Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103/2) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Lerberg gård (Øvre Eiker)|» til «[[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103)|»

2026-07-10T11:07:58Z

Teksterstatting – «[[Lerberg gård (Øvre Eiker)|» til «[[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]		[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]
	'''[[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103/2)\|Lerberg]]''' (bnr. 2) var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gardsbruk under matrikkelgarden [[Lerberg ~~gård~~ (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|Lerbergveien]], [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].		'''[[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103/2)\|Lerberg]]''' (bnr. 2) var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gardsbruk under matrikkelgarden [[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|Lerbergveien]], [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].

	Før utstykkingen var dette et gardsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>		Før utstykkingen var dette et gardsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>
Linje 6:		Linje 6:

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
	Eiendommen ble utskilt fra gården [[Lerberg ~~gård~~ (Øvre Eiker)\|Lerberg]] i 1840, da [[Hans Amundsen Lerberg (1789-1863)\|Hans Amundsen]], som eide 5 skylddaler 22 skillling av Lerberg, solgte en andel av gården til garver [[Nils Hansen Braathen (1771–1856)\|Nils Hansen Braathen]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skjøde fra Hans Amundsen til Nils Hansen Braathen paa 2 Skylddaler af Leerberg for 1600 Spd, dat 19 Mai 1840, thl 20 s.M. Pb.fol.801</ref> Denne andelen ble skyldsatt for 2 daler.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldstæningsfr. hvorved denne fra Hans Amundsen til Nils Braathen solgte deel af Lerberg er paalagt Skyld 2 daler, afh 14 Mai 1840 thl 17 Juli s.a. Pb.fol.842</ref>		Eiendommen ble utskilt fra gården [[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103)\|Lerberg]] i 1840, da [[Hans Amundsen Lerberg (1789-1863)\|Hans Amundsen]], som eide 5 skylddaler 22 skillling av Lerberg, solgte en andel av gården til garver [[Nils Hansen Braathen (1771–1856)\|Nils Hansen Braathen]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skjøde fra Hans Amundsen til Nils Hansen Braathen paa 2 Skylddaler af Leerberg for 1600 Spd, dat 19 Mai 1840, thl 20 s.M. Pb.fol.801</ref> Denne andelen ble skyldsatt for 2 daler.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldstæningsfr. hvorved denne fra Hans Amundsen til Nils Braathen solgte deel af Lerberg er paalagt Skyld 2 daler, afh 14 Mai 1840 thl 17 Juli s.a. Pb.fol.842</ref>

	Braathen solgte deretteret mindre skogstykke til Peder Pedersen Lysager, og dette ble seinere skyldsatt for 8 skilling.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldstæningsfr. hvorved en nedenfor Øivandet beliggende Skovstykke fra Nils Hansen Braaten frasolgt til Peder Pedersen Lysaker af disse 2 daler er paalagt en Skyld af 8 Skyldskilling, saaledes holder Nils Braaten tilbage ovenanførte 1 daler 4 ort 16 skilling, afh 10 Sept 1847 thl 13 s.M. Pb.fol.419</ref>		Braathen solgte deretteret mindre skogstykke til Peder Pedersen Lysager, og dette ble seinere skyldsatt for 8 skilling.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldstæningsfr. hvorved en nedenfor Øivandet beliggende Skovstykke fra Nils Hansen Braaten frasolgt til Peder Pedersen Lysaker af disse 2 daler er paalagt en Skyld af 8 Skyldskilling, saaledes holder Nils Braaten tilbage ovenanførte 1 daler 4 ort 16 skilling, afh 10 Sept 1847 thl 13 s.M. Pb.fol.419</ref>

Aslak Kittelsen på 10. jul. 2026 kl. 11:05

2026-07-10T11:05:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]		[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]
	'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)~~]]'''~~ var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gardsbruk under matrikkelgarden [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].		'''[[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103/2)\|Lerberg]]''' (bnr. 2) var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gardsbruk under matrikkelgarden [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|Lerbergveien]], [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].

	Før utstykkingen var dette et gardsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>		Før utstykkingen var dette et gardsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>

Aslak Kittelsen på 10. jul. 2026 kl. 11:04

2026-07-10T11:04:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 11:04
Linje 66:		Linje 66:
	*2/8-1952: [[Skogheim (Øvre Eiker, 103/136)\|Skogheim (bnr.136)]], med skyld 4 øre.<ref>Panteregister nr. V 7a, s. 743: Delingsforretning hvorved en parsell Skogheim I med skyld 4 øre. Db.2798 2/8-1962. A54. Bnr.136, grunnbok</ref>		*2/8-1952: [[Skogheim (Øvre Eiker, 103/136)\|Skogheim (bnr.136)]], med skyld 4 øre.<ref>Panteregister nr. V 7a, s. 743: Delingsforretning hvorved en parsell Skogheim I med skyld 4 øre. Db.2798 2/8-1962. A54. Bnr.136, grunnbok</ref>

	Da utmarka ble utskilt fra gården i 1973, var det den som beholdt bruksnummer 2. Den ble solgt til eieren av nabogården [[Lilleby (Øvre Eiker, 104/1)\|Lilleby]] og har siden fulgt denne gården. Gårdstunet fikk bnr.171 og navnet [[Lerbergtun (Øvre Eiker, 103/171)\|Lerbergtun]]. Denne eiendommen er på 4,6 dekar og har adresse [[Horgenveien (Hokksund)\|Horgenveien]] 8. Lina Kristine Ristvedt har vært eier siden 1973.<ref>Norske gardsbruk 1990. Buskerud, bind 7, s.623. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111008006}}.</ref>		Da utmarka ble utskilt fra gården i 1973, var det den som beholdt bruksnummer 2. Den ble solgt til eieren av nabogården [[Lilleby (Øvre Eiker gnr. 104/1)\|Lilleby]] og har siden fulgt denne gården. Gårdstunet fikk bnr. 171 og navnet [[Lerbergtun (Øvre Eiker, 103/171)\|Lerbergtun]]. Denne eiendommen er på 4,6 dekar og har adresse [[Horgenveien (Hokksund)\|Horgenveien]] 8. Lina Kristine Ristvedt har vært eier siden 1973.<ref>Norske gardsbruk 1990. Buskerud, bind 7, s.623. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111008006}}.</ref>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Lilleby (Øvre Eiker)|» til «[[Lilleby (Øvre Eiker gnr. 104)|»

2026-07-10T11:02:22Z

Teksterstatting – «[[Lilleby (Øvre Eiker)|» til «[[Lilleby (Øvre Eiker gnr. 104)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 11:02
Linje 12:		Linje 12:
	Høsten 1844 delte garver Braathen gården mellom to av sønnene. Den eldste, [[Petter Nilsen Braathen (1816-1905)\|Petter Braathen]], som hadde overtatt garveriet i Hokksund, fikk en part på 3 ort.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldsætningsforretning hvorved denne Eiendom som af Nils Hansen Braaten er solgt til hans Sønner Petter Nilsen Braaten og Hans Nilsen Braaten er delt mellem disse og hvorved den Førstes deel er paalagt en Skyld af 3 Skyldort og den Sidstes deel 1 skylddaler 1 or 16 Skill., afh 10 Novbr 1844 thl 15 s.M. Pb.fol.820</ref>. Den yngre broren, [[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Braathen]], fikk en part på 1 daler 1 ort 16 skilling, som utgjorde litt over 2/3 av eiendommen.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skjøde fra Nils Hansen Braaten til Søn Hans Nilsen Braaten paa de igjenværende 1 skyldd. 1 ort 16 skill af denne Eiendom for 1300 Spd, dat 15 Novbr 1849 thl 15 Janvr 1850. Pb.fol.846. Den her anførte Eiendom af Skyld 1 daler 1 ort 16 skill har ny LN 704a no.2 </ref>		Høsten 1844 delte garver Braathen gården mellom to av sønnene. Den eldste, [[Petter Nilsen Braathen (1816-1905)\|Petter Braathen]], som hadde overtatt garveriet i Hokksund, fikk en part på 3 ort.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldsætningsforretning hvorved denne Eiendom som af Nils Hansen Braaten er solgt til hans Sønner Petter Nilsen Braaten og Hans Nilsen Braaten er delt mellem disse og hvorved den Førstes deel er paalagt en Skyld af 3 Skyldort og den Sidstes deel 1 skylddaler 1 or 16 Skill., afh 10 Novbr 1844 thl 15 s.M. Pb.fol.820</ref>. Den yngre broren, [[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Braathen]], fikk en part på 1 daler 1 ort 16 skilling, som utgjorde litt over 2/3 av eiendommen.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skjøde fra Nils Hansen Braaten til Søn Hans Nilsen Braaten paa de igjenværende 1 skyldd. 1 ort 16 skill af denne Eiendom for 1300 Spd, dat 15 Novbr 1849 thl 15 Janvr 1850. Pb.fol.846. Den her anførte Eiendom af Skyld 1 daler 1 ort 16 skill har ny LN 704a no.2 </ref>

	I 1880 solgte [[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Braathen]] en havnehage til naboen, [[Anton Marius Barth (1815–1882)\|lensmann Barth]] på [[Lilleby (Øvre Eiker)\|Lilleby]]. <ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldsætningsforretning hvorved en fra denne Eiendom til Lensmd. Barth solg Havnebraate, Leerbergbraaten kaldet med LNo 704a no.6 er paalagt en Skyld urev. 8 skill, rev. 12 skl, afh og thl 19 October 1880. Pb.fol.550</ref>		I 1880 solgte [[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Braathen]] en havnehage til naboen, [[Anton Marius Barth (1815–1882)\|lensmann Barth]] på [[Lilleby (Øvre Eiker gnr. 104)\|Lilleby]]. <ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldsætningsforretning hvorved en fra denne Eiendom til Lensmd. Barth solg Havnebraate, Leerbergbraaten kaldet med LNo 704a no.6 er paalagt en Skyld urev. 8 skill, rev. 12 skl, afh og thl 19 October 1880. Pb.fol.550</ref>
	[[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Nilsen Braathen]] hadde åtte barn, men ingen av disse fikk barn. I 1889 solgte han Lerberg til brorsønnen, garver [[Hans Severin Braathen (1846-1936)\|Severin Braathen]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skjøde fra Farver Hans Braathen til Garver Severin Braathen paa d.E og Brugs No.8 for 9700 Kr, dat 12 thl 13 Aug 1889. Pb.fol.617</ref> Han var eier de neste 50 årene, men i 1934 bygslet han bort ei tomt til Anton Andersen.<ref>Panteregister nr. V 7a, s. 134: Bygselskontrakt fra Severin Braathen til Anton Andersen på en tomt med rett til å legge vannledning for 99 år mot årlig avgift kr.80 m.fl. best, dat 8 tgl 18 oktober 1934. Pb.29-110</ref>		[[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Nilsen Braathen]] hadde åtte barn, men ingen av disse fikk barn. I 1889 solgte han Lerberg til brorsønnen, garver [[Hans Severin Braathen (1846-1936)\|Severin Braathen]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skjøde fra Farver Hans Braathen til Garver Severin Braathen paa d.E og Brugs No.8 for 9700 Kr, dat 12 thl 13 Aug 1889. Pb.fol.617</ref> Han var eier de neste 50 årene, men i 1934 bygslet han bort ei tomt til Anton Andersen.<ref>Panteregister nr. V 7a, s. 134: Bygselskontrakt fra Severin Braathen til Anton Andersen på en tomt med rett til å legge vannledning for 99 år mot årlig avgift kr.80 m.fl. best, dat 8 tgl 18 oktober 1934. Pb.29-110</ref>

Aslak Kittelsen: Aslak Kittelsen flyttet siden Lerberg (Øvre Eiker, 103/2) til Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103/2)

2026-07-10T11:01:19Z

Aslak Kittelsen flyttet siden Lerberg (Øvre Eiker, 103/2) til Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103/2)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 11:01

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «gårdsbruk» til «gardsbruk»

2026-07-07T08:48:23Z

Teksterstatting – «gårdsbruk» til «gardsbruk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]		[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]
	'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)]]''' var fra 1840 og fram til rundt 1960 et ~~gårdsbruk~~ under matrikkelgarden [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].		'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)]]''' var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gardsbruk under matrikkelgarden [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].

	Før utstykkingen var dette et ~~gårdsbruk~~ på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>		Før utstykkingen var dette et gardsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «atrikkelgård» til «atrikkelgard»

2026-07-07T08:44:32Z

Teksterstatting – «atrikkelgård» til «atrikkelgard»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]		[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]
	'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)]]''' var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gårdsbruk under ~~matrikkelgården~~ [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].		'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)]]''' var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gårdsbruk under matrikkelgarden [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].

	Før utstykkingen var dette et gårdsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>		Før utstykkingen var dette et gårdsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-28T09:36:13Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 09:36
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)]]''' var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gårdsbruk under matrikkelgården [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].		'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)]]''' var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gårdsbruk under matrikkelgården [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].

	Før utstykkingen var dette et gårdsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>~~[https://www.nb.no/items/be737b8eaa775c43f09e6125d4f5734b?page=747~~ Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801]</ref>		Før utstykkingen var dette et gårdsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>


Linje 66:		Linje 66:
	*2/8-1952: [[Skogheim (Øvre Eiker, 103/136)\|Skogheim (bnr.136)]], med skyld 4 øre.<ref>Panteregister nr. V 7a, s. 743: Delingsforretning hvorved en parsell Skogheim I med skyld 4 øre. Db.2798 2/8-1962. A54. Bnr.136, grunnbok</ref>		*2/8-1952: [[Skogheim (Øvre Eiker, 103/136)\|Skogheim (bnr.136)]], med skyld 4 øre.<ref>Panteregister nr. V 7a, s. 743: Delingsforretning hvorved en parsell Skogheim I med skyld 4 øre. Db.2798 2/8-1962. A54. Bnr.136, grunnbok</ref>

	Da utmarka ble utskilt fra gården i 1973, var det den som beholdt bruksnummer 2. Den ble solgt til eieren av nabogården [[Lilleby (Øvre Eiker, 104/1)\|Lilleby]] og har siden fulgt denne gården. Gårdstunet fikk bnr.171 og navnet [[Lerbergtun (Øvre Eiker, 103/171)\|Lerbergtun]]. Denne eiendommen er på 4,6 dekar og har adresse [[Horgenveien (Hokksund)\|Horgenveien]] 8. Lina Kristine Ristvedt har vært eier siden 1973.<ref>~~[https://www.nb.no/items/1d2088d47dec157d2ffd33b09e851a29?page=625~~ Norske gardsbruk 1990. Buskerud, bind 7, s.623]</ref>		Da utmarka ble utskilt fra gården i 1973, var det den som beholdt bruksnummer 2. Den ble solgt til eieren av nabogården [[Lilleby (Øvre Eiker, 104/1)\|Lilleby]] og har siden fulgt denne gården. Gårdstunet fikk bnr.171 og navnet [[Lerbergtun (Øvre Eiker, 103/171)\|Lerbergtun]]. Denne eiendommen er på 4,6 dekar og har adresse [[Horgenveien (Hokksund)\|Horgenveien]] 8. Lina Kristine Ristvedt har vært eier siden 1973.<ref>Norske gardsbruk 1990. Buskerud, bind 7, s.623. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111008006}}.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»

2025-04-25T10:58:48Z

Teksterstatting – «<br>↵<br>» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 10:58
Linje 3:		Linje 3:

	Før utstykkingen var dette et gårdsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>[https://www.nb.no/items/be737b8eaa775c43f09e6125d4f5734b?page=747 Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801]</ref>		Før utstykkingen var dette et gårdsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>[https://www.nb.no/items/be737b8eaa775c43f09e6125d4f5734b?page=747 Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801]</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
Linje 68:		Linje 67:

	Da utmarka ble utskilt fra gården i 1973, var det den som beholdt bruksnummer 2. Den ble solgt til eieren av nabogården [[Lilleby (Øvre Eiker, 104/1)\|Lilleby]] og har siden fulgt denne gården. Gårdstunet fikk bnr.171 og navnet [[Lerbergtun (Øvre Eiker, 103/171)\|Lerbergtun]]. Denne eiendommen er på 4,6 dekar og har adresse [[Horgenveien (Hokksund)\|Horgenveien]] 8. Lina Kristine Ristvedt har vært eier siden 1973.<ref>[https://www.nb.no/items/1d2088d47dec157d2ffd33b09e851a29?page=625 Norske gardsbruk 1990. Buskerud, bind 7, s.623]</ref>		Da utmarka ble utskilt fra gården i 1973, var det den som beholdt bruksnummer 2. Den ble solgt til eieren av nabogården [[Lilleby (Øvre Eiker, 104/1)\|Lilleby]] og har siden fulgt denne gården. Gårdstunet fikk bnr.171 og navnet [[Lerbergtun (Øvre Eiker, 103/171)\|Lerbergtun]]. Denne eiendommen er på 4,6 dekar og har adresse [[Horgenveien (Hokksund)\|Horgenveien]] 8. Lina Kristine Ristvedt har vært eier siden 1973.<ref>[https://www.nb.no/items/1d2088d47dec157d2ffd33b09e851a29?page=625 Norske gardsbruk 1990. Buskerud, bind 7, s.623]</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilder:==		==Kilder:==
Linje 82:		Linje 79:
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108380718 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0007a: Panteregister nr. V 7a, s. 725-726]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108380718 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0007a: Panteregister nr. V 7a, s. 725-726]
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108380727 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0007a: Panteregister nr. V 7a, s. 743-744]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108380727 Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gbe/L0007a: Panteregister nr. V 7a, s. 743-744]
	~~<br>~~
	~~<br>~~


	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Garder]]{{bm}}		[[Kategori:Garder]]{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bm}}{{bm}}» til «{{bm}}»

2024-02-01T12:20:31Z

Teksterstatting – «{{bm}}{{bm}}» til «{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 12:20
Linje 87:		Linje 87:

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Garder]]~~{{bm}}~~{{bm}}		[[Kategori:Garder]]{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]		[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]
	'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)~~]]'''~~ var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gardsbruk under matrikkelgarden [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].		'''[[Lerberg (Øvre Eiker gnr. 103/2)\|Lerberg]]''' (bnr. 2) var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gardsbruk under matrikkelgarden [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|Lerbergveien]], [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].

	Før utstykkingen var dette et gardsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>		Før utstykkingen var dette et gardsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 11:02
Linje 12:		Linje 12:
	Høsten 1844 delte garver Braathen gården mellom to av sønnene. Den eldste, [[Petter Nilsen Braathen (1816-1905)\|Petter Braathen]], som hadde overtatt garveriet i Hokksund, fikk en part på 3 ort.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldsætningsforretning hvorved denne Eiendom som af Nils Hansen Braaten er solgt til hans Sønner Petter Nilsen Braaten og Hans Nilsen Braaten er delt mellem disse og hvorved den Førstes deel er paalagt en Skyld af 3 Skyldort og den Sidstes deel 1 skylddaler 1 or 16 Skill., afh 10 Novbr 1844 thl 15 s.M. Pb.fol.820</ref>. Den yngre broren, [[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Braathen]], fikk en part på 1 daler 1 ort 16 skilling, som utgjorde litt over 2/3 av eiendommen.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skjøde fra Nils Hansen Braaten til Søn Hans Nilsen Braaten paa de igjenværende 1 skyldd. 1 ort 16 skill af denne Eiendom for 1300 Spd, dat 15 Novbr 1849 thl 15 Janvr 1850. Pb.fol.846. Den her anførte Eiendom af Skyld 1 daler 1 ort 16 skill har ny LN 704a no.2 </ref>		Høsten 1844 delte garver Braathen gården mellom to av sønnene. Den eldste, [[Petter Nilsen Braathen (1816-1905)\|Petter Braathen]], som hadde overtatt garveriet i Hokksund, fikk en part på 3 ort.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldsætningsforretning hvorved denne Eiendom som af Nils Hansen Braaten er solgt til hans Sønner Petter Nilsen Braaten og Hans Nilsen Braaten er delt mellem disse og hvorved den Førstes deel er paalagt en Skyld af 3 Skyldort og den Sidstes deel 1 skylddaler 1 or 16 Skill., afh 10 Novbr 1844 thl 15 s.M. Pb.fol.820</ref>. Den yngre broren, [[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Braathen]], fikk en part på 1 daler 1 ort 16 skilling, som utgjorde litt over 2/3 av eiendommen.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skjøde fra Nils Hansen Braaten til Søn Hans Nilsen Braaten paa de igjenværende 1 skyldd. 1 ort 16 skill af denne Eiendom for 1300 Spd, dat 15 Novbr 1849 thl 15 Janvr 1850. Pb.fol.846. Den her anførte Eiendom af Skyld 1 daler 1 ort 16 skill har ny LN 704a no.2 </ref>

	I 1880 solgte [[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Braathen]] en havnehage til naboen, [[Anton Marius Barth (1815–1882)\|lensmann Barth]] på [[Lilleby (Øvre Eiker)\|Lilleby]]. <ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldsætningsforretning hvorved en fra denne Eiendom til Lensmd. Barth solg Havnebraate, Leerbergbraaten kaldet med LNo 704a no.6 er paalagt en Skyld urev. 8 skill, rev. 12 skl, afh og thl 19 October 1880. Pb.fol.550</ref>		I 1880 solgte [[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Braathen]] en havnehage til naboen, [[Anton Marius Barth (1815–1882)\|lensmann Barth]] på [[Lilleby (Øvre Eiker gnr. 104)\|Lilleby]]. <ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skyldsætningsforretning hvorved en fra denne Eiendom til Lensmd. Barth solg Havnebraate, Leerbergbraaten kaldet med LNo 704a no.6 er paalagt en Skyld urev. 8 skill, rev. 12 skl, afh og thl 19 October 1880. Pb.fol.550</ref>
	[[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Nilsen Braathen]] hadde åtte barn, men ingen av disse fikk barn. I 1889 solgte han Lerberg til brorsønnen, garver [[Hans Severin Braathen (1846-1936)\|Severin Braathen]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skjøde fra Farver Hans Braathen til Garver Severin Braathen paa d.E og Brugs No.8 for 9700 Kr, dat 12 thl 13 Aug 1889. Pb.fol.617</ref> Han var eier de neste 50 årene, men i 1934 bygslet han bort ei tomt til Anton Andersen.<ref>Panteregister nr. V 7a, s. 134: Bygselskontrakt fra Severin Braathen til Anton Andersen på en tomt med rett til å legge vannledning for 99 år mot årlig avgift kr.80 m.fl. best, dat 8 tgl 18 oktober 1934. Pb.29-110</ref>		[[Hans Nilsen Braathen (1818-1894)\|Hans Nilsen Braathen]] hadde åtte barn, men ingen av disse fikk barn. I 1889 solgte han Lerberg til brorsønnen, garver [[Hans Severin Braathen (1846-1936)\|Severin Braathen]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 46: Skjøde fra Farver Hans Braathen til Garver Severin Braathen paa d.E og Brugs No.8 for 9700 Kr, dat 12 thl 13 Aug 1889. Pb.fol.617</ref> Han var eier de neste 50 årene, men i 1934 bygslet han bort ei tomt til Anton Andersen.<ref>Panteregister nr. V 7a, s. 134: Bygselskontrakt fra Severin Braathen til Anton Andersen på en tomt med rett til å legge vannledning for 99 år mot årlig avgift kr.80 m.fl. best, dat 8 tgl 18 oktober 1934. Pb.29-110</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 08:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]		[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]
	'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)]]''' var fra 1840 og fram til rundt 1960 et ~~gårdsbruk~~ under matrikkelgarden [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].		'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)]]''' var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gardsbruk under matrikkelgarden [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].

	Før utstykkingen var dette et ~~gårdsbruk~~ på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>		Før utstykkingen var dette et gardsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 08:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]		[[Fil:Lerberg gård i Hokksund (oeb-183656).jpg\|miniatyr\|Den gamle hovedbygningen fra 1840.]]
	'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)]]''' var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gårdsbruk under ~~matrikkelgården~~ [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].		'''[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/2)\|Lerberg (bnr.2)]]''' var fra 1840 og fram til rundt 1960 et gårdsbruk under matrikkelgarden [[Lerberg gård (Øvre Eiker)\|Lerberg]] like nordøst for tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Den ble stykket opp til boligtomter fra slutten av 1940-tallet, og i dag består eiendommen av et skogstykke på 566,8 dekar - derav 543,8 dekar med produktiv skog. Det strekker seg fra boligfeltene ved [[Harastokkåsen (Eiker)\|Harastokkåsen]] til [[Øyvannet (Eiker)\|Øyvannet]], en strekning på 5-6 kilometer i luftlinje. Bruksnummeret er også knyttet til veiene i de boligfeltene som er utskilt fra gården: [[Lerbergveien (Hokksund)\|,Lerbergveien]] [[Turveien (Hokksund)\|Turveien]], [[Stryken (Hokksund)\|Stryken]] og [[Eikerkroken (Hokksund)\|Eikerkroken]].

	Før utstykkingen var dette et gårdsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>		Før utstykkingen var dette et gårdsbruk på 120 dekar, derav 100 dekar dyrkbar jord. I 1948 hadde gården to hester, ti kuer, tre ungdyr, to griser og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948. Buskerud, bind 2, s.1801. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071324005}}.</ref>