Lille Botn (Hamarøy gnr. 269) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* 1800-tallet */

2024-06-13T11:08:12Z

1800-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:08
Linje 52:		Linje 52:

	Les om historien videre i artikkelen om [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|bnr. 1]].		Les om historien videre i artikkelen om [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|bnr. 1]].

			== Se også ==

			*[[Slektshistorie for Botn og Botnøy (Hamarøy gnr. 268 og 269)\|Slektshistorie for Botn og Botnøy]]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad på 13. jun. 2024 kl. 10:55

2024-06-13T10:55:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:55
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269)\|Lille Botn]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 269) i [[Hamarøy kommune]], før 2020 i [[Tysfjord kommune]]. ligger innerst i Bessfjorden i Tysfjord. I sør grenser gården mot gnr. 268 [[Botn store (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]], i nord går grensa mot gnr. 270 [[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)\|Skogvoll]]. Den tidligere kommunegrensa mot Hamarøy utgjør gårdens vestre grense, mens grensa i øst strekker seg ned mot fjorden.		'''[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269)\|Lille Botn]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 269) i [[Hamarøy kommune]], før 2020 i [[Tysfjord kommune]]. Den ligger innerst i Bessfjorden i Tysfjord. I sør grenser gården mot gnr. 268 [[Botn store (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]], i nord går grensa mot gnr. 270 [[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)\|Skogvoll]]. Den tidligere kommunegrensa mot Hamarøy utgjør gårdens vestre grense, mens grensa i øst strekker seg ned mot fjorden.

	[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|Bnr. 1]] er det gamle hovedbølet på Lille Botn. Gården var udelt til 1880, da [[Vollan (Hamarøy gnr. 269/2)\|Vollan]] (bnr. 2) ble skilt ut. Mellom 1920 og 1950 ble det skilt ut 11 nye bruk. Dette var eiendommer på 0,35 til 0,01 mark. I løpet av 1950-tallet ble det ikke skilt ut noen nye eiendommer, og det 0,01 mark store bnr. 15 var eneste tomt som ble skilt ut på 1960-tallet (1968). Mellom 1972 og 1979 oppstod det en ny bølge med husbygging, og ytterligere seks eiendommer ble oppført i matrikkelen. 1980-tallet ble det på nytt stagnasjon på eiendomsmarkedet før det på 1990-tallet ble skilt ut åtte tomter. I 2009 besto derfor matrikkelgården av i alt 30 separate bruksnummer.		[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|Bnr. 1]] er det gamle hovedbølet på Lille Botn. Gården var udelt til 1880, da [[Vollan (Hamarøy gnr. 269/2)\|Vollan]] (bnr. 2) ble skilt ut. Mellom 1920 og 1950 ble det skilt ut 11 nye bruk. Dette var eiendommer på 0,35 til 0,01 mark. I løpet av 1950-tallet ble det ikke skilt ut noen nye eiendommer, og det 0,01 mark store bnr. 15 var eneste tomt som ble skilt ut på 1960-tallet (1968). Mellom 1972 og 1979 oppstod det en ny bølge med husbygging, og ytterligere seks eiendommer ble oppført i matrikkelen. 1980-tallet ble det på nytt stagnasjon på eiendomsmarkedet før det på 1990-tallet ble skilt ut åtte tomter. I 2009 besto derfor matrikkelgården av i alt 30 separate bruksnummer.

Kallrustad på 13. jun. 2024 kl. 09:40

2024-06-13T09:40:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb

Kallrustad: /* 1800-tallet */

2024-06-13T09:15:00Z

1800-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:15
Linje 53:		Linje 53:

	Les om historien videre i artikkelen om [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|bnr. 1]].		Les om historien videre i artikkelen om [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|bnr. 1]].





	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad på 13. jun. 2024 kl. 09:11

2024-06-13T09:11:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:11
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269)\|Lille Botn]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 269) i [[Hamarøy kommune]], før 2020 i [[Tysfjord kommune]]. ligger innerst i Bessfjorden i Tysfjord. I sør grenser gården mot gnr. 268 [[Botn store (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]], i nord går grensa mot gnr. 270 [[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)\|Skogvoll]]. Den tidligere ~~Kkommunegrensa~~ mot Hamarøy utgjør gårdens vestre grense, mens grensa i øst strekker seg ned mot fjorden.		'''[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269)\|Lille Botn]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 269) i [[Hamarøy kommune]], før 2020 i [[Tysfjord kommune]]. ligger innerst i Bessfjorden i Tysfjord. I sør grenser gården mot gnr. 268 [[Botn store (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]], i nord går grensa mot gnr. 270 [[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)\|Skogvoll]]. Den tidligere kommunegrensa mot Hamarøy utgjør gårdens vestre grense, mens grensa i øst strekker seg ned mot fjorden.

	[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|Bnr. 1]] er det gamle hovedbølet på Lille Botn. Gården var udelt til 1880, da [[Vollan (Hamarøy gnr. 269/2)\|Vollan]] (bnr. 2) ble skilt ut. Mellom 1920 og 1950 ble det skilt ut 11 nye bruk. Dette var eiendommer på 0,35 til 0,01 mark. I løpet av 1950-tallet ble det ikke skilt ut noen nye eiendommer, og det 0,01 mark store bnr. 15 var eneste tomt som ble skilt ut på 1960-tallet (1968). Mellom 1972 og 1979 oppstod det en ny bølge med husbygging, og ytterligere seks eiendommer ble oppført i matrikkelen. 1980-tallet ble det på nytt stagnasjon på eiendomsmarkedet før det på 1990-tallet ble skilt ut åtte tomter. I 2009 besto derfor matrikkelgården av i alt 30 separate bruksnummer.		[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|Bnr. 1]] er det gamle hovedbølet på Lille Botn. Gården var udelt til 1880, da [[Vollan (Hamarøy gnr. 269/2)\|Vollan]] (bnr. 2) ble skilt ut. Mellom 1920 og 1950 ble det skilt ut 11 nye bruk. Dette var eiendommer på 0,35 til 0,01 mark. I løpet av 1950-tallet ble det ikke skilt ut noen nye eiendommer, og det 0,01 mark store bnr. 15 var eneste tomt som ble skilt ut på 1960-tallet (1968). Mellom 1972 og 1979 oppstod det en ny bølge med husbygging, og ytterligere seks eiendommer ble oppført i matrikkelen. 1980-tallet ble det på nytt stagnasjon på eiendomsmarkedet før det på 1990-tallet ble skilt ut åtte tomter. I 2009 besto derfor matrikkelgården av i alt 30 separate bruksnummer.

Kallrustad på 13. jun. 2024 kl. 09:11

2024-06-13T09:11:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:11
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}
	'''[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269)\|Lille Botn]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 269) i [[Hamarøy kommune]], før 2020 i [[Tysfjord kommune]]. ligger innerst i Bessfjorden i Tysfjord. I sør grenser gården mot gnr. 268 [[Botn store (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]], i nord går grensa mot gnr. 270 [[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)\|Skogvoll]]. Den tidligere Kkommunegrensa mot Hamarøy utgjør gårdens vestre grense, mens grensa i øst strekker seg ned mot fjorden.		'''[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269)\|Lille Botn]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 269) i [[Hamarøy kommune]], før 2020 i [[Tysfjord kommune]]. ligger innerst i Bessfjorden i Tysfjord. I sør grenser gården mot gnr. 268 [[Botn store (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]], i nord går grensa mot gnr. 270 [[Skogvoll (Hamarøy gnr. 270)\|Skogvoll]]. Den tidligere Kkommunegrensa mot Hamarøy utgjør gårdens vestre grense, mens grensa i øst strekker seg ned mot fjorden.

			[[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|Bnr. 1]] er det gamle hovedbølet på Lille Botn. Gården var udelt til 1880, da [[Vollan (Hamarøy gnr. 269/2)\|Vollan]] (bnr. 2) ble skilt ut. Mellom 1920 og 1950 ble det skilt ut 11 nye bruk. Dette var eiendommer på 0,35 til 0,01 mark. I løpet av 1950-tallet ble det ikke skilt ut noen nye eiendommer, og det 0,01 mark store bnr. 15 var eneste tomt som ble skilt ut på 1960-tallet (1968). Mellom 1972 og 1979 oppstod det en ny bølge med husbygging, og ytterligere seks eiendommer ble oppført i matrikkelen. 1980-tallet ble det på nytt stagnasjon på eiendomsmarkedet før det på 1990-tallet ble skilt ut åtte tomter. I 2009 besto derfor matrikkelgården av i alt 30 separate bruksnummer.

	I følge [[Oluf Rygh]]s ''[[Norske Gaardnavne]]'' fra 1905 er gårdsnavnet det tidligere navnet på vika Bessfjorden. Ettersom ”Botn” med tida ble synonymt med gårds- og stedsnavnet, ble fjorden gradvis gitt et nytt navn, Bessfjorden. ”Botn” er et vanlig navn på innelukkede fjorder og basseng også andre steder i [[Nord-Norge]].		I følge [[Oluf Rygh]]s ''[[Norske Gaardnavne]]'' fra 1905 er gårdsnavnet det tidligere navnet på vika Bessfjorden. Ettersom ”Botn” med tida ble synonymt med gårds- og stedsnavnet, ble fjorden gradvis gitt et nytt navn, Bessfjorden. ”Botn” er et vanlig navn på innelukkede fjorder og basseng også andre steder i [[Nord-Norge]].

Kallrustad: /* Videre bruksdelinger */

2024-06-13T09:07:04Z

Videre bruksdelinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:07
Linje 54:		Linje 54:


	~~==Videre bruksdelinger ==~~
	Mellom 1920 og 1950 ble det skilt ut 11 nye bruk i ''Botn lille''<nowiki>. Dette var eiendommer på 0,35 til 0,01 mark. I løpet av 1950-tallet ble det ikke skilt ut noen nye eiendommer, og det 0,01 mark store bnr. 15 var eneste tomt som ble skilt ut på 1960-tallet [1968]. Mellom 1972 og 1979 oppstod det en ny bølge med husbygging, og ytterligere seks eiendommer ble oppført i matrikkelen. 1980-tallet ble det på nytt stagnasjon på eiendomsmarkedet før det på 1990-tallet ble skilt ut åtte tomter. I 2009 besto derfor Gnr. 269 </nowiki>''Botn lille ''av i alt 30 separate bruksnummer.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad: /* VOLLAN */

2024-06-13T08:58:15Z

VOLLAN

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 08:58
Linje 52:		Linje 52:
	Les om historien videre i artikkelen om [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|bnr. 1]].		Les om historien videre i artikkelen om [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|bnr. 1]].

	~~= '''VOLLAN''' =~~
	* Gnr. 269 Bnr. 2
	* med 0,70 mark i skyld
	* Matr.nr. 150 L.nr. 249 b
	* med 18 skilling i skyld

	Bnr. 2 ''Vollan ''ble skilt ut som eget bruk 20. september 1880. Før skylddelinga hadde ''Vollan ''fungert som en husmannsplass under ''Botn lille''.'' ''I etterkant ble rettighetene gitt til Knut Andersen, sønn av Anders Knudsen på hovedbruket, og 15. mai 1885 ble Knut selveier på plassen etter å ha betalt sin far 200,- kr for skjøtet. Han hadde da allerede vært bosatt her i om lag tjue år sammen med kona Martine Angell Ursin Hansdatter f. 1832, fra Hamarøy. I løpet av årene på ''Vollan ''ble paret foreldre til barna; Karl Magnus f. 1868, Gunnerius Olai f. 1875, Marie Ursin f. 1877, Inga Sofie f. 1879, Ludvik Martin f. 1881, Olea Alida Ursin f. 1884, og Mathias Kornelius f. 1886.

	Knut og Martine fikk om lag ti år sammen som selveiere av bnr. 2 før han gikk bort i 1895. Etter hans død fortsatte Martine drifta av gården i enkestanden, men mellom 1900 og 1910 flyttet sønnen Karl Magnus tilbake til ''Botn ''etter å ha vært bosatt i ''Forså ''i noen år. Her giftet han seg i 1894 med Petrikke Andreassen og fikk barna; Eilert f. 1895, Kristine f. 1897, Alfred f. 1901, og Dina f. 1904. Ved folketellinga i 1910 hadde familien overtatt gårdsbruket i ''Botn'', men først i 1914 ble eiendommen formelt overført til Karl. 23. juni dette året måtte han svare 600,- kr til sin mor samt et femårlig kårbrev på 500,- kr.

	2. januar 1921 inngikk Karl Knudsen og kona Petrikke en ektepakt hvorved eiendommen i ''Botn ''ble oppført som hennes særeie. To år senere solgte Petrikke Vollan sin eiendom til Ragnhild Knudsen for 5000,- kr. Ragnhild ble sittende som eier av ''Vollan ''gjennom 1950-tallet. 4. juni 1947 fikk hun skylddelt eiendommen slik at bnr. 13 ''Sørvollan ''ble skilt ut med 0,35 mark i skyld og Dagmar Knutsen som eier.

	~~Siden 1974, 1981 og 1988 har Bjørn, Ester og Ragnhild vært eiere av det nå 0,32 mark store bnr. 2 av Gnr. 269 ''Botn lille''.~~

	==Videre bruksdelinger ==		==Videre bruksdelinger ==

Kallrustad: /* BOTN LILLE */

2024-06-13T08:56:29Z

BOTN LILLE

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 08:56
Linje 51:		Linje 51:

	Les om historien videre i artikkelen om [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|bnr. 1]].		Les om historien videre i artikkelen om [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|bnr. 1]].

	~~= '''BOTN LILLE''' =~~
	* Gnr. 269 Bnr. 1
	* med 2,23 mark i skyld
	* Matr.nr. 150 L.nr. 249
	* med 2 ort 10 skilling
	* Gammel skyld 2 bismerpund

	~~==Gårdshistorie for Botn lille==~~
	Johan Hans Andersen ble første selv-eiende gårdbruker på matr.nr. 150 da han 20. februar 1838 mottok kongeskjøte på ”Lille Botten”. Johan var bosatt i ''Botn ''i de neste 15 årene før han 15. oktober 1853 solgte gården til Anders Knudsen f. 1825. Anders kom til Tysfjord fra Modalen i Sogn og fjordane sammen med kona Gurine Olsdatter f. 1822. Før de flyttet ble paret foreldre til sønnen Knudt f. 1846. Etter at de slo seg ned i ''Botn ''kom også; Marta Berntine f. 1849, Bereth Maria f. 1852, Serine Anette f. 1855. Ole Andreas f. 1857, Martinus Johan f. 1859, Marie Gurine f. 1861, Johan Gerhard f. 1864, og Mathias Ragnvald f. 1866, til verden.

	~~==1860-tallet==~~
	Fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 får vi opplyst at lnr. 249 hadde 29 mål dyrket åker og eng. Her ble det sådd 1 tønne korn, satt 6 tønner potet og høstet et ikke oppgitt antall lass høy. Av utsæden kunne man vente seg 6 til 7 fold. Jordbruksproduksjonen var tilstrekkelig til å skaffe fôr til 1 hest, 6 kyr og 12 sauer. Eiendommen hadde en tilhørende skog taksert til 20 spesidaler, og i motsetning til nabobrukene på ''Botn store ''var jorda alminnelig lettbrukt. Landskylda ble derfor foreslått økt til 3 ort 15 skilling. Ved folketellinga to år senere var forholdene på ”Botten lille” omtrent uendret. Anders, Gurine og barna hadde 1 hest, 6 kyr og 14 sauer å fø seg med. Anders’ arbeid i fiskebåten sørget også for daglig tilgang på fisk.

	~~==1870-tallet==~~
	Utover 1870-tallet ser vi en tendens til at driftsformen i ''Lillebotn ''gikk mot to separate bruk. Ved folketellinga i 1875 besto lnr. 249 av Anders Knudsens hovedbruk og en husmannsplass drevet av sønnen Knudt Andersen. På hoved-bruket hadde Gurine ansvaret for gårdsdrifta, som lå på samme nivå som ti år tidligere. Anders Knudtsens yrkesstatus forteller oss for øvrig at man var i ferd med å utvide inntektsgrunnlaget på gården. I 1875 ble han oppført som gårdbruker, tømmermann, fisker og smed. På Knudt Andersens husmannsplass finner vi ved folketellinga også kona Martine Karlsdatter f. 1843, og deres to sønner Karl og Cornelius. Familien livnærte seg som husmenn med 1 ku og 2 sauer, og av at Knudt arbeidet for sin far som tømmermann.

	~~==Botn lille deles ==~~
	20. september 1880 ble det foretatt ei skylddelingsforretning i ''Lillebotn ''der lnr. 249 b ''Vollan ''<nowiki>ble skilt ut fra hovedbruket med 18 skilling i skyld. Det nye bruket [bnr. 2] var Knudt Andersens tidligere husmannsplass. 15. mai 1885 solgte Anders Knudsen bruket til sin sønn for 200,- kr. For første gang i gårdens historie var skjøtet på eiendommen delt mellom to brukere. </nowiki>

	I samme periode som bnr. 2 ble solgt gikk Gurine bort. Som enkemann valgte Anders Knudsen å overføre stadig mer av ansvaret for gårdsdrifta på bnr. 1 til sønnen Ole Andreas Andersen f. 1857. I 1883 hadde Ole giftet seg med Mette Sophie Martinusdatter f. 1858. Som selveiende gårdbrukere var Mette og Ole i stand til å fø ungeflokken, som vokste i rask takt; Johan Gerhard f. 1884, Magnus Lund f. 1885, Hildur Marie f. 1887, Agnes Kristine f. 1890, Sigurd Mathias f. 1892, Marie Ovidia f. 1893, Konstanse Amalie f. 1895, Egil Kornelius f. 1897, Einar Bergh f. 1899, og Gustav Johannes f. 1900. Ved folketellinga i 1900 besto dermed husstanden av i alt tretten personer, med Ole, Martine, ti av barna og Anders Knudsen som ble forsørget av sønnen. Anders levde fram til 1903.

	~~==1900-tallet==~~
	Fra 1900 til 1910 ble driftsmønsteret på bnr. 1 i ''Lillebotn ''endret til at Ole og Martine fokuserte arbeidsinnsatsen sin rundt gårdsdrifta, mens sønnene Johan og Sigurd arbeidet på havet som fiskere. Av de øvrige seks barna hjalp familiens eldste datter, Marie, til med husarbeidet.

	Selv om Anders Knudsen gikk bort allerede i 1903, ble ikke arveoppgjøret etter ham ferdigstilt før i 1919. 10. september dette året ble han offisielt tildelt skjøtet på eiendommen mot å svare 1200,- kr til de øvrige arvingene. Arveoppgjøret kom ikke Ole selv til gode ettersom han hadde gått av med døden i august samme år, men det klargjorde familiens videre rettigheter. Med skjøtet i hånden kunne enka Martine skylddele gården uten innblanding fra de øvrige arvingene. 25. oktober 1920 ble bnr. 3 ''Lillevold ''skilt ut med 0,76 mark i skyld og sønnen Johan Gerhard Olsen som eier. 17. februar 1921 ble de resterende 0,77 mark i bnr. 1 solgt til sønnen Egil Olsen for 3000,- kr.

	Egil Olsen var eier av bnr.1 ''Botn lille ''gjennom de neste førti årene. I løpet av denne perioden ble det skilt ut ytterligere fire eiendommer fra bruket. 10. september 1932 ble bnr. 4 ''Akermo ''skilt ut med 0,08 mark i skyld og Arvid Skogvold som eier. 11. mai 1935 ble bnr. 6 ''Dalheim ''skilt ut med 0,12 mark i skyld og Ole Jensen som eier. Bnr. 8 ''Myrstrand ''ble skilt ut som eget bruk 7. november 1942. Her ble Gustav Olsen eier. Siste skylddeling ble foretatt 14. desember 1943, da bnr. 9 ''Nystrand ''ble skilt ut med 0,07 mark i skyld og Johannes Lillevold som eier.

	Egil Olsen ble gift to ganger, første gang med Aagoth Kristiansen f. 1899, fra ''Hulløy''. Sammen fikk de sønnen Kurt i 1930 før Aagoth gikk bort. I 1938 ble Egil gift for andre gang, med Hjørdis Jensen f. 1904, fra Tysnes i daværende Hamarøy. I 1939 ble paret foreldre til datteren Lill Herdis.

	~~Siden 1994 har Anne Marie Hestnes på ''Storjord ''vært eier av det nå 0,48 mark store bnr. 1 under ''Botn lille''.~~

	= '''VOLLAN''' =		= '''VOLLAN''' =

Kallrustad: /* 1800-tallet */

2024-06-13T08:56:07Z

1800-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 08:56
Linje 48:		Linje 48:
	Jon Christensen forble gårdbruker i ''Botn ''til tross for statens skattekrav. Ved folketell-inga i 1801 var han 68 år gammel, og drev ”Botnet Lille” sammen med kona Inger Hansdatter f. ca 1740, og deres ugifte barn Else og Søren. Jons var nå oppført som ”Bonde og gaardbeboer”.		Jon Christensen forble gårdbruker i ''Botn ''til tross for statens skattekrav. Ved folketell-inga i 1801 var han 68 år gammel, og drev ”Botnet Lille” sammen med kona Inger Hansdatter f. ca 1740, og deres ugifte barn Else og Søren. Jons var nå oppført som ”Bonde og gaardbeboer”.

	Etter Jon Christensens bortgang i oktober 1804 ble bygselsseddelen for ''Lillebotn ''stående ledig. Tomrommet ble fylt den 7. september 1807 da Anders Johnsen ble tildelt bygselen på 2 pund i ”Lille Botten”. Forhandlingsprotokollen, som ble utarbeidet i forbindelse med matrikuleringa i 1820, forteller at Anders var eneste oppsitter på gården. Utsæden dette året var på ¼ tønne rug og 1 tønne bygg, som ga tre fold. Krøtterholdet besto av 3 kyr og 12 småfe. Det ble ellers nedtegnet at jorda var tørrlendt, havnegangen var god og at det brukeren hadde brensel til eget bruk. ''Lillebotn ''ble derfor gitt proporsjonstallet 3 ½, noe som rangerte på det nederste sjiktet i Tysfjord. Hvor lenge Anders Johnsen var gårdbruker i ''Botn ''vet vi ikke, men i 1838 ble eiendommen lagt ut for salg. Det statlige eierforholdet var dermed over.		Etter Jon Christensens bortgang i oktober 1804 ble bygselsseddelen for ''Lillebotn ''stående ledig. Tomrommet ble fylt den 7. september 1807 da Anders Johnsen ble tildelt bygselen på 2 pund i ”Lille Botten”. Forhandlingsprotokollen, som ble utarbeidet i forbindelse med matrikuleringa i 1820, forteller at Anders var eneste oppsitter på gården. Utsæden dette året var på ¼ tønne rug og 1 tønne bygg, som ga tre fold. Krøtterholdet besto av 3 kyr og 12 småfe. Det ble ellers nedtegnet at jorda var tørrlendt, havnegangen var god og at det brukeren hadde brensel til eget bruk. ''Lillebotn ''ble derfor gitt proporsjonstallet 3 ½, noe som rangerte på det nederste sjiktet i Tysfjord. Hvor lenge Anders Johnsen var gårdbruker i ''Botn ''vet vi ikke, men i 1838 ble eiendommen lagt ut for salg. Det statlige eierforholdet var dermed over.

			Les om historien videre i artikkelen om [[Lille Botn (Hamarøy gnr. 269/1)\|bnr. 1]].

	= '''BOTN LILLE''' =		= '''BOTN LILLE''' =