Lifjellvegen (Trøndelag) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 6. jun. 2025 kl. 06:59

2025-06-06T06:59:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lifjellvegen (Trøndelag)\|Lifjellvegen ~~i Trøndelag~~]]'''. [[Lierne kommune\|Lierne]], tidligere kjent som Finnlierne, ligger øverst i [[Namdalen]] mellom [[Trøndelag]] og [[Jämtland]] og har vært bebodd av samer i flere hundre år. På 1600-tallet begynte bønder å bosette seg i området etter kongens tilbud om å bygsle ~~ødegårder~~. Området manglet veiforbindelse vestover, og ferdsel skjedde langs stier og kløvleder.		'''[[Lifjellvegen (Trøndelag)\|Lifjellvegen]]''' i [[Lierne kommune\|Lierne]], tidligere kjent som Finnlierne, ligger øverst i [[Namdalen]] mellom [[Trøndelag]] og [[Jämtland]] og har vært bebodd av samer i flere hundre år. På 1600-tallet begynte bønder å bosette seg i området etter kongens tilbud om å bygsle [[ødegård]]er. Området manglet veiforbindelse vestover, og ferdsel skjedde langs stier og kløvleder.

	På 1800-tallet oppsto debatt om veiutbygging, og lokalbefolkningen tilbød gratisarbeid for å få veien lagt langs [[Sanddøla]]. Vegdirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]], født i [[Grong kommune\|Grong]], arbeidet for byggingen av Lifjellvegen, som ble ferdigstilt i 1892. Underveis ble det etablert veivokterboliger, blant annet "Sibirien" og "Gosen", som tilbød overnatting for reisende. Forklaringen på hvorfor veivokterboligene fikk sine navn er omtalt i artikkelen «Med karjol over Lifjellet».		På 1800-tallet oppsto debatt om veiutbygging, og lokalbefolkningen tilbød gratisarbeid for å få veien lagt langs [[Sanddøla]]. Vegdirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]], født i [[Grong kommune\|Grong]], arbeidet for byggingen av Lifjellvegen, som ble ferdigstilt i 1892. Underveis ble det etablert veivokterboliger, blant annet "Sibirien" og "Gosen", som tilbød overnatting for reisende. Forklaringen på hvorfor veivokterboligene fikk sine navn er omtalt i artikkelen «Med karjol over Lifjellet».
Linje 8:		Linje 8:

	* Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. ''Nisser og dverge bygge i bjerge''. Utg. NFF. Sandvika . 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019120307095}}.		* Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. ''Nisser og dverge bygge i bjerge''. Utg. NFF. Sandvika . 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019120307095}}.
	~~<references />~~
	[[Kategori:~~Namdalen~~]]		[[Kategori:Lierne kommune]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Etableringer i 1892]]		[[Kategori:Etableringer i 1892]]
			{{bm}}

Kallrustad på 6. jun. 2025 kl. 06:57

2025-06-06T06:57:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lifjellvegen i Trøndelag]]'''. [[Lierne kommune\|Lierne]], tidligere kjent som Finnlierne, ligger øverst i [[Namdalen]] mellom [[Trøndelag]] og [[Jämtland]] og har vært bebodd av samer i flere hundre år. På 1600-tallet begynte bønder å bosette seg i området etter kongens tilbud om å bygsle ødegårder. Området manglet veiforbindelse vestover, og ferdsel skjedde langs stier og kløvleder.		'''[[Lifjellvegen (Trøndelag)\|Lifjellvegen i Trøndelag]]'''. [[Lierne kommune\|Lierne]], tidligere kjent som Finnlierne, ligger øverst i [[Namdalen]] mellom [[Trøndelag]] og [[Jämtland]] og har vært bebodd av samer i flere hundre år. På 1600-tallet begynte bønder å bosette seg i området etter kongens tilbud om å bygsle ødegårder. Området manglet veiforbindelse vestover, og ferdsel skjedde langs stier og kløvleder.

	På 1800-tallet oppsto debatt om veiutbygging, og lokalbefolkningen tilbød gratisarbeid for å få veien lagt langs [[Sanddøla]]. Vegdirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]], født i [[Grong kommune\|Grong]], arbeidet for byggingen av Lifjellvegen, som ble ferdigstilt i 1892. Underveis ble det etablert veivokterboliger, blant annet "Sibirien" og "Gosen", som tilbød overnatting for reisende. Forklaringen på hvorfor veivokterboligene fikk sine navn er omtalt i artikkelen «Med karjol over Lifjellet».		På 1800-tallet oppsto debatt om veiutbygging, og lokalbefolkningen tilbød gratisarbeid for å få veien lagt langs [[Sanddøla]]. Vegdirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]], født i [[Grong kommune\|Grong]], arbeidet for byggingen av Lifjellvegen, som ble ferdigstilt i 1892. Underveis ble det etablert veivokterboliger, blant annet "Sibirien" og "Gosen", som tilbød overnatting for reisende. Forklaringen på hvorfor veivokterboligene fikk sine navn er omtalt i artikkelen «Med karjol over Lifjellet».

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Lifjellvegen i Trøndelag til Lifjellvegen (Trøndelag)

2025-06-06T06:57:33Z

Kallrustad flyttet siden Lifjellvegen i Trøndelag til Lifjellvegen (Trøndelag)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 06:57
(Ingen forskjell)

Siri Iversen: /* Kilder og litteratur */ Husk! artikler må ha tittelordet først og med fet skrift og lenke. Lagt på lenker og kategori

2025-06-05T11:01:56Z

Kilder og litteratur: Husk! artikler må ha tittelordet først og med fet skrift og lenke. Lagt på lenker og kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	Lierne, tidligere kjent som Finnlierne, ligger øverst i Namdalen mellom Trøndelag og Jämtland og har vært bebodd av samer i flere hundre år. På 1600-tallet begynte bønder å bosette seg i området etter kongens tilbud om å bygsle ødegårder. Området manglet veiforbindelse vestover, og ferdsel skjedde langs stier og kløvleder.		'''[[Lifjellvegen i Trøndelag]]'''. [[Lierne kommune\|Lierne]], tidligere kjent som Finnlierne, ligger øverst i [[Namdalen]] mellom [[Trøndelag]] og [[Jämtland]] og har vært bebodd av samer i flere hundre år. På 1600-tallet begynte bønder å bosette seg i området etter kongens tilbud om å bygsle ødegårder. Området manglet veiforbindelse vestover, og ferdsel skjedde langs stier og kløvleder.

	På 1800-tallet oppsto debatt om veiutbygging, og lokalbefolkningen tilbød gratisarbeid for å få veien lagt langs Sanddøla. Vegdirektør Hans Hagerup Krag, født i Grong, arbeidet for byggingen av Lifjellvegen, som ble ferdigstilt i 1892. Underveis ble det etablert veivokterboliger, blant annet "Sibirien" og "Gosen", som tilbød overnatting for reisende. Forklaringen på hvorfor veivokterboligene fikk sine navn er omtalt i artikkelen «Med karjol over Lifjellet».		På 1800-tallet oppsto debatt om veiutbygging, og lokalbefolkningen tilbød gratisarbeid for å få veien lagt langs [[Sanddøla]]. Vegdirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)\|Hans Hagerup Krag]], født i [[Grong kommune\|Grong]], arbeidet for byggingen av Lifjellvegen, som ble ferdigstilt i 1892. Underveis ble det etablert veivokterboliger, blant annet "Sibirien" og "Gosen", som tilbød overnatting for reisende. Forklaringen på hvorfor veivokterboligene fikk sine navn er omtalt i artikkelen «Med karjol over Lifjellet».

	Veien er i dag Rv 74 og går gjennom krevende terreng uten tunneler og vitner om utfordrende veibygging i sin tid.		Veien er i dag Rv 74 og går gjennom krevende terreng uten tunneler og vitner om utfordrende veibygging i sin tid.
Linje 7:		Linje 7:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. Nisser og ~~Dverge~~ bygge i ~~Bjerge~~. Utg. ~~Norsk forening for fjellsprengningsteknikk~~. ~~Oslo~~. 2013. ~~[https://www.~~nb.no~~/items/aad314547d5e1919c47879074b7dd27b?page=0&searchText=nisser%20og%20dverge Nettbiblioteket]~~		* Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. ''Nisser og dverge bygge i bjerge''. Utg. NFF. Sandvika . 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019120307095}}.
	<references />		<references />
			[[Kategori:Namdalen]]
			[[Kategori:Veger]]
			[[Kategori:Etableringer i 1892]]

Marit H F: Justering.

2025-06-05T10:43:20Z

Justering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	Lierne, tidligere kjent som Finnlierne, ligger øverst i Namdalen mellom Trøndelag og Jämtland og har vært bebodd av samer i flere hundre år. På 1600-tallet begynte bønder å bosette seg i området etter kongens tilbud om å bygsle ødegårder. Området manglet veiforbindelse vestover, og ferdsel skjedde langs stier og kløvleder.		Lierne, tidligere kjent som Finnlierne, ligger øverst i Namdalen mellom Trøndelag og Jämtland og har vært bebodd av samer i flere hundre år. På 1600-tallet begynte bønder å bosette seg i området etter kongens tilbud om å bygsle ødegårder. Området manglet veiforbindelse vestover, og ferdsel skjedde langs stier og kløvleder.

	På 1800-tallet oppsto debatt om veiutbygging, og lokalbefolkningen tilbød gratisarbeid for å få veien lagt langs Sanddøla. Vegdirektør Hans Hagerup Krag, født i Grong, arbeidet for byggingen av Lifjellvegen, som ble ferdigstilt i 1892. Underveis ble det etablert veivokterboliger, blant annet "Sibirien" og "Gosen", som tilbød overnatting for reisende. Forklaringen på hvorfor veivokterboligene fikk sine navn er omtalt i artikkelen «Med karjol over Lifjellet».~~<ref>Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. Nisser og Dverge bygge i Bjerge. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2013.</ref>~~		På 1800-tallet oppsto debatt om veiutbygging, og lokalbefolkningen tilbød gratisarbeid for å få veien lagt langs Sanddøla. Vegdirektør Hans Hagerup Krag, født i Grong, arbeidet for byggingen av Lifjellvegen, som ble ferdigstilt i 1892. Underveis ble det etablert veivokterboliger, blant annet "Sibirien" og "Gosen", som tilbød overnatting for reisende. Forklaringen på hvorfor veivokterboligene fikk sine navn er omtalt i artikkelen «Med karjol over Lifjellet».

	Veien er i dag Rv 74 og går gjennom krevende terreng uten tunneler og vitner om utfordrende veibygging i sin tid.		Veien er i dag Rv 74 og går gjennom krevende terreng uten tunneler og vitner om utfordrende veibygging i sin tid.
Linje 8:		Linje 8:

	* Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. Nisser og Dverge bygge i Bjerge. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2013. [https://www.nb.no/items/aad314547d5e1919c47879074b7dd27b?page=0&searchText=nisser%20og%20dverge Nettbiblioteket]		* Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. Nisser og Dverge bygge i Bjerge. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2013. [https://www.nb.no/items/aad314547d5e1919c47879074b7dd27b?page=0&searchText=nisser%20og%20dverge Nettbiblioteket]
			<references />

Marit H F: Kilde lagt til

2025-06-05T10:00:51Z

Kilde lagt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 10:00
Linje 7:		Linje 7:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. Nisser og Dverge bygge i Bjerge. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2013.		* Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. Nisser og Dverge bygge i Bjerge. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2013. [https://www.nb.no/items/aad314547d5e1919c47879074b7dd27b?page=0&searchText=nisser%20og%20dverge Nettbiblioteket]

Marit H F: Ny side

2025-06-05T09:55:11Z

Ny side

Ny side

Lierne, tidligere kjent som Finnlierne, ligger øverst i Namdalen mellom Trøndelag og Jämtland og har vært bebodd av samer i flere hundre år. På 1600-tallet begynte bønder å bosette seg i området etter kongens tilbud om å bygsle ødegårder. Området manglet veiforbindelse vestover, og ferdsel skjedde langs stier og kløvleder.

På 1800-tallet oppsto debatt om veiutbygging, og lokalbefolkningen tilbød gratisarbeid for å få veien lagt langs Sanddøla. Vegdirektør Hans Hagerup Krag, født i Grong, arbeidet for byggingen av Lifjellvegen, som ble ferdigstilt i 1892. Underveis ble det etablert veivokterboliger, blant annet "Sibirien" og "Gosen", som tilbød overnatting for reisende. Forklaringen på hvorfor veivokterboligene fikk sine navn er omtalt i artikkelen «Med karjol over Lifjellet».<ref>Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. Nisser og Dverge bygge i Bjerge. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2013.</ref>

Veien er i dag Rv 74 og går gjennom krevende terreng uten tunneler og vitner om utfordrende veibygging i sin tid.

== Kilder og litteratur ==

* Bollingmo, Per. Med karjol over Lifjellet. S. 34-36. Nisser og Dverge bygge i Bjerge. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2013.