Cnyborg på 20. nov. 2024 kl. 13:34

2024-11-20T13:34:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2024 kl. 13:34
Linje 21:		Linje 21:
	Båhus len var uforandra, og forble slik til det gikk tapt i 1658.		Båhus len var uforandra, og forble slik til det gikk tapt i 1658.

	Akershus len hadde blitt langt fastere organisert. I Smålenene hadde man nå Idd og Marker, Verne, Tune og Åbygge, Onsøy, Moss, Mariakirkens prosti og Rakkestad. Follo samt Asker med Vestre Bærum lå direkte under slottslenet. Eiker utgjorde et len, mens Numedal og Sandsvær hadde blitt et nytt len. I Akershus hadde hovedlenet forholdsvis sterk og tydelig kontroll over underlenene.		Akershus len hadde blitt langt fastere organisert. I Smålenene hadde man nå Idd og Marker, [[Verne kloster len\|Verne]], Tune og Åbygge, Onsøy, Moss, Mariakirkens prosti og Rakkestad. Follo samt Asker med Vestre Bærum lå direkte under slottslenet. Eiker utgjorde et len, mens Numedal og Sandsvær hadde blitt et nytt len. I Akershus hadde hovedlenet forholdsvis sterk og tydelig kontroll over underlenene.

	[[Tønsberg len]] ble utskilt fra Akershus som hovedlen på begynnelsen av 1600-tallet.		[[Tønsberg len]] ble utskilt fra Akershus som hovedlen på begynnelsen av 1600-tallet.

Cnyborg: Ny side: '''Len''' ble innført som navn på administrative distrikter i Norge i middelalderen. Ordet kommer fra mellomnedertysk lên, som betyr 'lån'. Len nevnes fra Magnus Lagabøtes regjeringstid (1263–1280), i forbindelse med embets- og oppebørselsmyndighet i et distrikt. Det eldre begrepet syssel ble fortsatt brukt, mens lenet opprinnelig bare refererte til den økonomiske avkastninga av sysla. Videre brukte man ordet veitsle…

2024-03-20T10:23:43Z

Ny side: '''Len''' ble innført som navn på administrative distrikter i Norge i middelalderen. Ordet kommer fra mellomnedertysk lên, som betyr 'lån'. Len nevnes fra Magnus Lagabøtes regjeringstid (1263–1280), i forbindelse med embets- og oppebørselsmyndighet i et distrikt. Det eldre begrepet syssel ble fortsatt brukt, mens lenet opprinnelig bare refererte til den økonomiske avkastninga av sysla. Videre brukte man ordet veitsle…

Ny side

'''[[Len]]''' ble innført som navn på administrative distrikter i Norge i [[middelalderen]]. Ordet kommer fra [[mellomnedertysk]] lên, som betyr 'lån'. Len nevnes fra [[Magnus Lagabøte|Magnus Lagabøtes]] regjeringstid (1263–1280), i forbindelse med embets- og [[Oppebørsel|oppebørselsmyndighet]] i et distrikt. Det eldre begrepet [[syssel]] ble fortsatt brukt, mens lenet opprinnelig bare refererte til den økonomiske avkastninga av sysla. Videre brukte man ordet [[veitsle]] om det økonomiske vederlaget fra kongen til hans vasaller. Tankegangen bak dette er henta fra [[Føydalsamfunn|føydalsamfunnenes]] organiseringsmodell.

I Norge, som aldri utvikla seg fullt ut til et føydalsamfunn, ble skillet mellom len og syssel, og mellom len og veitsle, viska ut i [[senmiddelalderen]]. Len ble dermed navnet på de områdene kongen delte ut til sine [[Lendmann|lendmenn]]. Disse kunne være reelle, administrative områder, men man hadde også mindre godslen og klosterlen som primært var en måte å lønne embetsmenn på. Under [[Kalmarunionen]] bevega man seg igjen mot føydal organisering, og fra omkring 1400 til 1660 var lenene primært forvaltningsenheter.

I middelalderen og fram til begynnelsen av 1500-tallet var lensinndelinga ustabil, og det var store forskjeller mellom lenene. Det var fire hovedlen, eller slottslen, mens resten av landet var delt i rundt tredve mindre len (smålen, underlen) samt en del gods- og klosterlen. I løpet av 1500-tallet stabiliserte inndelinga seg, og tidlig på 1600-tallet hadde man en lensinndeling som i hovedtrekk var lik det som i 1660 ble [[amt]] og senere [[Fylke|fylker]].

==Tilstanden omkring 1530==
Det var fire hovedlen omking 1530: [[Båhuslen|Båhus len]], [[Akershus len]], [[Bergenhus len]] og [[Trondheims len]].

Båhus len dekka området fra [[Göta älv]] til [[Iddefjorden]].

Akershus len gikk fra Iddefjorden til et stykke inn i [[Aust-Agder]], med [[Nedenes len]] som vestligste underlen. Dagens [[Østfold]] bar sitt tidligere navn [[Smålenene]] med rette, for der var det flere små underlen, som stadig ble endra i nye kombinasjoner. [[Follo]] utgjorde et underlen, tidvis sammen med Mossedal, som svarte mer eller mindre til den senere [[Hobøl kommune]]. [[Asker kommune|Asker]] og [[Vestre Bærum prestegjeld|Vestre Bærum]] lå under [[Mariakirkens prosti]]. [[Eker len]] besto av [[Eiker]], [[Modum kommune|Modum]] og [[Tverrdalene (Buskerud)|Tverrdalene]]. [[Bragernes]] utgjorde et len, og var rundt 1530 nokså nytt og lite. [[Ringerike]] var tidvis del av [[Hadeland len]], og tidvis del av andre kombinasjoner. [[Tønsberg len]] hadde også med [[Sandsvær kommune|Sandsvær]], og [[Brunla len]] besto av [[Vestfold]] og [[Numedal]]. [[Bratsberg len]] tilsvarte dagens [[Telemark]]. [[Nedenes len]] besto av kystbygdene i [[Aust-Agder]], mens [[Råbyggelaget len]] besto av innlandet i Aust-Agder samt [[Åseral kommune|Åseral]]. [[Solør]] utgjorde et len, trolig sammen med [[Østerdalen]]. Enkelte andre områder på [[Østlandet]] ble administrert som deler av hovedlenet.

Bergenhus len dekka strekninga fra [[Vest-Agder]] til [[Nordmøre]], samt noen områder [[nordafjells]]. Vest-Agder, unntatt Åseral som lå under Akershus hovedlen, var delt mellom [[Mandals len]] og [[Lista len]]. [[Stavanger len]] svarte til [[Rogaland]]. [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Hardanger]], [[Voss herad|Voss]], [[Sogn]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] var egne forvaltningsområder, men ikke stabile len. De ble i stedet administrert i stadig skiftende konstellasjoner. [[Sunnmøre]] og [[Romsdal]] utgjorde egne len, mens [[Nordmøre]] utgjorde et len sammen med [[Fosen]]. Dette lenet ble fra 1540-åra del av Trondheims hovedlen. Nordafjells lå [[Namdalen]] under Bergenhus til 1532. Hele [[Nord-Norge]] lå også under Bergenhus, og var delt i flere len som [[Andenes]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]], [[Helgeland]], [[Salten]] og [[Senja]].

Trondheims len besto av [[Trøndelag]] unntatt Fosen og Namdalen. Begge disse områdene ble i løpet av 1530-åra overført fra Bergenhus til Trondheim. I tillegg lå de nå svenske landskapene [[Jemtland]] og [[Herjedalen]] under Trondheims hovedlen. Inndelinga i underlen var svært ustabil.

== Tilstanden omkring 1630 ==
Rundt 1630 hadde inndelinga stabilisert seg betydelig, og minner sterkt om det som ble til amt i 1660. Man hadde fått flere hovedlen: Båhus, Akershus, Bergenhus og Trondheim fantes fortsatt, men deler var skilt fra.

Båhus len var uforandra, og forble slik til det gikk tapt i 1658.

Akershus len hadde blitt langt fastere organisert. I Smålenene hadde man nå Idd og Marker, Verne, Tune og Åbygge, Onsøy, Moss, Mariakirkens prosti og Rakkestad. Follo samt Asker med Vestre Bærum lå direkte under slottslenet. Eiker utgjorde et len, mens Numedal og Sandsvær hadde blitt et nytt len. I Akershus hadde hovedlenet forholdsvis sterk og tydelig kontroll over underlenene.

[[Tønsberg len]] ble utskilt fra Akershus som hovedlen på begynnelsen av 1600-tallet.

[[Brunla len]] var teknisk sett fortsatt et underlen under Akershus, men hadde større grad av selvstendighet enn del andre og fungerte i praksis mer eller mindre som et hovedlen.

[[Bratsberg len]], også kalt Skiens len, ble utskilt fra Akershus som nytt hovedlen på begynnelsen av 1600-tallet.

Nedenes, Råbyggelaget, Mandal og Lista ble utskilt fra Akershus og danna et nytt hovedlen fra begynnelsen av 1600-tallet.

[[Stavanger len]] ble utskilt fra Bergenhus som nytt hovedlen på begynnelsen av 1600-tallet.

Bergenhus len besto av Sunnhordland, Nordhordland, Sogn, Sunnfjord og Sunnmøre som ble styrt mer eller mindre direkte fra hovedlenet. I tillegg hadde man Voss (Apostelkirkens gods), Hardanger og Romsdal underlen, som var mer selvstendige. Romsdal var i perioden 1604–1627 under Trondheims len.

Trondheims len ble mer stabilt. Nordmøre var lagt inn under lenet sammen med Fosen omkring 1540, og Namdalen i 1532. Jemtland og Herjedalen gikk tapt i 1645.

[[Nordlandenes len]] ble et hovedlen omkring 1600, utskilt fra Bergenhus. Andenes hadde forholdsvis stor selvstendighet, mens underlenene Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen og Troms ble styrt mer direkte fra hovedlenet.

[[Vardøhus len]] med hele [[Finnmark]] ble et hovedlen i 1576.

== Omorganisering 1660–1662 ==
I forbindelse med innføringa av enevelde i 1660 var det ønskelig å kvitte seg med betegnelsen len, ettersom adelens makt skulle svekkes. I stedet for en lendmann som styrte etter en føydal tankegang, skulle det være kongens [[Amtmann|amtmenn]] som styrte. Grensene for de nye [[Amt|amtene]] var i stor grad basert på lenens grenser slik de var i 1660–1662, men en rekke mindre len ble gjort om til [[Fogderi|fogderier]] og lagt under amtene.

== Kilder og litteratur ==

* [[Leksikon:Len|Len]] i ''Norsk historisk leksikon''.
* [https://snl.no/len Len] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Len|nb}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Verdslig inndeling]]

Len - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. nov. 2024 kl. 13:34