Leksikon:Tyfus - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:41Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 5:		Linje 5:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

2022-12-01T17:22:31Z

Teksterstatting – «{{mnty.}}» til «mellomnedertysk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 17:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{allmenning\|Flekktyfus}}		{{allmenning\|Flekktyfus}}
	'''Tyfus''' (''typhus exanthematicus'') har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: ''Landfarsott'' har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om tyfus (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (''typhus abdominalis'')). ''Flekkfeber'' og ''flekksott'' viser begge til et av de første symptomene på tyfus, et rødt utslett i huden. Danske (og ~~{{mnty.}}~~) betegnelser av samme art var blant annet ''plakfeber'', ''plettsott'' og ''sprinkelsott''. Tyfus hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som ''krigstyfus'', ''leirtyfus'' og ''soldatersjuken'' ([[Setesdal]]). Fordi tyfus særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt ''hungertyfus''.		'''Tyfus''' (''typhus exanthematicus'') har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: ''Landfarsott'' har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om tyfus (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (''typhus abdominalis'')). ''Flekkfeber'' og ''flekksott'' viser begge til et av de første symptomene på tyfus, et rødt utslett i huden. Danske (og [[mellomnedertysk]]) betegnelser av samme art var blant annet ''plakfeber'', ''plettsott'' og ''sprinkelsott''. Tyfus hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som ''krigstyfus'', ''leirtyfus'' og ''soldatersjuken'' ([[Setesdal]]). Fordi tyfus særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt ''hungertyfus''.

	Tyfus førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen ''råtnefeber'' (dansk ''forrådnelsesfeber''). Endelig ble tyfus av og til kalt ''hode''- eller ''hovudsott''; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med. Betegnelsen tyfus henger etymologisk sammen med et gresk ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: ''Vår gl. trolldomsmedisin'' III s. 131f.) {{sign\|H.W.}}		Tyfus førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen ''råtnefeber'' (dansk ''forrådnelsesfeber''). Endelig ble tyfus av og til kalt ''hode''- eller ''hovudsott''; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med. Betegnelsen tyfus henger etymologisk sammen med et gresk ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: ''Vår gl. trolldomsmedisin'' III s. 131f.) {{sign\|H.W.}}

Cnyborg på 6. mai 2020 kl. 18:01

2020-05-06T18:01:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2020 kl. 18:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{allmenning\|Flekktyfus}}
	'''Tyfus''' (''typhus exanthematicus'') har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: ''Landfarsott'' har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om tyfus (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (''typhus abdominalis'')). ''Flekkfeber'' og ''flekksott'' viser begge til et av de første symptomene på tyfus, et rødt utslett i huden. Danske (og {{mnty.}}) betegnelser av samme art var blant annet ''plakfeber'', ''plettsott'' og ''sprinkelsott''. Tyfus hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som ''krigstyfus'', ''leirtyfus'' og ''soldatersjuken'' ([[Setesdal]]). Fordi tyfus særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt ''hungertyfus''.		'''Tyfus''' (''typhus exanthematicus'') har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: ''Landfarsott'' har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om tyfus (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (''typhus abdominalis'')). ''Flekkfeber'' og ''flekksott'' viser begge til et av de første symptomene på tyfus, et rødt utslett i huden. Danske (og {{mnty.}}) betegnelser av samme art var blant annet ''plakfeber'', ''plettsott'' og ''sprinkelsott''. Tyfus hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som ''krigstyfus'', ''leirtyfus'' og ''soldatersjuken'' ([[Setesdal]]). Fordi tyfus særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt ''hungertyfus''.

Ida Tolgensbakk: Endrer kategori fra smittsomme til bare sjukdommer.

2010-02-22T12:09:22Z

Endrer kategori fra smittsomme til bare sjukdommer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2010 kl. 12:09
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Smittsomme sjukdommer~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Skrevet forkortelser helt ut.

2009-07-20T12:19:54Z

Skrevet forkortelser helt ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2009 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tyfus''' (''typhus exanthematicus'') har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: ''Landfarsott'' har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om tyfus (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (''typhus abdominalis'')). ''Flekkfeber'' og ''flekksott'' viser begge til et av de første symptomene på tyfus, et rødt utslett i huden. Danske (og {{mnty.}}) betegnelser av samme art var ~~bl.a.~~ ''plakfeber'', ''plettsott'' og ''sprinkelsott''. Tyfus hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som ''krigstyfus'', ''leirtyfus'' og ''soldatersjuken'' ([[Setesdal]]). Fordi tyfus særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt ''hungertyfus''.		'''Tyfus''' (''typhus exanthematicus'') har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: ''Landfarsott'' har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om tyfus (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (''typhus abdominalis'')). ''Flekkfeber'' og ''flekksott'' viser begge til et av de første symptomene på tyfus, et rødt utslett i huden. Danske (og {{mnty.}}) betegnelser av samme art var blant annet ''plakfeber'', ''plettsott'' og ''sprinkelsott''. Tyfus hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som ''krigstyfus'', ''leirtyfus'' og ''soldatersjuken'' ([[Setesdal]]). Fordi tyfus særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt ''hungertyfus''.

	Tyfus førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen ''råtnefeber'' (dansk ''forrådnelsesfeber''). Endelig ble tyfus av og til kalt ''hode''- eller ''hovudsott''; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med. Betegnelsen tyfus henger etymologisk sammen med et ~~gr.~~ ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: ''Vår gl. trolldomsmedisin'' III s. 131f.) {{sign\|H.W.}}		Tyfus førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen ''råtnefeber'' (dansk ''forrådnelsesfeber''). Endelig ble tyfus av og til kalt ''hode''- eller ''hovudsott''; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med. Betegnelsen tyfus henger etymologisk sammen med et gresk ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: ''Vår gl. trolldomsmedisin'' III s. 131f.) {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:Smittsomme sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Smittsomme sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 4. jul. 2008 kl. 12:36

2008-07-04T12:36:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2008 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Tyfus''' (typhus exanthematicus) har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: Landfarsott har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om t. (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (typhus abdominalis)).		'''Tyfus''' (''typhus exanthematicus'') har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: ''Landfarsott'' har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om tyfus (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (''typhus abdominalis'')). ''Flekkfeber'' og ''flekksott'' viser begge til et av de første symptomene på tyfus, et rødt utslett i huden. Danske (og {{mnty.}}) betegnelser av samme art var bl.a. ''plakfeber'', ''plettsott'' og ''sprinkelsott''. Tyfus hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som ''krigstyfus'', ''leirtyfus'' og ''soldatersjuken'' ([[Setesdal]]). Fordi tyfus særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt ''hungertyfus''.
	Flekkfeber og flekksott viser begge til et av de første symptomene på t., et rødt utslett i huden. Danske (og mnty.) betegnelser av samme art var bl.a. plakfeber, plettsott og sprinkelsott.
	T. hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som ~~krigs-t.~~, ~~leir-t.~~ og soldatersjuken (Setesdal). Fordi t. særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt ~~hunger-t~~.

	T. førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen råtnefeber (dansk forrådnelsesfeber). Endelig ble t. av og til kalt hode-		Tyfus førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen ''råtnefeber'' (dansk ''forrådnelsesfeber''). Endelig ble tyfus av og til kalt ''hode''- eller ''hovudsott''; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med. Betegnelsen tyfus henger etymologisk sammen med et gr. ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: ''Vår gl. trolldomsmedisin'' III s. 131f.) {{sign\|H.W.}}
	eller hovudsott; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med.
	Betegnelsen t. henger etymologisk sammen med et gr. ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: Vår gl. trolldomsmedisin III s. 131f.) H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Smittsomme sjukdommer\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Tyfus''' (typhus exanthematicus) har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: Landfarsott har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om t. ...

2008-06-27T08:23:18Z

Ny side: '''Tyfus''' (typhus exanthematicus) har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: Landfarsott har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om t. ...

Ny side

'''Tyfus''' (typhus exanthematicus) har i målførene og i litterære kilder mange betegnelser: Landfarsott har vært brukt både generelt om epidemier med vid utbredelse og spesielt om t. (ofte i motsetning til det usammensatte sott, som betegnet tyfoidfeber (typhus abdominalis)).
Flekkfeber og flekksott viser begge til et av de første symptomene på t., et rødt utslett i huden. Danske (og mnty.) betegnelser av samme art var bl.a. plakfeber, plettsott og sprinkelsott.
T. hadde gode betingelser for å bre seg blant soldater i krig; derav slike betegnelser som krigs-t., leir-t. og soldatersjuken (Setesdal). Fordi t. særlig viste seg i forbindelse med uår og matmangel, ble den dessuten kalt hunger-t.

T. førte ofte til koldbrann i armer eller bein; det forklarer betegnelsen råtnefeber (dansk forrådnelsesfeber). Endelig ble t. av og til kalt hode-
eller hovudsott; en ualminnelig sterk hodepine fulgte gjerne med.
Betegnelsen t. henger etymologisk sammen med et gr. ord for røyk, tåke, og sikter til deliriene og den sykes omtåkete tilstand. (I. Reichborn-Kjennerud: Vår gl. trolldomsmedisin III s. 131f.) H.W.

{{nhl}}