Lerdal (Oslo gnr. 189/1) - Sideversjonshistorikk

Leharu: Fjernet kategori "Oslomarka"

2025-07-23T09:51:41Z

Fjernet kategori "Oslomarka"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 09:51
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
	~~[[Kategori:Oslomarka]]~~
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	{{bm}}		{{bm}}

Leharu på 26. jun. 2025 kl. 21:13

2025-06-26T21:13:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 21:13
Linje 34:		Linje 34:
	Fil:LHR-210520-07ferdig.jpg\|Vertikaldelte svenskehus tilhørende Lerdal borettslag i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}		Fil:LHR-210520-07ferdig.jpg\|Vertikaldelte svenskehus tilhørende Lerdal borettslag i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}
	Fil:P6220002ferdig.jpg\|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2003)}}		Fil:P6220002ferdig.jpg\|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2003)}}
	Fil:Oslo Høydal 211228.jpg\|~~Eiendommen Høydal~~ i Øvre Prinsdals vei 65 var tidligere husmannsplass under Lerdal. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}		Fil:Oslo Høydal 211228.jpg\|«Høydal» i Øvre Prinsdals vei 65 var tidligere husmannsplass under Lerdal. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu på 26. jun. 2025 kl. 21:12

2025-06-26T21:12:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 21:12
Linje 32:		Linje 32:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:LHR-210520-07ferdig.jpg\|~~Vertikaldelt venskehus~~ tilhørende Lerdal borettslag i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}		Fil:LHR-210520-07ferdig.jpg\|Vertikaldelte svenskehus tilhørende Lerdal borettslag i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}
	Fil:P6220002ferdig.jpg\|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2003)}}		Fil:P6220002ferdig.jpg\|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2003)}}
	Fil:Oslo Høydal 211228.jpg\|Eiendommen Høydal i Øvre Prinsdals vei 65 var tidligere husmannsplass under Lerdal. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}		Fil:Oslo Høydal 211228.jpg\|Eiendommen Høydal i Øvre Prinsdals vei 65 var tidligere husmannsplass under Lerdal. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}

Leharu på 26. jun. 2025 kl. 21:12

2025-06-26T21:12:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 21:12
Linje 32:		Linje 32:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:LHR-210520-07ferdig.jpg\|~~Svenskehusbebyggelse~~ i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}		Fil:LHR-210520-07ferdig.jpg\|Vertikaldelt venskehus tilhørende Lerdal borettslag i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}
	Fil:P6220002ferdig.jpg\|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2003)}}		Fil:P6220002ferdig.jpg\|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2003)}}
	Fil:Oslo Høydal 211228.jpg\|Eiendommen Høydal i Øvre Prinsdals vei 65 var tidligere husmannsplass under Lerdal. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}		Fil:Oslo Høydal 211228.jpg\|Eiendommen Høydal i Øvre Prinsdals vei 65 var tidligere husmannsplass under Lerdal. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}

Leharu: Byttet bilde

2025-06-26T21:11:44Z

Byttet bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 21:11
Linje 32:		Linje 32:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	LHR-210520-07ferdig.jpg\|Svenskehusbebyggelse i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}		Fil:LHR-210520-07ferdig.jpg\|Svenskehusbebyggelse i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}
	P6220002ferdig.jpg\|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2003)}}		Fil:P6220002ferdig.jpg\|Husbankfinansierte tomannsboliger i Sveavegen, oppført av private utbyggere på kommunale festetomter. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2003)}}
	Oslo ~~Øvre Prinsdals vei 53E 221202~~.jpg\|~~Villaen «Furuhøy» fra 1883~~ i Øvre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (~~2022~~)}}		Fil:Oslo Høydal 211228.jpg\|Eiendommen Høydal i Øvre Prinsdals vei 65 var tidligere husmannsplass under Lerdal. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu på 26. jun. 2025 kl. 20:48

2025-06-26T20:48:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 20:48
Linje 24:		Linje 24:
	Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var senere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.		Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var senere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.

	Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og drev Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og en budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune. Utparselleringen av gårdens grunn startet ~~imidlertid~~ så tidlig som på slutten av 1800-tallet, og i galleriet nedenfor ~~er vist tre eksempler på bolighus oppført~~ på ~~tomter skilt ut fra Lerdal~~.		Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og drev Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og en budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». [[Lerdal borettslag]] er Oslos største konsentrasjon av slik bebyggelse.

			I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune; et viktig ledd i arbeidet med å løse den akutte bolignøden. Utparselleringen av gårdens grunn hadde imidlertid startet så tidlig som på slutten av 1800-tallet, og det ene bildet i galleriet nedenfor viser et eksempel på dette.

	Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som er skilt ut fra den delen av gårdens grunn som lå øst for Prinsdalsbekken. Arealet vest for bekken skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet.		Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som er skilt ut fra den delen av gårdens grunn som lå øst for Prinsdalsbekken. Arealet vest for bekken skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet.

Leharu på 26. jun. 2025 kl. 20:41

2025-06-26T20:41:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 20:41
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	{{thumb\|LHR-040607-99ferdigB.jpg\|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2021)}}		{{thumb\|LHR-040607-99ferdigB.jpg\|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2021)}}
	'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adresse [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage. Gårdsnavnet skriver seg fra Leira, et navn som tidligere ble brukt om [[Prinsdalsbekken]].		'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adresse [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage. Gårdsnavnet skriver seg fra ''Leira'', et navn som tidligere ble brukt om [[Prinsdalsbekken]].

	I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes formen ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114).		I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes formen ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114).

Leharu på 26. jun. 2025 kl. 20:41

2025-06-26T20:41:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 20:41
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	{{thumb\|LHR-040607-99ferdigB.jpg\|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2021)}}		{{thumb\|LHR-040607-99ferdigB.jpg\|Kun våningshuset og stabburet på Lerdal gård er bevart med sitt opprinnelige utseende.\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2021)}}
	'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag ~~adressa~~ [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage.		'''[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal]]''' (gnr. 189/1) er en tidligere gård på [[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]], [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Gården har i dag adresse [[Berglyveien]] 2A-E og benyttes til fritidsklubb og barnehage. Gårdsnavnet skriver seg fra Leira, et navn som tidligere ble brukt om [[Prinsdalsbekken]].

	I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes ~~forma~~ ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114).		I ''[[Norske Gaardnavne]]'' oppgis uttalen /lei`rdæł/, men «ogsaa hørt lé`r-». I matriklene brukes formen ''Søndre Lerdal'' for å skille gården fra ''Nordre Lerdal'' (gnr. 114).

	Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var ~~seinere~~ [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.		Lerdal er nevnt i [[Rødeboka]] fra 1390-åra. Gården var senere [[krongods]], fram til den i 1668 ble solgt til kansler Peder Reedtz. Stedet tilhørte ulike embetsmenn og byborgere før brukeren Søren Jenssøn Leirdal fikk skjøte i 1750.

	Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og ~~dreiv~~ Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og ei budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune. Utparselleringen av gårdens grunn startet imidlertid så tidlig som på slutten av 1800-tallet, og i galleriet nedenfor er vist tre eksempler på bolighus oppført på tomter skilt ut fra Lerdal.		Beveger vi oss fram til 1900-tallet, finner vi i [[folketellinga 1910]] gårdbrukerparet Johan og Helene Haugen. De var begge født i [[Indre Østfold]], i henholdsvis [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]], og drev Lerdal med hjelp av en gårdsgutt og en budeie. I 1920 ble gården solgt til [[Aker kommune]], men sammen de andre akersgårdene ble Lerdal i 1948 overført til Oslo kommune. Gårdens innmark ble like etterpå regulert til boligformål, og [[OBOS]] satte opp et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus, såkalte «svenskehus». I tillegg ble det oppført mange husbankfinansierte tomannsboliger på tomter som utbyggerne festet av Oslo kommune. Utparselleringen av gårdens grunn startet imidlertid så tidlig som på slutten av 1800-tallet, og i galleriet nedenfor er vist tre eksempler på bolighus oppført på tomter skilt ut fra Lerdal.

	Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som ~~totalt sett~~ er skilt ut fra gårdens ~~innmark~~. ~~Utmarka, som i hovedsak besto av skog,~~ skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet~~. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri~~.		Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som er skilt ut fra den delen av gårdens grunn som lå øst for Prinsdalsbekken. Arealet vest for bekken skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet.

	==Galleri==		==Galleri==

Leharu på 26. jun. 2025 kl. 20:35

2025-06-26T20:35:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 20:35
Linje 28:		Linje 28:
	Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri.		Gården har gitt navn til veiene [[Lerdalsfaret]], [[Lerdalsgrenda (Oslo)\|Lerdalsgrenda]], [[Lerdalstoppen (Oslo)\|Lerdalstoppen]] og [[Lerdalsveien (Oslo)\|Lerdalsveien]]. Navnet Lerdal har også, riktignok i begrenset utstrekning, blitt benyttet om bebyggelsen på det arealet som totalt sett er skilt ut fra gårdens innmark. Utmarka, som i hovedsak besto av skog, skulle komme til å inngå i [[Holmlia (strøk)\|Holmlia-utbyggingen]] på 1980-tallet. Noe strøknavn ble imidlertid Lerdal aldri.

			==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	LHR-210520-07ferdig.jpg\|Svenskehusbebyggelse i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}		LHR-210520-07ferdig.jpg\|Svenskehusbebyggelse i Nedre Prinsdals vei. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2021)}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:35Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 39:		Linje 39:
	*[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lerdal_g%C3%A5rd Oslo byleksikon (nettutgaven).]		*[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Lerdal_g%C3%A5rd Oslo byleksikon (nettutgaven).]
	*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]		*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21228%404818=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne''.]
	*{{~~Akersgårder 1947~~}}, s. 340.		*[[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}, s. 340.
	*[https://www.kommunekart.com Kommunekart for Norge ]		*[https://www.kommunekart.com Kommunekart for Norge ]