Leonhard Seppala - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: miniformatering

2026-05-06T11:57:45Z

miniformatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 11:57
Linje 5:		Linje 5:
	Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med [[finsk]] som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med [[finsk]] som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref></onlyinclude>
	</onlyinclude>

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	Seppala flyttet fra [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] i [[Nord-Troms]] til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. [[Jafet Lindeberg]] fra [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]] vervet Seppala og flere andre fra [[Nord-Troms]] til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		Seppala flyttet fra [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] i [[Nord-Troms]] til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. [[Jafet Lindeberg]] fra [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]] vervet Seppala og flere andre fra [[Nord-Troms]] til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kunnskapsforl.» til «Kunnskapsforlaget»

2026-05-05T07:30:33Z

Teksterstatting – «Kunnskapsforl.» til «Kunnskapsforlaget»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:30
Linje 26:		Linje 26:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*http://kvenskbibliotektjeneste.no/project/leonhard-seppala-gullgraver-hundekjorer-folkehelt/ (besøkt: 27.02.2020)		*http://kvenskbibliotektjeneste.no/project/leonhard-seppala-gullgraver-hundekjorer-folkehelt/ (besøkt: 27.02.2020)
	*''Norsk biografisk leksikon''. Utg. ~~Kunnskapsforl.~~ 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.		*''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.
	*http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (Besøkt: 27.02.2020)		*http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (Besøkt: 27.02.2020)
	*https://snl.no/Leonhard_Seppala (Besøkt: 27.02.2020)		*https://snl.no/Leonhard_Seppala (Besøkt: 27.02.2020)

Kallrustad: kat.

2025-06-13T11:03:22Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 11:03
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Fødsler i 1877]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1967]]		[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
	~~[[Kategori:USA]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Alaska]]
			[[Kategori:Washington]]

Simen1995: , retting av skrivefeil og linker

2025-05-27T21:49:42Z

<onlyinclude>, retting av skrivefeil og linker

Aslak Kittelsen: slanker fotnoter litt

2025-04-25T08:24:16Z

slanker fotnoter litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 08:24
Linje 11:		Linje 11:
	Seppala ble etter hvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		Seppala ble etter hvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 185~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 185.</ref>

	Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i New York. Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest.Det sies at hunderasen siberian husky er avlet frem av Leonhard Seppala, og disse hundene ga opphavet til den såkalte ''seppälähuskyen'', som altså ikke anerkjennes som egen rase, men kan hevdes å være en variant av tidlig sibirsk husky. <ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforlaget. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i New York. Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest.Det sies at hunderasen siberian husky er avlet frem av Leonhard Seppala, og disse hundene ga opphavet til den såkalte ''seppälähuskyen'', som altså ikke anerkjennes som egen rase, men kan hevdes å være en variant av tidlig sibirsk husky. <ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Seppala bistod også [[Roald Amundsen]] med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Seppala bistod også [[Roald Amundsen]] med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Seppala fikk i 1951 et minneløp til ære om han. 4. februar 1951 ble det aller første [[Seppalaløpet]] arrangert. Leonhard Seppala var selv med å bestemme statuttene for løpet.<ref>http://www.seppalalopet.no/?page_id=537 (Besøkt: 27.02.2020)</ref>		Seppala fikk i 1951 et minneløp til ære om han. 4. februar 1951 ble det aller første [[Seppalaløpet]] arrangert. Leonhard Seppala var selv med å bestemme statuttene for løpet.<ref>http://www.seppalalopet.no/?page_id=537 (Besøkt: 27.02.2020)</ref>

Aslak Kittelsen på 25. apr. 2025 kl. 08:23

2025-04-25T08:23:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Leonhard Seppala faksimile 1951.jpg\|Leonhard Seppala med to av sine hunder.\|Faksimile fra artikkel i ''Nordmanns-forbundet'' vol. 44 nr. 12 1951.}}		{{thumb\|Leonhard Seppala faksimile 1951.jpg\|Leonhard Seppala med to av sine hunder.\|Faksimile fra artikkel i ''Nordmanns-forbundet'' vol. 44 nr. 12 1951.}}
	'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Seppala flyttet fra [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] i [[Nord-Troms]] til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. [[Jafet Lindeberg]] fra [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]] vervet Seppala og flere andre fra Nord-Troms til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Seppala flyttet fra [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] i [[Nord-Troms]] til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. [[Jafet Lindeberg]] fra [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]] vervet Seppala og flere andre fra Nord-Troms til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Seppala ble etter hvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Seppala ble etter hvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kunnskapsforl..» til «Kunnskapsforlaget.»

2025-04-23T11:35:54Z

Teksterstatting – «Kunnskapsforl..» til «Kunnskapsforlaget.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 13:		Linje 13:
	Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

	Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i New York. Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest.Det sies at hunderasen siberian husky er avlet frem av Leonhard Seppala, og disse hundene ga opphavet til den såkalte ''seppälähuskyen'', som altså ikke anerkjennes som egen rase, men kan hevdes å være en variant av tidlig sibirsk husky. <ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. ~~Kunnskapsforl.~~. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i New York. Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest.Det sies at hunderasen siberian husky er avlet frem av Leonhard Seppala, og disse hundene ga opphavet til den såkalte ''seppälähuskyen'', som altså ikke anerkjennes som egen rase, men kan hevdes å være en variant av tidlig sibirsk husky. <ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

	Seppala bistod også [[Roald Amundsen]] med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Seppala bistod også [[Roald Amundsen]] med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

Stigrp på 14. apr. 2025 kl. 20:38

2025-04-14T20:38:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 20:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Leonhard Seppala faksimile 1951.jpg\|Leonhard Seppala med to av sine hunder.\|Faksimile fra ''Nordmanns-forbundet'' ~~Vol~~. 44 Nr. 12 1951.}}		{{thumb\|Leonhard Seppala faksimile 1951.jpg\|Leonhard Seppala med to av sine hunder.\|Faksimile fra artikkel i ''Nordmanns-forbundet'' vol. 44 nr. 12 1951.}}
	'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

Stigrp: setter inn faksimile

2025-04-14T20:37:34Z

setter inn faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 20:37
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Leonhard Seppala faksimile 1951.jpg\|Leonhard Seppala med to av sine hunder.\|Faksimile fra ''Nordmanns-forbundet'' Vol. 44 Nr. 12 1951.}}
	'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

Stigrp på 14. apr. 2025 kl. 20:32

2025-04-14T20:32:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 20:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

	Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet, Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

	Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Leonhard Seppala faksimile 1951.jpg\|Leonhard Seppala med to av sine hunder.\|Faksimile fra artikkel i ''Nordmanns-forbundet'' vol. 44 nr. 12 1951.}}		{{thumb\|Leonhard Seppala faksimile 1951.jpg\|Leonhard Seppala med to av sine hunder.\|Faksimile fra artikkel i ''Nordmanns-forbundet'' vol. 44 nr. 12 1951.}}
	'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Seppala flyttet fra [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] i [[Nord-Troms]] til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. [[Jafet Lindeberg]] fra [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]] vervet Seppala og flere andre fra Nord-Troms til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Seppala flyttet fra [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] i [[Nord-Troms]] til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. [[Jafet Lindeberg]] fra [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]] vervet Seppala og flere andre fra Nord-Troms til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Seppala ble etter hvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.<ref>''Norsk biografisk leksikon''~~. Utg. Kunnskapsforl. s.~~ 184~~. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}~~.</ref>		Seppala ble etter hvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 13:		Linje 13:
	Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

	Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i New York. Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest.Det sies at hunderasen siberian husky er avlet frem av Leonhard Seppala, og disse hundene ga opphavet til den såkalte ''seppälähuskyen'', som altså ikke anerkjennes som egen rase, men kan hevdes å være en variant av tidlig sibirsk husky. <ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. ~~Kunnskapsforl.~~. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i New York. Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest.Det sies at hunderasen siberian husky er avlet frem av Leonhard Seppala, og disse hundene ga opphavet til den såkalte ''seppälähuskyen'', som altså ikke anerkjennes som egen rase, men kan hevdes å være en variant av tidlig sibirsk husky. <ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

	Seppala bistod også [[Roald Amundsen]] med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Seppala bistod også [[Roald Amundsen]] med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 20:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

	Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet, Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

	Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>		Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 21:49
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>
	{{thumb\|Leonhard Seppala faksimile 1951.jpg\|Leonhard Seppala med to av sine hunder.\|Faksimile fra artikkel i ''Nordmanns-forbundet'' vol. 44 nr. 12 1951.}}		{{thumb\|Leonhard Seppala faksimile 1951.jpg\|Leonhard Seppala med to av sine hunder.\|Faksimile fra artikkel i ''Nordmanns-forbundet'' vol. 44 nr. 12 1951.}}
	'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		'''[[Leonhard Seppala\|Leonhard Isaksen Seppala]]''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener\|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet. Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune\|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med [[finsk]] som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>
			</onlyinclude>

	== Liv og virke ==		==Liv og virke==
	Seppala flyttet fra [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] i [[Nord-Troms]] til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. [[Jafet Lindeberg]] fra [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]] vervet Seppala og flere andre fra Nord-Troms til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		Seppala flyttet fra [[Skjervøy kommune\|Skjervøy]] i [[Nord-Troms]] til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. [[Jafet Lindeberg]] fra [[Kvænangen kommune\|Kvænangen]] vervet Seppala og flere andre fra [[Nord-Troms]] til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere år med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Seppala ble etter hvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		Seppala ble etter hvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>
Linje 13:		Linje 15:
	Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 185.</ref>		Bragden som gjorde Seppala berømt, er frakten av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 185.</ref>

	Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i New York. Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest.Det sies at hunderasen siberian husky er avlet frem av Leonhard Seppala, og disse hundene ga opphavet til den såkalte ''seppälähuskyen'', som altså ikke anerkjennes som egen rase, men kan hevdes å være en variant av tidlig sibirsk husky. <ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i [[New York\|New York.]] Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest. Det sies at hunderasen siberian husky er avlet frem av Leonhard Seppala, og disse hundene ga opphavet til den såkalte ''seppälähuskyen'', som altså ikke anerkjennes som egen rase, men kan hevdes å være en variant av tidlig sibirsk husky. <ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>

	Seppala bistod også [[Roald Amundsen]] med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>		Seppala bistod også [[Roald Amundsen]] med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.<ref>''Norsk biografisk leksikon'', side 184.</ref>
Linje 19:		Linje 21:
	Seppala fikk i 1951 et minneløp til ære om han. 4. februar 1951 ble det aller første [[Seppalaløpet]] arrangert. Leonhard Seppala var selv med å bestemme statuttene for løpet.<ref>http://www.seppalalopet.no/?page_id=537 (Besøkt: 27.02.2020)</ref>		Seppala fikk i 1951 et minneløp til ære om han. 4. februar 1951 ble det aller første [[Seppalaløpet]] arrangert. Leonhard Seppala var selv med å bestemme statuttene for løpet.<ref>http://www.seppalalopet.no/?page_id=537 (Besøkt: 27.02.2020)</ref>

	== Referanser ==		==Referanser==
	<references />		<references />

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	* http://kvenskbibliotektjeneste.no/project/leonhard-seppala-gullgraver-hundekjorer-folkehelt/ (besøkt: 27.02.2020)		*http://kvenskbibliotektjeneste.no/project/leonhard-seppala-gullgraver-hundekjorer-folkehelt/ (besøkt: 27.02.2020)
	* ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.		*''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.
	* http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (Besøkt: 27.02.2020)		*http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (Besøkt: 27.02.2020)
	* https://snl.no/Leonhard_Seppala (Besøkt: 27.02.2020)		*https://snl.no/Leonhard_Seppala (Besøkt: 27.02.2020)
	* http://www.seppalalopet.no/?page_id=537 (Besøkt: 27.02.2020)		*http://www.seppalalopet.no/?page_id=537 (Besøkt: 27.02.2020)
	* https://utvandrermuseet.no/seppala (Besøkt: 27.02.2020).		*https://utvandrermuseet.no/seppala (Besøkt: 27.02.2020).
	* {{Hbr1-1\|pd00000005102784\|Leonhard Seppala}}.		*{{Hbr1-1\|pd00000005102784\|Leonhard Seppala}}.

	{{DEFAULTSORT:Seppala, Leonhard}}		{{DEFAULTSORT:Seppala, Leonhard}}