Leksikon:Vissøre - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:16:11Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:16
Linje 4:		Linje 4:

	{{nhl}}		{{nhl}}

			{{Klasserommet}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Klasserommet}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T17:05:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 17:05
Linje 5:		Linje 5:
	{{nhl}}		{{nhl}}

	[[Kategori:~~skatt~~\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Skatt\|{{PAGENAME}}]]
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

2023-02-10T15:31:56Z

Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 15:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vissøre''' ([[norrønt]] ''víseyrir'' {{m.}}), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; [[Leksikon:ødegårder\|ødegårder]] betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med [[Leksikon:landskylda\|landskylda]].		'''Vissøre''' ([[norrønt]] ''víseyrir'' ''[[grammatisk kjønn\|m.]]''), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; [[Leksikon:ødegårder\|ødegårder]] betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med [[Leksikon:landskylda\|landskylda]].

	Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der vissøre ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. {{sign\|H.W.}}		Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der vissøre ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. {{sign\|H.W.}}

Olve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

2022-12-01T22:26:13Z

Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vissøre''' (~~{{gno.}}~~ ''víseyrir'' {{m.}}), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; [[Leksikon:ødegårder\|ødegårder]] betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med [[Leksikon:landskylda\|landskylda]].		'''Vissøre''' ([[norrønt]] ''víseyrir'' {{m.}}), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; [[Leksikon:ødegårder\|ødegårder]] betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med [[Leksikon:landskylda\|landskylda]].

	Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der vissøre ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. {{sign\|H.W.}}		Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der vissøre ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. {{sign\|H.W.}}

Ola Alsvik på 16. mar. 2020 kl. 14:07

2020-03-16T14:07:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 14:07
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:skatt\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:skatt\|{{PAGENAME}}]]
			{{Klasserommet}}

Siri J på 5. sep. 2008 kl. 16:55

2008-09-05T16:55:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2008 kl. 16:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vissøre''' (gno. ''víseyrir'' m.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; ødegårder betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med landskylda.		'''Vissøre''' ({{gno.}} ''víseyrir'' {{m.}}), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; [[Leksikon:ødegårder\|ødegårder]] betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med [[Leksikon:landskylda\|landskylda]].

	Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-		Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der vissøre ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. {{sign\|H.W.}}
	tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der v. ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

			[[Kategori:skatt\|{{PAGENAME}}]]

Marthe Glad på 29. aug. 2008 kl. 08:18

2008-08-29T08:18:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2008 kl. 08:18
Linje 2:		Linje 2:

	Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-		Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-
	tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der v. ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. H.W.		tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der v. ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. {{sign\|H.W.}}

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad på 29. jul. 2008 kl. 09:38

2008-07-29T09:38:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2008 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''Vissøre''' (gno. víseyrir m.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble v. i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; ødegårder betalte som regel ikke v., men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der v. ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for v. etter alt å dømme varierte med landskylda.		'''Vissøre''' (gno. ''víseyrir'' m.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; ødegårder betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med landskylda.

	V. var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel v. hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte leidang (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. V. ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor ~~v.satsene~~ blitt svært lave på 1500- og 1600-		Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang\|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-
	tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der v. ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. jordebokskatter. H.W.		tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der v. ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter\|jordebokskatter]]''. H.W.

	{{nhl}}		{{nhl}}

Marthe Glad: Ny side: '''Vissøre''' (gno. víseyrir m.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble v. i prinsippet utlignet etter gårdklassesyst...

2008-06-27T13:51:02Z

Ny side: '''Vissøre''' (gno. víseyrir m.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble v. i prinsippet utlignet etter gårdklassesyst...

Ny side

'''Vissøre''' (gno. víseyrir m.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble v. i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; ødegårder betalte som regel ikke v., men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der v. ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for v. etter alt å dømme varierte med landskylda.

V. var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel v. hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte leidang (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. V. ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor v.satsene blitt svært lave på 1500- og 1600-
tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der v. ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. jordebokskatter. H.W.

{{nhl}}