Leksikon:Utlegg - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:15:52Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:15
Linje 12:		Linje 12:

	{{nhl}}		{{nhl}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Økonomiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Arv\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Arv\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: undrerkategori.

2012-06-21T12:45:01Z

undrerkategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2012 kl. 12:45
Linje 13:		Linje 13:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~Økonomi~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Arv\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Arv\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: form

2009-06-12T13:05:22Z

form

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2009 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utlegg'''.		'''Utlegg'''.

	'''I'''. ~~D.e.~~ eksekusjon, tvangsfullbyrdelse i saksøktes bo. Eldre lovspråk bruker gjerne ''innførsel'' og ''nam'' som betegnelse på slike utleggsforretninger. ~~Oppr.~~ hadde disse ordene forskjellig betydning: Innførsel var utlegg i fast eiendom, mens nam var utlegg i løsøre. Imidlertid ble denne distinksjonen ikke opprettholdt. ''[[Leksikon:Atferd\|Atferd]]'' (s.d.) forekom også som betegnelse på utlegg.		'''I'''. Det er eksekusjon, tvangsfullbyrdelse i saksøktes bo. Eldre lovspråk bruker gjerne ''innførsel'' og ''nam'' som betegnelse på slike utleggsforretninger. Opprinnelig hadde disse ordene forskjellig betydning: Innførsel var utlegg i fast eiendom, mens nam var utlegg i løsøre. Imidlertid ble denne distinksjonen ikke opprettholdt. ''[[Leksikon:Atferd\|Atferd]]'' (s.d.) forekom også som betegnelse på utlegg.

	Utlegg forekom vanligvis i gjeldssaker. Når det var avsagt dom eller inngått forlik om at debitor skulle betale sin gjeld eller overlate noe av sin eiendom innen en viss frist, og han uten å anke avgjørelsen lot være å følge rettsbeslutningen, kunne kreditor kreve utlegg i boet. Utlegg skulle iverksettes av byfogden i byen og fogden på landet, senere lensmannen. Deretter kunne kreditor tilegne seg det godset han hadde fått utlagt. Etter hvert ble det vanlig å la det utlagte godset gå til tvangsauksjon. Etter utlegg og tvangsauksjon i fast eiendom fulgte ofte utkastelse. Enkelte tvangsutlegg med særlig hjemmel kunne foregå uten forutgående dom eller forlik. I disse såkalte utpantningssakene var det tilstrekkelig med en administrativ utpantningsordre. Utpantning fant vanligvis sted når myndighetene hadde utestående fordringer, som ved skatterestanser og forskjellige off. avgifter. (For tvangsfullføring ble det ført egne protokoller, eksekusjonsprotokoller. Bare i [[Akershus amt]] ble det før 1823 ført egne utpantningsprotokoller.)		Utlegg forekom vanligvis i gjeldssaker. Når det var avsagt dom eller inngått forlik om at debitor skulle betale sin gjeld eller overlate noe av sin eiendom innen en viss frist, og han uten å anke avgjørelsen lot være å følge rettsbeslutningen, kunne kreditor kreve utlegg i boet. Utlegg skulle iverksettes av byfogden i byen og fogden på landet, senere lensmannen. Deretter kunne kreditor tilegne seg det godset han hadde fått utlagt. Etter hvert ble det vanlig å la det utlagte godset gå til tvangsauksjon. Etter utlegg og tvangsauksjon i fast eiendom fulgte ofte utkastelse. Enkelte tvangsutlegg med særlig hjemmel kunne foregå uten forutgående dom eller forlik. I disse såkalte utpantningssakene var det tilstrekkelig med en administrativ utpantningsordre. Utpantning fant vanligvis sted når myndighetene hadde utestående fordringer, som ved skatterestanser og forskjellige off. avgifter. (For tvangsfullføring ble det ført egne protokoller, eksekusjonsprotokoller. Bare i [[Akershus amt]] ble det før 1823 ført egne utpantningsprotokoller.)
Linje 7:		Linje 7:
	Det var også i enkelte tilfeller anledning til å få debitor arrestert eller hans eiendom satt under arrest for å sikre tvangsdommens fullbyrdelse. Slik arrest ble gjerne kalt ''sekvestrasjon''. (Jf. ''[[Leksikon:gjeldsfengsel\|gjeldsfengsel]]''.) ([[C.5. no. lov]] 1–22 og 5–6; P. Johs. Jørgensen: Indførsel, ''Sal. leks.'')		Det var også i enkelte tilfeller anledning til å få debitor arrestert eller hans eiendom satt under arrest for å sikre tvangsdommens fullbyrdelse. Slik arrest ble gjerne kalt ''sekvestrasjon''. (Jf. ''[[Leksikon:gjeldsfengsel\|gjeldsfengsel]]''.) ([[C.5. no. lov]] 1–22 og 5–6; P. Johs. Jørgensen: Indførsel, ''Sal. leks.'')

	'''II.''' ~~Milit.~~ eksekusjon vil si at en (mindre) militæravdeling deltok i eksekusjonen. Utgiftene til de militære skulle dekkes av eksekutus, og ikke belaste det offentlige eller kongens kasse (res. 3. og 17. nov. 1787).		'''II.''' Militær eksekusjon vil si at en (mindre) militæravdeling deltok i eksekusjonen. Utgiftene til de militære skulle dekkes av eksekutus, og ikke belaste det offentlige eller kongens kasse (res. 3. og 17. nov. 1787).

	'''III.''' Ved arveskifte betegner utlegg den lodd som tilfaller en loddeier eller en kreditor ved utlodningen (se ''[[Leksikon:skifte\|skifte]]''). {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}		'''III.''' Ved arveskifte betegner utlegg den lodd som tilfaller en loddeier eller en kreditor ved utlodningen (se ''[[Leksikon:skifte\|skifte]]''). {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}

Siri J på 28. jul. 2008 kl. 23:32

2008-07-28T23:32:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2008 kl. 23:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utlegg'''. '''I'''. D.e. eksekusjon, tvangsfullbyrdelse i saksøktes bo. Eldre lovspråk bruker gjerne ''innførsel'' og ''nam'' som betegnelse på slike utleggsforretninger. Oppr. hadde disse ordene forskjellig betydning: Innførsel var utlegg i fast eiendom, mens nam var utlegg i løsøre. Imidlertid ble denne distinksjonen ikke opprettholdt. ''[[Leksikon:Atferd\|Atferd]]'' (s.d.) forekom også som betegnelse på utlegg.		'''Utlegg'''.

			'''I'''. D.e. eksekusjon, tvangsfullbyrdelse i saksøktes bo. Eldre lovspråk bruker gjerne ''innførsel'' og ''nam'' som betegnelse på slike utleggsforretninger. Oppr. hadde disse ordene forskjellig betydning: Innførsel var utlegg i fast eiendom, mens nam var utlegg i løsøre. Imidlertid ble denne distinksjonen ikke opprettholdt. ''[[Leksikon:Atferd\|Atferd]]'' (s.d.) forekom også som betegnelse på utlegg.

	Utlegg forekom vanligvis i gjeldssaker. Når det var avsagt dom eller inngått forlik om at debitor skulle betale sin gjeld eller overlate noe av sin eiendom innen en viss frist, og han uten å anke avgjørelsen lot være å følge rettsbeslutningen, kunne kreditor kreve utlegg i boet. Utlegg skulle iverksettes av byfogden i byen og fogden på landet, senere lensmannen. Deretter kunne kreditor tilegne seg det godset han hadde fått utlagt. Etter hvert ble det vanlig å la det utlagte godset gå til tvangsauksjon. Etter utlegg og tvangsauksjon i fast eiendom fulgte ofte utkastelse. Enkelte tvangsutlegg med særlig hjemmel kunne foregå uten forutgående dom eller forlik. I disse såkalte utpantningssakene var det tilstrekkelig med en administrativ utpantningsordre. Utpantning fant vanligvis sted når myndighetene hadde utestående fordringer, som ved skatterestanser og forskjellige off. avgifter. (For tvangsfullføring ble det ført egne protokoller, eksekusjonsprotokoller. Bare i [[Akershus amt]] ble det før 1823 ført egne utpantningsprotokoller.)		Utlegg forekom vanligvis i gjeldssaker. Når det var avsagt dom eller inngått forlik om at debitor skulle betale sin gjeld eller overlate noe av sin eiendom innen en viss frist, og han uten å anke avgjørelsen lot være å følge rettsbeslutningen, kunne kreditor kreve utlegg i boet. Utlegg skulle iverksettes av byfogden i byen og fogden på landet, senere lensmannen. Deretter kunne kreditor tilegne seg det godset han hadde fått utlagt. Etter hvert ble det vanlig å la det utlagte godset gå til tvangsauksjon. Etter utlegg og tvangsauksjon i fast eiendom fulgte ofte utkastelse. Enkelte tvangsutlegg med særlig hjemmel kunne foregå uten forutgående dom eller forlik. I disse såkalte utpantningssakene var det tilstrekkelig med en administrativ utpantningsordre. Utpantning fant vanligvis sted når myndighetene hadde utestående fordringer, som ved skatterestanser og forskjellige off. avgifter. (For tvangsfullføring ble det ført egne protokoller, eksekusjonsprotokoller. Bare i [[Akershus amt]] ble det før 1823 ført egne utpantningsprotokoller.)

Cnyborg på 4. jul. 2008 kl. 11:56

2008-07-04T11:56:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2008 kl. 11:56
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Arv\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 4. jul. 2008 kl. 11:56

2008-07-04T11:56:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2008 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''Utlegg'''. '''I'''. D.e. eksekusjon, tvangsfullbyrdelse i saksøktes bo. Eldre lovspråk bruker gjerne innførsel og nam som betegnelse på slike ~~u.forretninger~~. Oppr. hadde disse ordene forskjellig betydning: Innførsel var u. i fast eiendom, mens nam var u. i løsøre. Imidlertid ble denne distinksjonen ikke opprettholdt. Atferd (s.d.) forekom også som		'''Utlegg'''. '''I'''. D.e. eksekusjon, tvangsfullbyrdelse i saksøktes bo. Eldre lovspråk bruker gjerne ''innførsel'' og ''nam'' som betegnelse på slike utleggsforretninger. Oppr. hadde disse ordene forskjellig betydning: Innførsel var utlegg i fast eiendom, mens nam var utlegg i løsøre. Imidlertid ble denne distinksjonen ikke opprettholdt. ''[[Leksikon:Atferd\|Atferd]]'' (s.d.) forekom også som betegnelse på utlegg.
	betegnelse på u.

	U. forekom vanligvis i gjeldssaker. Når det var avsagt dom eller inngått forlik om at debitor skulle betale sin gjeld eller overlate noe av sin eiendom innen en viss frist, og han uten å anke avgjørelsen lot være å følge rettsbeslutningen, kunne kreditor kreve u. i boet. U. skulle iverksettes av byfogden i byen og fogden på landet, senere lensmannen. Deretter kunne kreditor tilegne seg det godset han hadde fått utlagt. Etter hvert ble det vanlig å la det utlagte godset gå til tvangsauksjon. Etter u. og tvangsauksjon i fast eiendom fulgte ofte utkastelse. Enkelte ~~tvangs-u.~~ med særlig hjemmel kunne foregå uten forutgående dom eller forlik. I disse såkalte utpantningssakene var det tilstrekkelig med en administrativ utpantningsordre. Utpantning fant vanligvis sted når ~~myndig¬hetene~~ hadde utestående fordringer, som ved skatterestanser og forskjellige off. avgifter. (For tvangsfullføring ble det ført egne protokoller,		Utlegg forekom vanligvis i gjeldssaker. Når det var avsagt dom eller inngått forlik om at debitor skulle betale sin gjeld eller overlate noe av sin eiendom innen en viss frist, og han uten å anke avgjørelsen lot være å følge rettsbeslutningen, kunne kreditor kreve utlegg i boet. Utlegg skulle iverksettes av byfogden i byen og fogden på landet, senere lensmannen. Deretter kunne kreditor tilegne seg det godset han hadde fått utlagt. Etter hvert ble det vanlig å la det utlagte godset gå til tvangsauksjon. Etter utlegg og tvangsauksjon i fast eiendom fulgte ofte utkastelse. Enkelte tvangsutlegg med særlig hjemmel kunne foregå uten forutgående dom eller forlik. I disse såkalte utpantningssakene var det tilstrekkelig med en administrativ utpantningsordre. Utpantning fant vanligvis sted når myndighetene hadde utestående fordringer, som ved skatterestanser og forskjellige off. avgifter. (For tvangsfullføring ble det ført egne protokoller, eksekusjonsprotokoller. Bare i [[Akershus amt]] ble det før 1823 ført egne utpantningsprotokoller.)
	eksekusjonsprotokoller. Bare i Akershus amt ble det før 1823 ført egne utpantningsprotokoller.)
	Det var også i enkelte tilfeller anledning til å få debitor arrestert eller hans eiendom satt under		Det var også i enkelte tilfeller anledning til å få debitor arrestert eller hans eiendom satt under arrest for å sikre tvangsdommens fullbyrdelse. Slik arrest ble gjerne kalt ''sekvestrasjon''. (Jf. ''[[Leksikon:gjeldsfengsel\|gjeldsfengsel]]''.) ([[C.5. no. lov]] 1–22 og 5–6; P. Johs. Jørgensen: Indførsel, ''Sal. leks.'')
	arrest for å sikre tvangsdommens fullbyrdelse. Slik arrest ble gjerne kalt sekvestrasjon. (Jf. gjeldsfengsel.) (C.5. no. lov 1–22 og 5–6; P. Johs. Jørgensen: Indførsel, Sal. leks.)

	'''II.''' Milit. eksekusjon vil si at en (mindre) militæravdeling deltok i eksekusjonen. Utgiftene til de militære skulle dekkes av eksekutus, og ikke belaste det offentlige eller kongens kasse (res. 3. og 17. nov. 1787).		'''II.''' Milit. eksekusjon vil si at en (mindre) militæravdeling deltok i eksekusjonen. Utgiftene til de militære skulle dekkes av eksekutus, og ikke belaste det offentlige eller kongens kasse (res. 3. og 17. nov. 1787).

	'''III.''' Ved arveskifte betegner u. den lodd som tilfaller en loddeier eller en kreditor ved utlodningen (se		'''III.''' Ved arveskifte betegner utlegg den lodd som tilfaller en loddeier eller en kreditor ved utlodningen (se ''[[Leksikon:skifte\|skifte]]''). {{sign\|S.I.}}/{{sign\|M.R.}}
	skifte). S.I./M.R.

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad: Ny side: '''Utlegg'''. '''I'''. D.e. eksekusjon, tvangsfullbyrdelse i saksøktes bo. Eldre lovspråk bruker gjerne innførsel og nam som betegnelse på slike u.forretninger. Oppr. hadde disse ordene...

2008-06-27T09:23:57Z

Ny side: '''Utlegg'''. '''I'''. D.e. eksekusjon, tvangsfullbyrdelse i saksøktes bo. Eldre lovspråk bruker gjerne innførsel og nam som betegnelse på slike u.forretninger. Oppr. hadde disse ordene...

Ny side

'''Utlegg'''. '''I'''. D.e. eksekusjon, tvangsfullbyrdelse i saksøktes bo. Eldre lovspråk bruker gjerne innførsel og nam som betegnelse på slike u.forretninger. Oppr. hadde disse ordene forskjellig betydning: Innførsel var u. i fast eiendom, mens nam var u. i løsøre. Imidlertid ble denne distinksjonen ikke opprettholdt. Atferd (s.d.) forekom også som
betegnelse på u.

U. forekom vanligvis i gjeldssaker. Når det var avsagt dom eller inngått forlik om at debitor skulle betale sin gjeld eller overlate noe av sin eiendom innen en viss frist, og han uten å anke avgjørelsen lot være å følge rettsbeslutningen, kunne kreditor kreve u. i boet. U. skulle iverksettes av byfogden i byen og fogden på landet, senere lensmannen. Deretter kunne kreditor tilegne seg det godset han hadde fått utlagt. Etter hvert ble det vanlig å la det utlagte godset gå til tvangsauksjon. Etter u. og tvangsauksjon i fast eiendom fulgte ofte utkastelse. Enkelte tvangs-u. med særlig hjemmel kunne foregå uten forutgående dom eller forlik. I disse såkalte utpantningssakene var det tilstrekkelig med en administrativ utpantningsordre. Utpantning fant vanligvis sted når myndig¬hetene hadde utestående fordringer, som ved skatterestanser og forskjellige off. avgifter. (For tvangsfullføring ble det ført egne protokoller,
eksekusjonsprotokoller. Bare i Akershus amt ble det før 1823 ført egne utpantningsprotokoller.)
Det var også i enkelte tilfeller anledning til å få debitor arrestert eller hans eiendom satt under
arrest for å sikre tvangsdommens fullbyrdelse. Slik arrest ble gjerne kalt sekvestrasjon. (Jf. gjeldsfengsel.) (C.5. no. lov 1–22 og 5–6; P. Johs. Jørgensen: Indførsel, Sal. leks.)

'''II.''' Milit. eksekusjon vil si at en (mindre) militæravdeling deltok i eksekusjonen. Utgiftene til de militære skulle dekkes av eksekutus, og ikke belaste det offentlige eller kongens kasse (res. 3. og 17. nov. 1787).

'''III.''' Ved arveskifte betegner u. den lodd som tilfaller en loddeier eller en kreditor ved utlodningen (se
skifte). S.I./M.R.

{{nhl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2008 kl. 11:56
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Økonomi\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Arv\|{{PAGENAME}}]]