Leo Eitinger - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2025-03-21T11:36:02Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 11:36
Linje 31:		Linje 31:
	*Aftenposten 17. oktober 1996: redaksjonell omtale av Leo Eitingers bortgang.		*Aftenposten 17. oktober 1996: redaksjonell omtale av Leo Eitingers bortgang.
	*Aftenposten 17. oktober 1996: nekrolog over Leo Eitinger av Astrid Nøklebye Heiberg, Nils Retterstøl og Lars Weisæth.		*Aftenposten 17. oktober 1996: nekrolog over Leo Eitinger av Astrid Nøklebye Heiberg, Nils Retterstøl og Lars Weisæth.
	*''Arbeiderbladet 1996.10.19''~~. 19961019~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19961019_112_243_1}}. Minneord av [[Kristian Ottosen]].		*''Arbeiderbladet 1996.10.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19961019_112_243_1}}. Minneord av [[Kristian Ottosen]].
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0135.html Hvem er Hvem 1973 om Leo Eitinger]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0135.html Hvem er Hvem 1973 om Leo Eitinger]
	*[https://nbl.snl.no/Leo_Eitinger Om Leo Eitinger] i ''Norsk biografisk leksikon'' (usignert).		*[https://nbl.snl.no/Leo_Eitinger Om Leo Eitinger] i ''Norsk biografisk leksikon'' (usignert).

Stigrp: skifter faksimile

2024-10-30T19:26:23Z

skifter faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 19:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Leo Eitinger ~~faksimile Aftenposten 1996~~.~~png~~\|Faksimile fra ~~Aftenposten 17~~. oktober 1996: utsnitt av ~~omtale av bortgangen til~~ Leo Eitinger.}}		{{thumb\|Leo Eitinger minneord av Ottosen.jpg\|Faksimile fra ''Arbeiderbladet'' 19. oktober 1996: utsnitt av minneord over Leo Eitinger, signert [[Kristian Ottosen]].}}
	'''[[Leo Eitinger]]''' (født 12. desember 1912 i Lomnice i [[Tsjekkia]], død 15. oktober 1996 i [[Oslo]]) var lege, psykiater og humanist av jødisk herkomst, en sentral skikkelse innen klinisk psykiatri og psykiatrisk forskning i Norge. Han overlevde opphold i tilintetgjørelsesleire under andre verdenskrig, og ble særlig kjent for sine arbeider om psykiske senskader hos holocaust-ofre. Slik ble han også en sentral person innen utviklingen av krise- og katastrofepsykiatri som fag.		'''[[Leo Eitinger]]''' (født 12. desember 1912 i Lomnice i [[Tsjekkia]], død 15. oktober 1996 i [[Oslo]]) var lege, psykiater og humanist av jødisk herkomst, en sentral skikkelse innen klinisk psykiatri og psykiatrisk forskning i Norge. Han overlevde opphold i tilintetgjørelsesleire under andre verdenskrig, og ble særlig kjent for sine arbeider om psykiske senskader hos holocaust-ofre. Slik ble han også en sentral person innen utviklingen av krise- og katastrofepsykiatri som fag.

Stigrp: /* Kilder og referanser */

2024-10-30T19:21:01Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 19:21
Linje 31:		Linje 31:
	*Aftenposten 17. oktober 1996: redaksjonell omtale av Leo Eitingers bortgang.		*Aftenposten 17. oktober 1996: redaksjonell omtale av Leo Eitingers bortgang.
	*Aftenposten 17. oktober 1996: nekrolog over Leo Eitinger av Astrid Nøklebye Heiberg, Nils Retterstøl og Lars Weisæth.		*Aftenposten 17. oktober 1996: nekrolog over Leo Eitinger av Astrid Nøklebye Heiberg, Nils Retterstøl og Lars Weisæth.
			*''Arbeiderbladet 1996.10.19''. 19961019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladet_null_null_19961019_112_243_1}}. Minneord av [[Kristian Ottosen]].
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0135.html Hvem er Hvem 1973 om Leo Eitinger]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0135.html Hvem er Hvem 1973 om Leo Eitinger]
	*[https://nbl.snl.no/Leo_Eitinger Om Leo Eitinger] i ''Norsk biografisk leksikon'' (usignert).		*[https://nbl.snl.no/Leo_Eitinger Om Leo Eitinger] i ''Norsk biografisk leksikon'' (usignert).

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-08-09T14:48:35Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2020 kl. 14:48
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Leo Eitinger vokste opp i en jødisk familie i Brno i dagens Tsjekkia. Han tok studenteksamen i 1931 og studerte først filosofi, før han begynte på medisinstudiet. Han tok medisinsk embetseksamen ved Masaryk-universitetet i Brno 1937. Etter den tyske anneksjonen av Böhmen og Mähren i mars 1939 flyktet Eitinger til Norge i november samme år med hjelp fra [[Nansenhjelpen]]. Eitinger fikk norsk legelisens og arbeidet blant annet som assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø før den tyske invasjonen i 1940.		Leo Eitinger vokste opp i en jødisk familie i Brno i [[Böhmen]] i dagens Tsjekkia. Han tok studenteksamen i 1931 og studerte først filosofi, før han begynte på medisinstudiet. Han tok medisinsk embetseksamen ved Masaryk-universitetet i Brno 1937. Etter den tyske anneksjonen av Böhmen og Mähren i mars 1939 flyktet Eitinger til Norge i november samme år med hjelp fra [[Nansenhjelpen]]. Eitinger fikk norsk legelisens og arbeidet blant annet som assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø før den tyske invasjonen i 1940.

	Etter å ha holdt seg i skjul på grunn av sin jødiske bakgrunn, ble Eitinger ble arrestert i mars 1942. Etter først å ha sittet fengslet i Molde, Ålesund og Trondheim, ble han sendt til leirene [[Falstad fangeleir\|Falstad]] og [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt\|Bredtvedt]]. I februar 1943 ble han sendt videre til utryddelsesleiren [[Auschwitz]]. Han satt her til januar 1945, og deretter i konsentrasjonsleiren Buchenwald, fram til krigens slutt.		Etter å ha holdt seg i skjul på grunn av sin jødiske bakgrunn, ble Eitinger ble arrestert i mars 1942. Etter først å ha sittet fengslet i Molde, Ålesund og Trondheim, ble han sendt til leirene [[Falstad fangeleir\|Falstad]] og [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt\|Bredtvedt]]. I februar 1943 ble han sendt videre til utryddelsesleiren [[Auschwitz]]. Han satt her til januar 1945, og deretter i konsentrasjonsleiren Buchenwald, fram til krigens slutt.

Cnyborg på 23. mar. 2017 kl. 10:33

2017-03-23T10:33:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2017 kl. 10:33
Linje 37:		Linje 37:
	{{DEFAULTSORT:Eitinger,Leo}}		{{DEFAULTSORT:Eitinger,Leo}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Leger~~]]		[[Kategori:Psykiatere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Tsjekkia]]		[[Kategori:Tsjekkia]]

Cnyborg: hbr

2017-03-15T07:24:01Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2017 kl. 07:24
Linje 33:		Linje 33:
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0135.html Hvem er Hvem 1973 om Leo Eitinger]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0135.html Hvem er Hvem 1973 om Leo Eitinger]
	*[https://nbl.snl.no/Leo_Eitinger Om Leo Eitinger] i ''Norsk biografisk leksikon'' (usignert).		*[https://nbl.snl.no/Leo_Eitinger Om Leo Eitinger] i ''Norsk biografisk leksikon'' (usignert).
			* {{hbr1-1\|pa00000000311643\|Leo Eitinger}}.

	{{DEFAULTSORT:Eitinger,Leo}}		{{DEFAULTSORT:Eitinger,Leo}}
Linje 43:		Linje 44:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2017-03-15T01:55:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2017 kl. 01:55
Linje 8:		Linje 8:
	Leo Eitinger vokste opp i en jødisk familie i Brno i dagens Tsjekkia. Han tok studenteksamen i 1931 og studerte først filosofi, før han begynte på medisinstudiet. Han tok medisinsk embetseksamen ved Masaryk-universitetet i Brno 1937. Etter den tyske anneksjonen av Böhmen og Mähren i mars 1939 flyktet Eitinger til Norge i november samme år med hjelp fra [[Nansenhjelpen]]. Eitinger fikk norsk legelisens og arbeidet blant annet som assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø før den tyske invasjonen i 1940.		Leo Eitinger vokste opp i en jødisk familie i Brno i dagens Tsjekkia. Han tok studenteksamen i 1931 og studerte først filosofi, før han begynte på medisinstudiet. Han tok medisinsk embetseksamen ved Masaryk-universitetet i Brno 1937. Etter den tyske anneksjonen av Böhmen og Mähren i mars 1939 flyktet Eitinger til Norge i november samme år med hjelp fra [[Nansenhjelpen]]. Eitinger fikk norsk legelisens og arbeidet blant annet som assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø før den tyske invasjonen i 1940.

	Etter å ha holdt seg i skjul på grunn av sin jødiske bakgrunn, ble Eitinger ble arrestert i mars 1942. Etter først å ha sittet fengslet i Molde, Ålesund og Trondheim, ble han sendt til leirene Falstad og [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt\|Bredtvedt]]. I februar 1943 ble han sendt videre til utryddelsesleiren [[Auschwitz]]. Han satt her til januar 1945, og deretter i konsentrasjonsleiren Buchenwald, fram til krigens slutt.		Etter å ha holdt seg i skjul på grunn av sin jødiske bakgrunn, ble Eitinger ble arrestert i mars 1942. Etter først å ha sittet fengslet i Molde, Ålesund og Trondheim, ble han sendt til leirene [[Falstad fangeleir\|Falstad]] og [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt\|Bredtvedt]]. I februar 1943 ble han sendt videre til utryddelsesleiren [[Auschwitz]]. Han satt her til januar 1945, og deretter i konsentrasjonsleiren Buchenwald, fram til krigens slutt.

	Etter hjemkomsten i 1945 var Eitinger assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø 1946-1948. Etter avlagt norsk tilleggsprøve i 1949 og kortere perioder med sykehustjeneste i Hamar og ved Lovisenberg sykehus i Oslo, ble han i 1950 tilknyttet Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen. Dette skulle bli hans hovedarbeidsplass resten av karrieren. Eitinger var assistentlege der 1950-1952, reservelege 1952-1954, avdelingslege og dosent 1954-1966, og professor og administrerende overlege 1966-1982. Ved siden av var Eitinger psykiatrisk konsulent for Forsvaret 1952-1957		Etter hjemkomsten i 1945 var Eitinger assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø 1946-1948. Etter avlagt norsk tilleggsprøve i 1949 og kortere perioder med sykehustjeneste i Hamar og ved Lovisenberg sykehus i Oslo, ble han i 1950 tilknyttet Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen. Dette skulle bli hans hovedarbeidsplass resten av karrieren. Eitinger var assistentlege der 1950-1952, reservelege 1952-1954, avdelingslege og dosent 1954-1966, og professor og administrerende overlege 1966-1982. Ved siden av var Eitinger psykiatrisk konsulent for Forsvaret 1952-1957

Stigrp: /* Kilder og referanser */

2017-03-15T01:53:29Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2017 kl. 01:53
Linje 32:		Linje 32:
	*Aftenposten 17. oktober 1996: nekrolog over Leo Eitinger av Astrid Nøklebye Heiberg, Nils Retterstøl og Lars Weisæth.		*Aftenposten 17. oktober 1996: nekrolog over Leo Eitinger av Astrid Nøklebye Heiberg, Nils Retterstøl og Lars Weisæth.
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0135.html Hvem er Hvem 1973 om Leo Eitinger]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0135.html Hvem er Hvem 1973 om Leo Eitinger]
	*[https://nbl.snl.no/Leo_Eitinger Om Leo Eitinger] i ''Norsk biografisk leksikon' (usignert).'		*[https://nbl.snl.no/Leo_Eitinger Om Leo Eitinger] i ''Norsk biografisk leksikon'' (usignert).

	{{DEFAULTSORT:Eitinger,Leo}}		{{DEFAULTSORT:Eitinger,Leo}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2017-03-15T01:51:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2017 kl. 01:51
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Leo Eitinger vokste opp i en jødisk familie i Brno i dagens Tsjekkia. Han tok studenteksamen i 1931 og studerte ~~han~~ først filosofi, før han begynte på medisinstudiet. Han tok medisinsk embetseksamen ved Masaryk-universitetet i Brno 1937. Etter den tyske anneksjonen av Böhmen og Mähren i mars 1939 flyktet Eitinger til Norge i november samme år med hjelp fra [[Nansenhjelpen]]. Eitinger fikk norsk legelisens og arbeidet blant annet som assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø før den tyske invasjonen i 1940.		Leo Eitinger vokste opp i en jødisk familie i Brno i dagens Tsjekkia. Han tok studenteksamen i 1931 og studerte først filosofi, før han begynte på medisinstudiet. Han tok medisinsk embetseksamen ved Masaryk-universitetet i Brno 1937. Etter den tyske anneksjonen av Böhmen og Mähren i mars 1939 flyktet Eitinger til Norge i november samme år med hjelp fra [[Nansenhjelpen]]. Eitinger fikk norsk legelisens og arbeidet blant annet som assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø før den tyske invasjonen i 1940.

	Etter å ha holdt seg i skjul på grunn av sin jødiske bakgrunn, ble Eitinger ble arrestert i mars 1942. Etter først å ha sittet fengslet i Molde, Ålesund og Trondheim, ble han sendt til leirene Falstad og [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt\|Bredtvedt]]. I februar 1943 ble han sendt videre til utryddelsesleiren [[Auschwitz]]. Han satt her til januar 1945, og deretter i konsentrasjonsleiren Buchenwald, fram til krigens slutt.		Etter å ha holdt seg i skjul på grunn av sin jødiske bakgrunn, ble Eitinger ble arrestert i mars 1942. Etter først å ha sittet fengslet i Molde, Ålesund og Trondheim, ble han sendt til leirene Falstad og [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt\|Bredtvedt]]. I februar 1943 ble han sendt videre til utryddelsesleiren [[Auschwitz]]. Han satt her til januar 1945, og deretter i konsentrasjonsleiren Buchenwald, fram til krigens slutt.

Stigrp: /* Ettermæle */

2017-03-15T01:50:17Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2017 kl. 01:50
Linje 24:		Linje 24:
	{{sitat\|Han ble en av våre mest anerkjente innvandrere, et symbol på humanitet, på det edle i mennesket, med en ro, myndighet og verdighet som sammen med hans utstråling og varme trakk oss til ham enten vi var pasienter, kolleger eller venner – eller alt i kombinasjon. ... Som lærer for studenter og veileder for yngre forskere var Leo Eitinger fast og utholdende. Han satte store krav til presisjon i formulering av problemstillinger, nøyaktighet i beregning av resultater og nyanser i det norske språk, der han var sikrere enn mange av oss som har norsk som morsmål. Han ble det store forbildet for et par generasjoner av norske psykiatere.}}		{{sitat\|Han ble en av våre mest anerkjente innvandrere, et symbol på humanitet, på det edle i mennesket, med en ro, myndighet og verdighet som sammen med hans utstråling og varme trakk oss til ham enten vi var pasienter, kolleger eller venner – eller alt i kombinasjon. ... Som lærer for studenter og veileder for yngre forskere var Leo Eitinger fast og utholdende. Han satte store krav til presisjon i formulering av problemstillinger, nøyaktighet i beregning av resultater og nyanser i det norske språk, der han var sikrere enn mange av oss som har norsk som morsmål. Han ble det store forbildet for et par generasjoner av norske psykiatere.}}

	Leo Eitinger er gravlagt på Helsfyr gravlund i Oslo (den jødiske delen av [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]]). Gravminnet har denne påskriften: "Som overlevende fra shoa og som vitenskapsmann kjempet han for humanisme og rettferdighet" ("shoa" er et hebraisk ord for ''tilintetgjørelse'', et begrep for holocaust).		Leo Eitinger er gravlagt på Helsfyr gravlund i Oslo (den jødiske delen av [[Østre gravlund (Oslo)\|Østre gravlund]]). Gravminnet har denne påskriften: ''Som overlevende fra shoa og som vitenskapsmann kjempet han for humanisme og rettferdighet'' ("shoa" er et hebraisk ord for ''tilintetgjørelse'', et begrep for holocaust).

	[[Universitetet i Oslo]]s pris for menneskerettigheter er gitt han og hans kones navn, Lisl and Leo Eitinger Prize. En byste av Eitinger, utført av [[Arne Durban]] (1989), står ved [[Gaustad sykehus]] i Oslo.		[[Universitetet i Oslo]]s pris for menneskerettigheter er gitt han og hans kones navn, ''Lisl and Leo Eitinger Prize''. En byste av Eitinger, utført av [[Arne Durban]] (1989), står ved [[Gaustad sykehus]] i Oslo.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==