Lille Bekkelaget (Oslo gnr. 153) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2026-03-23T14:20:08Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 14:20
Linje 39:		Linje 39:
	* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 33. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=21}}.		* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 33. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=21}}.
	* [[Kjeldearkiv:Familien Pløen på Bekkelaget]]		* [[Kjeldearkiv:Familien Pløen på Bekkelaget]]
			* {{folketelling\|bf01038012009692\|Kneppe\|1865\|Aker herred}}
	* {{folketelling\|bf01036372023803\|Kneppe\|1910\|Aker herred}}		* {{folketelling\|bf01036372023803\|Kneppe\|1910\|Aker herred}}
	* {{folketelling\|bf01073680039145\|Kneppe\|1920\|Aker herred}}		* {{folketelling\|bf01073680039145\|Kneppe\|1920\|Aker herred}}

PaulVIF: /* Område */

2026-03-03T13:12:44Z

Område

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 13:12
Linje 6:		Linje 6:

	== Område ==		== Område ==
	Brukets grenser mot sør og [[Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)\|Store Bekkelaget]] gikk langs Bekkelagsbekken. Grensen mot nord gikk langs en liten bekk som kom ned ved Vandingssten og munnet ut rett nord for [[Bekkelagskollen]]. Lille Bekkelaget, og tidligere Kneppe, var området mellom disse bekkene, og inkluderte slik Bekkelagskollen.		Brukets grenser mot sør og [[Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)\|Store Bekkelaget]] gikk langs [[Bekkelagsbekken (Oslo)\|Bekkelagsbekken]]. Grensen mot nord gikk langs en liten bekk som kom ned ved Vandingssten og munnet ut rett nord for [[Bekkelagskollen]]. Lille Bekkelaget, og tidligere Kneppe, var området mellom disse bekkene, og inkluderte slik Bekkelagskollen.

	Lille Bekkelaget hadde lite dyrkbar mark, sannsynlig kun for eget bruk, mens en viktig næringsvei var [[fiske]].		Lille Bekkelaget hadde lite dyrkbar mark, sannsynlig kun for eget bruk, mens en viktig næringsvei var [[fiske]].

PaulVIF på 27. feb. 2026 kl. 12:01

2026-02-27T12:01:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 12:01
Linje 39:		Linje 39:
	* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 33. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=21}}.		* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 33. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=21}}.
	* [[Kjeldearkiv:Familien Pløen på Bekkelaget]]		* [[Kjeldearkiv:Familien Pløen på Bekkelaget]]
			* {{folketelling\|bf01036372023803\|Kneppe\|1910\|Aker herred}}
			* {{folketelling\|bf01073680039145\|Kneppe\|1920\|Aker herred}}

	{{artikkelkoord\|59.8835082841821\|N\|10.768414735794067\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8835082841821\|N\|10.768414735794067\|Ø}}

PaulVIF: /* Utbygging */

2026-02-25T18:58:57Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 18:58
Linje 19:		Linje 19:
	== Utbygging ==		== Utbygging ==
	{{thumb\|Akerskart 1938 Bekkelaget.jpg\|Kart fra 1938 over Bekkelaget og øyene.\|[[Oslo byarkiv]]/Akerskartet}}		{{thumb\|Akerskart 1938 Bekkelaget.jpg\|Kart fra 1938 over Bekkelaget og øyene.\|[[Oslo byarkiv]]/Akerskartet}}
	[[Mosseveien (Oslo)\|~~Mosseveien~~]] var ferdig her i 1849, og på dette tidspunktet begynte en viss utparsellering av eiendommer. Utparselleringen ble sterkere utover på 1870-tallet, og stedet kom mye nærmere byen etter at [[Bekkelaget stasjon]] åpnet i 1879 rett ovenfor gårdsbygningene og Bekkelagskollen på tomt utskilt i 1874 fra gården (gnr. 153/7 senere bnr. 49) til både stasjon og spor.		[[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] var ferdig her i 1849, og på dette tidspunktet begynte en viss utparsellering av eiendommer. Utparselleringen ble sterkere utover på 1870-tallet, og stedet kom mye nærmere byen etter at [[Bekkelaget stasjon]] åpnet i 1879 rett ovenfor gårdsbygningene og Bekkelagskollen på tomt utskilt i 1874 fra gården (gnr. 153/7 senere bnr. 49) til både stasjon og spor.

	Da glassmester Wilhelm Pløen kjøpte den nordlige delen av kollen i 1868 sto bare murhuset «Fredkollen» i kollens nordskråning. Han bygde i 1870 [[Sveitserstil\|sveitservillaen]] «Annasro» og skrått opp for «Fredkollen» og med uthus på jordet øst for huset. I 1888 ble sveitservillaen «Sjølyst» bygget nede ved strandkanten. Murhuset «Solbakken» ble bygget på en hylle i fjellet på vestsiden av kollen i 1892. Byggmester Wilhelm Christian Pløen bygde i 1896 trehuset «Fram» sør for tunet av det tidligere småbruket og 1902 bygget han «Hvidehus», arkitekt [[Georg Eliassen]], som sin egen bolig. Utover på 1900-tallet ble området ytterligere bebygget, særlig av medlemmer fra Pløen-familien.		Da glassmester Wilhelm Pløen kjøpte den nordlige delen av kollen i 1868 sto bare murhuset «Fredkollen» i kollens nordskråning. Han bygde i 1870 [[Sveitserstil\|sveitservillaen]] «Annasro» og skrått opp for «Fredkollen» og med uthus på jordet øst for huset. I 1888 ble sveitservillaen «Sjølyst» bygget nede ved strandkanten. Murhuset «Solbakken» ble bygget på en hylle i fjellet på vestsiden av kollen i 1892. Byggmester Wilhelm Christian Pløen bygde i 1896 trehuset «Fram» sør for tunet av det tidligere småbruket og 1902 bygget han «Hvidehus», arkitekt [[Georg Eliassen]], som sin egen bolig. Utover på 1900-tallet ble området ytterligere bebygget, særlig av medlemmer fra Pløen-familien.

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2026-02-25T18:58:16Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 18:58
Linje 37:		Linje 37:
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]], s. 274. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=300}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]], s. 274. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=300}}
	* [https://www.eikaberg.org/web_documents/lokalhistorie_6_bekkelaget_j.pdf «Lille Bekkelaget»], medlemsblad for [[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]]		* [https://www.eikaberg.org/web_documents/lokalhistorie_6_bekkelaget_j.pdf «Lille Bekkelaget»], medlemsblad for [[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]]
	* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=21}}.		* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 33. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=21}}.
	* [[Kjeldearkiv:Familien Pløen på Bekkelaget]]		* [[Kjeldearkiv:Familien Pløen på Bekkelaget]]

PaulVIF på 25. feb. 2026 kl. 18:50

2026-02-25T18:50:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 18:50
Linje 35:		Linje 35:
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Lille_Bekkelaget_gård Lille Bekkelaget gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Lille_Bekkelaget_gård Lille Bekkelaget gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* [https://eikaberg.org/4 Kneppe] hos [[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]]		* [https://eikaberg.org/4 Kneppe] hos [[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]]
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]], s. 274. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|~~Side~~=300}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]], s. 274. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=300}}
	* [https://www.eikaberg.org/web_documents/lokalhistorie_6_bekkelaget_j.pdf «Lille Bekkelaget»], medlemsblad for [[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]]		* [https://www.eikaberg.org/web_documents/lokalhistorie_6_bekkelaget_j.pdf «Lille Bekkelaget»], medlemsblad for [[Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening]]
			* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=21}}.
	* [[Kjeldearkiv:Familien Pløen på Bekkelaget]]		* [[Kjeldearkiv:Familien Pløen på Bekkelaget]]

PaulVIF: /* Eiere */

2026-02-24T21:45:18Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 21:45
Linje 13:		Linje 13:
	Kjøper i 1797 var Johannes Pederssøn. Hans sønner Peter og Bernt Johannessønner overtok gården 7. april 1854, og Bernt Johannessøn kjøpte brorens halvpart ved skjøte av 2. juni 1857. På [[skifte]]t etter Bernt Johannessøn 23. mai 1866 gikk eiendommen til enken Marthe Gulbrandsdatter.		Kjøper i 1797 var Johannes Pederssøn. Hans sønner Peter og Bernt Johannessønner overtok gården 7. april 1854, og Bernt Johannessøn kjøpte brorens halvpart ved skjøte av 2. juni 1857. På [[skifte]]t etter Bernt Johannessøn 23. mai 1866 gikk eiendommen til enken Marthe Gulbrandsdatter.

	Byggmester Wilhelm Christian Pløen (1851–1932) kjøpte den i skjøte av 3. mai 1895, etter at faren, glassmester Wilhelm Pløen hadde kjøpt nordre del av Bekkelagskollen, bortsett fra «Fagervik», i 1868. I 1874 kjøpte han også «Fagervik». Wilhelm Christians barn, datteren fru Tora Gedde og sønnene Haakon og Rolf Pløen overtok eiendommen i skjøte fra dødsboet av 7. oktober 1932. Eiendommen, særlig Bekkelagskollen ble utparsellert, i stor grad til andre medlemmer av Pløen-familien.		Byggmester Wilhelm Christian Pløen (1851–1932) kjøpte den i skjøte av 3. mai 1895, etter at faren, glassmester Wilhelm Pløen hadde kjøpt nordre del av Bekkelagskollen, bortsett fra «Fagervik», i 1868. I 1874 kjøpte han også «Fagervik» hvor det i 1892 ble reist en stor [[sveitservilla]].

			Wilhelm Christians barn, datteren fru Tora Gedde og sønnene Haakon og Rolf Pløen overtok eiendommen i skjøte fra dødsboet av 7. oktober 1932. Eiendommen, særlig Bekkelagskollen ble utparsellert, i stor grad til andre medlemmer av Pløen-familien.

	== Utbygging ==		== Utbygging ==

PaulVIF på 24. feb. 2026 kl. 13:50

2026-02-24T13:50:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 13:50
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Etableringer i 1797]]		[[Kategori:Etableringer i 1797]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bekkelaget (Oslo)]]
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Utbygging */

2026-02-24T12:08:58Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 12:08
Linje 23:		Linje 23:
	Mye av denne bebyggelsen lå ganske uforandret fram til grunnen raste ut i [[Bekkelagsraset]] 7. oktober 1953 og flyttet og ødela flere hus. Etter raset overtok kommunen eiendommen «Frydendal», rev bebyggelsen på dette stedet og bygget kloakkrenseanlegget [[Bekkelaget renseanlegg]] som var ferdig oppført med adresse [[Ormsundveien (Oslo)\|Ormsundveien]] 5 i 1963. Dette er senere revet og nytt anlegg bygget inn i fjellet 1998–2001.		Mye av denne bebyggelsen lå ganske uforandret fram til grunnen raste ut i [[Bekkelagsraset]] 7. oktober 1953 og flyttet og ødela flere hus. Etter raset overtok kommunen eiendommen «Frydendal», rev bebyggelsen på dette stedet og bygget kloakkrenseanlegget [[Bekkelaget renseanlegg]] som var ferdig oppført med adresse [[Ormsundveien (Oslo)\|Ormsundveien]] 5 i 1963. Dette er senere revet og nytt anlegg bygget inn i fjellet 1998–2001.

	Havnevesenet ønsket å utvide kaiområdene sør for [[Sjursøya]] og etablere en 1300 til 1400 meter langt kaiområde langs Mosseveien, noe som viklke medføre at Bekkelagskollen måtte sprenges bort og nivelleres ned til kainivå. Dette møtte stor motstand, både blant de 110 menneskene som bodde der, men også utefor dette, og første til at Bekkelagskollen var den første geologiske lokalitet som ble foreslått vernet eller fredet. Imidlertid vant havnevesenet kampen og området ble ekspropriert og overtatt av Oslo kommune fra tidlig i 1957, og boligene ble ~~taskert~~ i mars 1957 for utleie til beboerne til arbeidet skulle startes opp.		Havnevesenet ønsket å utvide kaiområdene sør for [[Sjursøya]] og etablere en 1300 til 1400 meter langt kaiområde langs Mosseveien, noe som viklke medføre at Bekkelagskollen måtte sprenges bort og nivelleres ned til kainivå. Dette møtte stor motstand, både blant de 110 menneskene som bodde der, men også utefor dette, og første til at Bekkelagskollen var den første geologiske lokalitet som ble foreslått vernet eller fredet. Imidlertid vant havnevesenet kampen og området ble ekspropriert og overtatt av Oslo kommune fra tidlig i 1957, og boligene ble taksert i mars 1957 for utleie til beboerne til arbeidet skulle startes opp.

	== I dag ==		== I dag ==

PaulVIF: /* Utbygging */

2026-02-24T12:08:17Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 12:08
Linje 19:		Linje 19:
	[[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] var ferdig her i 1849, og på dette tidspunktet begynte en viss utparsellering av eiendommer. Utparselleringen ble sterkere utover på 1870-tallet, og stedet kom mye nærmere byen etter at [[Bekkelaget stasjon]] åpnet i 1879 rett ovenfor gårdsbygningene og Bekkelagskollen på tomt utskilt i 1874 fra gården (gnr. 153/7 senere bnr. 49) til både stasjon og spor.		[[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] var ferdig her i 1849, og på dette tidspunktet begynte en viss utparsellering av eiendommer. Utparselleringen ble sterkere utover på 1870-tallet, og stedet kom mye nærmere byen etter at [[Bekkelaget stasjon]] åpnet i 1879 rett ovenfor gårdsbygningene og Bekkelagskollen på tomt utskilt i 1874 fra gården (gnr. 153/7 senere bnr. 49) til både stasjon og spor.

	Da glassmester Wilhelm Pløen kjøpte den nordlige delen av kollen i 1868 sto bare murhuset «Fredkollen» i kollens nordskråning. Han bygde i 1870 [[Sveitserstil\|sveitservillaen]] «Annasro» og skrått opp for «Fredkollen» og med uthus på jordet øst for huset. I 1888 ble ~~sveiitservillaen~~ «Sjølyst» bygget nede ved strandkanten. Murhuset «Solbakken» ble bygget på en hylle i fjellet på vestsiden av kollen i 1892. Byggmester Wilhelm Christian Pløen bygde i 1896 trehuset «Fram» sør for tunet av det tidligere småbruket og 1902 bygget han «Hvidehus», arkitekt [[Georg Eliassen]], som sin egen bolig. Utover på 1900-tallet ble området ytterligere bebygget, særlig av medlemmer fra Pløen-familien.		Da glassmester Wilhelm Pløen kjøpte den nordlige delen av kollen i 1868 sto bare murhuset «Fredkollen» i kollens nordskråning. Han bygde i 1870 [[Sveitserstil\|sveitservillaen]] «Annasro» og skrått opp for «Fredkollen» og med uthus på jordet øst for huset. I 1888 ble sveitservillaen «Sjølyst» bygget nede ved strandkanten. Murhuset «Solbakken» ble bygget på en hylle i fjellet på vestsiden av kollen i 1892. Byggmester Wilhelm Christian Pløen bygde i 1896 trehuset «Fram» sør for tunet av det tidligere småbruket og 1902 bygget han «Hvidehus», arkitekt [[Georg Eliassen]], som sin egen bolig. Utover på 1900-tallet ble området ytterligere bebygget, særlig av medlemmer fra Pløen-familien.

	Mye av denne bebyggelsen lå ganske uforandret fram til grunnen raste ut i [[Bekkelagsraset]] 7. oktober 1953 og flyttet og ødela flere hus. Etter raset overtok kommunen eiendommen «Frydendal», rev bebyggelsen på dette stedet og bygget kloakkrenseanlegget [[Bekkelaget renseanlegg]] som var ferdig oppført med adresse [[Ormsundveien (Oslo)\|Ormsundveien]] 5 i 1963. Dette er senere revet og nytt anlegg bygget inn i fjellet 1998–2001.		Mye av denne bebyggelsen lå ganske uforandret fram til grunnen raste ut i [[Bekkelagsraset]] 7. oktober 1953 og flyttet og ødela flere hus. Etter raset overtok kommunen eiendommen «Frydendal», rev bebyggelsen på dette stedet og bygget kloakkrenseanlegget [[Bekkelaget renseanlegg]] som var ferdig oppført med adresse [[Ormsundveien (Oslo)\|Ormsundveien]] 5 i 1963. Dette er senere revet og nytt anlegg bygget inn i fjellet 1998–2001.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 14:20
Linje 39:		Linje 39:
	* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 33. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=21}}.		* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 33. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=21}}.
	* [[Kjeldearkiv:Familien Pløen på Bekkelaget]]		* [[Kjeldearkiv:Familien Pløen på Bekkelaget]]
			* {{folketelling\|bf01038012009692\|Kneppe\|1865\|Aker herred}}
	* {{folketelling\|bf01036372023803\|Kneppe\|1910\|Aker herred}}		* {{folketelling\|bf01036372023803\|Kneppe\|1910\|Aker herred}}
	* {{folketelling\|bf01073680039145\|Kneppe\|1920\|Aker herred}}		* {{folketelling\|bf01073680039145\|Kneppe\|1920\|Aker herred}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2026 kl. 12:08
Linje 19:		Linje 19:
	[[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] var ferdig her i 1849, og på dette tidspunktet begynte en viss utparsellering av eiendommer. Utparselleringen ble sterkere utover på 1870-tallet, og stedet kom mye nærmere byen etter at [[Bekkelaget stasjon]] åpnet i 1879 rett ovenfor gårdsbygningene og Bekkelagskollen på tomt utskilt i 1874 fra gården (gnr. 153/7 senere bnr. 49) til både stasjon og spor.		[[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] var ferdig her i 1849, og på dette tidspunktet begynte en viss utparsellering av eiendommer. Utparselleringen ble sterkere utover på 1870-tallet, og stedet kom mye nærmere byen etter at [[Bekkelaget stasjon]] åpnet i 1879 rett ovenfor gårdsbygningene og Bekkelagskollen på tomt utskilt i 1874 fra gården (gnr. 153/7 senere bnr. 49) til både stasjon og spor.

	Da glassmester Wilhelm Pløen kjøpte den nordlige delen av kollen i 1868 sto bare murhuset «Fredkollen» i kollens nordskråning. Han bygde i 1870 [[Sveitserstil\|sveitservillaen]] «Annasro» og skrått opp for «Fredkollen» og med uthus på jordet øst for huset. I 1888 ble ~~sveiitservillaen~~ «Sjølyst» bygget nede ved strandkanten. Murhuset «Solbakken» ble bygget på en hylle i fjellet på vestsiden av kollen i 1892. Byggmester Wilhelm Christian Pløen bygde i 1896 trehuset «Fram» sør for tunet av det tidligere småbruket og 1902 bygget han «Hvidehus», arkitekt [[Georg Eliassen]], som sin egen bolig. Utover på 1900-tallet ble området ytterligere bebygget, særlig av medlemmer fra Pløen-familien.		Da glassmester Wilhelm Pløen kjøpte den nordlige delen av kollen i 1868 sto bare murhuset «Fredkollen» i kollens nordskråning. Han bygde i 1870 [[Sveitserstil\|sveitservillaen]] «Annasro» og skrått opp for «Fredkollen» og med uthus på jordet øst for huset. I 1888 ble sveitservillaen «Sjølyst» bygget nede ved strandkanten. Murhuset «Solbakken» ble bygget på en hylle i fjellet på vestsiden av kollen i 1892. Byggmester Wilhelm Christian Pløen bygde i 1896 trehuset «Fram» sør for tunet av det tidligere småbruket og 1902 bygget han «Hvidehus», arkitekt [[Georg Eliassen]], som sin egen bolig. Utover på 1900-tallet ble området ytterligere bebygget, særlig av medlemmer fra Pløen-familien.

	Mye av denne bebyggelsen lå ganske uforandret fram til grunnen raste ut i [[Bekkelagsraset]] 7. oktober 1953 og flyttet og ødela flere hus. Etter raset overtok kommunen eiendommen «Frydendal», rev bebyggelsen på dette stedet og bygget kloakkrenseanlegget [[Bekkelaget renseanlegg]] som var ferdig oppført med adresse [[Ormsundveien (Oslo)\|Ormsundveien]] 5 i 1963. Dette er senere revet og nytt anlegg bygget inn i fjellet 1998–2001.		Mye av denne bebyggelsen lå ganske uforandret fram til grunnen raste ut i [[Bekkelagsraset]] 7. oktober 1953 og flyttet og ødela flere hus. Etter raset overtok kommunen eiendommen «Frydendal», rev bebyggelsen på dette stedet og bygget kloakkrenseanlegget [[Bekkelaget renseanlegg]] som var ferdig oppført med adresse [[Ormsundveien (Oslo)\|Ormsundveien]] 5 i 1963. Dette er senere revet og nytt anlegg bygget inn i fjellet 1998–2001.