthus Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i tukthus. Tiden fra cirka 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble tukthus avskaffet. {{sign\|S.I.}}		Men tukthusene lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for [[fattiglem]]mer. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i tukthus Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i tukthus. Tiden fra cirka 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble tukthus avskaffet. {{sign\|S.I.}}

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

2009-07-20T10:49:20Z

Skrevet forkortelser helt ut og lenket.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2009 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tukthus'''. I løpet av 1600-~~tallet~~ ble det opprettet tukthus i enkelte norske byer. Tukthus var opprinnelig ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I tukthus ble de satt til forskjellig slags arbeid, ~~f.eks.~~ veving og spinning – derav betegnelsen ''spinnehuset'', som senere kom til å bli brukt om kvinnenes tukthus. På 1700-tallet ble tukthus faste institusjoner i de fire norske ~~stiftsbyene~~ Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.		'''Tukthus'''. I løpet av [[1600-talle]]t ble det opprettet tukthus i enkelte norske byer. Tukthus var opprinnelig ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I tukthus ble de satt til forskjellig slags arbeid, for eksempel veving og spinning – derav betegnelsen ''spinnehuset'', som senere kom til å bli brukt om kvinnenes tukthus. På [[1700-tallet]] ble tukthus faste institusjoner i de fire norske [[stiftsby]]ene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.

	Men tukthusene lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for ~~fattiglemmer~~. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i tukthus Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i tukthus. Tiden fra ~~ca.~~ 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble tukthus avskaffet. {{sign\|S.I.}}		Men tukthusene lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for [[fattiglem]]mer. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i tukthus Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i tukthus. Tiden fra cirka 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble tukthus avskaffet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Siri J på 1. nov. 2008 kl. 17:58

2008-11-01T17:58:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2008 kl. 17:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tukthus'''. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet tukthus i enkelte norske byer. Tukthus var opprinnelig ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I tukthus ble de satt til forskjellig slags arbeid, f.eks. veving og spinning – derav betegnelsen spinnehuset, som senere kom til å bli brukt om kvinnenes tukthus. På 1700-tallet ble tukthus faste institusjoner i de fire norske stiftsbyene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.		'''Tukthus'''. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet tukthus i enkelte norske byer. Tukthus var opprinnelig ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I tukthus ble de satt til forskjellig slags arbeid, f.eks. veving og spinning – derav betegnelsen ''spinnehuset'', som senere kom til å bli brukt om kvinnenes tukthus. På 1700-tallet ble tukthus faste institusjoner i de fire norske stiftsbyene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.

	Men tukthusene lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for fattiglemmer. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i tukthus Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i tukthus. Tiden fra ca. 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble tukthus avskaffet.{{sign\| S.I.}}		Men tukthusene lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for fattiglemmer. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i tukthus Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i tukthus. Tiden fra ca. 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble tukthus avskaffet. {{sign\|S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Fengsler\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Fattigvesen\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 22. aug. 2008 kl. 14:32

2008-08-22T14:32:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2008 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tukthus'''. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet tukthus i enkelte norske byer. Tukthus var opprinnelig ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I tukthus ble de satt til forskjellig slags arbeid, f.eks. veving og spinning – derav betegnelsen spinnehuset, som senere kom til å bli brukt om kvinnenes tukthus. På 1700-tallet ble tukthus faste institusjoner i de fire norske stiftsbyene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.		'''Tukthus'''. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet tukthus i enkelte norske byer. Tukthus var opprinnelig ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I tukthus ble de satt til forskjellig slags arbeid, f.eks. veving og spinning – derav betegnelsen spinnehuset, som senere kom til å bli brukt om kvinnenes tukthus. På 1700-tallet ble tukthus faste institusjoner i de fire norske stiftsbyene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.

	Men tukthusene lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for fattiglemmer. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i tukthus Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i tukthus. Tiden fra ca. 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble tukthus avskaffet. S.I.		Men tukthusene lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for fattiglemmer. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i tukthus Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i tukthus. Tiden fra ca. 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble tukthus avskaffet.{{sign\| S.I.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 28. jul. 2008 kl. 11:38

2008-07-28T11:38:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tukthus'''. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet t. i enkelte norske byer. T. var ~~oppr.~~ ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I t. ble de satt til forskjellig slags arbeid, f.eks. veving og spinning – derav betegnelsen spinnehuset, som senere kom til å bli brukt om kvinnenes t. På 1700-tallet ble t. faste institusjoner i de fire norske stiftsbyene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.		'''Tukthus'''. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet tukthus i enkelte norske byer. Tukthus var opprinnelig ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I tukthus ble de satt til forskjellig slags arbeid, f.eks. veving og spinning – derav betegnelsen spinnehuset, som senere kom til å bli brukt om kvinnenes tukthus. På 1700-tallet ble tukthus faste institusjoner i de fire norske stiftsbyene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.
	Men t. lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for ~~fattig¬lemmer~~. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i t. Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i t. Tiden fra ca. 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble t. avskaffet. S.I.
			Men tukthusene lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for fattiglemmer. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i tukthus Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i tukthus. Tiden fra ca. 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble tukthus avskaffet. S.I.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Tukthus'''. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet t. i enkelte norske byer. T. var oppr. ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer a...

2008-06-27T08:11:40Z

Ny side: '''Tukthus'''. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet t. i enkelte norske byer. T. var oppr. ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer a...

Ny side

'''Tukthus'''. I løpet av 1600-tallet ble det opprettet t. i enkelte norske byer. T. var oppr. ikke tenkt som fengsler, men som anbringelses- og oppdragelsesanstalter for løse individer av forskjellig kjønn og alder. Tiggere og landstrykere kunne således i kraft av et administrativt tiltak berøves sin frihet på ubestemt tid. I t. ble de satt til forskjellig slags arbeid, f.eks. veving og spinning – derav betegnelsen spinnehuset, som senere kom til å bli brukt om kvinnenes t. På 1700-tallet ble t. faste institusjoner i de fire norske stiftsbyene Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand.
Men t. lot seg ikke lenge opprettholde som rene anbringelses- og forbedringsanstalter for fattig¬lemmer. Snart kom de også i bruk som straffehus, først og fremst for dem som var dømt til kortere fengselsstraffer, og i løpet av 1700-tallet ble straffehusfunksjonen den framherskende. Både kvinner og menn kunne bli dømt til fengsel i t. Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at menn som ble idømt fengselsstraffer fra ett år og oppover, skulle sone den samme straffen i t. Tiden fra ca. 1830 til henimot 1850 var en stor reformperiode i det norske fengselsvesen, og i dette tidsrommet ble t. avskaffet. S.I.

{{nhl}}