Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 11. mai 2025 kl. 08:42

2025-05-11T08:42:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 08:42
Linje 12:		Linje 12:

	{{thumb\|Lierrønningen Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til		{{thumb\|Lierrønningen Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til
	husmannsplassene Lierrønningen og [[Tråstadrønningen (Kongsvinger gnr. 24/10)\|Tråstadrønningen]]. På østsida av Føskersjøen passerer Rv. 2, Kongsvinger – svenskegrensa. Alternativt kart, se [[Vestli under Lier\|Vestli]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}		husmannsplassene Lierrønningen og [[Tråstadrønningen (Kongsvinger gnr. 24/10)\|Tråstadrønningen]]. På østsida av Føskersjøen passerer Rv. 2, Kongsvinger – svenskegrensa. Alternativt kart, se [[Vestli under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Vestli]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}

	'''[[Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17)\|Lierrønningen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i [[Vinger kommune]]. Bruket har gitt navn til [[Lierrønningsvegen]].		'''[[Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17)\|Lierrønningen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i [[Vinger kommune]]. Bruket har gitt navn til [[Lierrønningsvegen]].

Per tore på 6. jan. 2025 kl. 18:57

2025-01-06T18:57:33Z

Per tore på 12. nov. 2024 kl. 10:38

2024-11-12T10:38:57Z

Per tore på 4. okt. 2024 kl. 08:24

2024-10-04T08:24:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 08:24
Linje 22:		Linje 22:
	Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her på Lierrønningen noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn: Karen født i 1803, Marie i 1806, Inger i 1810 og Herman i 1812. I sitt neste ekteskap fikk hun døtrene Maren i 1816, Eli i 1819 og Berte i 1823. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.		Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her på Lierrønningen noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn: Karen født i 1803, Marie i 1806, Inger i 1810 og Herman i 1812. I sitt neste ekteskap fikk hun døtrene Maren i 1816, Eli i 1819 og Berte i 1823. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.

	I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med ~~Berte~~ og ~~Lars~~ eldste datter, Maren. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart.		I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Lars og Bertes eldste datter, Maren. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart mens han beholdt den andre halvparten selv.

	~~Den andre halvparten beholdt~~ Paul ~~Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]]~~.		Maren og Paul fikk sønnen Hans i 1845, deretter døtrene Berte Marie i 1847, Karoline i 1850, Olea i 1854 og Marthea i 1858.

	Maren og ~~Paul fikk sønnen Hans i 1845, deretter~~ døtrene ~~Berte Marie i 1847,~~ Karoline ~~i 1850, Olea i 1854~~ og Marthea ~~i 1858~~		På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn]], 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 før de 3 kyr og 4 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter. De to yngste barna bor fortsatt på Lierrønningen sammen med foreldrene.

			I 1877 emigrerer Maren, Paul og døtrene Karoline og Marthea til Chicago etter å ha solgt Lierrønnigen til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].

	På Lierrønningen ~~kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer og~~ hadde ~~sådd 1 [[skjeppe]] bygg~~, ~~½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn]], 1 tønne havre~~ og ~~satt 2 tønner poteter~~. I ~~1875 før de 3 kyr~~ og ~~4 sauer, sådd 1 skjeppe bygg~~, ~~2 tønner havre~~ og ~~satt 3 tønner poteter~~.		Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.

	~~Paul og Maren emigrerte sammen~~ med ~~døtrene Karoline~~ og ~~Marthea til Chicago~~ i ~~1877~~.		Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kjølsethaugen i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret var gift med Berte Hansdatter (1835 – 1903) og fikk ni barn: Hans (1858 – 1860), Ole i 1860. Hans Peter i 1862, Herman i 1864, Milla i 1869, Emma i 1871, Hanna Marie i 1874, Karl Emil i 1876 og Bernhard i 1878.

	~~Lierrønningen med skogen som hørte til~~, ~~fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han~~, ~~ble Lierrønningen~~ i ~~1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier~~, ~~Varald~~ og ~~Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier~~.

	Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kølsethaugen i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret og Berte Hansdatter (1835 – 1903) fikk ni barn i årene 1858 til 1878, og sønnen Herman Engebretsen ~~(1864 – 1929),~~ fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.		Sønnen Herman Engebretsen fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.

	Herman var gift med Hilda Andresen født 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.		Herman var gift med Hilda Andresen født 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.
	{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}		{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}
	Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1951 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.		Etter Herman Engebretsens død i 1929, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1951 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.
			==Se også==
			*Lierrønningen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334150.33&lat=6672309.80&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Lierr%C3%B8nningen&markerLat=6672309.7960540885&markerLon=334150.32968886074&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1)'', side 532. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=535}}		*Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1)'', side 532. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=535}}
Linje 51:		Linje 53:
	*{{Folketelling\|pf01073714000005\|Herman Engebretsen Rønningen, Rønningen\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714000005\|Herman Engebretsen Rønningen, Rønningen\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340902 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 209.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108340902 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 209.]
	*Lierrønningen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334150.33&lat=6672309.80&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Lierr%C3%B8nningen&markerLat=6672309.7960540885&markerLon=334150.32968886074&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 3. okt. 2024 kl. 18:06

2024-10-03T18:06:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2024 kl. 18:06
Linje 38:		Linje 38:
	Herman var gift med Hilda Andresen født 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.		Herman var gift med Hilda Andresen født 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.
	{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}		{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}
	Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I ~~1955~~ overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.		Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1951 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.

	~~Matrikkelutkastet av 1950:~~
	~~{\| class="wikitable"~~
	~~\|17~~
	~~\|Lier~~
	~~\|0 mark 76 øre~~
	~~\|Hans Rønningen~~
	\|}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 3. okt. 2024 kl. 18:00

2024-10-03T18:00:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2024 kl. 18:00
Linje 36:		Linje 36:
	Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kølsethaugen i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret og Berte Hansdatter (1835 – 1903) fikk ni barn i årene 1858 til 1878, og sønnen Herman Engebretsen (1864 – 1929), fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.		Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kølsethaugen i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret og Berte Hansdatter (1835 – 1903) fikk ni barn i årene 1858 til 1878, og sønnen Herman Engebretsen (1864 – 1929), fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.

	Herman var gift med Hilda Andresen i 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og ~~7Hans~~ Reidar 15 år og hjemmeværende.		Herman var gift med Hilda Andresen født 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.
	{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}		{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}
	Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1955 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.		Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1955 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.

Per tore på 3. okt. 2024 kl. 17:52

2024-10-03T17:52:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2024 kl. 17:52
Linje 26:		Linje 26:
	Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].		Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].

	Maren og Paul ~~ble foreldre~~ fikk sønnen Hans i 1845, ~~detter~~ døtrene Berte Marie i 1847, Karoline i 1850, Olea i 1854 og ~~Martea~~ i 1858		Maren og Paul fikk sønnen Hans i 1845, deretter døtrene Berte Marie i 1847, Karoline i 1850, Olea i 1854 og Marthea i 1858

	På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn]], 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 før de 3 kyr og 4 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.		På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn]], 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 før de 3 kyr og 4 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.
Linje 36:		Linje 36:
	Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kølsethaugen i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret og Berte Hansdatter (1835 – 1903) fikk ni barn i årene 1858 til 1878, og sønnen Herman Engebretsen (1864 – 1929), fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.		Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 – 1908) fra Kølsethaugen i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret og Berte Hansdatter (1835 – 1903) fikk ni barn i årene 1858 til 1878, og sønnen Herman Engebretsen (1864 – 1929), fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.

	Herman var gift med Hilda Andresen i 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og ~~Hans~~ Reidar 15 år og hjemmeværende.		Herman var gift med Hilda Andresen i 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og 7Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.
	{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}		{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}
	Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1955 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.		Etter Herman Engebretsens død, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1955 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.

Per tore på 3. okt. 2024 kl. 16:54

2024-10-03T16:54:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2024 kl. 16:54
Linje 20:		Linje 20:
	Jørgen hadde i 1800 giftet seg etter kongebrev med jomfru Ellen Katrine Schøyen født 1784 på Tråstad søndre. Jørgen P. Schølberg solgte Lierrønningen uten å ta den i bruk og kjøpte i 1808 Nor vestre, bosatte seg der og ble siden tilsatt som lensmann i Vinger.		Jørgen hadde i 1800 giftet seg etter kongebrev med jomfru Ellen Katrine Schøyen født 1784 på Tråstad søndre. Jørgen P. Schølberg solgte Lierrønningen uten å ta den i bruk og kjøpte i 1808 Nor vestre, bosatte seg der og ble siden tilsatt som lensmann i Vinger.

	Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her på Lierrønningen noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn og ~~tre barn~~ i ~~det~~ neste. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.		Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her på Lierrønningen noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn: Karen født i 1803, Marie i 1806, Inger i 1810 og Herman i 1812. I sitt neste ekteskap fikk hun døtrene Maren i 1816, Eli i 1819 og Berte i 1823. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.

	I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Berte og Lars eldste datter, Maren ~~født 1816~~. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart.		I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Berte og Lars eldste datter, Maren. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart.

	Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].		Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].

	Maren og Paul ble foreldre ~~til fem barn, den eldste født~~ i 1845 ~~og den yngste~~ i ~~1858. På Lierrønningen kunne familien~~ i ~~1865 fø 1 ku og 2 sauer. De sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg~~, ~~½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre~~ og ~~sette 2 tønner poteter.~~		Maren og Paul ble foreldre fikk sønnen Hans i 1845, detter døtrene Berte Marie i 1847, Karoline i 1850, Olea i 1854 og Martea i 1858

	I 1875 ~~fødde~~ de 3 kyr og 4 sauer, ~~sådde~~ 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og ~~satte~~ 3 tønner poteter.		På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn]], 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 før de 3 kyr og 4 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.

	Paul og Maren emigrerte sammen med døtrene Karoline og ~~Martea~~ til Chicago i 1877.		Paul og Maren emigrerte sammen med døtrene Karoline og Marthea til Chicago i 1877.

	Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.		Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

2024-09-20T07:49:32Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:49
Linje 26:		Linje 26:
	Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].		Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].

	Maren og Paul ble foreldre til fem barn, den eldste født i 1845 og den yngste i 1858. På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer. De sådde 1 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 2 tønner poteter.		Maren og Paul ble foreldre til fem barn, den eldste født i 1845 og den yngste i 1858. På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer. De sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 2 tønner poteter.

	I 1875 fødde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.		I 1875 fødde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

2024-09-11T09:25:28Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:25
Linje 26:		Linje 26:
	Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].		Den andre halvparten beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].

	Maren og Paul ble foreldre til fem barn, den eldste født i 1845 og den yngste i 1858. På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer. De sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 2 tønner poteter.		Maren og Paul ble foreldre til fem barn, den eldste født i 1845 og den yngste i 1858. På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer. De sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 2 tønner poteter.

	I 1875 fødde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.		I 1875 fødde de 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satte 3 tønner poteter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 08:42
Linje 12:		Linje 12:

	{{thumb\|Lierrønningen Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til		{{thumb\|Lierrønningen Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet viser beliggenheten til
	husmannsplassene Lierrønningen og [[Tråstadrønningen (Kongsvinger gnr. 24/10)\|Tråstadrønningen]]. På østsida av Føskersjøen passerer Rv. 2, Kongsvinger – svenskegrensa. Alternativt kart, se [[Vestli under Lier\|Vestli]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}		husmannsplassene Lierrønningen og [[Tråstadrønningen (Kongsvinger gnr. 24/10)\|Tråstadrønningen]]. På østsida av Føskersjøen passerer Rv. 2, Kongsvinger – svenskegrensa. Alternativt kart, se [[Vestli under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Vestli]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1917).}}

	'''[[Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17)\|Lierrønningen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i [[Vinger kommune]]. Bruket har gitt navn til [[Lierrønningsvegen]].		'''[[Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17)\|Lierrønningen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i [[Vinger kommune]]. Bruket har gitt navn til [[Lierrønningsvegen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 18:57
Linje 20:		Linje 20:
	Jørgen hadde i 1800 giftet seg etter kongebrev med jomfru Ellen Katrine Schøyen født 1784 på Tråstad søndre. Jørgen P. Schølberg solgte Lierrønningen uten å ta den i bruk og kjøpte i 1808 Nor vestre, bosatte seg der og ble siden tilsatt som lensmann i Vinger.		Jørgen hadde i 1800 giftet seg etter kongebrev med jomfru Ellen Katrine Schøyen født 1784 på Tråstad søndre. Jørgen P. Schølberg solgte Lierrønningen uten å ta den i bruk og kjøpte i 1808 Nor vestre, bosatte seg der og ble siden tilsatt som lensmann i Vinger.

	Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her på Lierrønningen noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (~~1778 – 1845~~) giftet seg så med Lars Larsen (~~1786 – 1868~~) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn: Karen født 1803, Marie i 1806, Inger i 1810 og Herman i 1812. I sitt neste ekteskap fikk hun døtrene Maren i 1816, Eli i 1819 og Berte i 1823. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.		Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her på Lierrønningen noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778–1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786–1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn: Karen født 1803, Marie i 1806, Inger i 1810 og Herman i 1812. I sitt neste ekteskap fikk hun døtrene Maren i 1816, Eli i 1819 og Berte i 1823. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.

	I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Lars og Bertes eldste datter, Maren. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart mens han beholdt den andre halvparten selv.		I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Lars og Bertes eldste datter, Maren. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart mens han beholdt den andre halvparten selv.
Linje 32:		Linje 32:
	Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.		Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommene Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år senere til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.

	Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 ~~– 1908~~) fra Kjølsethaugen i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret var gift med Berte Hansdatter (~~1835 – 1903~~) og fikk ni barn: Hans (~~1858 – 1860~~), Ole i 1860. Hans Peter i 1862, Herman i 1864, Milla i 1869, Emma i 1871, Hanna Marie i 1874, Karl Emil i 1876 og Bernhard i 1878.		Under Rynnings tid hadde Engebret Pedersen (1836 –1908) fra Kjølsethaugen i [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] kommet til Lierrønningen som oppsynsmann. Engebret var gift med Berte Hansdatter (1835–1903) og fikk ni barn: Hans (1858–1860), Ole i 1860. Hans Peter i 1862, Herman i 1864, Milla i 1869, Emma i 1871, Hanna Marie i 1874, Karl Emil i 1876 og Bernhard i 1878.

	Sønnen Herman Engebretsen fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.		Sønnen Herman Engebretsen fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.
Linje 38:		Linje 38:
	Herman var gift med Hilda Andresen født 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar femten år og hjemmeværende.		Herman var gift med Hilda Andresen født 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar femten år og hjemmeværende.
	{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}		{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}
	Etter Herman Engebretsens død 1929, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1951 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (~~1905 – 1993~~) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (~~1909 – 1978~~). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (~~1946 – 2006~~) over.		Etter Herman Engebretsens død 1929, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1951 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905–1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909–1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946–2006) over.
	==Se også==		==Se også==
	*Lierrønningen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334150.33&lat=6672309.80&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Lierr%C3%B8nningen&markerLat=6672309.7960540885&markerLon=334150.32968886074&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Lierrønningen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334150.33&lat=6672309.80&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Lierr%C3%B8nningen&markerLat=6672309.7960540885&markerLon=334150.32968886074&p=searchOptionsPanel Norgeskart]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2024 kl. 10:38
Linje 20:		Linje 20:
	Jørgen hadde i 1800 giftet seg etter kongebrev med jomfru Ellen Katrine Schøyen født 1784 på Tråstad søndre. Jørgen P. Schølberg solgte Lierrønningen uten å ta den i bruk og kjøpte i 1808 Nor vestre, bosatte seg der og ble siden tilsatt som lensmann i Vinger.		Jørgen hadde i 1800 giftet seg etter kongebrev med jomfru Ellen Katrine Schøyen født 1784 på Tråstad søndre. Jørgen P. Schølberg solgte Lierrønningen uten å ta den i bruk og kjøpte i 1808 Nor vestre, bosatte seg der og ble siden tilsatt som lensmann i Vinger.

	Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her på Lierrønningen noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn: Karen født i 1803, Marie i 1806, Inger i 1810 og Herman i 1812. I sitt neste ekteskap fikk hun døtrene Maren i 1816, Eli i 1819 og Berte i 1823. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.		Derimot slo Erik Jonsen født 1779 fra Eik i Brandval seg til her på Lierrønningen noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enka Berte Hermansdatter (1778 – 1845) giftet seg så med Lars Larsen (1786 – 1868) fra Lystadmoen i Brandval. I sitt først ekteskap hadde Berte fire barn: Karen født 1803, Marie i 1806, Inger i 1810 og Herman i 1812. I sitt neste ekteskap fikk hun døtrene Maren i 1816, Eli i 1819 og Berte i 1823. Lars fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre.

	I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Lars og Bertes eldste datter, Maren. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart mens han beholdt den andre halvparten selv.		I 1845 tok svigersønn Paul Hansen Krogsrud født 1816 over eiendommen med skog. Han var gift med Lars og Bertes eldste datter, Maren. Paul solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 videresolgte denne til kaptein Andreas Engelhart mens han beholdt den andre halvparten selv.
Linje 26:		Linje 26:
	Maren og Paul fikk sønnen Hans i 1845, deretter døtrene Berte Marie i 1847, Karoline i 1850, Olea i 1854 og Marthea i 1858.		Maren og Paul fikk sønnen Hans i 1845, deretter døtrene Berte Marie i 1847, Karoline i 1850, Olea i 1854 og Marthea i 1858.

	På Lierrønningen kunne familien i 1865 fø 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn]], 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 før de 3 kyr og 4 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter. De to yngste barna bor fortsatt på Lierrønningen sammen med foreldrene.		På Lierrønningen kunne familien ved folketellingen 1865 fø 1 ku og 2 sauer og hadde sådd 1 [[skjeppe]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn]], 1 tønne havre og satt 2 tønner poteter. I 1875 før de 3 kyr og 4 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter. De to yngste barna bor fortsatt på Lierrønningen sammen med foreldrene.

	I 1877 emigrerer Maren, Paul og døtrene Karoline og Marthea til Chicago etter å ha solgt Lierrønnigen til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].		I 1877 emigrerer Maren, Paul og døtrene Karoline og Marthea til Chicago etter å ha solgt Lierrønnigen til Lorentzo Rynning som da var eier av [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt gard]].
Linje 36:		Linje 36:
	Sønnen Herman Engebretsen fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.		Sønnen Herman Engebretsen fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til Lierrønningen.

	Herman var gift med Hilda Andresen født 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar 15 år og hjemmeværende.		Herman var gift med Hilda Andresen født 1871 fra Oppegård i Akershus. Ved folketellingen i 1920 har de sønnene Harald født i 1899 som er "Stationsbetjent ved jernbanen" og Hans Reidar femten år og hjemmeværende.
	{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}		{{thumb\|Lierønningen gnr. 24.17 Kongsvinger 1959.jpg\|Lierrønningen. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1959}}}}
	Etter Herman Engebretsens død i 1929, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1951 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.		Etter Herman Engebretsens død 1929, ble enka Hilda sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog. I 1951 overførte hun eiendommen til sønnen Hans Reidar (1905 – 1993) som tok Rønningen som familienavn. Hans var gift med Aagot Dagny Rønningen (1909 – 1978). Etter dem tok sønnen Reidar Rønningen (1946 – 2006) over.
	==Se også==		==Se også==
	*Lierrønningen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334150.33&lat=6672309.80&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Lierr%C3%B8nningen&markerLat=6672309.7960540885&markerLon=334150.32968886074&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Lierrønningen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334150.33&lat=6672309.80&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Lierr%C3%B8nningen&markerLat=6672309.7960540885&markerLon=334150.32968886074&p=searchOptionsPanel Norgeskart]