Lien (Vestre Toten gnr. 63/3) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-30T10:20:54Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 10:20
Linje 41:		Linje 41:

	== Butikkdrift på 1920-tallet ==		== Butikkdrift på 1920-tallet ==
	Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet ''Vestre Toten Samvirkelag''.<ref>''Øyeblikk som var : Gamle fotografier fra Toten''. Bind III. Utg. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120808003}}, side 80</ref> Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2. mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22. januar 1921.<ref>~~[https://www.nb.no/items/7c014b1bf19fab5e8d3eeaa548cf3173?page=689&~~ ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 24, 1921]</ref> Da folketellingen ble gjennomført 1. desember 1920 var det allerede på plass en person på Bøverbru med tittelen Bestyrer av V. Totens Samvirkelag.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002558\|Otto Ourenn\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref> Leiligheten på Lien var fremdeles opptatt av Baardseth, så bestyreren med kone og to barn ble innlosjert hos Graasten på [[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)\|Nybø]]. Den nye samvirkelagsbestyreren het Otto Ourenn, var født på Østre Toten, men hadde tydeligvis hatt sitt virke i Østfold, etter som barna i familien var født henholdsvis i Rakkestad og i Eidsberg. <br >		Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet ''Vestre Toten Samvirkelag''.<ref>''Øyeblikk som var : Gamle fotografier fra Toten''. Bind III. Utg. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120808003}}, side 80</ref> Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2. mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22. januar 1921.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 24, 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581058_001}}.</ref> Da folketellingen ble gjennomført 1. desember 1920 var det allerede på plass en person på Bøverbru med tittelen Bestyrer av V. Totens Samvirkelag.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002558\|Otto Ourenn\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref> Leiligheten på Lien var fremdeles opptatt av Baardseth, så bestyreren med kone og to barn ble innlosjert hos Graasten på [[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)\|Nybø]]. Den nye samvirkelagsbestyreren het Otto Ourenn, var født på Østre Toten, men hadde tydeligvis hatt sitt virke i Østfold, etter som barna i familien var født henholdsvis i Rakkestad og i Eidsberg. <br >
	Det første styret for Samvirkelaget besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, [[Hans Indevald Haug\|Hans Ingvald Olsen Haug]], [[Sigvart Slettum\|Sigvart Johannessen Slettum]] og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel [[fanejunker]], og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda). <br />		Det første styret for Samvirkelaget besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, [[Hans Indevald Haug\|Hans Ingvald Olsen Haug]], [[Sigvart Slettum\|Sigvart Johannessen Slettum]] og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel [[fanejunker]], og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda). <br />
	Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.<ref>''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 14. april 1924 side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19240414_35_89_1}}</ref>		Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.<ref>''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 14. april 1924 side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19240414_35_89_1}}</ref>

	Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />		Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />
	Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24 000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15. september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>~~[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533&~~ ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble tinglyst 4. juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />		Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24 000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15. september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581022_001}}.</ref> Skjøtet ble tinglyst 4. juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />
	Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.		Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:25:30Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:19:12Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:19
Linje 46:		Linje 46:

	Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />		Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />
	Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24 000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble tinglyst 4. juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />		Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24 000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15. september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble tinglyst 4. juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />
	Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.		Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.

	== Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet ==		== Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet ==
	Skedsmos konkursbo solgte huset til ekteparet Olaf og Anna Jordet. De nye eierne var innflyttere fra Valdres.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13. august 1965'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19650813_42_184_1}}.</ref> De overtok Lien etter å ha bodd i nabohuset [[Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)\|Vang]] siden 1919. Handelen ble tinglyst i februar 1928,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130352156 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, s.440]</ref> men sto omtalt i en lokalavis alt i september 1927.<ref>''Vestopland 24.september 1927'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19270924_44_223_1}}</ref> Der sto det også at overtakelsen ville finne sted 14.oktober 1927. <br />		Skedsmos konkursbo solgte huset til ekteparet Olaf og Anna Jordet. De nye eierne var innflyttere fra Valdres.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13. august 1965'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19650813_42_184_1}}.</ref> De overtok Lien etter å ha bodd i nabohuset [[Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)\|Vang]] siden 1919. Handelen ble tinglyst i februar 1928,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130352156 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, s.440]</ref> men sto omtalt i en lokalavis alt i september 1927.<ref>''Vestopland 24. september 1927'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19270924_44_223_1}}</ref> Der sto det også at overtakelsen ville finne sted 14.oktober 1927. <br />
	En formalitet kom i orden i november 1927: «Anna Jordet, V.Toten er git bevilling til at drive kafevirksomhet ved Bøverbru.»<ref>''Vestopland 24.november 1927'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19271124_44_274_1}}.</ref> <br >		En formalitet kom i orden i november 1927: «Anna Jordet, V.Toten er git bevilling til at drive kafevirksomhet ved Bøverbru.»<ref>''Vestopland 24.november 1927'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19271124_44_274_1}}.</ref> <br >
	På et tidlig tidspunkt ble virksomheten rammet av brann: ''«Brand paa Bøverbru igaarkveld. Bøverbru kafes bygning nedbrænt til grunden»'' lød overskriften i en Gjøvik-avis 25. januar 1928.<ref>''Vestopland 25. januar 1928'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280125_45_21_1}}.</ref> Huset brant ned løpet av en time. Brannårsaken ble sagt å være gnister fra pipa som satte fyr på taket. <br >		På et tidlig tidspunkt ble virksomheten rammet av brann: ''«Brand paa Bøverbru igaarkveld. Bøverbru kafes bygning nedbrænt til grunden»'' lød overskriften i en Gjøvik-avis 25. januar 1928.<ref>''Vestopland 25. januar 1928'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280125_45_21_1}}.</ref> Huset brant ned løpet av en time. Brannårsaken ble sagt å være gnister fra pipa som satte fyr på taket. <br >
	Eiendommen var forsikret med kr 12-13 000 for bygningen og kr 8 000 for innbo og kaféinventar. Driften kunne tas opp igjen i det nye huset som ble bygget på stedet. Gjenoppbyggingen av Lien sies å ha vært det siste byggeprosjektet til Bøverbrus byggmester [[Karl Kluften]]. Han døde i desember 1928. <br >		Eiendommen var forsikret med kr 12-13 000 for bygningen og kr 8 000 for innbo og kaféinventar. Driften kunne tas opp igjen i det nye huset som ble bygget på stedet. Gjenoppbyggingen av Lien sies å ha vært det siste byggeprosjektet til Bøverbrus byggmester [[Karl Kluften]]. Han døde i desember 1928. <br >
	Olaf Jordet kjøpte seg bil og kjørte drosje, så det var særlig Anna som drev kafé og hotell. I en avis fikk Anna Jordet – ''«vertinne på Bøverbru Hotell og kafé»'' – ros for at ''«både hennes husmoranlegg og gode lynne har stått sin prøve»''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24.september 1937'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370924_14_222_1}}</ref>		Olaf Jordet kjøpte seg bil og kjørte drosje, så det var særlig Anna som drev kafé og hotell. I en avis fikk Anna Jordet – ''«vertinne på Bøverbru Hotell og kafé»'' – ros for at ''«både hennes husmoranlegg og gode lynne har stått sin prøve»''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24. september 1937'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370924_14_222_1}}</ref>

	Etter ti år overtok den yngre generasjon. Jordets datter og svigersønn sto for virksomheten fra 1938<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001645483 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1937-1938, Dagboknr: 91/1937], skjøte tinglyst 17. januar 1938</ref> og et drøyt år framover. I mai 1939<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001647681 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1939, Dagboknr: 1545/1939] skjøte av 10. mai 1939</ref> kom det nye eiere: Helge og Aase Tandsether; fra 1947 med sistnevnte som eneeier. <br />		Etter ti år overtok den yngre generasjon. Jordets datter og svigersønn sto for virksomheten fra 1938<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001645483 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1937-1938, Dagboknr: 91/1937], skjøte tinglyst 17. januar 1938</ref> og et drøyt år framover. I mai 1939<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001647681 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1939, Dagboknr: 1545/1939] skjøte av 10. mai 1939</ref> kom det nye eiere: Helge og Aase Tandsether; fra 1947 med sistnevnte som eneeier. <br />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:13:27Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 24:		Linje 24:
	== Butikkdrift tidlig på 1900-tallet ==		== Butikkdrift tidlig på 1900-tallet ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var «kjøpt af landhandler Lars H. Aas».</onlyinclude><ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref> <br />		Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1. august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var «kjøpt af landhandler Lars H. Aas».</onlyinclude><ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref> <br />
	Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]] søndre. I 1900 drev han landhandel på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]], nær det gamle bygdesenteret [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]]. <br />		Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]] søndre. I 1900 drev han landhandel på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]], nær det gamle bygdesenteret [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]]. <br />
	Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16. juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref>		Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16. juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref>
Linje 50:		Linje 50:

	== Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet ==		== Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet ==
	Skedsmos konkursbo solgte huset til ekteparet Olaf og Anna Jordet. De nye eierne var innflyttere fra Valdres.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13.august 1965'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19650813_42_184_1}}.</ref> De overtok Lien etter å ha bodd i nabohuset [[Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)\|Vang]] siden 1919. Handelen ble tinglyst i februar 1928,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130352156 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, s.440]</ref> men sto omtalt i en lokalavis alt i september 1927.<ref>''Vestopland 24.september 1927'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19270924_44_223_1}}</ref> Der sto det også at overtakelsen ville finne sted 14.oktober 1927. <br />		Skedsmos konkursbo solgte huset til ekteparet Olaf og Anna Jordet. De nye eierne var innflyttere fra Valdres.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13. august 1965'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19650813_42_184_1}}.</ref> De overtok Lien etter å ha bodd i nabohuset [[Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)\|Vang]] siden 1919. Handelen ble tinglyst i februar 1928,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130352156 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, s.440]</ref> men sto omtalt i en lokalavis alt i september 1927.<ref>''Vestopland 24.september 1927'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19270924_44_223_1}}</ref> Der sto det også at overtakelsen ville finne sted 14.oktober 1927. <br />
	En formalitet kom i orden i november 1927: «Anna Jordet, V.Toten er git bevilling til at drive kafevirksomhet ved Bøverbru.»<ref>''Vestopland 24.november 1927'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19271124_44_274_1}}.</ref> <br >		En formalitet kom i orden i november 1927: «Anna Jordet, V.Toten er git bevilling til at drive kafevirksomhet ved Bøverbru.»<ref>''Vestopland 24.november 1927'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19271124_44_274_1}}.</ref> <br >
	På et tidlig tidspunkt ble virksomheten rammet av brann: ''«Brand paa Bøverbru igaarkveld. Bøverbru kafes bygning nedbrænt til grunden»'' lød overskriften i en Gjøvik-avis 25. januar 1928.<ref>''Vestopland 25. januar 1928'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280125_45_21_1}}.</ref> Huset brant ned løpet av en time. Brannårsaken ble sagt å være gnister fra pipa som satte fyr på taket. <br >		På et tidlig tidspunkt ble virksomheten rammet av brann: ''«Brand paa Bøverbru igaarkveld. Bøverbru kafes bygning nedbrænt til grunden»'' lød overskriften i en Gjøvik-avis 25. januar 1928.<ref>''Vestopland 25. januar 1928'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280125_45_21_1}}.</ref> Huset brant ned løpet av en time. Brannårsaken ble sagt å være gnister fra pipa som satte fyr på taket. <br >

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:07:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 26:		Linje 26:
	Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var «kjøpt af landhandler Lars H. Aas».</onlyinclude><ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref> <br />		Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var «kjøpt af landhandler Lars H. Aas».</onlyinclude><ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref> <br />
	Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]] søndre. I 1900 drev han landhandel på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]], nær det gamle bygdesenteret [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]]. <br />		Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]] søndre. I 1900 drev han landhandel på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]], nær det gamle bygdesenteret [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]]. <br />
	Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref>		Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16. juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref>

	Etter 1906 kom det utenbygds folk inn i bildet. Mathias Olsen Baardseth kjøpte Lien i oktober 1906 for kr 4 200.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129340862 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 21, 1906-1907, s.161]</ref> Hulda Emilie Holm-Johansen drev butikken i årene 1906-11.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> De to var svoger og svigerinne, ved at Mathias Bårdseth var gift med Hulda Emilies søster Sofie. Søskenforholdet underbygges bl.a. ved å se på Sofie Holm Johansens familie i folketelling i Kristiania 1875<ref>{{Folketelling\|pf01052055005063\|Holm Johansen\|1875\|Kristiania kjøpstad}}</ref>, og Hulda Emilie født inn i samme familie i 1877<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000019684717\|Hulda Emilie\|Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1869-1878\|Dåp 1877}}</ref> <br />		Etter 1906 kom det utenbygds folk inn i bildet. Mathias Olsen Baardseth kjøpte Lien i oktober 1906 for kr 4 200.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129340862 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 21, 1906-1907, s.161]</ref> Hulda Emilie Holm-Johansen drev butikken i årene 1906-11.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> De to var svoger og svigerinne, ved at Mathias Bårdseth var gift med Hulda Emilies søster Sofie. Søskenforholdet underbygges bl.a. ved å se på Sofie Holm Johansens familie i folketelling i Kristiania 1875<ref>{{Folketelling\|pf01052055005063\|Holm Johansen\|1875\|Kristiania kjøpstad}}</ref>, og Hulda Emilie født inn i samme familie i 1877<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000019684717\|Hulda Emilie\|Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1869-1878\|Dåp 1877}}</ref> <br />
Linje 46:		Linje 46:

	Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />		Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />
	Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24 000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble tinglyst 4.juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />		Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24 000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble tinglyst 4. juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />
	Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.		Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:59:18Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:59
Linje 61:		Linje 61:
	== Butikkdrift 1950–2021 ==		== Butikkdrift 1950–2021 ==
	Ideen om et samvirkelag på Bøverbru ble hentet fram igjen etter andre verdenskrig. «En del interesserte var onsdag samlet på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]] på Bøverbru for å drøfte mulighetene for et samvirkelag ved Bøverbru. Frammøtet var bra» ifølge et avisreferat i 1946.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.desember 1946'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19461206_20_282_1}}.</ref> Stiftelsesmøtet ble holdt 30. januar 1947, også det på Håkonshallen. Det første styret i det nystiftede laget besto av Ludvik Eriksrud (formann), Kristian Heggernes, Olav Haugland, David Røstøen, Gulborg Lund, Sina Heimdal og Petter Kluften.<ref>Kristian Ruen og Asbjørn Lien (red.): ''Bøverbru Samvirkelag 50 år 1950-2000''. Bøverbru 2000</ref> Sammenlignet med styret i 1921 var dette styret bredere sammensatt ved at det kom inn to kvinner og to offentlige funksjonærer, i tillegg til gardbrukere og annen næringsdrivende. <br >		Ideen om et samvirkelag på Bøverbru ble hentet fram igjen etter andre verdenskrig. «En del interesserte var onsdag samlet på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]] på Bøverbru for å drøfte mulighetene for et samvirkelag ved Bøverbru. Frammøtet var bra» ifølge et avisreferat i 1946.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.desember 1946'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19461206_20_282_1}}.</ref> Stiftelsesmøtet ble holdt 30. januar 1947, også det på Håkonshallen. Det første styret i det nystiftede laget besto av Ludvik Eriksrud (formann), Kristian Heggernes, Olav Haugland, David Røstøen, Gulborg Lund, Sina Heimdal og Petter Kluften.<ref>Kristian Ruen og Asbjørn Lien (red.): ''Bøverbru Samvirkelag 50 år 1950-2000''. Bøverbru 2000</ref> Sammenlignet med styret i 1921 var dette styret bredere sammensatt ved at det kom inn to kvinner og to offentlige funksjonærer, i tillegg til gardbrukere og annen næringsdrivende. <br >
	Bøverbru Samvirkelag åpnet i Lien 5.juni 1950. «Vi vil så langt kvoter og gjeldende restriksjoner tillater det, gjøre alt for å yde den beste servise» het det da åpningen ble annonsert.<ref>''Samhold (Gjøvik) 3.juni 1950'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19500603_66_124_1}}.</ref> I første omgang leide man lokalet, og så kjøpte Samvirkelaget huset av Aase Tandsether i 1952. Samvirkelaget skiftet etter hvert navn til Coop Marked. <br/ >		Bøverbru Samvirkelag åpnet i Lien 5. juni 1950. «Vi vil så langt kvoter og gjeldende restriksjoner tillater det, gjøre alt for å yde den beste servise» het det da åpningen ble annonsert.<ref>''Samhold (Gjøvik) 3. juni 1950'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19500603_66_124_1}}.</ref> I første omgang leide man lokalet, og så kjøpte Samvirkelaget huset av Aase Tandsether i 1952. Samvirkelaget skiftet etter hvert navn til Coop Marked. <br/ >
	Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902 til 1906, så sirkelen ble sluttet da ''Post i butikk'' ble et av tilbudene i forretningen fra 1998.		Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902 til 1906, så sirkelen ble sluttet da ''Post i butikk'' ble et av tilbudene i forretningen fra 1998.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:47:54Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:47
Linje 41:		Linje 41:

	== Butikkdrift på 1920-tallet ==		== Butikkdrift på 1920-tallet ==
	Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet ''Vestre Toten Samvirkelag''.<ref>''Øyeblikk som var : Gamle fotografier fra Toten''. Bind III. Utg. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120808003}}, side 80</ref> Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2.mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22. januar 1921.<ref>[https://www.nb.no/items/7c014b1bf19fab5e8d3eeaa548cf3173?page=689& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 24, 1921]</ref> Da folketellingen ble gjennomført 1.desember 1920 var det allerede på plass en person på Bøverbru med tittelen Bestyrer av V. Totens Samvirkelag.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002558\|Otto Ourenn\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref> Leiligheten på Lien var fremdeles opptatt av Baardseth, så bestyreren med kone og to barn ble innlosjert hos Graasten på [[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)\|Nybø]]. Den nye samvirkelagsbestyreren het Otto Ourenn, var født på Østre Toten, men hadde tydeligvis hatt sitt virke i Østfold, etter som barna i familien var født henholdsvis i Rakkestad og i Eidsberg. <br >		Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet ''Vestre Toten Samvirkelag''.<ref>''Øyeblikk som var : Gamle fotografier fra Toten''. Bind III. Utg. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120808003}}, side 80</ref> Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2. mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22. januar 1921.<ref>[https://www.nb.no/items/7c014b1bf19fab5e8d3eeaa548cf3173?page=689& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 24, 1921]</ref> Da folketellingen ble gjennomført 1.desember 1920 var det allerede på plass en person på Bøverbru med tittelen Bestyrer av V. Totens Samvirkelag.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002558\|Otto Ourenn\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref> Leiligheten på Lien var fremdeles opptatt av Baardseth, så bestyreren med kone og to barn ble innlosjert hos Graasten på [[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)\|Nybø]]. Den nye samvirkelagsbestyreren het Otto Ourenn, var født på Østre Toten, men hadde tydeligvis hatt sitt virke i Østfold, etter som barna i familien var født henholdsvis i Rakkestad og i Eidsberg. <br >
	Det første styret for Samvirkelaget besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, [[Hans Indevald Haug\|Hans Ingvald Olsen Haug]], [[Sigvart Slettum\|Sigvart Johannessen Slettum]] og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel [[fanejunker]], og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda). <br />		Det første styret for Samvirkelaget besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, [[Hans Indevald Haug\|Hans Ingvald Olsen Haug]], [[Sigvart Slettum\|Sigvart Johannessen Slettum]] og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel [[fanejunker]], og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda). <br />
	Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.<ref>''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 14. april 1924 side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19240414_35_89_1}}</ref>		Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.<ref>''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 14. april 1924 side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19240414_35_89_1}}</ref>
Linje 56:		Linje 56:
	Olaf Jordet kjøpte seg bil og kjørte drosje, så det var særlig Anna som drev kafé og hotell. I en avis fikk Anna Jordet – ''«vertinne på Bøverbru Hotell og kafé»'' – ros for at ''«både hennes husmoranlegg og gode lynne har stått sin prøve»''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24.september 1937'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370924_14_222_1}}</ref>		Olaf Jordet kjøpte seg bil og kjørte drosje, så det var særlig Anna som drev kafé og hotell. I en avis fikk Anna Jordet – ''«vertinne på Bøverbru Hotell og kafé»'' – ros for at ''«både hennes husmoranlegg og gode lynne har stått sin prøve»''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24.september 1937'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370924_14_222_1}}</ref>

	Etter ti år overtok den yngre generasjon. Jordets datter og svigersønn sto for virksomheten fra 1938<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001645483 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1937-1938, Dagboknr: 91/1937], skjøte tinglyst 17. januar 1938</ref> og et drøyt år framover. I mai 1939<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001647681 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1939, Dagboknr: 1545/1939] skjøte av 10.mai 1939</ref> kom det nye eiere: Helge og Aase Tandsether; fra 1947 med sistnevnte som eneeier. <br />		Etter ti år overtok den yngre generasjon. Jordets datter og svigersønn sto for virksomheten fra 1938<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001645483 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1937-1938, Dagboknr: 91/1937], skjøte tinglyst 17. januar 1938</ref> og et drøyt år framover. I mai 1939<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001647681 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1939, Dagboknr: 1545/1939] skjøte av 10. mai 1939</ref> kom det nye eiere: Helge og Aase Tandsether; fra 1947 med sistnevnte som eneeier. <br />
	Virksomheten er sett omtalt både som ''Bøverbru Gjestgiveri'' og ''Bøverbru Hotell''.		Virksomheten er sett omtalt både som ''Bøverbru Gjestgiveri'' og ''Bøverbru Hotell''.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:41:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 43:		Linje 43:
	Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet ''Vestre Toten Samvirkelag''.<ref>''Øyeblikk som var : Gamle fotografier fra Toten''. Bind III. Utg. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120808003}}, side 80</ref> Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2.mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22. januar 1921.<ref>[https://www.nb.no/items/7c014b1bf19fab5e8d3eeaa548cf3173?page=689& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 24, 1921]</ref> Da folketellingen ble gjennomført 1.desember 1920 var det allerede på plass en person på Bøverbru med tittelen Bestyrer av V. Totens Samvirkelag.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002558\|Otto Ourenn\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref> Leiligheten på Lien var fremdeles opptatt av Baardseth, så bestyreren med kone og to barn ble innlosjert hos Graasten på [[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)\|Nybø]]. Den nye samvirkelagsbestyreren het Otto Ourenn, var født på Østre Toten, men hadde tydeligvis hatt sitt virke i Østfold, etter som barna i familien var født henholdsvis i Rakkestad og i Eidsberg. <br >		Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet ''Vestre Toten Samvirkelag''.<ref>''Øyeblikk som var : Gamle fotografier fra Toten''. Bind III. Utg. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120808003}}, side 80</ref> Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2.mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22. januar 1921.<ref>[https://www.nb.no/items/7c014b1bf19fab5e8d3eeaa548cf3173?page=689& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 24, 1921]</ref> Da folketellingen ble gjennomført 1.desember 1920 var det allerede på plass en person på Bøverbru med tittelen Bestyrer av V. Totens Samvirkelag.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002558\|Otto Ourenn\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref> Leiligheten på Lien var fremdeles opptatt av Baardseth, så bestyreren med kone og to barn ble innlosjert hos Graasten på [[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)\|Nybø]]. Den nye samvirkelagsbestyreren het Otto Ourenn, var født på Østre Toten, men hadde tydeligvis hatt sitt virke i Østfold, etter som barna i familien var født henholdsvis i Rakkestad og i Eidsberg. <br >
	Det første styret for Samvirkelaget besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, [[Hans Indevald Haug\|Hans Ingvald Olsen Haug]], [[Sigvart Slettum\|Sigvart Johannessen Slettum]] og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel [[fanejunker]], og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda). <br />		Det første styret for Samvirkelaget besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, [[Hans Indevald Haug\|Hans Ingvald Olsen Haug]], [[Sigvart Slettum\|Sigvart Johannessen Slettum]] og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel [[fanejunker]], og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda). <br />
	Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.<ref>''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 14.april 1924 side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19240414_35_89_1}}</ref>		Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.<ref>''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 14. april 1924 side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19240414_35_89_1}}</ref>

	Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />		Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />
Linje 64:		Linje 64:
	Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902 til 1906, så sirkelen ble sluttet da ''Post i butikk'' ble et av tilbudene i forretningen fra 1998.		Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902 til 1906, så sirkelen ble sluttet da ''Post i butikk'' ble et av tilbudene i forretningen fra 1998.

	Utover på 2000-tallet var ''"Samvirkelaget"'' den eneste dagligvarehandelen i Bøverbru sentrum. Våren 2021 besluttet ledelsen i Coop Innlandet at Coop Marked Bøverbru skulle legges ned, etter flere år med lav lønnsomhet.<ref>''Totens Blad 24. februar 2021'' side 10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20210224_94_8_1}}</ref> Forretningen hadde sin siste åpningsdag 10.april 2021. ''"Vi har stortrivdes her og med kundene våre. Det har vært mer enn en butikk"'' sa den siste butikksjefen til lokalavisen, og betegnet nedleggelsen som trist og frustrerende.<ref>[https://www.totensblad.no/2021/nyheter/sa-er-det-over-og-ut-for-naerbutikken-pa-boverbru ''Totens Blad'', hjemmesiden, nyhetssak 9.april 2021]</ref>		Utover på 2000-tallet var ''"Samvirkelaget"'' den eneste dagligvarehandelen i Bøverbru sentrum. Våren 2021 besluttet ledelsen i Coop Innlandet at Coop Marked Bøverbru skulle legges ned, etter flere år med lav lønnsomhet.<ref>''Totens Blad 24. februar 2021'' side 10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20210224_94_8_1}}</ref> Forretningen hadde sin siste åpningsdag 10. april 2021. ''"Vi har stortrivdes her og med kundene våre. Det har vært mer enn en butikk"'' sa den siste butikksjefen til lokalavisen, og betegnet nedleggelsen som trist og frustrerende.<ref>[https://www.totensblad.no/2021/nyheter/sa-er-det-over-og-ut-for-naerbutikken-pa-boverbru ''Totens Blad'', hjemmesiden, nyhetssak 9. april 2021]</ref>

	Etter dette har et rørleggerfirma tatt i bruk lokalene.		Etter dette har et rørleggerfirma tatt i bruk lokalene.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:29:36Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:29
Linje 64:		Linje 64:
	Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902 til 1906, så sirkelen ble sluttet da ''Post i butikk'' ble et av tilbudene i forretningen fra 1998.		Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902 til 1906, så sirkelen ble sluttet da ''Post i butikk'' ble et av tilbudene i forretningen fra 1998.

	Utover på 2000-tallet var ''"Samvirkelaget"'' den eneste dagligvarehandelen i Bøverbru sentrum. Våren 2021 besluttet ledelsen i Coop Innlandet at Coop Marked Bøverbru skulle legges ned, etter flere år med lav lønnsomhet.<ref>''Totens Blad 24.februar 2021'' side 10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20210224_94_8_1}}</ref> Forretningen hadde sin siste åpningsdag 10.april 2021. ''"Vi har stortrivdes her og med kundene våre. Det har vært mer enn en butikk"'' sa den siste butikksjefen til lokalavisen, og betegnet nedleggelsen som trist og frustrerende.<ref>[https://www.totensblad.no/2021/nyheter/sa-er-det-over-og-ut-for-naerbutikken-pa-boverbru ''Totens Blad'', hjemmesiden, nyhetssak 9.april 2021]</ref>		Utover på 2000-tallet var ''"Samvirkelaget"'' den eneste dagligvarehandelen i Bøverbru sentrum. Våren 2021 besluttet ledelsen i Coop Innlandet at Coop Marked Bøverbru skulle legges ned, etter flere år med lav lønnsomhet.<ref>''Totens Blad 24. februar 2021'' side 10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20210224_94_8_1}}</ref> Forretningen hadde sin siste åpningsdag 10.april 2021. ''"Vi har stortrivdes her og med kundene våre. Det har vært mer enn en butikk"'' sa den siste butikksjefen til lokalavisen, og betegnet nedleggelsen som trist og frustrerende.<ref>[https://www.totensblad.no/2021/nyheter/sa-er-det-over-og-ut-for-naerbutikken-pa-boverbru ''Totens Blad'', hjemmesiden, nyhetssak 9.april 2021]</ref>

	Etter dette har et rørleggerfirma tatt i bruk lokalene.		Etter dette har et rørleggerfirma tatt i bruk lokalene.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:24:05Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)