Lilleakerbanen - Sideversjonshistorikk

Rool på 24. aug. 2025 kl. 19:37

2025-08-24T19:37:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2025 kl. 19:37
Linje 45:		Linje 45:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* {{arkivportalen\|aktør=no-OBA_arkiv000000012352\|Lilleakerbanen}}		* {{arkivportalen\|aktør=no-OBA_arkiv000000012352\|Lilleakerbanen}} ('''Død lenke''')
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Sporveg]]		[[Kategori:Sporveg]]

Leharu: Lagt til bilde

2024-07-24T22:41:41Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2024 kl. 22:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Lilleakerbanen 170812.jpg\|Parti fra Lilleakerbanen ved Sollerud.\|Leif-Harald Ruud\|2017}}
	{{thumb\|Lilleakerbanen Oslo februar 2014.jpg\|Motiv fra Lilleakerbanen, som går fra [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i [[Oslo kommune]], vestover til [[Bekkestua]] i Bærum. Den betjenes av trikkens linje 13, som går fra [[Grefsen stasjon]]. Banen ble åpnet til Lilleaker i 1919 og til Bekkestua i 1924. Dette bildet er tatt i sørøstlig retning fra [[St. Edmunds vei]], nær [[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]], i [[Bydel Ullern]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Lilleakerbanen Oslo februar 2014.jpg\|Motiv fra Lilleakerbanen, som går fra [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i [[Oslo kommune]], vestover til [[Bekkestua]] i Bærum. Den betjenes av trikkens linje 13, som går fra [[Grefsen stasjon]]. Banen ble åpnet til Lilleaker i 1919 og til Bekkestua i 1924. Dette bildet er tatt i sørøstlig retning fra [[St. Edmunds vei]], nær [[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]], i [[Bydel Ullern]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen}}
	{{thumb\|Lilleakerbanen 10.jpg\|Fra arbeidet med forlengelsen mellom Bekkestua og [[Haslum stasjon]] som åpnet 1924, her i 1922.\|[[Oslo byarkiv]]}}		{{thumb\|Lilleakerbanen 10.jpg\|Fra arbeidet med forlengelsen mellom Bekkestua og [[Haslum stasjon]] som åpnet 1924, her i 1922.\|[[Oslo byarkiv]]}}

Cnyborg på 11. sep. 2019 kl. 10:38

2019-09-11T10:38:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 10:38
Linje 12:		Linje 12:
	Da Bærumsbanen ble et eget selskap i 1924, ble denne forlenget inn i Bærum i to etapper, først til [[Ringstabekk stasjon\|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon\|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.		Da Bærumsbanen ble et eget selskap i 1924, ble denne forlenget inn i Bærum i to etapper, først til [[Ringstabekk stasjon\|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon\|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.

	Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[~~Atheneum~~]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.		Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[Athenæum (Oslo)\|Athenæum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.
	{{Utdypende artikkel\|Kolsåsbanen}}		{{Utdypende artikkel\|Kolsåsbanen}}
	Da forbindelsen mellom [[Jar (Bærum)\|Jar]] og [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] ble opprettet i 1942, ble Lilleakerbanen forkortet til Jar, mens strekningen ut til Kolsås ble en del av den nye [[Kolsåsbanen]]. I årene 1943 og fram til [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] var [[Furulund holdeplass]] stengt og avskjermet med høye plankegjerder i anledning av [[Festung Furulund]].		Da forbindelsen mellom [[Jar (Bærum)\|Jar]] og [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] ble opprettet i 1942, ble Lilleakerbanen forkortet til Jar, mens strekningen ut til Kolsås ble en del av den nye [[Kolsåsbanen]]. I årene 1943 og fram til [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] var [[Furulund holdeplass]] stengt og avskjermet med høye plankegjerder i anledning av [[Festung Furulund]].

PaulVIF: /* Historikk */

2018-10-10T12:30:14Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2018 kl. 12:30
Linje 18:		Linje 18:
	Samtrafikken med Østensjøbanen opphørte i 1967, da Østensjøbanen ble en del av det nye [[T-banen\|T-banenettet i Oslo]].		Samtrafikken med Østensjøbanen opphørte i 1967, da Østensjøbanen ble en del av det nye [[T-banen\|T-banenettet i Oslo]].

	Lilleakerbanen fikk i 1974 linjenummer 9, ble dette året koblet med [[Ekebergbanen]] og man fikk Lilleaker–Ekebergbanen fra Jar til Ljabru. Linje 9 ble nedlagt i 1993 og Lilleakerbanen ble deretter integrert med resten av bynettet som den nye linje 10. Senere har Lilleakerbanen blitt betjent av linjene 10 og 13, og endepunktene i byen har stadig blitt endret. Man har over tid både kunnet reise til [[Rikshospitalet]], [[Homansbyen]], [[Sagene (strøk)\|Sagene]], over [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] eller [[Grünerløkka]] til [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]], [[Disen]] og [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]].		Lilleakerbanen fikk i 1974 linjenummer 9, ble dette året koblet med [[Ekebergbanen]] og man fikk Lilleaker–Ekebergbanen fra Jar til [[Ljabru holdeplass\|Ljabru]]. Linje 9 ble nedlagt i 1993 og Lilleakerbanen ble deretter integrert med resten av bynettet som den nye linje 10. Senere har Lilleakerbanen blitt betjent av linjene 10 og 13, og endepunktene i byen har stadig blitt endret. Man har over tid både kunnet reise til [[Rikshospitalet]], [[Homansbyen]], [[Sagene (strøk)\|Sagene]], over [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] eller [[Grünerløkka]] til [[Grefsen (strøk)\|Grefsen]], [[Disen]] og [[Kjelsås (strøk)\|Kjelsås]].

	== Dagens trafikk ==		== Dagens trafikk ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»

2018-08-13T11:40:06Z

Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 11:40
Linje 46:		Linje 46:
	* {{arkivportalen\|aktør=no-OBA_arkiv000000012352\|Lilleakerbanen}}		* {{arkivportalen\|aktør=no-OBA_arkiv000000012352\|Lilleakerbanen}}
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:~~Trikk~~]]		[[Kategori:Sporveg]]
	[[Kategori:Etableringer i 1919]]		[[Kategori:Etableringer i 1919]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 19. okt. 2017 kl. 14:33

2017-10-19T14:33:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 14:33
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF på 10. okt. 2017 kl. 16:12

2017-10-10T16:12:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 16:12
Linje 8:		Linje 8:

	== Historikk ==		== Historikk ==
	Banen åpnet til [[Lilleaker]] [[9. mai]] [[1919]] og ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] til [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]].		Banen åpnet til [[Lilleaker]] [[9. mai]] [[1919]] etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] hadde forlenget sin sidelinje fra [[Solli plass]], gjennom [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] og til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]], og som nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903. Linjen ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til Kristiania elektriske sporvei (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] til [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]]. I [[1924]] benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble skilt ut som [[Bærumsbanen\|A/S Bærumsbanen]].
	{{utdypende artikkel\|Bærumsbanen}}		{{utdypende artikkel\|Bærumsbanen}}
	~~I [[~~1924~~]] benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier~~, ~~som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og~~ ble forlenget inn i Bærum i to etapper ~~i 1924~~, først til [[Ringstabekk stasjon\|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon\|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941~~. Banen fikk navnet ''[[Bærumsbanen]]''~~.		Da Bærumsbanen ble et eget selskap i 1924, ble denne forlenget inn i Bærum i to etapper, først til [[Ringstabekk stasjon\|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon\|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.

	Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.		Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.
Linje 27:		Linje 27:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=230 heights=230>		<gallery widths=230 heights=230>
	Fil:Lilleakerbanen bygging.jpg\|Fra byggingen av ~~banen i~~ rundt 1916, traseen sett fra [[Mærradalsbekken]] mot [[Ullern kirke]]{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]}}		Fil:Lilleakerbanen bygging.jpg\|Fra byggingen av Lilleakerbanen rundt 1916, traseen sett fra [[Mærradalsbekken]] mot [[Ullern kirke]]{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]}}
	Fil:Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass.jpg\|Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass i 2014.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass.jpg\|Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass i 2014.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Sponhoggveien 2 Oslo 2014.jpg\|Sponhoggveien 2 : Nedlagt stasjonsbygning på Lilleakerbanen (Lilleaker stasjon, opprinnelig kalt Øraker stasjon).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sponhoggveien 2 Oslo 2014.jpg\|Sponhoggveien 2 : Nedlagt stasjonsbygning på Lilleakerbanen (Lilleaker stasjon, opprinnelig kalt Øraker stasjon).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

PaulVIF: /* Galleri */

2017-10-10T14:11:48Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 14:11
Linje 27:		Linje 27:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=230 heights=230>		<gallery widths=230 heights=230>
			Fil:Lilleakerbanen bygging.jpg\|Fra byggingen av banen i rundt 1916, traseen sett fra [[Mærradalsbekken]] mot [[Ullern kirke]]{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]}}
	Fil:Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass.jpg\|Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass i 2014.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass.jpg\|Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass i 2014.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Sponhoggveien 2 Oslo 2014.jpg\|Sponhoggveien 2 : Nedlagt stasjonsbygning på Lilleakerbanen (Lilleaker stasjon, opprinnelig kalt Øraker stasjon).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sponhoggveien 2 Oslo 2014.jpg\|Sponhoggveien 2 : Nedlagt stasjonsbygning på Lilleakerbanen (Lilleaker stasjon, opprinnelig kalt Øraker stasjon).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

PaulVIF: /* Galleri */

2016-12-10T15:48:21Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2016 kl. 15:48
Linje 33:		Linje 33:
	Fil:1110 Lilleakerbanen, Ved Furulund - no-nb digifoto 20151015 00114 bldsa PK03905.jpg\|Lilleakerbanen ved [[Furulund (strøk)\|Furulund]]. Postkort fra omkring 1920. {{byline\|J.H. Küenholdt}}		Fil:1110 Lilleakerbanen, Ved Furulund - no-nb digifoto 20151015 00114 bldsa PK03905.jpg\|Lilleakerbanen ved [[Furulund (strøk)\|Furulund]]. Postkort fra omkring 1920. {{byline\|J.H. Küenholdt}}
	Fil:3642 Lilleaker stasjon - no-nb digifoto 20151015 00116 bldsa PK03909.jpg\|[[Lilleaker stasjon]]. Postkort fra omkring 1920. {{byline\|J.H. Küenholdt}}		Fil:3642 Lilleaker stasjon - no-nb digifoto 20151015 00116 bldsa PK03909.jpg\|[[Lilleaker stasjon]]. Postkort fra omkring 1920. {{byline\|J.H. Küenholdt}}
			Fil:Gullfisk at Jar 1942.jpg\|[[Jar stasjon]] i 1942{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Historikk */

2016-10-24T14:10:50Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2016 kl. 14:10
Linje 10:		Linje 10:
	Banen åpnet til [[Lilleaker]] [[9. mai]] [[1919]] og ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] til [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]].		Banen åpnet til [[Lilleaker]] [[9. mai]] [[1919]] og ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] til [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]].
	{{utdypende artikkel\|Bærumsbanen}}		{{utdypende artikkel\|Bærumsbanen}}
	I [[1924]] benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924, først til [[Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941. Banen fikk navnet ''[[Bærumsbanen]]''.		I [[1924]] benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924, først til [[Ringstabekk stasjon\|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon\|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941. Banen fikk navnet ''[[Bærumsbanen]]''.

	Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.		Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2024 kl. 22:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Lilleakerbanen 170812.jpg\|Parti fra Lilleakerbanen ved Sollerud.\|Leif-Harald Ruud\|2017}}
	{{thumb\|Lilleakerbanen Oslo februar 2014.jpg\|Motiv fra Lilleakerbanen, som går fra [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i [[Oslo kommune]], vestover til [[Bekkestua]] i Bærum. Den betjenes av trikkens linje 13, som går fra [[Grefsen stasjon]]. Banen ble åpnet til Lilleaker i 1919 og til Bekkestua i 1924. Dette bildet er tatt i sørøstlig retning fra [[St. Edmunds vei]], nær [[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]], i [[Bydel Ullern]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Lilleakerbanen Oslo februar 2014.jpg\|Motiv fra Lilleakerbanen, som går fra [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i [[Oslo kommune]], vestover til [[Bekkestua]] i Bærum. Den betjenes av trikkens linje 13, som går fra [[Grefsen stasjon]]. Banen ble åpnet til Lilleaker i 1919 og til Bekkestua i 1924. Dette bildet er tatt i sørøstlig retning fra [[St. Edmunds vei]], nær [[St. Georgs vei (Oslo)\|St. Georgs vei]], i [[Bydel Ullern]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen}}
	{{thumb\|Lilleakerbanen 10.jpg\|Fra arbeidet med forlengelsen mellom Bekkestua og [[Haslum stasjon]] som åpnet 1924, her i 1922.\|[[Oslo byarkiv]]}}		{{thumb\|Lilleakerbanen 10.jpg\|Fra arbeidet med forlengelsen mellom Bekkestua og [[Haslum stasjon]] som åpnet 1924, her i 1922.\|[[Oslo byarkiv]]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 10:38
Linje 12:		Linje 12:
	Da Bærumsbanen ble et eget selskap i 1924, ble denne forlenget inn i Bærum i to etapper, først til [[Ringstabekk stasjon\|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon\|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.		Da Bærumsbanen ble et eget selskap i 1924, ble denne forlenget inn i Bærum i to etapper, først til [[Ringstabekk stasjon\|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon\|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.

	Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[~~Atheneum~~]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.		Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[Athenæum (Oslo)\|Athenæum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.
	{{Utdypende artikkel\|Kolsåsbanen}}		{{Utdypende artikkel\|Kolsåsbanen}}
	Da forbindelsen mellom [[Jar (Bærum)\|Jar]] og [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] ble opprettet i 1942, ble Lilleakerbanen forkortet til Jar, mens strekningen ut til Kolsås ble en del av den nye [[Kolsåsbanen]]. I årene 1943 og fram til [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] var [[Furulund holdeplass]] stengt og avskjermet med høye plankegjerder i anledning av [[Festung Furulund]].		Da forbindelsen mellom [[Jar (Bærum)\|Jar]] og [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] ble opprettet i 1942, ble Lilleakerbanen forkortet til Jar, mens strekningen ut til Kolsås ble en del av den nye [[Kolsåsbanen]]. I årene 1943 og fram til [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen i 1945]] var [[Furulund holdeplass]] stengt og avskjermet med høye plankegjerder i anledning av [[Festung Furulund]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2017 kl. 16:12
Linje 8:		Linje 8:

	== Historikk ==		== Historikk ==
	Banen åpnet til [[Lilleaker]] [[9. mai]] [[1919]] og ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] til [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]].		Banen åpnet til [[Lilleaker]] [[9. mai]] [[1919]] etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] hadde forlenget sin sidelinje fra [[Solli plass]], gjennom [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] og til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]], og som nådde [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]] i 1903. Linjen ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til Kristiania elektriske sporvei (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] til [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]]. I [[1924]] benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble skilt ut som [[Bærumsbanen\|A/S Bærumsbanen]].
	{{utdypende artikkel\|Bærumsbanen}}		{{utdypende artikkel\|Bærumsbanen}}
	~~I [[~~1924~~]] benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier~~, ~~som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og~~ ble forlenget inn i Bærum i to etapper ~~i 1924~~, først til [[Ringstabekk stasjon\|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon\|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941~~. Banen fikk navnet ''[[Bærumsbanen]]''~~.		Da Bærumsbanen ble et eget selskap i 1924, ble denne forlenget inn i Bærum i to etapper, først til [[Ringstabekk stasjon\|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon\|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.

	Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.		Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.
Linje 27:		Linje 27:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=230 heights=230>		<gallery widths=230 heights=230>
	Fil:Lilleakerbanen bygging.jpg\|Fra byggingen av ~~banen i~~ rundt 1916, traseen sett fra [[Mærradalsbekken]] mot [[Ullern kirke]]{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]}}		Fil:Lilleakerbanen bygging.jpg\|Fra byggingen av Lilleakerbanen rundt 1916, traseen sett fra [[Mærradalsbekken]] mot [[Ullern kirke]]{{byline\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]}}
	Fil:Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass.jpg\|Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass i 2014.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass.jpg\|Lilleakerbanen ved Lilleaker holdeplass i 2014.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Sponhoggveien 2 Oslo 2014.jpg\|Sponhoggveien 2 : Nedlagt stasjonsbygning på Lilleakerbanen (Lilleaker stasjon, opprinnelig kalt Øraker stasjon).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sponhoggveien 2 Oslo 2014.jpg\|Sponhoggveien 2 : Nedlagt stasjonsbygning på Lilleakerbanen (Lilleaker stasjon, opprinnelig kalt Øraker stasjon).{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2016 kl. 14:10
Linje 10:		Linje 10:
	Banen åpnet til [[Lilleaker]] [[9. mai]] [[1919]] og ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] til [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]].		Banen åpnet til [[Lilleaker]] [[9. mai]] [[1919]] og ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] til [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]].
	{{utdypende artikkel\|Bærumsbanen}}		{{utdypende artikkel\|Bærumsbanen}}
	I [[1924]] benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924, først til [[Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941. Banen fikk navnet ''[[Bærumsbanen]]''.		I [[1924]] benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene [[Kristiania elektriske sporvei]] (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924, først til [[Ringstabekk stasjon\|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon\|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon\|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon\|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon\|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941. Banen fikk navnet ''[[Bærumsbanen]]''.

	Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.		Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)\|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)\|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen\|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]–Oppsal.