Li Simon (1927–2017) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 7. nov. 2025 kl. 12:34

2025-11-07T12:34:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 12:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skinnprodukt1 li simon.png\|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden ~~i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}~~		<onlyinclude>{{thumb\|Skinnprodukt1 li simon.png\|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
	~~{{thumb\|Skinnprodukt2 li simon.png\|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden~~ i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}		'''[[Li Simon (1927–2017)\|Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 i [[Gol kommune\|Gol]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal. </onlyinclude>
	'''[[Li Simon (1927–2017)\|Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 i [[Gol kommune\|Gol]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.

	== Oppvekst i Danmark==		== Oppvekst i Danmark==
Linje 7:		Linje 6:

	==Virke som skinnfellmakar og designar i Hemsedal==		==Virke som skinnfellmakar og designar i Hemsedal==
	I 1952 braut Li av historiestudia ved [[Københavns Universitet]] og flytta til Hemsedal med den tyske musikaren og pedagogen [[Vult Simon (1902–1988)\|Vult Simon]], som hadde kome til Noreg på 1920-talet. Ekteparet busette seg på Veneli (90/34) og fekk borna Martin (f. 1954) og Vita (f. 1958). I tillegg var Li i 15 år pleiemor for ein utviklingshemma gut. Garden tok også i periodar imot innsatte som var ute på prøve frå kvinnefengslet i Oslo.		{{thumb\|Skinnprodukt2 li simon.png\|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
			<onlyinclude>I 1952 braut Li av historiestudia ved [[Københavns Universitet]] og flytta til Hemsedal med den tyske musikaren og pedagogen [[Vult Simon (1902–1988)\|Vult Simon]], som hadde kome til Noreg på 1920-talet. Ekteparet busette seg på Veneli (90/34) og fekk borna Martin (f. 1954) og Vita (f. 1958). I tillegg var Li i 15 år pleiemor for ein utviklingshemma gut. Garden tok også i periodar imot innsatte som var ute på prøve frå kvinnefengslet i Oslo. </onlyinclude>

	På Veneli og Veneholtet (90/60), som dei seinare kjøpte attåt, bygde Li og Vult opp eit tun med gamle hus frå ulike delar av Hallingdal, som dei restaurerte. Her starta dei i 1961 verksemda Skinntrykk, og garden kalla dei etter kvart [[Skinnfellgarden]]. Garden vart med åra ein attraksjon, dit det kom busslastar med turistar frå inn- og utland.		På Veneli og Veneholtet (90/60), som dei seinare kjøpte attåt, bygde Li og Vult opp eit tun med gamle hus frå ulike delar av Hallingdal, som dei restaurerte. Her starta dei i 1961 verksemda Skinntrykk, og garden kalla dei etter kvart [[Skinnfellgarden]]. Garden vart med åra ein attraksjon, dit det kom busslastar med turistar frå inn- og utland.

	For Li vart bevaringa av gamle tømmerhus og av tradisjonen med å laga skinnfellar ei livsoppgåve. Skinnfellane var framleis i bruk då ho kom til Hemsedal, men handverkstradisjonen var i ferd med å verta gløymd. Saman med mannen, byrja ho å samle kunnskap om skinnfellmaking og leite fram gamle skinn og trykkstokkar på gardar og i museum. Dei eldste stokkane dei fann, hadde teikningar med typiske helleristingsmotiv, og det eldste skinnet dei fekk til samlinga si var kring 200 år gamalt. Det innsamla og avteikna materialet vart så katalogisert.		<onlyinclude>For Li vart bevaringa av gamle tømmerhus og av tradisjonen med å laga skinnfellar ei livsoppgåve. Skinnfellane var framleis i bruk då ho kom til Hemsedal, men handverkstradisjonen var i ferd med å verta gløymd. Saman med mannen, byrja ho å samle kunnskap om skinnfellmaking og leite fram gamle skinn og trykkstokkar på gardar og i museum. Dei eldste stokkane dei fann, hadde teikningar med typiske helleristingsmotiv, og det eldste skinnet dei fekk til samlinga si var kring 200 år gamalt. Det innsamla og avteikna materialet vart så katalogisert.</onlyinclude>

	Li og Vult Simon kombinerte gamalt handverk med moderne bruk av skinna. Det var Li som designa produkta, laga av skinn frå sau ala opp på eigen gard, men også av skinn frå andre dyr, som svin, slange og fisk. Blant produkta var klede, som kåper, hattar, selskapskjolar, luer og vottar. Dessutan skinn til innreiing, som tepper, gardiner og stoltrekk. På Skinnfellgarden vart kvar del trykt, skoren til og sydd saman. Eit tjugetals lokale kvinner arbeidde med sauminga.		Li og Vult Simon kombinerte gamalt handverk med moderne bruk av skinna. Det var Li som designa produkta, laga av skinn frå sau ala opp på eigen gard, men også av skinn frå andre dyr, som svin, slange og fisk. Blant produkta var klede, som kåper, hattar, selskapskjolar, luer og vottar. Dessutan skinn til innreiing, som tepper, gardiner og stoltrekk. På Skinnfellgarden vart kvar del trykt, skoren til og sydd saman. Eit tjugetals lokale kvinner arbeidde med sauminga.

Aslak Kittelsen: /* Kjelder og litteratur */

2025-08-14T13:23:15Z

Kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 13:23
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Handverkere]]		[[Kategori:Handverkere]]
	[[Kategori:Skinn- og pelsverkforedling]]		[[Kategori:Skinn- og pelsverkforedling]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Hemsedal kommune]]		[[Kategori:Hemsedal kommune]]
	[[Kategori:Ål kommune]]		[[Kategori:Ål kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1927]]		[[Kategori:Fødsler i 1927]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2017]]		[[Kategori:Dødsfall i 2017]]

Marianne Wiig: just. målform

2024-10-17T18:35:43Z

just. målform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 18:35
Linje 23:		Linje 23:
	Etter at Li og Vult skilte lag i 1977, budde Li tre år i Oslo før ho flytta til Telemark i 1980. I 1978 hadde ho gifta seg med Kjell Dahl, og ser etter det ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte i 1979-80 "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som Li restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li også verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling. Li og Kjell Dahl skilte seg senere.		Etter at Li og Vult skilte lag i 1977, budde Li tre år i Oslo før ho flytta til Telemark i 1980. I 1978 hadde ho gifta seg med Kjell Dahl, og ser etter det ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte i 1979-80 "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som Li restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li også verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling. Li og Kjell Dahl skilte seg senere.

	I 1994 flytte Li med sin ~~samboer~~ Benno Bøhme til Sømna, der Li innreda verkstad på Bygdetunet. Året før hadde Li halde sitt fyrste kurs i skinnfellmaking i Lavangen. Eit resultat av kurset var at deltakerne produserte skinnfellar til Lillehammer-OL i 1994. I 1995 var Li ein av utstillarane under Nordisk Husflidsting på Lillehammer, der temaet var økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.		I 1994 flytte Li med sin sambuar Benno Bøhme til Sømna, der Li innreda verkstad på Bygdetunet. Året før hadde Li halde sitt fyrste kurs i skinnfellmaking i Lavangen. Eit resultat av kurset var at deltakerne produserte skinnfellar til Lillehammer-OL i 1994. I 1995 var Li ein av utstillarane under Nordisk Husflidsting på Lillehammer, der temaet var økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.

	==Tilbake til Hallingdal==		==Tilbake til Hallingdal==

Vita Simon: /* Virke i Telemark og Nordland */Li ble skilt fra Kjell Dahl, og senere samboer med Benno Bøhme. De flyttet til Sømna sammen.

2024-10-17T07:54:50Z

Virke i Telemark og Nordland: Li ble skilt fra Kjell Dahl, og senere samboer med Benno Bøhme. De flyttet til Sømna sammen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 07:54
Linje 21:		Linje 21:
	Li og Vult Simon hadde si fyrste fellesutstilling i 1958. Seinare hadde Li eit femtitals separatutstillingar med skinnarbeid både i inn- og utland.		Li og Vult Simon hadde si fyrste fellesutstilling i 1958. Seinare hadde Li eit femtitals separatutstillingar med skinnarbeid både i inn- og utland.
	==Virke i Telemark og Nordland==		==Virke i Telemark og Nordland==
	Etter at Li og Vult skilte lag i 1977, budde Li tre år i Oslo før ho flytta til Telemark i 1980. I 1978 hadde ho gifta seg med Kjell Dahl, og ser etter det ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte i 1979-80 "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som ~~dei~~ restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li også verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling.		Etter at Li og Vult skilte lag i 1977, budde Li tre år i Oslo før ho flytta til Telemark i 1980. I 1978 hadde ho gifta seg med Kjell Dahl, og ser etter det ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte i 1979-80 "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som Li restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li også verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling. Li og Kjell Dahl skilte seg senere.

	I 1994 flytte ~~ekteparet Dahl~~ til Sømna, der Li innreda verkstad på Bygdetunet. Året før hadde Li halde ho sitt fyrste kurs i skinnfellmaking i Lavangen. Eit resultat av kurset var at deltakerne produserte skinnfellar til Lillehammer-OL i 1994. I 1995 var Li ein av utstillarane under Nordisk Husflidsting på Lillehammer, der temaet var økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.		I 1994 flytte Li med sin samboer Benno Bøhme til Sømna, der Li innreda verkstad på Bygdetunet. Året før hadde Li halde sitt fyrste kurs i skinnfellmaking i Lavangen. Eit resultat av kurset var at deltakerne produserte skinnfellar til Lillehammer-OL i 1994. I 1995 var Li ein av utstillarane under Nordisk Husflidsting på Lillehammer, der temaet var økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.

	==Tilbake til Hallingdal==		==Tilbake til Hallingdal==

Vita Simon: Jeg endret stedet der Li døde

2024-10-17T07:49:50Z

Jeg endret stedet der Li døde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skinnprodukt1 li simon.png\|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}		{{thumb\|Skinnprodukt1 li simon.png\|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
	{{thumb\|Skinnprodukt2 li simon.png\|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}		{{thumb\|Skinnprodukt2 li simon.png\|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
	'''[[Li Simon (1927–2017)\|Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 på [[Ål kommune\|Ål]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.		'''[[Li Simon (1927–2017)\|Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 i [[Gol kommune\|Gol]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.

	== Oppvekst i Danmark==		== Oppvekst i Danmark==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:14:20Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:14
Linje 38:		Linje 38:

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	*''Aftenposten 1978.01.19''~~. 19780119~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780119_119_31_1\|side=9}}.		*''Aftenposten 1978.01.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780119_119_31_1\|side=9}}.
	*''Aktuell''. Utg. Ukebladet aktuell. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091881338_001\|side=7}}		*''Aktuell''. Utg. Ukebladet aktuell. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091881338_001\|side=7}}
	*''Brønnøysunds Avis 1995.05.20''~~. 19950520~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bronnoysundsavis_null_null_19950520_75_95_1\|side=11}}.		*''Brønnøysunds Avis 1995.05.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bronnoysundsavis_null_null_19950520_75_95_1\|side=11}}.
	*''Dølaminne''. Utg. Hallingdal historielag. Ål. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681386_001\|side=34}}.		*''Dølaminne''. Utg. Hallingdal historielag. Ål. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681386_001\|side=34}}.
	*''Frå skysstasjon til alpinsenter''. Utg. Hemsedal historielag. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050508010\|side=184}}.		*''Frå skysstasjon til alpinsenter''. Utg. Hemsedal historielag. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050508010\|side=184}}.
	*''Hallingdølen 2017.09.12''~~. 20170912~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20170912_79_106_1\|side=8}}.		*''Hallingdølen 2017.09.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20170912_79_106_1\|side=8}}.
	*Hedlund, Gerhard: ''Lille Ulefos og sagbrukssamfunnet''. Utg. Genius. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017013048141\|side=48}}.		*Hedlund, Gerhard: ''Lille Ulefos og sagbrukssamfunnet''. Utg. Genius. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017013048141\|side=48}}.
	*''Håndverkere 1994''. Utg. Håndverksregisteret. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012081608059\|side=93}}.		*''Håndverkere 1994''. Utg. Håndverksregisteret. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012081608059\|side=93}}.

Cnyborg på 30. okt. 2023 kl. 11:52

2023-10-30T11:52:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2023 kl. 11:52
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Designere]]		[[Kategori:Designere]]
	[[Kategori:Handverkere]]		[[Kategori:Handverkere]]
			[[Kategori:Skinn- og pelsverkforedling]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Hemsedal kommune]]		[[Kategori:Hemsedal kommune]]

Marianne Wiig: personkat.

2022-04-20T07:57:16Z

personkat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 07:57
Linje 55:		Linje 55:

	<references />		<references />
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Designere]]		[[Kategori:Designere]]
	[[Kategori:Handverkere]]		[[Kategori:Handverkere]]

MortenHV: to kategorier

2022-03-25T17:01:39Z

to kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 17:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skinnprodukt1 li simon.png\|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}		{{thumb\|Skinnprodukt1 li simon.png\|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
	{{thumb\|Skinnprodukt2 li simon.png\|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}		{{thumb\|Skinnprodukt2 li simon.png\|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
	'''[[Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 på [[Ål kommune\|Ål]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.		'''[[Li Simon (1927–2017)\|Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 på [[Ål kommune\|Ål]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.

	== Oppvekst i Danmark==		== Oppvekst i Danmark==
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Hemsedal kommune]]		[[Kategori:Hemsedal kommune]]
	[[Kategori:Ål kommune]]		[[Kategori:Ål kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1927]]
			[[Kategori:Dødsfall i 2017]]

Marianne Wiig: ref

2022-03-18T10:13:44Z

ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2022 kl. 10:13
Linje 15:		Linje 15:
	Li og Vult Simon kombinerte gamalt handverk med moderne bruk av skinna. Det var Li som designa produkta, laga av skinn frå sau ala opp på eigen gard, men også av skinn frå andre dyr, som svin, slange og fisk. Blant produkta var klede, som kåper, hattar, selskapskjolar, luer og vottar. Dessutan skinn til innreiing, som tepper, gardiner og stoltrekk. På Skinnfellgarden vart kvar del trykt, skoren til og sydd saman. Eit tjugetals lokale kvinner arbeidde med sauminga.		Li og Vult Simon kombinerte gamalt handverk med moderne bruk av skinna. Det var Li som designa produkta, laga av skinn frå sau ala opp på eigen gard, men også av skinn frå andre dyr, som svin, slange og fisk. Blant produkta var klede, som kåper, hattar, selskapskjolar, luer og vottar. Dessutan skinn til innreiing, som tepper, gardiner og stoltrekk. På Skinnfellgarden vart kvar del trykt, skoren til og sydd saman. Eit tjugetals lokale kvinner arbeidde med sauminga.

	Medan produkta var moderne, var trykka baserte på gamle mønster med element som sol, vatn, planter og dyr. Til dette laga dei også eigne trykkstokkar etter nedteikningar. “Skinntrykket er inkarnasjonen av alt vi har interessert oss for.” uttalte Li til Aktuell i 1965.<ref>Aktuell: </ref> Og Noreg var staden for å utforska blokktrykk direkte på skinn. "Tradisjonen med å trykke mønster og betydningsfulle bilder, symboler og magiske tegn på skinnfellens overside er spesiell for Norge,"<ref>Oppegård: </ref> kunne Li fortelje i eit foredrag i 2003.		Medan produkta var moderne, var trykka baserte på gamle mønster med element som sol, vatn, planter og dyr. Til dette laga dei også eigne trykkstokkar etter nedteikningar. “Skinntrykket er inkarnasjonen av alt vi har interessert oss for.” uttalte Li til Aktuell i 1965.<ref>Aktuell: 12</ref> Og Noreg var staden for å utforska blokktrykk direkte på skinn. "Tradisjonen med å trykke mønster og betydningsfulle bilder, symboler og magiske tegn på skinnfellens overside er spesiell for Norge,"<ref>Oppegård: 17</ref> kunne Li fortelje i eit foredrag i 2003.

	Nokre moderne tilpasningar gjorde dei også med trykka. Medan dei i tidlegare tider moglegvis brukte oresaft, tydde Li og Vult til kjemi, for å få mønstra til å sitte betre på skinnet og tåle meir lys og luft. Sjøl om dei moderniserte drifta og etter kvart tente gode pengar på skinnverksemda, var masseproduksjon og fabrikkmessig drift aldri aktuelt.		Nokre moderne tilpasningar gjorde dei også med trykka. Medan dei i tidlegare tider moglegvis brukte oresaft, tydde Li og Vult til kjemi, for å få mønstra til å sitte betre på skinnet og tåle meir lys og luft. Sjøl om dei moderniserte drifta og etter kvart tente gode pengar på skinnverksemda, var masseproduksjon og fabrikkmessig drift aldri aktuelt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:14
Linje 38:		Linje 38:

	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	*''Aftenposten 1978.01.19''~~. 19780119~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780119_119_31_1\|side=9}}.		*''Aftenposten 1978.01.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780119_119_31_1\|side=9}}.
	*''Aktuell''. Utg. Ukebladet aktuell. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091881338_001\|side=7}}		*''Aktuell''. Utg. Ukebladet aktuell. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091881338_001\|side=7}}
	*''Brønnøysunds Avis 1995.05.20''~~. 19950520~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bronnoysundsavis_null_null_19950520_75_95_1\|side=11}}.		*''Brønnøysunds Avis 1995.05.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bronnoysundsavis_null_null_19950520_75_95_1\|side=11}}.
	*''Dølaminne''. Utg. Hallingdal historielag. Ål. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681386_001\|side=34}}.		*''Dølaminne''. Utg. Hallingdal historielag. Ål. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681386_001\|side=34}}.
	*''Frå skysstasjon til alpinsenter''. Utg. Hemsedal historielag. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050508010\|side=184}}.		*''Frå skysstasjon til alpinsenter''. Utg. Hemsedal historielag. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050508010\|side=184}}.
	*''Hallingdølen 2017.09.12''~~. 20170912~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20170912_79_106_1\|side=8}}.		*''Hallingdølen 2017.09.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20170912_79_106_1\|side=8}}.
	*Hedlund, Gerhard: ''Lille Ulefos og sagbrukssamfunnet''. Utg. Genius. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017013048141\|side=48}}.		*Hedlund, Gerhard: ''Lille Ulefos og sagbrukssamfunnet''. Utg. Genius. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017013048141\|side=48}}.
	*''Håndverkere 1994''. Utg. Håndverksregisteret. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012081608059\|side=93}}.		*''Håndverkere 1994''. Utg. Håndverksregisteret. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012081608059\|side=93}}.