Lesterud (Vestre Toten gnr. 58/1) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november)

2025-04-25T12:25:29Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:19:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:19
Linje 59:		Linje 59:
	==Etter 1928/1929==		==Etter 1928/1929==
	{{thumb\|align=left\|Gnr. 58-1 Lesterud, Vestre Toten 1949.jpg\|\|Widerøe Flyveselskap. (1949)}}		{{thumb\|align=left\|Gnr. 58-1 Lesterud, Vestre Toten 1949.jpg\|\|Widerøe Flyveselskap. (1949)}}
	Da '''Arne Lund''' kjøpte Lesterud og Søndre Skarten i 1928/1929 og drev dem som èn enhet var han fra før forpakter på [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|prestegarden]]. Dette innebar på den ene siden at han hadde ekstra travle arbeidsdager, men på den andre siden at familien kunne bo i forpakterboligen på prestegarden mens det ble gjort nødvendige bygningsmessige arbeider på Lesterud.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak: intervju med Arne Lund 3.september 1991</ref> Arne Lund var familiefar; han hadde giftet seg 1925 med Bertha fra garden [[Nygard (Gjøvik gnr. 65)\|Nygard]] i [[Hunndalen]], og odelssønnen Bredo var født 1926 og datteren Randi 1928. I 1932 var forpakterperioden slutt og husene på Lesterud innflytningsklare. Kuer, griser og høner var med på å fylle driftsbygningene, i tillegg til at gardbrukeren fikk utfolde sin store interesse for hester.		Da '''Arne Lund''' kjøpte Lesterud og Søndre Skarten i 1928/1929 og drev dem som èn enhet var han fra før forpakter på [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|prestegarden]]. Dette innebar på den ene siden at han hadde ekstra travle arbeidsdager, men på den andre siden at familien kunne bo i forpakterboligen på prestegarden mens det ble gjort nødvendige bygningsmessige arbeider på Lesterud.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak: intervju med Arne Lund 3. september 1991</ref> Arne Lund var familiefar; han hadde giftet seg 1925 med Bertha fra garden [[Nygard (Gjøvik gnr. 65)\|Nygard]] i [[Hunndalen]], og odelssønnen Bredo var født 1926 og datteren Randi 1928. I 1932 var forpakterperioden slutt og husene på Lesterud innflytningsklare. Kuer, griser og høner var med på å fylle driftsbygningene, i tillegg til at gardbrukeren fikk utfolde sin store interesse for hester.

	Arealet med dyrket mark ble betydelig utvidet, og innen 1957 var det nydyrket 200 mål.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> En avisreportasje fra 1952 skildrer hvordan tidligere skogsmark ble dyrket opp på Lesterud ''«med en fart som hittil har vært uanet.»''<ref>«Storstilt nydyrkingsarbeid på V.Toten» i ''Samhold (Gjøvik) 5. juni 1952'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19520605_68_126_1}}</ref> Det ble brukt bulldozer, og avisens utsendte beskrev hvordan arbeidet foregikk: ''«Først tas et tak relativt grunt, slik at torv og matjord flåes av en 5-6 meter lang remse bortover, og blir liggende i en haug. Deretter rygger bulldozeren tilbake og tar nye tak i undergrunnen, ned til om lag 40 cm. dybde. Steinen rotes da opp og hele jordmassen blir smuldret. Til slutt tar man torven og matjorden tilbake med baksiden av redskapet og jevner det utover igjen.»''		Arealet med dyrket mark ble betydelig utvidet, og innen 1957 var det nydyrket 200 mål.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> En avisreportasje fra 1952 skildrer hvordan tidligere skogsmark ble dyrket opp på Lesterud ''«med en fart som hittil har vært uanet.»''<ref>«Storstilt nydyrkingsarbeid på V.Toten» i ''Samhold (Gjøvik) 5. juni 1952'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19520605_68_126_1}}</ref> Det ble brukt bulldozer, og avisens utsendte beskrev hvordan arbeidet foregikk: ''«Først tas et tak relativt grunt, slik at torv og matjord flåes av en 5-6 meter lang remse bortover, og blir liggende i en haug. Deretter rygger bulldozeren tilbake og tar nye tak i undergrunnen, ned til om lag 40 cm. dybde. Steinen rotes da opp og hele jordmassen blir smuldret. Til slutt tar man torven og matjorden tilbake med baksiden av redskapet og jevner det utover igjen.»''
Linje 94:		Linje 94:
	I andre kilder nevnes ytterligere et par husmannsplasser:		I andre kilder nevnes ytterligere et par husmannsplasser:
	*'''Listerudbakken''' var bostedet ved registreringer gjort i kirkeboka i 1722 og 1747. Arne Lund har fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på slutten av 1800-tallet på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11)\|Grønnerud]] ved Bøverbru sentrum.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16. mai 1983</ref>		*'''Listerudbakken''' var bostedet ved registreringer gjort i kirkeboka i 1722 og 1747. Arne Lund har fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på slutten av 1800-tallet på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11)\|Grønnerud]] ved Bøverbru sentrum.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16. mai 1983</ref>
	*'''Mesterstuen'''. Arne Lund fortalte i et intervju at han kunne huske gamle Anton Mesterstuggun som hadde bodd med familien på en plass hvor man fremdeles kunne se spor etter bebyggelse.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak: intervju med Arne Lund 3.september 1991</ref> Anton Haakensen (født 1857) bodde på Mesterstuen under Skarten i 1891, både ved folketellingen og en barnedåp.		*'''Mesterstuen'''. Arne Lund fortalte i et intervju at han kunne huske gamle Anton Mesterstuggun som hadde bodd med familien på en plass hvor man fremdeles kunne se spor etter bebyggelse.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak: intervju med Arne Lund 3. september 1991</ref> Anton Haakensen (født 1857) bodde på Mesterstuen under Skarten i 1891, både ved folketellingen og en barnedåp.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:13:26Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 40:		Linje 40:
	Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3. juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21. juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.		Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3. juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21. juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.

	Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17. august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>

	Både Olaf Olsen Drager og søsteren ble satt under vergemål i 1932.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 24. februar 1932'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19320224_51_46_1}}</ref>		Både Olaf Olsen Drager og søsteren ble satt under vergemål i 1932.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 24. februar 1932'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19320224_51_46_1}}</ref>

	Garden var sikret trygg drift da '''[[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]]''' (1900–1991) kjøpte Lesterud og fikk tinglyst skjøte 9.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref> Den før nevnte dyrevernsaken gir også en del informasjon om bygningsmassen på Lesterud, og tilsier at Arne Lund hadde mye å ta fatt på. ''«Gulvet i fjøset var sunket ned og hvilte på den gamle gjødsel. Taket var så skrøpelig at han kunde sette en kniv gjennom det»'' ifølge distriktsveterinærens forklaring, og han sa også: ''«Låvetaket var bare hull i hull, så det høiet som var tørt da det kom inn, vilde både mugne og råtne»''. Og: ''«Fjøset var lavt, kvalmt og skakt.»''<ref>''Vestopland 17.august 1928'', henvist til ovenfor. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Garden var sikret trygg drift da '''[[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]]''' (1900–1991) kjøpte Lesterud og fikk tinglyst skjøte 9.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref> Den før nevnte dyrevernsaken gir også en del informasjon om bygningsmassen på Lesterud, og tilsier at Arne Lund hadde mye å ta fatt på. ''«Gulvet i fjøset var sunket ned og hvilte på den gamle gjødsel. Taket var så skrøpelig at han kunde sette en kniv gjennom det»'' ifølge distriktsveterinærens forklaring, og han sa også: ''«Låvetaket var bare hull i hull, så det høiet som var tørt da det kom inn, vilde både mugne og råtne»''. Og: ''«Fjøset var lavt, kvalmt og skakt.»''<ref>''Vestopland 17. august 1928'', henvist til ovenfor. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>

	==Det opprinnelige bruket Søndre Skarten==		==Det opprinnelige bruket Søndre Skarten==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:07:52Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 38:		Linje 38:
	I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>		I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>

	Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3. juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.		Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3. juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21. juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.

	Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>
Linje 51:		Linje 51:
	Johan Gulbrandsen på Søndre Skarten kom fra den daværende garden [[Sandåker (Østre Toten gnr. 143/1)\|Sandåker]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Johan Gulbrandsen og ektefellen bodde fortsatt på Søndre Skarten i folketellingen i 1875, og i kirkebøkene mellom 1864 og 1881 finnes det 29 oppføringer av Johan Gulbrandsen på Skarten som far, forlover og fadder.		Johan Gulbrandsen på Søndre Skarten kom fra den daværende garden [[Sandåker (Østre Toten gnr. 143/1)\|Sandåker]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Johan Gulbrandsen og ektefellen bodde fortsatt på Søndre Skarten i folketellingen i 1875, og i kirkebøkene mellom 1864 og 1881 finnes det 29 oppføringer av Johan Gulbrandsen på Skarten som far, forlover og fadder.

	Søndre Skarten kom på handelen i 1881. Den nye mannen på garden var en innflytter fra [[Valdres]], '''Erik Olsen Haavi''' (1850-1930). På Toten giftet han seg 22.juli 1881 med '''Oleane Jørgensdatter Røstøen''' (1846-1891), som var søster til blant andre politikeren [[Anton Røstøen]]. Gardkjøpet ble gjort i Oleanes navn, kanskje fordi handelen ble sluttført noen uker før Erik og Oleane giftet seg, og Johan Gulbrandsen skrev ut skjøte til henne som ble tinglyst 1.juli 1881.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129310226\|Pantebok nr. 13b, 1879-1883, side 556 nr. 18}}</ref> Oleane døde i 1891, Erik drev garden som enkemann de nærmeste 15 årene og overdro den i 1906<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330211\|Skjøte 6. april 1906 i Pantebok nr. 20, 1904-1906, side 110 nr. 114}}</ref> til sønnen [[Jørgen Haavi (1882–1941)\|Jørgen Haavi]].		Søndre Skarten kom på handelen i 1881. Den nye mannen på garden var en innflytter fra [[Valdres]], '''Erik Olsen Haavi''' (1850-1930). På Toten giftet han seg 22. juli 1881 med '''Oleane Jørgensdatter Røstøen''' (1846-1891), som var søster til blant andre politikeren [[Anton Røstøen]]. Gardkjøpet ble gjort i Oleanes navn, kanskje fordi handelen ble sluttført noen uker før Erik og Oleane giftet seg, og Johan Gulbrandsen skrev ut skjøte til henne som ble tinglyst 1. juli 1881.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129310226\|Pantebok nr. 13b, 1879-1883, side 556 nr. 18}}</ref> Oleane døde i 1891, Erik drev garden som enkemann de nærmeste 15 årene og overdro den i 1906<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330211\|Skjøte 6. april 1906 i Pantebok nr. 20, 1904-1906, side 110 nr. 114}}</ref> til sønnen [[Jørgen Haavi (1882–1941)\|Jørgen Haavi]].

	I 1927 ble en ubebygget teig med gnr. 57/5 solgt til Nordre Skarten.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130350299\|Pantebok nr. 33, 1927-1927, side 188}}</ref> Matrikkelskylda var på 3 øre, altså ikke mer enn en romslig tomt.		I 1927 ble en ubebygget teig med gnr. 57/5 solgt til Nordre Skarten.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130350299\|Pantebok nr. 33, 1927-1927, side 188}}</ref> Matrikkelskylda var på 3 øre, altså ikke mer enn en romslig tomt.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:59:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:59
Linje 38:		Linje 38:
	I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>		I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>

	Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3.juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.		Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3. juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.

	Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>
Linje 61:		Linje 61:
	Da '''Arne Lund''' kjøpte Lesterud og Søndre Skarten i 1928/1929 og drev dem som èn enhet var han fra før forpakter på [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|prestegarden]]. Dette innebar på den ene siden at han hadde ekstra travle arbeidsdager, men på den andre siden at familien kunne bo i forpakterboligen på prestegarden mens det ble gjort nødvendige bygningsmessige arbeider på Lesterud.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak: intervju med Arne Lund 3.september 1991</ref> Arne Lund var familiefar; han hadde giftet seg 1925 med Bertha fra garden [[Nygard (Gjøvik gnr. 65)\|Nygard]] i [[Hunndalen]], og odelssønnen Bredo var født 1926 og datteren Randi 1928. I 1932 var forpakterperioden slutt og husene på Lesterud innflytningsklare. Kuer, griser og høner var med på å fylle driftsbygningene, i tillegg til at gardbrukeren fikk utfolde sin store interesse for hester.		Da '''Arne Lund''' kjøpte Lesterud og Søndre Skarten i 1928/1929 og drev dem som èn enhet var han fra før forpakter på [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|prestegarden]]. Dette innebar på den ene siden at han hadde ekstra travle arbeidsdager, men på den andre siden at familien kunne bo i forpakterboligen på prestegarden mens det ble gjort nødvendige bygningsmessige arbeider på Lesterud.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak: intervju med Arne Lund 3.september 1991</ref> Arne Lund var familiefar; han hadde giftet seg 1925 med Bertha fra garden [[Nygard (Gjøvik gnr. 65)\|Nygard]] i [[Hunndalen]], og odelssønnen Bredo var født 1926 og datteren Randi 1928. I 1932 var forpakterperioden slutt og husene på Lesterud innflytningsklare. Kuer, griser og høner var med på å fylle driftsbygningene, i tillegg til at gardbrukeren fikk utfolde sin store interesse for hester.

	Arealet med dyrket mark ble betydelig utvidet, og innen 1957 var det nydyrket 200 mål.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> En avisreportasje fra 1952 skildrer hvordan tidligere skogsmark ble dyrket opp på Lesterud ''«med en fart som hittil har vært uanet.»''<ref>«Storstilt nydyrkingsarbeid på V.Toten» i ''Samhold (Gjøvik) 5.juni 1952'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19520605_68_126_1}}</ref> Det ble brukt bulldozer, og avisens utsendte beskrev hvordan arbeidet foregikk: ''«Først tas et tak relativt grunt, slik at torv og matjord flåes av en 5-6 meter lang remse bortover, og blir liggende i en haug. Deretter rygger bulldozeren tilbake og tar nye tak i undergrunnen, ned til om lag 40 cm. dybde. Steinen rotes da opp og hele jordmassen blir smuldret. Til slutt tar man torven og matjorden tilbake med baksiden av redskapet og jevner det utover igjen.»''		Arealet med dyrket mark ble betydelig utvidet, og innen 1957 var det nydyrket 200 mål.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> En avisreportasje fra 1952 skildrer hvordan tidligere skogsmark ble dyrket opp på Lesterud ''«med en fart som hittil har vært uanet.»''<ref>«Storstilt nydyrkingsarbeid på V.Toten» i ''Samhold (Gjøvik) 5. juni 1952'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19520605_68_126_1}}</ref> Det ble brukt bulldozer, og avisens utsendte beskrev hvordan arbeidet foregikk: ''«Først tas et tak relativt grunt, slik at torv og matjord flåes av en 5-6 meter lang remse bortover, og blir liggende i en haug. Deretter rygger bulldozeren tilbake og tar nye tak i undergrunnen, ned til om lag 40 cm. dybde. Steinen rotes da opp og hele jordmassen blir smuldret. Til slutt tar man torven og matjorden tilbake med baksiden av redskapet og jevner det utover igjen.»''

	'''Bredo Lund''' (1926-2013), sønn av Arne Lund, forpaktet Lesterud i en tiårsperiode fra 1960, og ble eier av garden i 1970. Det er nydyrket 400 mål fra 1953 til 1974.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 278, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>		'''Bredo Lund''' (1926-2013), sønn av Arne Lund, forpaktet Lesterud i en tiårsperiode fra 1960, og ble eier av garden i 1970. Det er nydyrket 400 mål fra 1953 til 1974.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 278, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:47:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:47
Linje 32:		Linje 32:
	Kristian Pedersen ble bruker på Lesterud resten av livet, altså til 1863. Den eldste delen av våningsshuset på Lesterud er fra 1848 og dermed bygget på Kristian Pedersens tid.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127. Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Han hadde giftet seg med gardbrukerdatteren '''Johanne Hansdatter''' fra [[Ringvoll (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]]. Kristian og Johanne hadde én sønn som levde til voksen alder, nemlig '''Hans Kristian Kristiansen''' (1838-1916), mens to sønner døpt Peder etter farfaren døde i tur og orden som barn. Hans Kristian giftet seg 1857 med '''Matea Pedersdatter Sivesind'''.		Kristian Pedersen ble bruker på Lesterud resten av livet, altså til 1863. Den eldste delen av våningsshuset på Lesterud er fra 1848 og dermed bygget på Kristian Pedersens tid.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127. Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Han hadde giftet seg med gardbrukerdatteren '''Johanne Hansdatter''' fra [[Ringvoll (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]]. Kristian og Johanne hadde én sønn som levde til voksen alder, nemlig '''Hans Kristian Kristiansen''' (1838-1916), mens to sønner døpt Peder etter farfaren døde i tur og orden som barn. Hans Kristian giftet seg 1857 med '''Matea Pedersdatter Sivesind'''.

	Ved folketellingen i 1865 sto Hans Kristian Kristiansen som gardbruker på Lesterud. Men om han og folketelleren oppfattet det slik så var det ikke formalisert, for hans mor, enken Pernille Paulsdatter, hadde ikke skrevet under noe skjøte til sønnen. Det gjorde hun heller ikke de nærmeste årene, og forholdene innad i familien kulminerte 1.mai 1869. I Christiania havn kunne man da se et følge på to voksne og seks barn fra Toten gå om bord i dampskipet ''Echo'', og deres reisemål var Amerika. Det var Hans Kristian Kristiansen med kone, fire sønner og to døtre som emigrerte.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"], emigrant nr. fra 1869/299 til 1869/307. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref> Familien ble boende det meste av tiden i Minnesota. Som en betrodd mann fikk Hans Kristian flere offentlige verv, og blant annet var han ''county treasurer'' («fylkeskasserer») i 12 år. Han døde 78 år gammel i 1916. ''«Hans Christian Listerud var en agtet og afholdt Mand af alle som lærte at kjende ham»'' het det i en norskamerikansk avis.<ref>''Skandinaven 16. februar 1916'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19160216_51_7_1}}</ref>		Ved folketellingen i 1865 sto Hans Kristian Kristiansen som gardbruker på Lesterud. Men om han og folketelleren oppfattet det slik så var det ikke formalisert, for hans mor, enken Pernille Paulsdatter, hadde ikke skrevet under noe skjøte til sønnen. Det gjorde hun heller ikke de nærmeste årene, og forholdene innad i familien kulminerte 1. mai 1869. I Christiania havn kunne man da se et følge på to voksne og seks barn fra Toten gå om bord i dampskipet ''Echo'', og deres reisemål var Amerika. Det var Hans Kristian Kristiansen med kone, fire sønner og to døtre som emigrerte.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"], emigrant nr. fra 1869/299 til 1869/307. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref> Familien ble boende det meste av tiden i Minnesota. Som en betrodd mann fikk Hans Kristian flere offentlige verv, og blant annet var han ''county treasurer'' («fylkeskasserer») i 12 år. Han døde 78 år gammel i 1916. ''«Hans Christian Listerud var en agtet og afholdt Mand af alle som lærte at kjende ham»'' het det i en norskamerikansk avis.<ref>''Skandinaven 16. februar 1916'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19160216_51_7_1}}</ref>

	Pernille Paulsdatter ventet bare et par dager etter sønnens avreise før hun fikk tinglyst skjøte på Lesterud til ekstern kjøper.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330825\|Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 87 nr. 49}}</ref> Hun var ''«angivelig»'' enke i uskiftet bo, noterte sorenskriveren i panteregisteret.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330767\|Panteregister nr. 36, 1878, side 192}}</ref> Kjøperen var '''Even Evensen''' (1819-1903), som var født i Østre Toten og hadde bodd ulike steder der. Even var gift med '''Marte Jensdatter''' (1817-1895) fra Smedsrud under [[Vestre Skjøl (Østre Toten gnr. 157)\|Vestre Skjøl]]. De giftet seg 1840, mens Even livnærte seg som skredder på en plass under [[Kobberstad (Østre Toten gnr. 171)\|Kobberstad]].		Pernille Paulsdatter ventet bare et par dager etter sønnens avreise før hun fikk tinglyst skjøte på Lesterud til ekstern kjøper.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330825\|Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 87 nr. 49}}</ref> Hun var ''«angivelig»'' enke i uskiftet bo, noterte sorenskriveren i panteregisteret.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330767\|Panteregister nr. 36, 1878, side 192}}</ref> Kjøperen var '''Even Evensen''' (1819-1903), som var født i Østre Toten og hadde bodd ulike steder der. Even var gift med '''Marte Jensdatter''' (1817-1895) fra Smedsrud under [[Vestre Skjøl (Østre Toten gnr. 157)\|Vestre Skjøl]]. De giftet seg 1840, mens Even livnærte seg som skredder på en plass under [[Kobberstad (Østre Toten gnr. 171)\|Kobberstad]].
Linje 93:		Linje 93:

	I andre kilder nevnes ytterligere et par husmannsplasser:		I andre kilder nevnes ytterligere et par husmannsplasser:
	*'''Listerudbakken''' var bostedet ved registreringer gjort i kirkeboka i 1722 og 1747. Arne Lund har fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på slutten av 1800-tallet på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11)\|Grønnerud]] ved Bøverbru sentrum.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983</ref>		*'''Listerudbakken''' var bostedet ved registreringer gjort i kirkeboka i 1722 og 1747. Arne Lund har fortalt at det var en gammel stue fra Lesterudbakken som ble flyttet og satt opp igjen på slutten av 1800-tallet på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11)\|Grønnerud]] ved Bøverbru sentrum.<ref> Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16. mai 1983</ref>
	*'''Mesterstuen'''. Arne Lund fortalte i et intervju at han kunne huske gamle Anton Mesterstuggun som hadde bodd med familien på en plass hvor man fremdeles kunne se spor etter bebyggelse.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak: intervju med Arne Lund 3.september 1991</ref> Anton Haakensen (født 1857) bodde på Mesterstuen under Skarten i 1891, både ved folketellingen og en barnedåp.		*'''Mesterstuen'''. Arne Lund fortalte i et intervju at han kunne huske gamle Anton Mesterstuggun som hadde bodd med familien på en plass hvor man fremdeles kunne se spor etter bebyggelse.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak: intervju med Arne Lund 3.september 1991</ref> Anton Haakensen (født 1857) bodde på Mesterstuen under Skarten i 1891, både ved folketellingen og en barnedåp.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:41:52Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 28:		Linje 28:
	Ved folketellingen i 1801 var sjølfolkene et barnløst ektepar i 40-årsalderen, '''Ole Kristiansen''' (1758-1803) og '''Anne Jensdatter''' (1756-1801). Oles yngre bror Peder bodde også på garden, og deres mor Mari Gunnersdatter (1731-1820) fra Morterud var føderådskone. Hun var enke etter forrige gardbruker '''Kristian Olsen''' (1726-1799). Han ble ved dåpen i 1726 opplyst å være sønn av Ole Listerud, og mye taler for at dette var den samme Ole som var oppsitter i 1723.		Ved folketellingen i 1801 var sjølfolkene et barnløst ektepar i 40-årsalderen, '''Ole Kristiansen''' (1758-1803) og '''Anne Jensdatter''' (1756-1801). Oles yngre bror Peder bodde også på garden, og deres mor Mari Gunnersdatter (1731-1820) fra Morterud var føderådskone. Hun var enke etter forrige gardbruker '''Kristian Olsen''' (1726-1799). Han ble ved dåpen i 1726 opplyst å være sønn av Ole Listerud, og mye taler for at dette var den samme Ole som var oppsitter i 1723.

	Etter Ole Kristiansens tidlige død i 1803 ble broren '''Peder Kristiansen''' (1767-1824) neste gardbruker på Lesterud. Han hadde giftet seg med '''Pernille Paulsdatter Seierstad''' i november 1803, noen måneder etter brorens død. Peder og Pernilles eldste sønn het '''Kristian Pedersen''' (1804-1863). Peder døde 57 år gammel, i 1824. Enken Pernille Paulsdatter giftet seg i 1827 med '''Ole Pedersen''' (1783-1852) fra Nordre Tollefsrud på [[Eina (bygd)\|Eina]] i det som var begges andre ekteskap.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 249</ref> Kristian arvet ikke garden direkte fra foreldrene, men gjennom et skjøte som stefaren Ole Pedersen Tollefsrud skrev ut med henvisning til sitt ekteskap med enke i uskiftet bo Pernille Paulsdatter. Dette ble tinglyst 4.april 1839<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126610377\|Pantebok nr. 7a, 1835-1839, side 376 nr. 42}}</ref>, men allerede året før ble Kristian Pedersen registrert som oppsitter i 1838-matrikkelen.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/4 1838-matrikkelen.]</ref>		Etter Ole Kristiansens tidlige død i 1803 ble broren '''Peder Kristiansen''' (1767-1824) neste gardbruker på Lesterud. Han hadde giftet seg med '''Pernille Paulsdatter Seierstad''' i november 1803, noen måneder etter brorens død. Peder og Pernilles eldste sønn het '''Kristian Pedersen''' (1804-1863). Peder døde 57 år gammel, i 1824. Enken Pernille Paulsdatter giftet seg i 1827 med '''Ole Pedersen''' (1783-1852) fra Nordre Tollefsrud på [[Eina (bygd)\|Eina]] i det som var begges andre ekteskap.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 249</ref> Kristian arvet ikke garden direkte fra foreldrene, men gjennom et skjøte som stefaren Ole Pedersen Tollefsrud skrev ut med henvisning til sitt ekteskap med enke i uskiftet bo Pernille Paulsdatter. Dette ble tinglyst 4. april 1839<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126610377\|Pantebok nr. 7a, 1835-1839, side 376 nr. 42}}</ref>, men allerede året før ble Kristian Pedersen registrert som oppsitter i 1838-matrikkelen.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/4 1838-matrikkelen.]</ref>

	Kristian Pedersen ble bruker på Lesterud resten av livet, altså til 1863. Den eldste delen av våningsshuset på Lesterud er fra 1848 og dermed bygget på Kristian Pedersens tid.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127. Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Han hadde giftet seg med gardbrukerdatteren '''Johanne Hansdatter''' fra [[Ringvoll (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]]. Kristian og Johanne hadde én sønn som levde til voksen alder, nemlig '''Hans Kristian Kristiansen''' (1838-1916), mens to sønner døpt Peder etter farfaren døde i tur og orden som barn. Hans Kristian giftet seg 1857 med '''Matea Pedersdatter Sivesind'''.		Kristian Pedersen ble bruker på Lesterud resten av livet, altså til 1863. Den eldste delen av våningsshuset på Lesterud er fra 1848 og dermed bygget på Kristian Pedersens tid.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127. Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Han hadde giftet seg med gardbrukerdatteren '''Johanne Hansdatter''' fra [[Ringvoll (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]]. Kristian og Johanne hadde én sønn som levde til voksen alder, nemlig '''Hans Kristian Kristiansen''' (1838-1916), mens to sønner døpt Peder etter farfaren døde i tur og orden som barn. Hans Kristian giftet seg 1857 med '''Matea Pedersdatter Sivesind'''.
Linje 38:		Linje 38:
	I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>		I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>

	Den 7.april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3.juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.		Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3.juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.

	Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:35:39Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 36:		Linje 36:
	Pernille Paulsdatter ventet bare et par dager etter sønnens avreise før hun fikk tinglyst skjøte på Lesterud til ekstern kjøper.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330825\|Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 87 nr. 49}}</ref> Hun var ''«angivelig»'' enke i uskiftet bo, noterte sorenskriveren i panteregisteret.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330767\|Panteregister nr. 36, 1878, side 192}}</ref> Kjøperen var '''Even Evensen''' (1819-1903), som var født i Østre Toten og hadde bodd ulike steder der. Even var gift med '''Marte Jensdatter''' (1817-1895) fra Smedsrud under [[Vestre Skjøl (Østre Toten gnr. 157)\|Vestre Skjøl]]. De giftet seg 1840, mens Even livnærte seg som skredder på en plass under [[Kobberstad (Østre Toten gnr. 171)\|Kobberstad]].		Pernille Paulsdatter ventet bare et par dager etter sønnens avreise før hun fikk tinglyst skjøte på Lesterud til ekstern kjøper.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330825\|Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 87 nr. 49}}</ref> Hun var ''«angivelig»'' enke i uskiftet bo, noterte sorenskriveren i panteregisteret.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330767\|Panteregister nr. 36, 1878, side 192}}</ref> Kjøperen var '''Even Evensen''' (1819-1903), som var født i Østre Toten og hadde bodd ulike steder der. Even var gift med '''Marte Jensdatter''' (1817-1895) fra Smedsrud under [[Vestre Skjøl (Østre Toten gnr. 157)\|Vestre Skjøl]]. De giftet seg 1840, mens Even livnærte seg som skredder på en plass under [[Kobberstad (Østre Toten gnr. 171)\|Kobberstad]].

	I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20.mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>		I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>

	Den 7.april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19.mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3.juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.		Den 7.april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3.juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.

	Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:29:36Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:29
Linje 32:		Linje 32:
	Kristian Pedersen ble bruker på Lesterud resten av livet, altså til 1863. Den eldste delen av våningsshuset på Lesterud er fra 1848 og dermed bygget på Kristian Pedersens tid.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127. Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Han hadde giftet seg med gardbrukerdatteren '''Johanne Hansdatter''' fra [[Ringvoll (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]]. Kristian og Johanne hadde én sønn som levde til voksen alder, nemlig '''Hans Kristian Kristiansen''' (1838-1916), mens to sønner døpt Peder etter farfaren døde i tur og orden som barn. Hans Kristian giftet seg 1857 med '''Matea Pedersdatter Sivesind'''.		Kristian Pedersen ble bruker på Lesterud resten av livet, altså til 1863. Den eldste delen av våningsshuset på Lesterud er fra 1848 og dermed bygget på Kristian Pedersens tid.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127. Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Han hadde giftet seg med gardbrukerdatteren '''Johanne Hansdatter''' fra [[Ringvoll (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]]. Kristian og Johanne hadde én sønn som levde til voksen alder, nemlig '''Hans Kristian Kristiansen''' (1838-1916), mens to sønner døpt Peder etter farfaren døde i tur og orden som barn. Hans Kristian giftet seg 1857 med '''Matea Pedersdatter Sivesind'''.

	Ved folketellingen i 1865 sto Hans Kristian Kristiansen som gardbruker på Lesterud. Men om han og folketelleren oppfattet det slik så var det ikke formalisert, for hans mor, enken Pernille Paulsdatter, hadde ikke skrevet under noe skjøte til sønnen. Det gjorde hun heller ikke de nærmeste årene, og forholdene innad i familien kulminerte 1.mai 1869. I Christiania havn kunne man da se et følge på to voksne og seks barn fra Toten gå om bord i dampskipet ''Echo'', og deres reisemål var Amerika. Det var Hans Kristian Kristiansen med kone, fire sønner og to døtre som emigrerte.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"], emigrant nr. fra 1869/299 til 1869/307. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref> Familien ble boende det meste av tiden i Minnesota. Som en betrodd mann fikk Hans Kristian flere offentlige verv, og blant annet var han ''county treasurer'' («fylkeskasserer») i 12 år. Han døde 78 år gammel i 1916. ''«Hans Christian Listerud var en agtet og afholdt Mand af alle som lærte at kjende ham»'' het det i en norskamerikansk avis.<ref>''Skandinaven 16.februar 1916'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19160216_51_7_1}}</ref>		Ved folketellingen i 1865 sto Hans Kristian Kristiansen som gardbruker på Lesterud. Men om han og folketelleren oppfattet det slik så var det ikke formalisert, for hans mor, enken Pernille Paulsdatter, hadde ikke skrevet under noe skjøte til sønnen. Det gjorde hun heller ikke de nærmeste årene, og forholdene innad i familien kulminerte 1.mai 1869. I Christiania havn kunne man da se et følge på to voksne og seks barn fra Toten gå om bord i dampskipet ''Echo'', og deres reisemål var Amerika. Det var Hans Kristian Kristiansen med kone, fire sønner og to døtre som emigrerte.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"], emigrant nr. fra 1869/299 til 1869/307. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref> Familien ble boende det meste av tiden i Minnesota. Som en betrodd mann fikk Hans Kristian flere offentlige verv, og blant annet var han ''county treasurer'' («fylkeskasserer») i 12 år. Han døde 78 år gammel i 1916. ''«Hans Christian Listerud var en agtet og afholdt Mand af alle som lærte at kjende ham»'' het det i en norskamerikansk avis.<ref>''Skandinaven 16. februar 1916'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19160216_51_7_1}}</ref>

	Pernille Paulsdatter ventet bare et par dager etter sønnens avreise før hun fikk tinglyst skjøte på Lesterud til ekstern kjøper.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330825\|Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 87 nr. 49}}</ref> Hun var ''«angivelig»'' enke i uskiftet bo, noterte sorenskriveren i panteregisteret.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330767\|Panteregister nr. 36, 1878, side 192}}</ref> Kjøperen var '''Even Evensen''' (1819-1903), som var født i Østre Toten og hadde bodd ulike steder der. Even var gift med '''Marte Jensdatter''' (1817-1895) fra Smedsrud under [[Vestre Skjøl (Østre Toten gnr. 157)\|Vestre Skjøl]]. De giftet seg 1840, mens Even livnærte seg som skredder på en plass under [[Kobberstad (Østre Toten gnr. 171)\|Kobberstad]].		Pernille Paulsdatter ventet bare et par dager etter sønnens avreise før hun fikk tinglyst skjøte på Lesterud til ekstern kjøper.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330825\|Pantebok nr. 12a, 1868-1872, side 87 nr. 49}}</ref> Hun var ''«angivelig»'' enke i uskiftet bo, noterte sorenskriveren i panteregisteret.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330767\|Panteregister nr. 36, 1878, side 192}}</ref> Kjøperen var '''Even Evensen''' (1819-1903), som var født i Østre Toten og hadde bodd ulike steder der. Even var gift med '''Marte Jensdatter''' (1817-1895) fra Smedsrud under [[Vestre Skjøl (Østre Toten gnr. 157)\|Vestre Skjøl]]. De giftet seg 1840, mens Even livnærte seg som skredder på en plass under [[Kobberstad (Østre Toten gnr. 171)\|Kobberstad]].
Linje 42:		Linje 42:
	Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>

	Både Olaf Olsen Drager og søsteren ble satt under vergemål i 1932.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 24.februar 1932'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19320224_51_46_1}}</ref>		Både Olaf Olsen Drager og søsteren ble satt under vergemål i 1932.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 24. februar 1932'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19320224_51_46_1}}</ref>

	Garden var sikret trygg drift da '''[[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]]''' (1900–1991) kjøpte Lesterud og fikk tinglyst skjøte 9.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref> Den før nevnte dyrevernsaken gir også en del informasjon om bygningsmassen på Lesterud, og tilsier at Arne Lund hadde mye å ta fatt på. ''«Gulvet i fjøset var sunket ned og hvilte på den gamle gjødsel. Taket var så skrøpelig at han kunde sette en kniv gjennom det»'' ifølge distriktsveterinærens forklaring, og han sa også: ''«Låvetaket var bare hull i hull, så det høiet som var tørt da det kom inn, vilde både mugne og råtne»''. Og: ''«Fjøset var lavt, kvalmt og skakt.»''<ref>''Vestopland 17.august 1928'', henvist til ovenfor. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Garden var sikret trygg drift da '''[[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]]''' (1900–1991) kjøpte Lesterud og fikk tinglyst skjøte 9.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref> Den før nevnte dyrevernsaken gir også en del informasjon om bygningsmassen på Lesterud, og tilsier at Arne Lund hadde mye å ta fatt på. ''«Gulvet i fjøset var sunket ned og hvilte på den gamle gjødsel. Taket var så skrøpelig at han kunde sette en kniv gjennom det»'' ifølge distriktsveterinærens forklaring, og han sa også: ''«Låvetaket var bare hull i hull, så det høiet som var tørt da det kom inn, vilde både mugne og råtne»''. Og: ''«Fjøset var lavt, kvalmt og skakt.»''<ref>''Vestopland 17.august 1928'', henvist til ovenfor. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>

TorolHaug: /* Det opprinnelige bruket Lesterud */ Korrigert internlenke

2025-01-22T07:01:30Z

Det opprinnelige bruket Lesterud: Korrigert internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 07:01
Linje 30:		Linje 30:
	Etter Ole Kristiansens tidlige død i 1803 ble broren '''Peder Kristiansen''' (1767-1824) neste gardbruker på Lesterud. Han hadde giftet seg med '''Pernille Paulsdatter Seierstad''' i november 1803, noen måneder etter brorens død. Peder og Pernilles eldste sønn het '''Kristian Pedersen''' (1804-1863). Peder døde 57 år gammel, i 1824. Enken Pernille Paulsdatter giftet seg i 1827 med '''Ole Pedersen''' (1783-1852) fra Nordre Tollefsrud på [[Eina (bygd)\|Eina]] i det som var begges andre ekteskap.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 249</ref> Kristian arvet ikke garden direkte fra foreldrene, men gjennom et skjøte som stefaren Ole Pedersen Tollefsrud skrev ut med henvisning til sitt ekteskap med enke i uskiftet bo Pernille Paulsdatter. Dette ble tinglyst 4.april 1839<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126610377\|Pantebok nr. 7a, 1835-1839, side 376 nr. 42}}</ref>, men allerede året før ble Kristian Pedersen registrert som oppsitter i 1838-matrikkelen.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/4 1838-matrikkelen.]</ref>		Etter Ole Kristiansens tidlige død i 1803 ble broren '''Peder Kristiansen''' (1767-1824) neste gardbruker på Lesterud. Han hadde giftet seg med '''Pernille Paulsdatter Seierstad''' i november 1803, noen måneder etter brorens død. Peder og Pernilles eldste sønn het '''Kristian Pedersen''' (1804-1863). Peder døde 57 år gammel, i 1824. Enken Pernille Paulsdatter giftet seg i 1827 med '''Ole Pedersen''' (1783-1852) fra Nordre Tollefsrud på [[Eina (bygd)\|Eina]] i det som var begges andre ekteskap.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 249</ref> Kristian arvet ikke garden direkte fra foreldrene, men gjennom et skjøte som stefaren Ole Pedersen Tollefsrud skrev ut med henvisning til sitt ekteskap med enke i uskiftet bo Pernille Paulsdatter. Dette ble tinglyst 4.april 1839<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126610377\|Pantebok nr. 7a, 1835-1839, side 376 nr. 42}}</ref>, men allerede året før ble Kristian Pedersen registrert som oppsitter i 1838-matrikkelen.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/4 1838-matrikkelen.]</ref>

	Kristian Pedersen ble bruker på Lesterud resten av livet, altså til 1863. Den eldste delen av våningsshuset på Lesterud er fra 1848 og dermed bygget på Kristian Pedersens tid.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127. Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Han hadde giftet seg med gardbrukerdatteren '''Johanne Hansdatter''' fra [[~~Ringvold (~~(Vestre Toten gnr. 17/1)\|Ringvold]]. Kristian og Johanne hadde én sønn som levde til voksen alder, nemlig '''Hans Kristian Kristiansen''' (1838-1916), mens to sønner døpt Peder etter farfaren døde i tur og orden som barn. Hans Kristian giftet seg 1857 med '''Matea Pedersdatter Sivesind'''.		Kristian Pedersen ble bruker på Lesterud resten av livet, altså til 1863. Den eldste delen av våningsshuset på Lesterud er fra 1848 og dermed bygget på Kristian Pedersens tid.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127. Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Han hadde giftet seg med gardbrukerdatteren '''Johanne Hansdatter''' fra [[Ringvoll (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]]. Kristian og Johanne hadde én sønn som levde til voksen alder, nemlig '''Hans Kristian Kristiansen''' (1838-1916), mens to sønner døpt Peder etter farfaren døde i tur og orden som barn. Hans Kristian giftet seg 1857 med '''Matea Pedersdatter Sivesind'''.

	Ved folketellingen i 1865 sto Hans Kristian Kristiansen som gardbruker på Lesterud. Men om han og folketelleren oppfattet det slik så var det ikke formalisert, for hans mor, enken Pernille Paulsdatter, hadde ikke skrevet under noe skjøte til sønnen. Det gjorde hun heller ikke de nærmeste årene, og forholdene innad i familien kulminerte 1.mai 1869. I Christiania havn kunne man da se et følge på to voksne og seks barn fra Toten gå om bord i dampskipet ''Echo'', og deres reisemål var Amerika. Det var Hans Kristian Kristiansen med kone, fire sønner og to døtre som emigrerte.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"], emigrant nr. fra 1869/299 til 1869/307. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref> Familien ble boende det meste av tiden i Minnesota. Som en betrodd mann fikk Hans Kristian flere offentlige verv, og blant annet var han ''county treasurer'' («fylkeskasserer») i 12 år. Han døde 78 år gammel i 1916. ''«Hans Christian Listerud var en agtet og afholdt Mand af alle som lærte at kjende ham»'' het det i en norskamerikansk avis.<ref>''Skandinaven 16.februar 1916'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19160216_51_7_1}}</ref>		Ved folketellingen i 1865 sto Hans Kristian Kristiansen som gardbruker på Lesterud. Men om han og folketelleren oppfattet det slik så var det ikke formalisert, for hans mor, enken Pernille Paulsdatter, hadde ikke skrevet under noe skjøte til sønnen. Det gjorde hun heller ikke de nærmeste årene, og forholdene innad i familien kulminerte 1.mai 1869. I Christiania havn kunne man da se et følge på to voksne og seks barn fra Toten gå om bord i dampskipet ''Echo'', og deres reisemål var Amerika. Det var Hans Kristian Kristiansen med kone, fire sønner og to døtre som emigrerte.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"], emigrant nr. fra 1869/299 til 1869/307. (Stor fil; tar tid å laste ned)</ref> Familien ble boende det meste av tiden i Minnesota. Som en betrodd mann fikk Hans Kristian flere offentlige verv, og blant annet var han ''county treasurer'' («fylkeskasserer») i 12 år. Han døde 78 år gammel i 1916. ''«Hans Christian Listerud var en agtet og afholdt Mand af alle som lærte at kjende ham»'' het det i en norskamerikansk avis.<ref>''Skandinaven 16.februar 1916'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_skandinaven_null_null_19160216_51_7_1}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 40:		Linje 40:
	Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3. juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21. juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.		Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3. juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21. juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.

	Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17. august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>

	Både Olaf Olsen Drager og søsteren ble satt under vergemål i 1932.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 24. februar 1932'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19320224_51_46_1}}</ref>		Både Olaf Olsen Drager og søsteren ble satt under vergemål i 1932.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 24. februar 1932'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19320224_51_46_1}}</ref>

	Garden var sikret trygg drift da '''[[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]]''' (1900–1991) kjøpte Lesterud og fikk tinglyst skjøte 9.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref> Den før nevnte dyrevernsaken gir også en del informasjon om bygningsmassen på Lesterud, og tilsier at Arne Lund hadde mye å ta fatt på. ''«Gulvet i fjøset var sunket ned og hvilte på den gamle gjødsel. Taket var så skrøpelig at han kunde sette en kniv gjennom det»'' ifølge distriktsveterinærens forklaring, og han sa også: ''«Låvetaket var bare hull i hull, så det høiet som var tørt da det kom inn, vilde både mugne og råtne»''. Og: ''«Fjøset var lavt, kvalmt og skakt.»''<ref>''Vestopland 17.august 1928'', henvist til ovenfor. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Garden var sikret trygg drift da '''[[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]]''' (1900–1991) kjøpte Lesterud og fikk tinglyst skjøte 9.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref> Den før nevnte dyrevernsaken gir også en del informasjon om bygningsmassen på Lesterud, og tilsier at Arne Lund hadde mye å ta fatt på. ''«Gulvet i fjøset var sunket ned og hvilte på den gamle gjødsel. Taket var så skrøpelig at han kunde sette en kniv gjennom det»'' ifølge distriktsveterinærens forklaring, og han sa også: ''«Låvetaket var bare hull i hull, så det høiet som var tørt da det kom inn, vilde både mugne og råtne»''. Og: ''«Fjøset var lavt, kvalmt og skakt.»''<ref>''Vestopland 17. august 1928'', henvist til ovenfor. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>

	==Det opprinnelige bruket Søndre Skarten==		==Det opprinnelige bruket Søndre Skarten==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 38:		Linje 38:
	I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>		I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>

	Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3. juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.		Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3. juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21. juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.

	Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>
Linje 51:		Linje 51:
	Johan Gulbrandsen på Søndre Skarten kom fra den daværende garden [[Sandåker (Østre Toten gnr. 143/1)\|Sandåker]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Johan Gulbrandsen og ektefellen bodde fortsatt på Søndre Skarten i folketellingen i 1875, og i kirkebøkene mellom 1864 og 1881 finnes det 29 oppføringer av Johan Gulbrandsen på Skarten som far, forlover og fadder.		Johan Gulbrandsen på Søndre Skarten kom fra den daværende garden [[Sandåker (Østre Toten gnr. 143/1)\|Sandåker]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Johan Gulbrandsen og ektefellen bodde fortsatt på Søndre Skarten i folketellingen i 1875, og i kirkebøkene mellom 1864 og 1881 finnes det 29 oppføringer av Johan Gulbrandsen på Skarten som far, forlover og fadder.

	Søndre Skarten kom på handelen i 1881. Den nye mannen på garden var en innflytter fra [[Valdres]], '''Erik Olsen Haavi''' (1850-1930). På Toten giftet han seg 22.juli 1881 med '''Oleane Jørgensdatter Røstøen''' (1846-1891), som var søster til blant andre politikeren [[Anton Røstøen]]. Gardkjøpet ble gjort i Oleanes navn, kanskje fordi handelen ble sluttført noen uker før Erik og Oleane giftet seg, og Johan Gulbrandsen skrev ut skjøte til henne som ble tinglyst 1.juli 1881.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129310226\|Pantebok nr. 13b, 1879-1883, side 556 nr. 18}}</ref> Oleane døde i 1891, Erik drev garden som enkemann de nærmeste 15 årene og overdro den i 1906<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330211\|Skjøte 6. april 1906 i Pantebok nr. 20, 1904-1906, side 110 nr. 114}}</ref> til sønnen [[Jørgen Haavi (1882–1941)\|Jørgen Haavi]].		Søndre Skarten kom på handelen i 1881. Den nye mannen på garden var en innflytter fra [[Valdres]], '''Erik Olsen Haavi''' (1850-1930). På Toten giftet han seg 22. juli 1881 med '''Oleane Jørgensdatter Røstøen''' (1846-1891), som var søster til blant andre politikeren [[Anton Røstøen]]. Gardkjøpet ble gjort i Oleanes navn, kanskje fordi handelen ble sluttført noen uker før Erik og Oleane giftet seg, og Johan Gulbrandsen skrev ut skjøte til henne som ble tinglyst 1. juli 1881.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129310226\|Pantebok nr. 13b, 1879-1883, side 556 nr. 18}}</ref> Oleane døde i 1891, Erik drev garden som enkemann de nærmeste 15 årene og overdro den i 1906<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330211\|Skjøte 6. april 1906 i Pantebok nr. 20, 1904-1906, side 110 nr. 114}}</ref> til sønnen [[Jørgen Haavi (1882–1941)\|Jørgen Haavi]].

	I 1927 ble en ubebygget teig med gnr. 57/5 solgt til Nordre Skarten.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130350299\|Pantebok nr. 33, 1927-1927, side 188}}</ref> Matrikkelskylda var på 3 øre, altså ikke mer enn en romslig tomt.		I 1927 ble en ubebygget teig med gnr. 57/5 solgt til Nordre Skarten.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130350299\|Pantebok nr. 33, 1927-1927, side 188}}</ref> Matrikkelskylda var på 3 øre, altså ikke mer enn en romslig tomt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:59
Linje 38:		Linje 38:
	I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>		I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>

	Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3.juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.		Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3. juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.

	Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>
Linje 61:		Linje 61:
	Da '''Arne Lund''' kjøpte Lesterud og Søndre Skarten i 1928/1929 og drev dem som èn enhet var han fra før forpakter på [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|prestegarden]]. Dette innebar på den ene siden at han hadde ekstra travle arbeidsdager, men på den andre siden at familien kunne bo i forpakterboligen på prestegarden mens det ble gjort nødvendige bygningsmessige arbeider på Lesterud.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak: intervju med Arne Lund 3.september 1991</ref> Arne Lund var familiefar; han hadde giftet seg 1925 med Bertha fra garden [[Nygard (Gjøvik gnr. 65)\|Nygard]] i [[Hunndalen]], og odelssønnen Bredo var født 1926 og datteren Randi 1928. I 1932 var forpakterperioden slutt og husene på Lesterud innflytningsklare. Kuer, griser og høner var med på å fylle driftsbygningene, i tillegg til at gardbrukeren fikk utfolde sin store interesse for hester.		Da '''Arne Lund''' kjøpte Lesterud og Søndre Skarten i 1928/1929 og drev dem som èn enhet var han fra før forpakter på [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)\|prestegarden]]. Dette innebar på den ene siden at han hadde ekstra travle arbeidsdager, men på den andre siden at familien kunne bo i forpakterboligen på prestegarden mens det ble gjort nødvendige bygningsmessige arbeider på Lesterud.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 lydopptak: intervju med Arne Lund 3.september 1991</ref> Arne Lund var familiefar; han hadde giftet seg 1925 med Bertha fra garden [[Nygard (Gjøvik gnr. 65)\|Nygard]] i [[Hunndalen]], og odelssønnen Bredo var født 1926 og datteren Randi 1928. I 1932 var forpakterperioden slutt og husene på Lesterud innflytningsklare. Kuer, griser og høner var med på å fylle driftsbygningene, i tillegg til at gardbrukeren fikk utfolde sin store interesse for hester.

	Arealet med dyrket mark ble betydelig utvidet, og innen 1957 var det nydyrket 200 mål.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> En avisreportasje fra 1952 skildrer hvordan tidligere skogsmark ble dyrket opp på Lesterud ''«med en fart som hittil har vært uanet.»''<ref>«Storstilt nydyrkingsarbeid på V.Toten» i ''Samhold (Gjøvik) 5.juni 1952'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19520605_68_126_1}}</ref> Det ble brukt bulldozer, og avisens utsendte beskrev hvordan arbeidet foregikk: ''«Først tas et tak relativt grunt, slik at torv og matjord flåes av en 5-6 meter lang remse bortover, og blir liggende i en haug. Deretter rygger bulldozeren tilbake og tar nye tak i undergrunnen, ned til om lag 40 cm. dybde. Steinen rotes da opp og hele jordmassen blir smuldret. Til slutt tar man torven og matjorden tilbake med baksiden av redskapet og jevner det utover igjen.»''		Arealet med dyrket mark ble betydelig utvidet, og innen 1957 var det nydyrket 200 mål.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127, Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> En avisreportasje fra 1952 skildrer hvordan tidligere skogsmark ble dyrket opp på Lesterud ''«med en fart som hittil har vært uanet.»''<ref>«Storstilt nydyrkingsarbeid på V.Toten» i ''Samhold (Gjøvik) 5. juni 1952'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19520605_68_126_1}}</ref> Det ble brukt bulldozer, og avisens utsendte beskrev hvordan arbeidet foregikk: ''«Først tas et tak relativt grunt, slik at torv og matjord flåes av en 5-6 meter lang remse bortover, og blir liggende i en haug. Deretter rygger bulldozeren tilbake og tar nye tak i undergrunnen, ned til om lag 40 cm. dybde. Steinen rotes da opp og hele jordmassen blir smuldret. Til slutt tar man torven og matjorden tilbake med baksiden av redskapet og jevner det utover igjen.»''

	'''Bredo Lund''' (1926-2013), sønn av Arne Lund, forpaktet Lesterud i en tiårsperiode fra 1960, og ble eier av garden i 1970. Det er nydyrket 400 mål fra 1953 til 1974.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 278, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>		'''Bredo Lund''' (1926-2013), sønn av Arne Lund, forpaktet Lesterud i en tiårsperiode fra 1960, og ble eier av garden i 1970. Det er nydyrket 400 mål fra 1953 til 1974.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 278, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 28:		Linje 28:
	Ved folketellingen i 1801 var sjølfolkene et barnløst ektepar i 40-årsalderen, '''Ole Kristiansen''' (1758-1803) og '''Anne Jensdatter''' (1756-1801). Oles yngre bror Peder bodde også på garden, og deres mor Mari Gunnersdatter (1731-1820) fra Morterud var føderådskone. Hun var enke etter forrige gardbruker '''Kristian Olsen''' (1726-1799). Han ble ved dåpen i 1726 opplyst å være sønn av Ole Listerud, og mye taler for at dette var den samme Ole som var oppsitter i 1723.		Ved folketellingen i 1801 var sjølfolkene et barnløst ektepar i 40-årsalderen, '''Ole Kristiansen''' (1758-1803) og '''Anne Jensdatter''' (1756-1801). Oles yngre bror Peder bodde også på garden, og deres mor Mari Gunnersdatter (1731-1820) fra Morterud var føderådskone. Hun var enke etter forrige gardbruker '''Kristian Olsen''' (1726-1799). Han ble ved dåpen i 1726 opplyst å være sønn av Ole Listerud, og mye taler for at dette var den samme Ole som var oppsitter i 1723.

	Etter Ole Kristiansens tidlige død i 1803 ble broren '''Peder Kristiansen''' (1767-1824) neste gardbruker på Lesterud. Han hadde giftet seg med '''Pernille Paulsdatter Seierstad''' i november 1803, noen måneder etter brorens død. Peder og Pernilles eldste sønn het '''Kristian Pedersen''' (1804-1863). Peder døde 57 år gammel, i 1824. Enken Pernille Paulsdatter giftet seg i 1827 med '''Ole Pedersen''' (1783-1852) fra Nordre Tollefsrud på [[Eina (bygd)\|Eina]] i det som var begges andre ekteskap.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 249</ref> Kristian arvet ikke garden direkte fra foreldrene, men gjennom et skjøte som stefaren Ole Pedersen Tollefsrud skrev ut med henvisning til sitt ekteskap med enke i uskiftet bo Pernille Paulsdatter. Dette ble tinglyst 4.april 1839<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126610377\|Pantebok nr. 7a, 1835-1839, side 376 nr. 42}}</ref>, men allerede året før ble Kristian Pedersen registrert som oppsitter i 1838-matrikkelen.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/4 1838-matrikkelen.]</ref>		Etter Ole Kristiansens tidlige død i 1803 ble broren '''Peder Kristiansen''' (1767-1824) neste gardbruker på Lesterud. Han hadde giftet seg med '''Pernille Paulsdatter Seierstad''' i november 1803, noen måneder etter brorens død. Peder og Pernilles eldste sønn het '''Kristian Pedersen''' (1804-1863). Peder døde 57 år gammel, i 1824. Enken Pernille Paulsdatter giftet seg i 1827 med '''Ole Pedersen''' (1783-1852) fra Nordre Tollefsrud på [[Eina (bygd)\|Eina]] i det som var begges andre ekteskap.<ref>{{Totens bygdebok V}} side 249</ref> Kristian arvet ikke garden direkte fra foreldrene, men gjennom et skjøte som stefaren Ole Pedersen Tollefsrud skrev ut med henvisning til sitt ekteskap med enke i uskiftet bo Pernille Paulsdatter. Dette ble tinglyst 4. april 1839<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126610377\|Pantebok nr. 7a, 1835-1839, side 376 nr. 42}}</ref>, men allerede året før ble Kristian Pedersen registrert som oppsitter i 1838-matrikkelen.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/4 1838-matrikkelen.]</ref>

	Kristian Pedersen ble bruker på Lesterud resten av livet, altså til 1863. Den eldste delen av våningsshuset på Lesterud er fra 1848 og dermed bygget på Kristian Pedersens tid.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127. Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Han hadde giftet seg med gardbrukerdatteren '''Johanne Hansdatter''' fra [[Ringvoll (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]]. Kristian og Johanne hadde én sønn som levde til voksen alder, nemlig '''Hans Kristian Kristiansen''' (1838-1916), mens to sønner døpt Peder etter farfaren døde i tur og orden som barn. Hans Kristian giftet seg 1857 med '''Matea Pedersdatter Sivesind'''.		Kristian Pedersen ble bruker på Lesterud resten av livet, altså til 1863. Den eldste delen av våningsshuset på Lesterud er fra 1848 og dermed bygget på Kristian Pedersens tid.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke V'' side 1127. Oslo 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061124041}}</ref> Han hadde giftet seg med gardbrukerdatteren '''Johanne Hansdatter''' fra [[Ringvoll (Vestre Toten gnr. 17)\|Ringvold]]. Kristian og Johanne hadde én sønn som levde til voksen alder, nemlig '''Hans Kristian Kristiansen''' (1838-1916), mens to sønner døpt Peder etter farfaren døde i tur og orden som barn. Hans Kristian giftet seg 1857 med '''Matea Pedersdatter Sivesind'''.
Linje 38:		Linje 38:
	I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>		I 1896, da Even Evensen hadde blitt 77 år og skulle leve i ytterligere 7 år, overdro han Lesterud til neste generasjon.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129320250\|Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 249 nr. 58}}</ref> Sønnen '''Julius Evensen''' (1854-1915) var født mens familien holdt til på [[Skipsvollen (Østre Toten gnr. 147/5)\|Skipsvollen]]. Han giftet seg 1885 med '''Helene Marie Johannesdatter''' fra Husebystuen. Den nystiftede familien bosatte seg også en tid på Husebystuen; således ved en dåp i 1887 og folketellingen i 1891. På Lesterud ble det etter hvert økonomiske vanskeligheter for Julius Evensen, og han måtte se garden gå på tvangsauksjon i 1913. Selv døde Julius Evensen ved et ulykkestilfelle i Vestby i Akershus 20. mars 1915. Han bodde da på garden Roksti i Vestby.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060512030213\|Julius Evensen\|Vestby prestekontor: Klokkerbok nr. III, 1903-1927, side 98\|Begravede 1915}}</ref>

	Den 7.april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3.juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.		Den 7. april 1913 ble det holdt tvangsauksjon over Lesterud på grunn av et lån fra 1909 som var misligholdt.<ref>''Gjøviks Blad 19. mars 1913'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19130319_53_44_1}}</ref> Advokat Hoel hadde høyeste bud, og averterte garden til salgs med 130 mål dyrket mark, 80 mål udyrket mark og 300 mål ''særdeles veksterlig skog''.<ref>''Gjøviks Blad 3.juni 1916'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gjoviksbladattenattifire_null_null_19160603_56_83_1}}</ref> Ole J. Sukkestad var villig til å betale mest, og han fant i sin tur fram til den som skulle bli neste gardbruker på Lesterud, nemlig '''Olaf Olsen Drager''' (1867-1949). Avtale mellom Sukkestad og Drager om eiendomshandel ble inngått 21.juli 1916, og sorenskriveren tinglyste auksjonsskjøte samme dag.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130310907\|Pantebok nr. 27, 1916-1918, side 201 nr. 48}}</ref> Olaf Olsen Drager var fra Tangnesvika på [[Nes på Hedmarken]], men var ved folketellingen i 1910 gardsarbeider på et av [[Drager (Vestre Toten gnr. 37)\|Drager]]-brukene i Vestre Toten, og beholdt tydeligvis bostedsnavn / etternavn derfra. Mellomnavnet Olsen ble vanligvis brukt, etter som en noe yngre person på [[Reinsvoll]] også het Olaf Drager. Søsteren Martha flyttet inn på Lesterud og utførte husarbeid hos broren - «uten kontant lønn» som det sto presisert i folketellingen i 1920.

	Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Det som er best dokumentert for ettertiden om Olaf Olsen Dragers gardsdrift er at myndighetene flere ganger måtte gripe inn mot hans vanskjøtsel av husdyr. To ganger på 1920-tallet ble han bøtelagt for brudd på dyrevernbestemmelsene. Vinteren 1927-28 var igjen forholdene så ille at det førte til straffesak som ble ført for retten. Ved inspeksjon var det påvist dyr som lå på gulvet og ikke kunne reise seg. To kuer var så avmagret at de måtte avlives, og hesten var så tynn at den ikke kunne brukes. I stallen var det ikke rengjort på flere måneder. På bakgrunn av at Olsen Drager var bøtelagt to ganger tidligere, ble han denne gang dømt til 40 dagers fengsel.<ref>«Grusomt dyrplageri på Vestre Toten» i ''Vestopland 17.august 1928'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 44:		Linje 44:
	Både Olaf Olsen Drager og søsteren ble satt under vergemål i 1932.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 24. februar 1932'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19320224_51_46_1}}</ref>		Både Olaf Olsen Drager og søsteren ble satt under vergemål i 1932.<ref>''Norsk Kundgjørelsestidende 24. februar 1932'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19320224_51_46_1}}</ref>

	Garden var sikret trygg drift da '''[[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]]''' (1900–1991) kjøpte Lesterud og fikk tinglyst skjøte 9.oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref> Den før nevnte dyrevernsaken gir også en del informasjon om bygningsmassen på Lesterud, og tilsier at Arne Lund hadde mye å ta fatt på. ''«Gulvet i fjøset var sunket ned og hvilte på den gamle gjødsel. Taket var så skrøpelig at han kunde sette en kniv gjennom det»'' ifølge distriktsveterinærens forklaring, og han sa også: ''«Låvetaket var bare hull i hull, så det høiet som var tørt da det kom inn, vilde både mugne og råtne»''. Og: ''«Fjøset var lavt, kvalmt og skakt.»''<ref>''Vestopland 17. august 1928'', henvist til ovenfor. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>		Garden var sikret trygg drift da '''[[Arne Lund (1900–1991)\|Arne Lund]]''' (1900–1991) kjøpte Lesterud og fikk tinglyst skjøte 9. oktober 1929.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131321018\|Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81}}</ref> Den før nevnte dyrevernsaken gir også en del informasjon om bygningsmassen på Lesterud, og tilsier at Arne Lund hadde mye å ta fatt på. ''«Gulvet i fjøset var sunket ned og hvilte på den gamle gjødsel. Taket var så skrøpelig at han kunde sette en kniv gjennom det»'' ifølge distriktsveterinærens forklaring, og han sa også: ''«Låvetaket var bare hull i hull, så det høiet som var tørt da det kom inn, vilde både mugne og råtne»''. Og: ''«Fjøset var lavt, kvalmt og skakt.»''<ref>''Vestopland 17. august 1928'', henvist til ovenfor. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280817_45_192_1}}</ref>

	==Det opprinnelige bruket Søndre Skarten==		==Det opprinnelige bruket Søndre Skarten==
	'''Søndre Skarten''' som tvilling til ''Nordre Skarten'' oppsto et godt stykke ut på 1800-tallet. Ved folketellingen i 1801 var det bare én gardbrukerfamilie på [[Skarten (Vestre Toten gnr. 27)\|Skarten]]. Slik var det også i registreringer fra 1600- og 1700-tallet. Folketellingen i 1865 er den første som viser Skarten som en delt gard, og '''Johan Gulbrandsen''' og '''Helmine Hansdatter''' var sjølfolkene på søndre Skarten. Da Johan Gulbrandsen kjøpte gardsbruket 29.november 1864 hadde selgeren Johannes Jensen omtalt seg som eier av hele Skarten.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330211\|Pantebok nr. 11a, 1863-1865, side 249 nr. 32}}</ref> Han forbeholdt seg føderåd på [[Nordre Skarten (Vestre Toten gnr. 57/2 og 57/5)\|Nordre Skarten]], og fikk det, slik at Johannes Jensen var gårdbruker og føderådsmann på Nordre Skarten ved folketellingen i 1865. Han og hustru Helene Anderdatter utvandret så til Amerika i 1871.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1871/18 og 1871/19</ref>		'''Søndre Skarten''' som tvilling til ''Nordre Skarten'' oppsto et godt stykke ut på 1800-tallet. Ved folketellingen i 1801 var det bare én gardbrukerfamilie på [[Skarten (Vestre Toten gnr. 27)\|Skarten]]. Slik var det også i registreringer fra 1600- og 1700-tallet. Folketellingen i 1865 er den første som viser Skarten som en delt gard, og '''Johan Gulbrandsen''' og '''Helmine Hansdatter''' var sjølfolkene på søndre Skarten. Da Johan Gulbrandsen kjøpte gardsbruket 29. november 1864 hadde selgeren Johannes Jensen omtalt seg som eier av hele Skarten.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126330211\|Pantebok nr. 11a, 1863-1865, side 249 nr. 32}}</ref> Han forbeholdt seg føderåd på [[Nordre Skarten (Vestre Toten gnr. 57/2 og 57/5)\|Nordre Skarten]], og fikk det, slik at Johannes Jensen var gårdbruker og føderådsmann på Nordre Skarten ved folketellingen i 1865. Han og hustru Helene Anderdatter utvandret så til Amerika i 1871.<ref>[https://vshl.no/Andre_publikasjoner/Utvandringen_til_Amerika_fra_Totenbygdene_Bind_1-3_1846-1946_2023_01.pdf "Utvandringen til Amerika fra Totenbygdene 1846-1946"] emigrant nr. 1871/18 og 1871/19</ref>

	Johan Gulbrandsen på Søndre Skarten kom fra den daværende garden [[Sandåker (Østre Toten gnr. 143/1)\|Sandåker]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Johan Gulbrandsen og ektefellen bodde fortsatt på Søndre Skarten i folketellingen i 1875, og i kirkebøkene mellom 1864 og 1881 finnes det 29 oppføringer av Johan Gulbrandsen på Skarten som far, forlover og fadder.		Johan Gulbrandsen på Søndre Skarten kom fra den daværende garden [[Sandåker (Østre Toten gnr. 143/1)\|Sandåker]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Johan Gulbrandsen og ektefellen bodde fortsatt på Søndre Skarten i folketellingen i 1875, og i kirkebøkene mellom 1864 og 1881 finnes det 29 oppføringer av Johan Gulbrandsen på Skarten som far, forlover og fadder.
Linje 55:		Linje 55:
	I 1927 ble en ubebygget teig med gnr. 57/5 solgt til Nordre Skarten.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130350299\|Pantebok nr. 33, 1927-1927, side 188}}</ref> Matrikkelskylda var på 3 øre, altså ikke mer enn en romslig tomt.		I 1927 ble en ubebygget teig med gnr. 57/5 solgt til Nordre Skarten.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130350299\|Pantebok nr. 33, 1927-1927, side 188}}</ref> Matrikkelskylda var på 3 øre, altså ikke mer enn en romslig tomt.

	'''Jørgen Haavi''' (1882–1941) eide Søndre Skarten fram til han av økonomiske årsaker måtte la den gå på tvangsauksjon i 1928. Auksjonsskjøte ble tinglyst 19.november 1928.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131312060\|Pantebok nr. 39, 1928-1929, side 390}}</ref> og kjøper var '''Arne Lund'''; han som året etter kjøpte Lesterud.		'''Jørgen Haavi''' (1882–1941) eide Søndre Skarten fram til han av økonomiske årsaker måtte la den gå på tvangsauksjon i 1928. Auksjonsskjøte ble tinglyst 19. november 1928.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131312060\|Pantebok nr. 39, 1928-1929, side 390}}</ref> og kjøper var '''Arne Lund'''; han som året etter kjøpte Lesterud.

	==Etter 1928/1929==		==Etter 1928/1929==
Linje 65:		Linje 65:
	'''Bredo Lund''' (1926-2013), sønn av Arne Lund, forpaktet Lesterud i en tiårsperiode fra 1960, og ble eier av garden i 1970. Det er nydyrket 400 mål fra 1953 til 1974.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 278, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>		'''Bredo Lund''' (1926-2013), sønn av Arne Lund, forpaktet Lesterud i en tiårsperiode fra 1960, og ble eier av garden i 1970. Det er nydyrket 400 mål fra 1953 til 1974.<ref>''Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1'' side 278, Noresund 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013011624002}}</ref>

	Natt til 14.oktober 1969 brøt det ut brann i en uthusbygning fra 1938 som blant rommet korntørke, vognskjul, verksted og hønsehus. Bygningen brant ned til grunnen, og med den 40 høner, to traktorer og 10 tonn korn. En ny fjøsbygning som lå bare 20 meter unna det brennende huset var en tid truet, og 60 dyr som sto på båsen der ble evakuert.<ref>«Uthusbrann på Lesterud i Vestre Toten» i ''Oppland Arbeiderblad 15.oktober 1969'' side 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19691015_46_238_1}}</ref>		Natt til 14. oktober 1969 brøt det ut brann i en uthusbygning fra 1938 som blant rommet korntørke, vognskjul, verksted og hønsehus. Bygningen brant ned til grunnen, og med den 40 høner, to traktorer og 10 tonn korn. En ny fjøsbygning som lå bare 20 meter unna det brennende huset var en tid truet, og 60 dyr som sto på båsen der ble evakuert.<ref>«Uthusbrann på Lesterud i Vestre Toten» i ''Oppland Arbeiderblad 15. oktober 1969'' side 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19691015_46_238_1}}</ref>

	Det var generasjonsskifte på Lesterud i 1995 da '''Arne Lund''' overtok garden. Han er sønn av Bredo Lund og sønnesønn av den som han er oppkalt etter.		Det var generasjonsskifte på Lesterud i 1995 da '''Arne Lund''' overtok garden. Han er sønn av Bredo Lund og sønnesønn av den som han er oppkalt etter.