Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10) - Sideversjonshistorikk

Oskar Aanmoen på 28. mai 2025 kl. 13:40

2025-05-28T13:40:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 13:40
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}
	{{thumb\|Lerengen Kongsvinger gnr. 55.10 1943.jpg\|Lerengen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Lerengen Kongsvinger gnr. 55.10 1943.jpg\|Lerengen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
			<onlyinclude>{{thumb\|Urmakerberget i Kongsvinger.jpeg\|Utsiktsbilde fra [[Urmakerberget skanse\|Urmakerberget]], tatt i åsen rett bak Lerengen, med utsikt mot Glomma.\|Oskar Aanmoen (2025)}}

	'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 55)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 55)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:08

2025-05-22T13:08:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:08
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 55)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 55)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter ~~nordre~~, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”''skal bestå i plassen Lerengen''”.		Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Nordre Sæter, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”''skal bestå i plassen Lerengen''”.

	Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud som var søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga]].		Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud som var søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga]].
Linje 30:		Linje 30:
	Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.		Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

	Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”''Hjælper Faderen''”, mens hun ”''Hjælper Forældrene''”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter ~~nordre~~]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891–1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole fikk stilling som [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.		Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”''Hjælper Faderen''”, mens hun ”''Hjælper Forældrene''”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891–1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole fikk stilling som [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.

	Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.		Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.

Per tore på 21. mai 2025 kl. 20:49

2025-05-21T20:49:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 20:49
Linje 16:		Linje 16:
	Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”''skal bestå i plassen Lerengen''”.		Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”''skal bestå i plassen Lerengen''”.

	Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud som var søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Sæter ~~nordre~~\|Sæterenga]].		Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud som var søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga]].

	Johan døde rundt 1791 og enken Kari Kristensdatter ble gift med Ole Pedersen Solberg fra Brandval. Han eide også en gård i [[Vinger leir]] og solgte parten i Lerengen i 1803 til Torstein Arnesen Gjølstad.		Johan døde rundt 1791 og enken Kari Kristensdatter ble gift med Ole Pedersen Solberg fra Brandval. Han eide også en gård i [[Vinger leir]] og solgte parten i Lerengen i 1803 til Torstein Arnesen Gjølstad.

Per tore på 17. mai 2025 kl. 18:17

2025-05-17T18:17:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 18:17
Linje 36:		Linje 36:
	Ved folketellingen 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.		Ved folketellingen 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.

	Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872–1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Krokenga]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.		Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872–1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Nordli under Krokenga]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.

	Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912–1986) fikk sønnen Finn Erik (1936–1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937–2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.		Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912–1986) fikk sønnen Finn Erik (1936–1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937–2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.

Per tore på 17. mai 2025 kl. 10:49

2025-05-17T10:49:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 10:49
Linje 12:		Linje 12:
	}}		}}
	{{thumb\|Lerengen Kongsvinger gnr. 55.10 1943.jpg\|Lerengen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}		{{thumb\|Lerengen Kongsvinger gnr. 55.10 1943.jpg\|Lerengen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
	'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter ~~søndre~~ i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 55)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”''skal bestå i plassen Lerengen''”.		Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”''skal bestå i plassen Lerengen''”.
Linje 36:		Linje 36:
	Ved folketellingen 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.		Ved folketellingen 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.

	Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872–1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Krokenga~~\|Nordli~~]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.		Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872–1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Krokenga]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.

	Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912–1986) fikk sønnen Finn Erik (1936–1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937–2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.		Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912–1986) fikk sønnen Finn Erik (1936–1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937–2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.

Per tore på 24. apr. 2025 kl. 11:21

2025-04-24T11:21:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 11:21
Linje 26:		Linje 26:
	Landkremmer Albrechtsen solgte 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Her ligger restene av [[Urmakerberget skanse]]. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.		Landkremmer Albrechtsen solgte 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Her ligger restene av [[Urmakerberget skanse]]. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820–1879) var født på [[Sønsterud under Sæter ~~nordre~~\|Sønsterud]] ~~under Sæter nordre~~ og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)\|Lervadet under Gjølstad]] i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856–1857).		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820–1879) var født på [[Sønsterud under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sønsterud under Nordre Sæter]] og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)\|Lervadet under Gjølstad]] i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856–1857).

	Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.		Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

Per tore på 23. apr. 2025 kl. 13:49

2025-04-23T13:49:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 13:49
Linje 26:		Linje 26:
	Landkremmer Albrechtsen solgte 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Her ligger restene av [[Urmakerberget skanse]]. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.		Landkremmer Albrechtsen solgte 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Her ligger restene av [[Urmakerberget skanse]]. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820–1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] ~~under Gjølstad~~ i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856–1857).		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820–1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/17)\|Lervadet under Gjølstad]] i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856–1857).

	Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.		Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

Oskar Aanmoen på 3. mar. 2025 kl. 08:24

2025-03-03T08:24:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2025 kl. 08:24
Linje 24:		Linje 24:
	På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:		På denne tiden hadde det også blitt en ny boplass med navnet Lerengen:

	Landkremmer Albrechtsen solgte 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.		Landkremmer Albrechtsen solgte 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Her ligger restene av [[Urmakerberget skanse]]. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820–1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856–1857).		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820–1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856–1857).

Per tore på 10. jan. 2025 kl. 16:24

2025-01-10T16:24:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 16:24
Linje 26:		Linje 26:
	Landkremmer Albrechtsen solgte 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.		Landkremmer Albrechtsen solgte 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (~~1820 – 1879~~) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856–1857).		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820–1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856–1857).

	Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.		Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.
Linje 38:		Linje 38:
	Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872–1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Krokenga\|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.		Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872–1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Krokenga\|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.

	Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (~~1912 – 1986~~) fikk sønnen Finn Erik (~~1936 – 1992~~) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937–2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.		Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912–1986) fikk sønnen Finn Erik (1936–1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937–2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:

Per tore på 10. jan. 2025 kl. 09:41

2025-01-10T09:41:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:08
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 55)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Sæter (Kongsvinger gnr. 55)\|Søndre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter ~~nordre~~, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”''skal bestå i plassen Lerengen''”.		Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Nordre Sæter, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”''skal bestå i plassen Lerengen''”.

	Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud som var søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga]].		Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud som var søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Sæterenga]].
Linje 30:		Linje 30:
	Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.		Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

	Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”''Hjælper Faderen''”, mens hun ”''Hjælper Forældrene''”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter ~~nordre~~]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891–1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole fikk stilling som [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.		Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”''Hjælper Faderen''”, mens hun ”''Hjælper Forældrene''”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Nordre Sætersæter (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Nordre Sætersæter]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891–1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole fikk stilling som [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.

	Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.		Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 09:41
Linje 14:		Linje 14:
	'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Lerengen (Kongsvinger gnr. 55/10)\|Lerengen]]''' er et [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter søndre i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ~~”skal~~ bestå i plassen ~~Lerengen”~~.		Plassen ble ryddet av Engebret Gulbrandsen på Sæter nordre, men den kan også være eldre. I 1767 fikk Engebret kjøpt 2 kalvskinn av farsgarden, og ved skyldsettingen het det at det han kjøpte ”''skal bestå i plassen Lerengen''”.

	Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud som var søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]].		Engebret Gulbrandsen var født 1726 og ble 1760 gift med Goro Olsdatter fra Føsker, og hadde fire barn som alle døde før 1770. I 1776 solgte Engebret Gulbrandsen Lerengen til Kristen Hansen. Han var gift med enken Mari Gulbrandsdatter fra Tronsrud som var søster av Engebret Gulbrandsen. Kristen Hansen videresolgte i eiendommen 1785 til svigersønnen Johan Engebretsen Skjelver i [[Brandval]] og flyttet selv til [[Sæterenga under Sæter nordre\|Sæterenga]].
Linje 26:		Linje 26:
	Landkremmer Albrechtsen solgte 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.		Landkremmer Albrechtsen solgte 1792 en liten part i Sæter til major Kreutz som overdro den til broren urmaker Hans Christian Kreutz i 1804. Denne parten fikk navnet Lerengen, men etter urmaker Kreutzs tid ble plassen kalt Urmakerengen. Kreutz har også gitt navn til en høyde i nærheten, Urmakerberget. Den første kirkelige handling fra Lerengen i kirkeboka for Vinger sokn er da ungkar Hans Kristian Berntsen Kreutz døde her 2. august 1829.

	Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (~~1856 – 1857~~).		Ved folketellingen i 1875 er Arne Andersen [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] i Lerengen. Arne Andersen (1820 – 1879) var født på [[Sønsterud under Sæter nordre\|Sønsterud]] under Sæter nordre og gift med Berte Olsdatter født 1816 på [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)\|Lervadet]] under Gjølstad i Brandval nordre. Ekteparet fikk barna: Oline født 1842, Anthonia i 1845 d. s. år, Ole født i 1848, Arne i 1850, Bertea i 1853 og Andrine (1856–1857).

	Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.		Ved folketellingen 1856 har familien 1 hest, 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ tønne [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ [[Tønne\|tønner]] havre og satt 2½ tønner poteter. Husdyrholdet ti år senere var 1 hest, 2 kyr og 3 sauer, de sådde ¼ tønne bygg, 2½ tønner havre og litt grasfrø og satte 3 tønner poteter.

	Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ~~”Hjælper Faderen”~~, mens hun ~~”Hjælper Forældrene”~~. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (~~1891 – 1892~~). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole fikk stilling som [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.		Sønnen Ole og søsteren Bertea bor fortsatt sammen med foreldrene sine på Lerengen i 1875. Han ”''Hjælper Faderen''”, mens hun ”''Hjælper Forældrene''”. Året etter giftet Ole seg med Karen Olsdatter født 1854 fra [[Sætersæter nordre (Kongsvinger gnr. 56/19)\|Sætersæter nordre]] og tok over etter foreldrene hans. Karen og Ole hadde barna Olaf født 1873, Jørgine i 1877, Berntine i 1879, Karl i 1882, Oskar i 1889 og Karen Emilie (1891–1892). Eldstebarnet Olaf var født på Sætersæter og de andre i Lerengen. Ole Arnesen og familien flyttet til Kongsvinger da Ole fikk stilling som [[pedell]] ved Kongsvinger folkeskole.

	Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.		Like før århundreskiftet flyttet Marius Oliversen født 1875 fra [[Sætersundet (Kongsvinger gnr. 54/6)\|Sætersundet]] til Lerengen sammen med kona Anne Guneriusdatter født 1874. Sammen hadde Anne og Marius barna Margit født 1896, Ågot i 1898, Gustav i 1900, Olga i 1903, Osvald i 1905, Bernhard Oliver i 1907, Olav Ingvald i 1910, Målfrid Charlotte i 1912 og Alfred Manuel i 1914. Familien kjøpte 1914 Rustad gnr. 1/21 og flyttet dit.
Linje 36:		Linje 36:
	Ved folketellingen 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.		Ved folketellingen 1920 er skogs- og jordbruksarbeider Martinius Martinsen født 1886 fra Sør-Odal og hans familie på Lerengen. Martinius er gift med Olga Martinsen født 1890 fra Vinger og sammen har de døtrene Margrete Olianne født 1911, Lina Johanne i 1913 og Sigrid i 1916.

	Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (~~1872 – 1932~~) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Krokenga\|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.		Det skal ha vært flere brukerskifter i Lerengen før Hans Halvorsen Nordli født 1875 på Rolstad og kona Emma Martinsdatter (1872–1932) fra Li kom hit. De var begge fra Brandval, men familien hadde i noen år vært på [[Nordli under Krokenga\|Nordli]] før de kom til Lerengen, og Hans hadde navnet sitt derfra. Emma og Hans hadde barna Margit født 1900, Harald i 1901, Erling i 1912 og Olaf i 1914.

	Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912 – 1986) fikk sønnen Finn Erik (1936 – 1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (~~1937 – 2009~~) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde 2002.		Hans Nordli kjøpte bruket i 1937 som da ble skyldsatt fra gnr. 55/2 og gnr. 56/3, og i 1949 overdro han bruket til sønnen Erling Nordli. Han og kona Jenny Olsdatter Aaeng (1912 – 1986) fikk sønnen Finn Erik (1936 – 1992) som var gift med Gerd Ellinor Nordli (1937–2009) og datteren Berit Karen født 1940. Erling Nordli døde i 2002.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]: