Leverpostei - Sideversjonshistorikk

Simen1995: linker

2025-04-23T21:05:07Z

linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 21:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Annonse Ditlef Lexow 1865.JPG\|Ditlef Lexow & Co. annonserte i 1865 blant annet for leverposteier. Dette er den eldste norske annonsen for leverpostei vi har funnet.}}		{{thumb\|Annonse Ditlef Lexow 1865.JPG\|Ditlef Lexow & Co. annonserte i 1865 blant annet for leverposteier. Dette er den eldste norske annonsen for leverpostei vi har funnet.}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2012062624001 0338 1.jpg\|Reklame for Ellingsens leverpostei.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012062624001 0338 1.jpg\|Reklame for Ellingsens leverpostei.}}
	'''[[Leverpostei]]''' er et svært populært pålegg i Norge, men har ikke så veldig lang historie her. Grunnoppskriften knyttes til franske François Louis Beauvais, som drev en butikk i Østergade i [[Køvenhavn]], og som den 20. oktober 1847 introduserte en leverpostei med franske trøfler. Det var en eksklusiv vare, men uten trøflene blir leverposteien langt billigere, og er en god måte å unytte lever på. Leverposteien som selges i Norge er for det meste laget av svinelever og -fett, men den kan også lages med både storfe- og kyllinglever.		'''[[Leverpostei]]''' er et svært populært pålegg i Norge, men har ikke så veldig lang historie her. Grunnoppskriften knyttes til [[Frankrike\|franske]] François Louis Beauvais, som drev en butikk i Østergade i [[Køvenhavn]], og som den 20. oktober 1847 introduserte en leverpostei med franske trøfler. Det var en eksklusiv vare, men uten trøflene blir leverposteien langt billigere, og er en god måte å unytte lever på. Leverposteien som selges i Norge er for det meste laget av svinelever og -fett, men den kan også lages med både storfe- og kyllinglever.

	Posteien spredte seg nokså raskt til Sverige og Danmark. Den første annonsen for leverpostei i ei norsk avis var fra [[Ditlef Lexow & Co.]] i [[Oslo\|Christiania]], og sto på trykk i ''[[Christiania Intelligentssedler]]'' den 29. desember 1865. Den danske posteien er ofte noe grovere, og har en kraftig leversmak enn den som lages i Norge og Sverige. I dag får man kjøpt dansk leverpostei i mange butikker i Norge, men bestselgerne er norske posteier i forskjellige varianter. Ikke minst er «den gule boksen» populær; dette er en finmalt leverpostei som er nokså mild på smak. Den lages nå også i en kyllinglevervariant, som ikke bare appellerer til de som ønsker en enda mildere smak, men også til de som av religiøse årsaker ikke spiser svinekjøtt.		Posteien spredte seg nokså raskt til [[Sverige]] og [[Danmark]]. Den første annonsen for leverpostei i ei norsk avis var fra [[Ditlef Lexow & Co.]] i [[Oslo\|Christiania]], og sto på trykk i ''[[Christiania Intelligentssedler]]'' den 29. desember 1865. Den danske posteien er ofte noe grovere, og har en kraftig leversmak enn den som lages i Norge og Sverige. I dag får man kjøpt dansk leverpostei i mange butikker i Norge, men bestselgerne er norske posteier i forskjellige varianter. Ikke minst er «den gule boksen» populær; dette er en finmalt leverpostei som er nokså mild på smak. Den lages nå også i en kyllinglevervariant, som ikke bare appellerer til de som ønsker en enda mildere smak, men også til de som av religiøse årsaker ikke spiser svinekjøtt.

	[[Fil:Leverpostei fra Fellesslagteriet, annonse fra ca 1931.jpg\|miniatyr\|401x401pk\|Leverpostei fra Fellesslagteriet, annonse fra ca 1931.]]		[[Fil:Leverpostei fra Fellesslagteriet, annonse fra ca 1931.jpg\|miniatyr\|401x401pk\|Leverpostei fra Fellesslagteriet, annonse fra ca 1931.]]

Simen1995: La til et skannet bilde av en annonse fra ca 1931.

2025-04-23T11:09:25Z

La til et skannet bilde av en annonse fra ca 1931.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:09
Linje 5:		Linje 5:
	Posteien spredte seg nokså raskt til Sverige og Danmark. Den første annonsen for leverpostei i ei norsk avis var fra [[Ditlef Lexow & Co.]] i [[Oslo\|Christiania]], og sto på trykk i ''[[Christiania Intelligentssedler]]'' den 29. desember 1865. Den danske posteien er ofte noe grovere, og har en kraftig leversmak enn den som lages i Norge og Sverige. I dag får man kjøpt dansk leverpostei i mange butikker i Norge, men bestselgerne er norske posteier i forskjellige varianter. Ikke minst er «den gule boksen» populær; dette er en finmalt leverpostei som er nokså mild på smak. Den lages nå også i en kyllinglevervariant, som ikke bare appellerer til de som ønsker en enda mildere smak, men også til de som av religiøse årsaker ikke spiser svinekjøtt.		Posteien spredte seg nokså raskt til Sverige og Danmark. Den første annonsen for leverpostei i ei norsk avis var fra [[Ditlef Lexow & Co.]] i [[Oslo\|Christiania]], og sto på trykk i ''[[Christiania Intelligentssedler]]'' den 29. desember 1865. Den danske posteien er ofte noe grovere, og har en kraftig leversmak enn den som lages i Norge og Sverige. I dag får man kjøpt dansk leverpostei i mange butikker i Norge, men bestselgerne er norske posteier i forskjellige varianter. Ikke minst er «den gule boksen» populær; dette er en finmalt leverpostei som er nokså mild på smak. Den lages nå også i en kyllinglevervariant, som ikke bare appellerer til de som ønsker en enda mildere smak, men også til de som av religiøse årsaker ikke spiser svinekjøtt.

			[[Fil:Leverpostei fra Fellesslagteriet, annonse fra ca 1931.jpg\|miniatyr\|401x401pk\|Leverpostei fra Fellesslagteriet, annonse fra ca 1931.]]
	Grunnoppskriften består av hakka/malt lever, spekk, egg, krydder og eventuelt andre ingredienser. Disse blandes sammen, og posteien bakes i ovn. Av andre ingredienser som kan blandes inn er alt fra eksklusive ting som trøfler til hakka agurk eller baconbiter. Mange som lager leverpostei selv liker også å legge baconskiver på toppen; det gir baconsmak samtidig som det hindrer at overflaten blir brent. Grensa mellom paté og postei er ikke alltid enkel å finne, men i hovedsak er paté fastere, og ofte med innlagte strimler eller biter med mer tyggemotstand.		Grunnoppskriften består av hakka/malt lever, spekk, egg, krydder og eventuelt andre ingredienser. Disse blandes sammen, og posteien bakes i ovn. Av andre ingredienser som kan blandes inn er alt fra eksklusive ting som trøfler til hakka agurk eller baconbiter. Mange som lager leverpostei selv liker også å legge baconskiver på toppen; det gir baconsmak samtidig som det hindrer at overflaten blir brent. Grensa mellom paté og postei er ikke alltid enkel å finne, men i hovedsak er paté fastere, og ofte med innlagte strimler eller biter med mer tyggemotstand.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:10:21Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:10
Linje 13:		Linje 13:
	* {{WP-lenke\|Leverpostei\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Leverpostei\|nb}}.

	[[~~kategori~~:Kjøttmat]]		[[Kategori:Kjøttmat]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Matretter]]		[[Kategori:Matretter]]

Marianne Wiig: kat.

2021-06-16T12:32:25Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 12:32
Linje 15:		Linje 15:
	[[kategori:Kjøttmat]]		[[kategori:Kjøttmat]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Matretter]]

Cnyborg på 24. jun. 2019 kl. 10:22

2019-06-24T10:22:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2019 kl. 10:22
Linje 11:		Linje 11:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{Wp-lenke\|Leverpostei\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Leverpostei\|nb}}.

	[[kategori:Kjøttmat]]		[[kategori:Kjøttmat]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Annonse Ditlef Lexow 1865.JPG|Ditlef Lexow & Co. annonserte i 1865 blant annet for leverposteier. Dette er den eldste norske annonsen for leverpostei vi har funnet.}} {{thumb|No-…

2019-06-24T10:22:38Z

Ny side: {{thumb|Annonse Ditlef Lexow 1865.JPG|Ditlef Lexow & Co. annonserte i 1865 blant annet for leverposteier. Dette er den eldste norske annonsen for leverpostei vi har funnet.}} {{thumb|No-…

Ny side

{{thumb|Annonse Ditlef Lexow 1865.JPG|Ditlef Lexow & Co. annonserte i 1865 blant annet for leverposteier. Dette er den eldste norske annonsen for leverpostei vi har funnet.}}
{{thumb|No-nb digibok 2012062624001 0338 1.jpg|Reklame for Ellingsens leverpostei.}}
'''[[Leverpostei]]''' er et svært populært pålegg i Norge, men har ikke så veldig lang historie her. Grunnoppskriften knyttes til franske François Louis Beauvais, som drev en butikk i Østergade i [[Køvenhavn]], og som den 20. oktober 1847 introduserte en leverpostei med franske trøfler. Det var en eksklusiv vare, men uten trøflene blir leverposteien langt billigere, og er en god måte å unytte lever på. Leverposteien som selges i Norge er for det meste laget av svinelever og -fett, men den kan også lages med både storfe- og kyllinglever.

Posteien spredte seg nokså raskt til Sverige og Danmark. Den første annonsen for leverpostei i ei norsk avis var fra [[Ditlef Lexow & Co.]] i [[Oslo|Christiania]], og sto på trykk i ''[[Christiania Intelligentssedler]]'' den 29. desember 1865. Den danske posteien er ofte noe grovere, og har en kraftig leversmak enn den som lages i Norge og Sverige. I dag får man kjøpt dansk leverpostei i mange butikker i Norge, men bestselgerne er norske posteier i forskjellige varianter. Ikke minst er «den gule boksen» populær; dette er en finmalt leverpostei som er nokså mild på smak. Den lages nå også i en kyllinglevervariant, som ikke bare appellerer til de som ønsker en enda mildere smak, men også til de som av religiøse årsaker ikke spiser svinekjøtt.

Grunnoppskriften består av hakka/malt lever, spekk, egg, krydder og eventuelt andre ingredienser. Disse blandes sammen, og posteien bakes i ovn. Av andre ingredienser som kan blandes inn er alt fra eksklusive ting som trøfler til hakka agurk eller baconbiter. Mange som lager leverpostei selv liker også å legge baconskiver på toppen; det gir baconsmak samtidig som det hindrer at overflaten blir brent. Grensa mellom paté og postei er ikke alltid enkel å finne, men i hovedsak er paté fastere, og ofte med innlagte strimler eller biter med mer tyggemotstand.

Leverpostei serveres ofte med agurk, enten slangeagurk eller sylteagurk. Danskene sverger til mørkt rugbrød, og mange nordmenn har også blitt kjent med den varianten. I Danmark er det også vanlig å få lun leverpostei, altså en lett oppvarma posten. «Dyrlegens natmad» er en variant der det legges ei skive salt kjøtt og løkringer på toppen. Et annet populært dansk «smørrebrød» er lun leverpostei med sopp og sprøstekt bacon. I Norge er det mindre vanlig å varme posteien, men også det er noe en del har lært seg på Danmarks-ferie.

==Litteratur og kilder==

* {{Wp-lenke|Leverpostei|nb}}.

[[kategori:Kjøttmat]]
{{bm}}