Lensmannsmordene på Vågård - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 18. mar. 2026 kl. 19:29

2026-03-18T19:29:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2026 kl. 19:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}		<onlyinclude>{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}
	{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann Oluf O. Aalde fra Norderhov.}}		</onlyinclude>{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann Oluf O. Aalde fra Norderhov.}}
	{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}		{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}
	{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}		{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}
	'''[[Lensmannsmordene på Vågård]]''' fant sted den 22. august 1926, da to [[lensmann\|lensmenn]] ble drept ved gården [[Vågård (gård i Ringerike)\|Vågård]] nord for [[Hønefoss]]. Sammen med [[Nittedalsmordet 1920\|Nittedalsmordet]] i 1920 var det en av de mest omtalte kriminalsakene i Norge i [[mellomkrigstida]].		<onlyinclude>'''[[Lensmannsmordene på Vågård]]''' fant sted den 22. august 1926, da to [[lensmann\|lensmenn]] ble drept ved gården [[Vågård (gård i Ringerike)\|Vågård]] nord for [[Hønefoss]]. Sammen med [[Nittedalsmordet 1920\|Nittedalsmordet]] i 1920 var det en av de mest omtalte kriminalsakene i Norge i [[mellomkrigstida]].</onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Kallrustad: /* Etterforskning */

2025-08-05T07:29:24Z

Etterforskning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2025 kl. 07:29
Linje 21:		Linje 21:
	Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen.		Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen.

	Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: [[Anton Imanuell Oskar Svensson]]. Svensken, som også var kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravstrykk her i landet. Avtrykkene be funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i ei hytte – som tilfeldigvis tilhørte ingen ringere enn lensmann Solumsmoen. Svensson hadde ellers vært nøye med å bruke gummihansker under innbruddene.		Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: [[Anton Imanuell Oskar Svensson]]. Svensken, som også var kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravstrykk her i landet. Avtrykkene ble funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i ei hytte – som tilfeldigvis tilhørte ingen ringere enn lensmann Solumsmoen. Svensson hadde ellers vært nøye med å bruke gummihansker under innbruddene.

	Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var [[Sigurd Henning Madsen]], født 1907 i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Hans foreldre, [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] skal ha vært særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt.		Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var [[Sigurd Henning Madsen]], født 1907 i [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]. Hans foreldre, [[Emil Madsen (f. 1863)\|Emil Madsen]] og [[Hansine Pedersen (f. 1872)\|Hansine Pedersen]] skal ha vært særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt.

Kallrustad: Kan F-merkes

2025-08-05T07:17:59Z

Kan F-merkes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2025 kl. 07:17
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:1926]]		[[Kategori:1926]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:18Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 42:		Linje 42:

	* {{WP-lenke\|Lensmannsmordene på Vågård\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Lensmannsmordene på Vågård\|nb}}.
	* Larsen, Gunnar: ''To mistenkelige personer : roman''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1933. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013112808020}}.		* Larsen, Gunnar: ''To mistenkelige personer : roman''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1933. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808020}}.
	* Sveen, Reidar: «Lensmannsmordet : 22/8 - 1926 i Vågårdsmarken i Haugsbygden i Norderhov herred, Norge» i ''Nordisk Kriminalteknisk Tidsskrift''. 1937. [https://nphs.no/wp-content/uploads/2015/11/1995-Lensmansmordet-1926.pdf pdf].		* Sveen, Reidar: «Lensmannsmordet : 22/8 - 1926 i Vågårdsmarken i Haugsbygden i Norderhov herred, Norge» i ''Nordisk Kriminalteknisk Tidsskrift''. 1937. [https://nphs.no/wp-content/uploads/2015/11/1995-Lensmansmordet-1926.pdf pdf].
	* Tangen, Erik m.fl.: ''800 år i Kongens tjeneste : Ringerikes lensmenn''. Utg. Kolltopp. 2002. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009060904129}}.		* Tangen, Erik m.fl.: ''800 år i Kongens tjeneste : Ringerikes lensmenn''. Utg. Kolltopp. 2002. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009060904129}}.

	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:14:06Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:14
Linje 47:		Linje 47:

	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[~~kategori~~:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[~~kategori~~:Norderhov]]		[[Kategori:Norderhov]]
	[[~~kategori~~:1926]]		[[Kategori:1926]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Bok og filmatisering */

2021-06-23T21:12:43Z

Bok og filmatisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 21:12
Linje 33:		Linje 33:
	Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.		Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.

	I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer (film)\|To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)\|Cinemateket]] i [[Bergen]].		I 1949 starta så [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer (film)\|To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)\|Cinemateket]] i [[Bergen]].

	==Minnesmerke==		==Minnesmerke==

PaulVIF på 26. apr. 2020 kl. 10:55

2020-04-26T10:55:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2020 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}		{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}
	{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann ~~Olud~~ O. Aalde fra Norderhov.}}		{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann Oluf O. Aalde fra Norderhov.}}
	{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}		{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}
	{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}		{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}

Cnyborg: /* Bok og filmatisering */

2019-01-24T13:52:02Z

Bok og filmatisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 13:52
Linje 33:		Linje 33:
	Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.		Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.

	I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)\|Cinemateket]] i [[Bergen]].		I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer (film)\|To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)\|Cinemateket]] i [[Bergen]].

	==Minnesmerke==		==Minnesmerke==

Cnyborg: /* Bok og filmatisering */

2019-01-24T13:51:11Z

Bok og filmatisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 13:51
Linje 33:		Linje 33:
	Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.		Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.

	I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket]].		I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)\|Cinemateket]] i [[Bergen]].

	==Minnesmerke==		==Minnesmerke==

Cnyborg: /* Bok og filmatisering */

2019-01-24T13:50:48Z

Bok og filmatisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2019 kl. 13:50
Linje 33:		Linje 33:
	Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.		Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)\|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken.

	I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i ~~1999~~, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen.		I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket]].

	==Minnesmerke==		==Minnesmerke==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2026 kl. 19:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}		<onlyinclude>{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}
	{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann Oluf O. Aalde fra Norderhov.}}		</onlyinclude>{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann Oluf O. Aalde fra Norderhov.}}
	{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}		{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}
	{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}		{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}
	'''[[Lensmannsmordene på Vågård]]''' fant sted den 22. august 1926, da to [[lensmann\|lensmenn]] ble drept ved gården [[Vågård (gård i Ringerike)\|Vågård]] nord for [[Hønefoss]]. Sammen med [[Nittedalsmordet 1920\|Nittedalsmordet]] i 1920 var det en av de mest omtalte kriminalsakene i Norge i [[mellomkrigstida]].		<onlyinclude>'''[[Lensmannsmordene på Vågård]]''' fant sted den 22. august 1926, da to [[lensmann\|lensmenn]] ble drept ved gården [[Vågård (gård i Ringerike)\|Vågård]] nord for [[Hønefoss]]. Sammen med [[Nittedalsmordet 1920\|Nittedalsmordet]] i 1920 var det en av de mest omtalte kriminalsakene i Norge i [[mellomkrigstida]].</onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2020 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}		{{thumb\|John O. Solumsmoen lensmann.JPG\|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}}
	{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann ~~Olud~~ O. Aalde fra Norderhov.}}		{{thumb\|Oluf Aalde lensmann.JPG\|Lensmann Oluf O. Aalde fra Norderhov.}}
	{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}		{{thumb\|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG\|Anton Imanuell Oskar Svensson.}}
	{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}		{{thumb\|Sigurd Henning Madsen.JPG\|Sigurd Henning Madsen.}}