Lendmann - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 10. feb. 2025 kl. 10:28

2025-02-10T10:28:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 10:28
Linje 2:		Linje 2:

	I [[Magnus Lagabøte\|Magnus Lagabøtes]] [[Hirdskrå]] ble de plassert rett under [[Jarl\|jarlene]], som høyeste rangklasse blant kongens håndgangne menn. I 1277 ble tittelen lendmann erstatta med [[baron]], og i 1308 ble tittelen fjerna av [[Håkon V Magnusson]].		I [[Magnus Lagabøte\|Magnus Lagabøtes]] [[Hirdskrå]] ble de plassert rett under [[Jarl\|jarlene]], som høyeste rangklasse blant kongens håndgangne menn. I 1277 ble tittelen lendmann erstatta med [[baron]], og i 1308 ble tittelen fjerna av [[Håkon V Magnusson]].

			== Se også ==

			* [[:Kategori:Lendmenn]], oversikt over artikler om lendmenn på Lokalhistoriewiki.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 10. feb. 2025 kl. 10:28

2025-02-10T10:28:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 10:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lendmann''' er en ~~vasalltittel~~ fra [[~~vikingtiden~~]] og [[~~middelalder~~]]~~en for personer~~ som ~~hadde fått~~ et område ~~å administrere av kongen , herunder kreve opp skatter~~ på vegne av kongen, ~~hvor de kunne beholde~~ en ~~viss andel~~ selv. ~~Slik sett~~ ble ~~disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]~~. ~~Lendmennene~~ utgjorde ~~den høyest rangerte gruppen av [[hird]]menn~~. ~~Under~~ [[~~Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron~~]].		'''Lendmann''' er en tittel fra [[vikingtida]] og [[middelalderen]], som ble gitt til de som administrerte et område på vegne av kongen, og som fikk jordegods for å verne landefreden. Det var ikke en arvelig tittel, selv om den i noen tilfeller i praksis gikk i arv. Lendmennene ble vanligvis valgt blant bygdearistokratiet. Gjennom 1000- og 1100-tallet ble roller formalisert, og lendmennene utgjorde et tydeligere aristokrati. Særlig [[Sverre Sigurdsson]] ser ut til å ha bidratt til å formalisere lendmannsvervet.

	~~Rikssamlingen~~ ble ~~noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong~~ [[~~Sverre Sigurdsson~~\|~~Sverre~~]] ~~var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen~~ som ~~person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene~~. I ~~visse distrikter eller landsdeler~~ ble ~~etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer~~, ~~tittelen var nærmest arvelig~~ og ~~lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet~~ i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble ~~årmennene også de praktiske utøvere~~ av ~~kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen~~.		I [[Magnus Lagabøte\|Magnus Lagabøtes]] [[Hirdskrå]] ble de plassert rett under [[Jarl\|jarlene]], som høyeste rangklasse blant kongens håndgangne menn. I 1277 ble tittelen lendmann erstatta med [[baron]], og i 1308 ble tittelen fjerna av [[Håkon V Magnusson]].

	~~Det var antakelig kong Sverre som satte ordningen noe mer i system~~ og innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde jo, før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]], sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn.		== Kilder og litteratur ==

	{{~~wikipedia~~\|no\|~~Lendmann~~}}		* {{WP-lenke\|Lendmann\|nb}}.
			* [https://snl.no/lendmann Lendmann] i ''Store norske leksikon''.
	[[~~Kategori~~:~~Lendmenn]~~]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Titulatur]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-02-16T18:54:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2021 kl. 18:54
Linje 8:		Linje 8:

	[[Kategori:Lendmenn]]		[[Kategori:Lendmenn]]
			{{bm}}

Cnyborg på 30. jan. 2013 kl. 08:07

2013-01-30T08:07:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2013 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lendmann''' er en ~~[[vasall]]tittel~~ fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av ~~[[konge]]n~~ , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Lendmennene utgjorde den høyest rangerte gruppen av [[hird]]menn. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].		'''Lendmann''' er en vasalltittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av kongen , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Lendmennene utgjorde den høyest rangerte gruppen av [[hird]]menn. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].

	Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.		Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Cnyborg på 12. des. 2012 kl. 07:48

2012-12-12T07:48:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2012 kl. 07:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av [[konge]]n , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].		'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av [[konge]]n , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Lendmennene utgjorde den høyest rangerte gruppen av [[hird]]menn. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].

	Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.		Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Hanne Lillevold: setningsbygning

2012-06-13T12:07:51Z

setningsbygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2012 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått av [[konge]]n ~~et område å administrere~~, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].		'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av [[konge]]n , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].

	Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.		Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson\|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-04-26T10:28:39Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 10:28
Linje 7:		Linje 7:
	{{wikipedia\|no\|Lendmann}}		{{wikipedia\|no\|Lendmann}}

	[[Kategori:~~Verdslige embeter~~]]		[[Kategori:Lendmenn]]

Cnyborg på 29. feb. 2008 kl. 16:13

2008-02-29T16:13:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2008 kl. 16:13
Linje 5:		Linje 5:
	Det var antakelig kong Sverre som satte ordningen noe mer i system og innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde jo, før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]], sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn.		Det var antakelig kong Sverre som satte ordningen noe mer i system og innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde jo, før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]], sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn.

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no\|Lendmann}}

	[[Kategori:Verdslige embeter]]		[[Kategori:Verdslige embeter]]

Kristian Hunskaar på 27. feb. 2008 kl. 10:02

2008-02-27T10:02:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2008 kl. 10:02
Linje 7:		Linje 7:
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:~~Embetstitler~~]]		[[Kategori:Verdslige embeter]]

Cnyborg: Ny side: '''Lendmann''' er en vasalltittel fra vikingtiden og middelalderen for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av...

2008-02-24T20:00:17Z

Ny side: '''Lendmann''' er en vasalltittel fra vikingtiden og middelalderen for personer som hadde fått av kongen et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av...

Ny side

'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått av [[konge]]n et område å administrere, herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].

Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Det var antakelig kong Sverre som satte ordningen noe mer i system og innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde jo, før [[slaget på Kalvskinnet]] i [[1179]], sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn.

{{wikipedia|no}}

[[Kategori:Embetstitler]]