Lierbanen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: malrydding

2025-04-16T09:30:15Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 09:30
Linje 53:		Linje 53:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/Lierbanen Lierbanen] i [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/Lierbanen Lierbanen] i [[Store norske leksikon]]
			*Bjerke, Thor: ''Banedata 2004 : data om infrastrukturen til jernbanene i Norge''. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010}}.
	*~~{{Kilde bok~~
	~~\| forfatter= Thor~~ Bjerke ~~& Finn Holom~~
	~~\| utgivelsesår= 2004~~
	~~\| artikkel=Lierbanen~~, ~~Lier-Svangstrand (privatbane)~~
	~~\| tittel=~~ Banedata 2004
	~~\| utgivelsessted=Oslo/~~Hamar
	\| ~~forlag=Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb~~
	~~\| side=288~~
	~~\| isbn=~~
	~~\| språk=~~no
	}}

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Kallrustad på 31. des. 2024 kl. 11:28

2024-12-31T11:28:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2024 kl. 11:28
Linje 5:		Linje 5:
	Banen var lettbygd med en skinnevekt på bare 17,4 kg. Største stigning var 33,3 promille. Byggingen av banen gjorde få inngrep i naturen, og det fantes ikke en eneste tunnel eller større skjæring.		Banen var lettbygd med en skinnevekt på bare 17,4 kg. Største stigning var 33,3 promille. Byggingen av banen gjorde få inngrep i naturen, og det fantes ikke en eneste tunnel eller større skjæring.

	Banen var smalsporet, med en sporvidde på 1,067 meter, men i perioden 1922-37 fantes det en tredje skinne fra Lier til Egge grustak for utkjøring av grus til NSBs banenett. Banen hadde ~~fem~~ stasjoner og ~~fire~~ stoppesteder, og to av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand). Lierbanen spilte en viktig rolle både for turisttrafikken og for transport av varer i området.		Banen var smalsporet, med en sporvidde på 1,067 meter, men i perioden 1922-37 fantes det en tredje skinne fra Lier til Egge grustak for utkjøring av grus til NSBs banenett. Banen hadde tre stasjoner og sju stoppesteder/holdeplasser, og to av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand). Lierbanen spilte en viktig rolle både for turisttrafikken og for transport av varer i området.

	Det meste av den gamle traséen er nå vei, og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien».		Det meste av den gamle traséen er nå vei, og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien».

Kallrustad: redigering

2024-12-31T11:26:58Z

redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2024 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lierbanen]]''' er en nedlagt privat sidebane til [[Drammenbanen]] som gikk fra [[Lier]] til Svangstrand ved [[Sylling]] ved [[Holsfjorden (Hole og Lier)\|Holsfjorden]]. Den ble åpnet 12. juli [[1904]]. På vinterstid ble den øverste delen av banen; fra Sylling til Svangstrand ikke trafikkert. Om sommeren var det fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til [[Sundvollen]].		'''[[Lierbanen]]''' er en nedlagt privat sidebane til [[Drammenbanen]] som gikk fra [[Lier stasjon]] til Svangstrand ved [[Sylling]] ved [[Holsfjorden (Hole og Lier)\|Holsfjorden]], en strekning på 21 kilometer. Den ble åpnet 12. juli [[1904]]. På vinterstid ble den øverste delen av banen; fra Sylling til Svangstrand ikke trafikkert. Om sommeren var det fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til [[Sundvollen]].

	Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til [[Tronstad Bruk]]. Banen ble endelig nedlagt [[1. januar]] [[1937]].		Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til [[Tronstad Bruk]]. Banen ble endelig nedlagt [[1. januar]] [[1937]].
Linje 5:		Linje 5:
	Banen var lettbygd med en skinnevekt på bare 17,4 kg. Største stigning var 33,3 promille. Byggingen av banen gjorde få inngrep i naturen, og det fantes ikke en eneste tunnel eller større skjæring.		Banen var lettbygd med en skinnevekt på bare 17,4 kg. Største stigning var 33,3 promille. Byggingen av banen gjorde få inngrep i naturen, og det fantes ikke en eneste tunnel eller større skjæring.

	Banen ~~hadde~~ en sporvidde på 1,067 meter, men i perioden 1922-37 fantes det en tredje skinne fra Lier til Egge grustak for utkjøring av grus til NSBs banenett. Banen hadde ti stasjoner, og to av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand).		Banen var smalsporet, med en sporvidde på 1,067 meter, men i perioden 1922-37 fantes det en tredje skinne fra Lier til Egge grustak for utkjøring av grus til NSBs banenett. Banen hadde fem stasjoner og fire stoppesteder, og to av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand). Lierbanen spilte en viktig rolle både for turisttrafikken og for transport av varer i området.

	Det meste av den gamle traséen er nå vei, og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien».		Det meste av den gamle traséen er nå vei, og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien».

			== Bygging og åpning ==

	~~Lierbanen: Historikk~~ og ~~drift~~		Banen ble initiert av kaptein og brukseier Hans Jacob Hofgaard for å bedre kommunikasjonene i Lierdalen, både for næringsvirksomhet og persontrafikk. Arbeidet startet høsten 1901, og banen ble bygget ved hjelp av enkle redskaper som hakker, spader og trillebår. Ingen sprengning av fjell var nødvendig, noe som var unikt for jernbanebygging i Norge. Banen åpnet 12. juli 1904 med en offisiell markering der blant annet statsminister Francis Hagerup deltok.

	~~Bygging~~ og ~~åpning~~		== Drift og materiell ==

	~~Lierbanen~~ var ~~en smalsporet jernbane som gikk fra Lier stasjon til Svangstrand i Sylling~~, ~~en strekning på 21 kilometer~~. ~~Banen ble initiert av kaptein og brukseier Hans Jacob Hofgaard for å bedre kommunikasjonene i Lierdalen~~, ~~både for næringsvirksomhet~~ og ~~persontrafikk~~. ~~Arbeidet startet høsten 1901~~, ~~og banen ble bygget ved hjelp av enkle redskaper som hakker~~, ~~spader~~ og ~~trillebår~~. ~~Ingen sprengning av fjell var nødvendig, noe som var unikt~~ for ~~jernbanebygging i Norge. Banen åpnet 12. juli 1904 med en offisiell markering der blant annet statsminister Francis Hagerup deltok~~.		Vognene inkluderte både 2. og 3. klasse. I 2. klasse var det røde plysjseter, mens 3. klasse hadde harde trebenker. Vognene var oppvarmet med koksfyrte ovner, og parafinlamper ga lys. En av vognene, kalt “Amerikakofferten”, var spesielt fin og hadde polstrede seter. Konduktørene utførte til tider halsbrekkende manøvrer under fart for å klippe billetter.

	~~Drift og materiell~~		== Passasjertrafikk ==

	Banen hadde fem stasjoner og fire stoppesteder. Vognene inkluderte både 2. og 3. klasse. I 2. klasse var det røde plysjseter, mens 3. klasse hadde harde trebenker. Vognene var oppvarmet med koksfyrte ovner, og parafinlamper ga lys. En av vognene, kalt “Amerikakofferten”, var spesielt fin og hadde polstrede seter. Konduktørene utførte til tider halsbrekkende manøvrer under fart for å klippe billetter.

	Passasjertrafikk

	I sommersesongen var banen populær blant turister, særlig på søndager. Passasjertrafikken overgikk forventningene, og vogner fra NSB måtte leies inn for å dekke behovet. Ved stor pågang ble også kuvogner tatt i bruk som nødtransport.		I sommersesongen var banen populær blant turister, særlig på søndager. Passasjertrafikken overgikk forventningene, og vogner fra NSB måtte leies inn for å dekke behovet. Ved stor pågang ble også kuvogner tatt i bruk som nødtransport.

	Nedleggelse		== Nedleggelse ==

	Konkurranse fra biltrafikken og andre faktorer førte til at banen ble gradvis nedbygd fra 1929. Persontrafikken opphørte 23. oktober 1932, men banen ble brukt som transportbane frem til 1937.		Konkurranse fra biltrafikken og andre faktorer førte til at banen ble gradvis nedbygd fra 1929. Persontrafikken opphørte 23. oktober 1932, men banen ble brukt som transportbane frem til 1937.

	~~Betydning~~

	~~Lierbanen spilte en viktig rolle både for turisttrafikken og for transport av varer i området. Den er i dag et minne om en tidlig jernbaneepoke i Norge.~~


	== Stasjoner ==		== Stasjoner ==

Egil Øygard: La til en artikkel fra historieboka.no (fant den i et arkiv) og brukte ChatGPT til å omskrive artikkelen til leksikalsk form.

2024-12-28T06:48:47Z

La til en artikkel fra historieboka.no (fant den i et arkiv) og brukte ChatGPT til å omskrive artikkelen til leksikalsk form.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2024 kl. 06:48
Linje 8:		Linje 8:

	Det meste av den gamle traséen er nå vei, og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien».		Det meste av den gamle traséen er nå vei, og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien».


			Lierbanen: Historikk og drift

			Bygging og åpning

			Lierbanen var en smalsporet jernbane som gikk fra Lier stasjon til Svangstrand i Sylling, en strekning på 21 kilometer. Banen ble initiert av kaptein og brukseier Hans Jacob Hofgaard for å bedre kommunikasjonene i Lierdalen, både for næringsvirksomhet og persontrafikk. Arbeidet startet høsten 1901, og banen ble bygget ved hjelp av enkle redskaper som hakker, spader og trillebår. Ingen sprengning av fjell var nødvendig, noe som var unikt for jernbanebygging i Norge. Banen åpnet 12. juli 1904 med en offisiell markering der blant annet statsminister Francis Hagerup deltok.

			Drift og materiell

			Banen hadde fem stasjoner og fire stoppesteder. Vognene inkluderte både 2. og 3. klasse. I 2. klasse var det røde plysjseter, mens 3. klasse hadde harde trebenker. Vognene var oppvarmet med koksfyrte ovner, og parafinlamper ga lys. En av vognene, kalt “Amerikakofferten”, var spesielt fin og hadde polstrede seter. Konduktørene utførte til tider halsbrekkende manøvrer under fart for å klippe billetter.

			Passasjertrafikk

			I sommersesongen var banen populær blant turister, særlig på søndager. Passasjertrafikken overgikk forventningene, og vogner fra NSB måtte leies inn for å dekke behovet. Ved stor pågang ble også kuvogner tatt i bruk som nødtransport.

			Nedleggelse

			Konkurranse fra biltrafikken og andre faktorer førte til at banen ble gradvis nedbygd fra 1929. Persontrafikken opphørte 23. oktober 1932, men banen ble brukt som transportbane frem til 1937.

			Betydning

			Lierbanen spilte en viktig rolle både for turisttrafikken og for transport av varer i området. Den er i dag et minne om en tidlig jernbaneepoke i Norge.


	== Stasjoner ==		== Stasjoner ==

Cnyborg på 29. aug. 2019 kl. 10:17

2019-08-29T10:17:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lierbanen]]''' er en nedlagt privat sidebane til [[Drammenbanen]] som gikk fra [[Lier]] til Svangstrand ved [[Sylling]] ved [[Holsfjorden]]. Den ble åpnet 12. juli [[1904]]. På vinterstid ble den øverste delen av banen; fra Sylling til Svangstrand ikke trafikkert. Om sommeren var det fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til [[Sundvollen]].		'''[[Lierbanen]]''' er en nedlagt privat sidebane til [[Drammenbanen]] som gikk fra [[Lier]] til Svangstrand ved [[Sylling]] ved [[Holsfjorden (Hole og Lier)\|Holsfjorden]]. Den ble åpnet 12. juli [[1904]]. På vinterstid ble den øverste delen av banen; fra Sylling til Svangstrand ikke trafikkert. Om sommeren var det fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til [[Sundvollen]].

	Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til [[Tronstad Bruk]]. Banen ble endelig nedlagt [[1. januar]] [[1937]].		Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til [[Tronstad Bruk]]. Banen ble endelig nedlagt [[1. januar]] [[1937]].

PaulVIF på 27. okt. 2017 kl. 16:32

2017-10-27T16:32:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2017 kl. 16:32
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lierbanen]]''' er en nedlagt privat sidebane til [[Drammenbanen]] som gikk fra [[Lier]] til Svangstrand ved [[Sylling]] ved [[Holsfjorden]]. Den ble åpnet 12. juli [[1904]].		'''[[Lierbanen]]''' er en nedlagt privat sidebane til [[Drammenbanen]] som gikk fra [[Lier]] til Svangstrand ved [[Sylling]] ved [[Holsfjorden]]. Den ble åpnet 12. juli [[1904]]. På vinterstid ble den øverste delen av banen; fra Sylling til Svangstrand ikke trafikkert. Om sommeren var det fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til [[Sundvollen]].

	Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til [[Tronstad Bruk]]. Banen ble endelig nedlagt [[1. januar]] [[1937]].		Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til [[Tronstad Bruk]]. Banen ble endelig nedlagt [[1. januar]] [[1937]].

	Banen var lettbygd med en skinnevekt på bare 17,4 kg. Største stigning var 33,3 promille. Byggingen av banen gjorde få inngrep i naturen, og det fantes ikke en eneste tunnel eller større skjæring~~. På vinterstid ble den øverste delen av banen; fra Sylling til Svangstrand ikke trafikkert~~.		Banen var lettbygd med en skinnevekt på bare 17,4 kg. Største stigning var 33,3 promille. Byggingen av banen gjorde få inngrep i naturen, og det fantes ikke en eneste tunnel eller større skjæring.

	Banen hadde en sporvidde på 1,067 meter og hadde ti stasjoner~~. To~~ av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand)~~. Fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til [[Sundvollen]]~~.		Banen hadde en sporvidde på 1,067 meter, men i perioden 1922-37 fantes det en tredje skinne fra Lier til Egge grustak for utkjøring av grus til NSBs banenett. Banen hadde ti stasjoner, og to av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand).

	Det meste av den gamle traséen er nå vei, og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien».		Det meste av den gamle traséen er nå vei, og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien».

PaulVIF på 27. okt. 2017 kl. 16:29

2017-10-27T16:29:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2017 kl. 16:29
Linje 2:		Linje 2:

	Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til [[Tronstad Bruk]]. Banen ble endelig nedlagt [[1. januar]] [[1937]].		Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til [[Tronstad Bruk]]. Banen ble endelig nedlagt [[1. januar]] [[1937]].

			Banen var lettbygd med en skinnevekt på bare 17,4 kg. Største stigning var 33,3 promille. Byggingen av banen gjorde få inngrep i naturen, og det fantes ikke en eneste tunnel eller større skjæring. På vinterstid ble den øverste delen av banen; fra Sylling til Svangstrand ikke trafikkert.

	Banen hadde en sporvidde på 1,067 meter og hadde ti stasjoner. To av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand). Fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til [[Sundvollen]].		Banen hadde en sporvidde på 1,067 meter og hadde ti stasjoner. To av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand). Fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til [[Sundvollen]].

PaulVIF: /* Stasjoner */

2017-10-27T16:27:42Z

Stasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2017 kl. 16:27
Linje 10:		Linje 10:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-
	! Km !! Navn ~~!! Status~~ !! [[Moh.]]		! Km !! Navn !! [[Moh.]] !! Status
	\|-		\|-
	\| 0 \|\| Lier \|\| 24,5 \|\| Stasjon		\| 0 \|\| Lier \|\| 24,5 \|\| Stasjon

PaulVIF: /* Stasjoner */

2017-10-27T16:26:19Z

Stasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2017 kl. 16:26
Linje 8:		Linje 8:

	== Stasjoner ==		== Stasjoner ==
			{\| class="wikitable"
			\|-
			! Km !! Navn !! Status !! [[Moh.]]
			\|-
			\| 0 \|\| Lier \|\| 24,5 \|\| Stasjon
			\|-
			\| 2,75 \|\| Landfald \|\| 40,3 \|\| Holdeplass
			\|-
			\| 3,90 \|\| Egge \|\| 68,1 \|\| Stoppested
			\|-
			\| 6,30 \|\| Utengen \|\| 44,1 \|\| Stoppested
			\|-
			\| 10,15 \|\| Sjåstad \|\| 65,8 \|\| Stoppested
			\|-
			\| 11,94 \|\| Muggerud \|\| 89,6 \|\| Holdeplass
			\|-
			\| 13,60 \|\| Iledalen \|\| \|\| Holdeplass
			\|-
			\| 15,70 \|\| Skjeggerud \|\| 122,6 \|\| Holdeplass
			\|-
			\| 18,09 \|\| Sylling \|\| 128,8 \|\| Stasjon
			\|-
			\| 20,42 \|\| Svangstand \|\| 65,0 \|\| Stasjon
			\|}

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: Ny side: '''Lierbanen''' er en nedlagt privat sidebane til Drammenbanen som gikk fra Lier til Svangstrand ved Sylling ved Holsfjorden. Den ble åpnet 12. juli 1904. Pers...

2017-10-27T16:09:10Z

Ny side: '''Lierbanen''' er en nedlagt privat sidebane til Drammenbanen som gikk fra Lier til Svangstrand ved Sylling ved Holsfjorden. Den ble åpnet 12. juli 1904. Pers...

Ny side

'''[[Lierbanen]]''' er en nedlagt privat sidebane til [[Drammenbanen]] som gikk fra [[Lier]] til Svangstrand ved [[Sylling]] ved [[Holsfjorden]]. Den ble åpnet 12. juli [[1904]].

Person- og godstrafikken ble innstilt 23. oktober 1932, men strekningen Lier-Tronstad Bruk ble fra 1934 til ut 1936 leiet ut som bruksbane til [[Tronstad Bruk]]. Banen ble endelig nedlagt [[1. januar]] [[1937]].

Banen hadde en sporvidde på 1,067 meter og hadde ti stasjoner. To av stasjonsbygningene står fortsatt (Utengen og Svangstrand). Fra Svangstrand ved Holsfjorden var det mulig å reise videre med dampskip til [[Sundvollen]].

Det meste av den gamle traséen er nå vei, og har mellom Renskaug og Landfallenga navnet «Linjeveien» og mellom Egge og Tronstad navnet «Baneveien».

== Stasjoner ==

== Kilder ==
* [https://snl.no/Lierbanen Lierbanen] i [[Store norske leksikon]]

*{{Kilde bok
| forfatter= Thor Bjerke & Finn Holom
| utgivelsesår= 2004
| artikkel=Lierbanen, Lier-Svangstrand (privatbane)
| tittel= Banedata 2004
| utgivelsessted=Oslo/Hamar
| forlag=Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb
| side=288
| isbn=
| språk=no
}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1972&Category.ID=1161 En reise med Lierbanen anno 1910]
* [https://www.openstreetmap.org/relation/1704907 Lierbanen i OpenStreetMap]
*[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/lierbanen.htm Lier kommune om Lierbanen]
*[http://www.nebysamlingene.com/jernbane/private/lierbanen/lier_svangstrand.htm Nebysamlingene om Lierbanen]
*[http://forsk.njk.no/stdb/index.php?baneID=88&detaljert=1&Stnr=0&aut=0&mod=banevis Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase om Lierbanen]

[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
[[Kategori:Opphør i 1937]]
{{bm}}