Lene Berg (f. 1965) - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: bilde

2026-04-27T12:44:26Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Lene Berg.jpg\|Lene Berg.\|Nordic Women in Film}}
	'''[[Lene Berg (f. 1965)\|Lene Berg]]''' (født 1965) regissør og videokunstner. Berg er utdannet i TV- og filmregi ved Dramatiska Institutet i [[Stockholm]]. Hun er datter av filmregissøren Arnljot Berg. I likhet med flere norske regissører og filmarbeidere fikk hun sin første filmerfaring i klipperommet til [[Edith Toreg (1921–2003)\|Edith Toreg]], hvor hun assisterte på arbeidet med ''Nattseilere'' (1985).		'''[[Lene Berg (f. 1965)\|Lene Berg]]''' (født 1965) regissør og videokunstner. Berg er utdannet i TV- og filmregi ved Dramatiska Institutet i [[Stockholm]]. Hun er datter av filmregissøren Arnljot Berg. I likhet med flere norske regissører og filmarbeidere fikk hun sin første filmerfaring i klipperommet til [[Edith Toreg (1921–2003)\|Edith Toreg]], hvor hun assisterte på arbeidet med ''Nattseilere'' (1985).

Linje 34:		Linje 35:

	===Klippeassistent===		===Klippeassistent===
	*Is-slottet (1987)		* Is-slottet (1987)
	*Nattseilere (1985)		*Nattseilere (1985)

Rool på 23. apr. 2026 kl. 12:35

2026-04-23T12:35:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2026 kl. 12:35
Linje 43:		Linje 43:

	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}

	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Fødsler i 1965]]		[[Kategori:Fødsler i 1965]]
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
	[[Kategori:Kunstnere]]		[[Kategori:Kunstnere]]
			{{DEFAULTSORT:Berg, Lene}}
			{{bm}}

Emilhyttel: formattering, lenker, kategori

2026-03-26T12:01:07Z

formattering, lenker, kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lene Berg (f. 1965)\|Lene Berg]]'''		'''[[Lene Berg (f. 1965)\|Lene Berg]]''' (født 1965) regissør og videokunstner. Berg er utdannet i TV- og filmregi ved Dramatiska Institutet i [[Stockholm]]. Hun er datter av filmregissøren Arnljot Berg. I likhet med flere norske regissører og filmarbeidere fikk hun sin første filmerfaring i klipperommet til [[Edith Toreg (1921–2003)\|Edith Toreg]], hvor hun assisterte på arbeidet med ''Nattseilere'' (1985).

	~~Norsk regissør~~ og ~~videokunstner~~. ~~Født~~ i ~~1965~~.		Hennes første spillefilm ''En kvinnas huvud'' (1997) var finansiert i [[Sverige]] og produsert av den svenske filmprodusenten Kalle Boman. Filmen ble vist på kino i Sverige.

	Berg er ~~utdannet~~ i ~~TV-~~ og ~~filmregi ved Dramatiska Institutet i Stockholm. Hun er datter av filmregissøren Arnljot Berg~~. ~~I likhet med flere norske regissører~~ og filmarbeidere ~~fikk hun sin første filmerfaring~~ i ~~klipperommet til Edith Toreg, hvor hun assisterte på arbeidet med Nattseilere (1985)~~.		Lene Berg er hovedsakelig virksom i [[Berlin]] og [[New York]]. Hun har benyttet tyske skuespillere og filmarbeidere i flere av sine filmer.

	~~Hennes første spillefilm En kvinnas huvud~~ (~~1997~~) ~~var finansiert i Sverige og produsert av den svenske filmprodusenten Kalle Boman. Filmen ble vist på kino i Sverige~~.		Flere av Bergs filmer har utgangspunkt i historiske personer og hendelser, som ''The Man in the Background'' (2006), som handler om en CIA-informant.

	~~Lene~~ Berg ~~er hovedsakelig virksom~~ i ~~Berlin og New York~~. Hun ~~har benyttet tyske skuespillere~~ og ~~filmarbeidere i flere~~ av ~~sine filmer~~.		''Kopfkino'' (2012) ble spilt inn over to dager og presenterer en arrangert samtale mellom åtte kvinner som sitter rundt et langbord. Her diskuterer de erfaringer fra yrket som sexarbeidere. I filmen gjør Berg ulike grep for å stimulere seeren til å engasjere seg i stoffet. Hun lar ofte den som snakker være utenfor bildet, slik at seeren selv må tenke seg frem til hvem som sier hva. Kvinnene forteller historier fra virkeligheten, men situasjonen er konstruert. Samtalene er instruert og kostymene er laget for innspillingen. En av hovedpersonene er også profesjonell skuespiller.

	~~Flere av Bergs filmer har utgangspunkt~~ i ~~historiske personer og hendelser, som The Man in the Background~~ (~~2006~~), som ~~handler om en CIA-informant~~.		I ''Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948–1989'' (2015) har Berg iscenesatt en høring om overvåkning under den kalde krigen. I likhet med ''Kopfkino'', er scenene instruert, og karaktergalleriet består av skuespillere, så vel som faktiske tidsvitner.

	~~Kopfkino (2012) ble spilt inn over to dager~~ og ~~presenterer~~ en ~~arrangert samtale mellom åtte kvinner~~ som ~~sitter rundt~~ et ~~langbord~~. ~~Her diskuterer de erfaringer fra yrket som sexarbeidere~~.		Blandingen av iscenesettelser og dokumentariske virkemidler er gjennomgående i Bergs filmografi. Berg har vært opptatt av spenningene mellom dokumentarisk stil og fiksjon. Hun mener at den fiktive settingen skaper en egen form for troverdighet: «Å opptre i kostymer og sminke i en fiktiv setting åpner for at kvinnene kan være oppriktige og direkte», forteller hun i et intervju med Vagant. I et intervju med [[Klassekampen]] har hun uttalt: «Man forveksler ofte det som ser spontant ut i dokumentar-stil med sannhet… Jeg mener det er et blindspor å tro at skillet mellom fakta og fiksjon er avgjørende. Begge deler kan være løgnaktig, og dermed også sannferdig».

	~~I filmen gjør~~ Berg ~~ulike grep for å stimulere seeren til å engasjere seg i stoffet. Hun lar ofte den som snakker være utenfor bildet~~, ~~slik~~ at ~~seeren selv må tenke seg frem til hvem som sier hva. Kvinnene forteller historier fra virkeligheten~~, ~~men situasjonen er konstruert. Samtalene er instruert og kostymene er laget for innspillingen. En av hovedpersonene er også profesjonell skuespiller~~.		Om blandingen mellom dokumentar og fiksjon i ''Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948-1989'' (2015), har Berg sagt: «Blandingen fordyper innholdet, og gjør at man husker de ulike innslagene bedre, enn hvis alt hadde blitt framført i samme sjanger».

	~~I Gompen og andre beretninger om overvåking~~ i ~~Norge 1948–1989 (2015)~~ har ~~Berg iscenesatt en høring om overvåkning under den kalde krigen. I likhet med Kopfkino~~, ~~er scenene instruert~~, og ~~karaktergalleriet består av skuespillere~~, ~~så vel som faktiske tidsvitner~~.		Bergs arbeide har vakt større interesse i kunstverdenen enn i filmfeltet. Hun har vist sine filmer ved mange av verdens sentrale steder for samtidskunst, som Biennalen i Venezia, Transmediale i Berlin og [[Henie Onstad Kunstsenter]]. Men ''Kopfkino'' førte også til oppmerksomhet i filmmiljøet, deriblant en dobbeltside i Film Conmment om blant annet ''The Man in the Background'' (2006), ''The Weimar Conspiracy'' (2007) og ''Kopfkino'' (2013).

	Blandingen av iscenesettelser og dokumentariske virkemidler er gjennomgående i Bergs filmografi. Berg har vært opptatt av spenningene mellom dokumentarisk stil og fiksjon. Hun mener at den fiktive settingen skaper en egen form for troverdighet: «Å opptre i kostymer og sminke i en fiktiv setting åpner for at kvinnene kan være oppriktige og direkte», forteller hun i et intervju med Vagant. I et intervju med Klassekampen har hun uttalt: «Man forveksler ofte det som ser spontant ut i dokumentar-stil med sannhet… Jeg mener det er et blindspor å tro at skillet mellom fakta og fiksjon er avgjørende. Begge deler kan være løgnaktig, og dermed også sannferdig».		''False Belief'' (2019) hadde premiere i filmfestivalen i Berlin. Her rekonstruerer hun sin kafkaske reise gjennom det amerikanske rettssystemet etter at hennes kjæreste ble arrestert, stilt for retten og fengslet uten grunn.

	Om blandingen mellom dokumentar og fiksjon i Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948-1989 (2015), har Berg sagt: «Blandingen fordyper innholdet, og gjør at man husker de ulike innslagene bedre, enn hvis alt hadde blitt framført i samme sjanger».

	Bergs arbeide har vakt større interesse i kunstverdenen enn i filmfeltet. Hun har vist sine filmer ved mange av verdens sentrale steder for samtidskunst, som Biennalen i Venezia, Transmediale i Berlin og Henie Onstad Kunstsenter. Men Kopfkino førte også til oppmerksomhet i filmmiljøet, deriblant en dobbeltside i Film Conmment om blant annet The Man in the Background (2006), The Weimar Conspiracy (2007) og Kopfkino (2013).

	False ~~Belief~~ (2019) hadde premiere i filmfestivalen i Berlin. Her rekonstruerer hun sin kafkaske reise gjennom det amerikanske rettssystemet etter at hennes kjæreste ble arrestert, stilt for retten og fengslet uten grunn.

	==Filmografi==		==Filmografi==

	===Regi===		===Regi===
	False Belief (2019)		*False Belief (2019)
	Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948-1989 (2014)		*Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948-1989 (2014)
	Dirty Young Loose (2013)		*Dirty Young Loose (2013)
	Kopfkino (2012)		*Kopfkino (2012)
	The Weimar Conspiracy (2007)		*The Weimar Conspiracy (2007)
	Santiago (2007)		*Santiago (2007)
	The Man in the Background (2006)		*The Man in the Background (2006)
	En kvinnas huvud (1997)		*En kvinnas huvud (1997)
	Volvox (1989)		*Volvox (1989)
	…kanskje en vakker natt… (1986)		*…kanskje en vakker natt… (1986)

	===Klippeassistent===		===Klippeassistent===
	Is-slottet (1987)		*Is-slottet (1987)
	Nattseilere (1985)		*Nattseilere (1985)

	~~Read more about the films at Svensk Filmdatabas~~

	~~{{Nordic Women in Film-artikkel\|Martin Parker}}{{NWIF uferdig}}~~

			{{Nordic Women in Film-artikkel\|Martin Parker}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Linje 54:		Linje 45:

	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Fødsler i 1965]]
			[[Kategori:Regissører]]
			[[Kategori:Kunstnere]]

Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler

2026-03-23T07:22:34Z

Robot: Automatisk import av artikler

Ny side

'''[[Lene Berg (f. 1965)|Lene Berg]]'''

Norsk regissør og videokunstner. Født i 1965.

Berg er utdannet i TV- og filmregi ved Dramatiska Institutet i Stockholm. Hun er datter av filmregissøren Arnljot Berg. I likhet med flere norske regissører og filmarbeidere fikk hun sin første filmerfaring i klipperommet til Edith Toreg, hvor hun assisterte på arbeidet med Nattseilere (1985).

Hennes første spillefilm En kvinnas huvud (1997) var finansiert i Sverige og produsert av den svenske filmprodusenten Kalle Boman. Filmen ble vist på kino i Sverige.

Lene Berg er hovedsakelig virksom i Berlin og New York. Hun har benyttet tyske skuespillere og filmarbeidere i flere av sine filmer.

Flere av Bergs filmer har utgangspunkt i historiske personer og hendelser, som The Man in the Background (2006), som handler om en CIA-informant.

Kopfkino (2012) ble spilt inn over to dager og presenterer en arrangert samtale mellom åtte kvinner som sitter rundt et langbord. Her diskuterer de erfaringer fra yrket som sexarbeidere.

I filmen gjør Berg ulike grep for å stimulere seeren til å engasjere seg i stoffet. Hun lar ofte den som snakker være utenfor bildet, slik at seeren selv må tenke seg frem til hvem som sier hva. Kvinnene forteller historier fra virkeligheten, men situasjonen er konstruert. Samtalene er instruert og kostymene er laget for innspillingen. En av hovedpersonene er også profesjonell skuespiller.

I Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948–1989 (2015) har Berg iscenesatt en høring om overvåkning under den kalde krigen. I likhet med Kopfkino, er scenene instruert, og karaktergalleriet består av skuespillere, så vel som faktiske tidsvitner.

Blandingen av iscenesettelser og dokumentariske virkemidler er gjennomgående i Bergs filmografi. Berg har vært opptatt av spenningene mellom dokumentarisk stil og fiksjon. Hun mener at den fiktive settingen skaper en egen form for troverdighet: «Å opptre i kostymer og sminke i en fiktiv setting åpner for at kvinnene kan være oppriktige og direkte», forteller hun i et intervju med Vagant. I et intervju med Klassekampen har hun uttalt: «Man forveksler ofte det som ser spontant ut i dokumentar-stil med sannhet… Jeg mener det er et blindspor å tro at skillet mellom fakta og fiksjon er avgjørende. Begge deler kan være løgnaktig, og dermed også sannferdig».

Om blandingen mellom dokumentar og fiksjon i Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948-1989 (2015), har Berg sagt: «Blandingen fordyper innholdet, og gjør at man husker de ulike innslagene bedre, enn hvis alt hadde blitt framført i samme sjanger».

Bergs arbeide har vakt større interesse i kunstverdenen enn i filmfeltet. Hun har vist sine filmer ved mange av verdens sentrale steder for samtidskunst, som Biennalen i Venezia, Transmediale i Berlin og Henie Onstad Kunstsenter. Men Kopfkino førte også til oppmerksomhet i filmmiljøet, deriblant en dobbeltside i Film Conmment om blant annet The Man in the Background (2006), The Weimar Conspiracy (2007) og Kopfkino (2013).

False Belief (2019) hadde premiere i filmfestivalen i Berlin. Her rekonstruerer hun sin kafkaske reise gjennom det amerikanske rettssystemet etter at hennes kjæreste ble arrestert, stilt for retten og fengslet uten grunn.

==Filmografi==

===Regi===
False Belief (2019)
Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948-1989 (2014)
Dirty Young Loose (2013)
Kopfkino (2012)
The Weimar Conspiracy (2007)
Santiago (2007)
The Man in the Background (2006)
En kvinnas huvud (1997)
Volvox (1989)
…kanskje en vakker natt… (1986)

===Klippeassistent===
Is-slottet (1987)
Nattseilere (1985)

Read more about the films at Svensk Filmdatabas

{{Nordic Women in Film-artikkel|Martin Parker}}{{NWIF uferdig}}

[[Kategori:Personer]]

[[Kategori:Nordic Women in Film]]

{{kvinner i lokalhistoria}}

{{bm}}