Lilleberg teglverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Beliggenhet */

2026-01-25T17:06:58Z

Beliggenhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2026 kl. 17:06
Linje 4:		Linje 4:

	== Beliggenhet ==		== Beliggenhet ==
	Teglverket lå rett nedenfor for der hvor [[Lillebergbekken]] rant ut i [[Hovinbekken]] (ved dagens [[Gladengveien]] 15), og rett ovenfor der hvor [[Ensjøveien]] den gang krysset Hovinbekken, litt lengre nord for dagens veitrase. Også bekken hadde et litt annet bekkefar enn dagens gjenskapte fra 2016, men teglverket lå på vestsiden av denne, i området hvor dagens [[Gladengveien]] 4 ligger idag. På den andre siden av Ensjøveien lå [[Normannsløkken teglverk]].		Teglverket lå påå grunnen til gården [[Lilleberg (Oslo gnr. 129/7)\|Lilleberg]] som var utskilt fra [[Bergsløkken (Oslo gnr. 129)\|Bergsløkken]] tidlig på 1800-tallet, rett nedenfor for der hvor [[Lillebergbekken]] rant ut i [[Hovinbekken]] (ved dagens [[Gladengveien]] 15), og rett ovenfor der hvor [[Ensjøveien]] den gang krysset Hovinbekken, litt lengre nord for dagens veitrase. Også bekken hadde et litt annet bekkefar enn dagens gjenskapte fra 2016, men teglverket lå på vestsiden av denne, i området hvor dagens [[Gladengveien]] 4 ligger idag. På den andre siden av Ensjøveien lå [[Normannsløkken teglverk]].

	== Lenschow ==		== Lenschow ==

Rool på 16. sep. 2024 kl. 09:02

2024-09-16T09:02:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2024 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lilleberg Oslo.jpg\|Oversiktsbilde over området sett vestover med teglverket til høyre og plassen Lilleberg, merket «Her bodde vi», og med [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] i bakgrunnen til venstre. I høyre bildekant ble stålverkshallene oppført i 1916 av [[Christiania Staalværk]] som også ønsket å bygge på teglverkets område. Plassen Lilleberg var bestyrerbolig for teglverket. [[Ensjøveien]] krysset den gang den kommende Gladengveien (navn fra 1947) ved plassen.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1910}}		{{thumb\|Lilleberg Oslo.jpg\|Oversiktsbilde over området sett vestover med teglverket til høyre og plassen Lilleberg, merket «Her bodde vi», og med [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] i bakgrunnen til venstre. I høyre bildekant ble stålverkshallene oppført i 1916 av [[Christiania Staalværk]] som også ønsket å bygge på teglverkets område. Plassen Lilleberg var bestyrerbolig for teglverket. [[Ensjøveien]] krysset den gang den kommende Gladengveien (navn fra 1947) ved plassen.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1910}}
	{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken rundt århundreskiftet.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}		{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken rundt århundreskiftet.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}
	'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av ~~muremester~~ og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte.		'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av murmester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte.

	== Beliggenhet ==		== Beliggenhet ==

PaulVIF: /* Kilder */

2024-09-10T13:37:38Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 13:37
Linje 33:		Linje 33:
	* Vibe, Johan: ''Norges land og folk'', s. 255. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006081800052\|side=263}}.		* Vibe, Johan: ''Norges land og folk'', s. 255. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006081800052\|side=263}}.
	* Diesen, Emil: ''Byggeindustri'', s. 23. Utg. Økonomisk literatur. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042908055\|side=83}}.		* Diesen, Emil: ''Byggeindustri'', s. 23. Utg. Økonomisk literatur. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042908055\|side=83}}.
			* {{ft-boks\|bf01037028000074\|Formannsboligen Lilleberg teglverk - folketellingen 1900}}
			* {{ft-boks\|bf01037028000075\|Arbeiderbolig Lilleberg teglverk - folketellingen 1900}}


	{{Artikkelkoord\|59.91580582514885\|N\|10.788874626159668\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91580582514885\|N\|10.788874626159668\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kampen skole» til «Kampen skole»

2023-08-29T09:10:38Z

Teksterstatting – «Kampen skole» til «Kampen skole»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lilleberg Oslo.jpg\|Oversiktsbilde over området sett vestover med teglverket til høyre og plassen Lilleberg, merket «Her bodde vi», og med [[Kampen skole]] i bakgrunnen til venstre. I høyre bildekant ble stålverkshallene oppført i 1916 av [[Christiania Staalværk]] som også ønsket å bygge på teglverkets område. Plassen Lilleberg var bestyrerbolig for teglverket. [[Ensjøveien]] krysset den gang den kommende Gladengveien (navn fra 1947) ved plassen.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1910}}		{{thumb\|Lilleberg Oslo.jpg\|Oversiktsbilde over området sett vestover med teglverket til høyre og plassen Lilleberg, merket «Her bodde vi», og med [[Kampen skole (Oslo)\|Kampen skole]] i bakgrunnen til venstre. I høyre bildekant ble stålverkshallene oppført i 1916 av [[Christiania Staalværk]] som også ønsket å bygge på teglverkets område. Plassen Lilleberg var bestyrerbolig for teglverket. [[Ensjøveien]] krysset den gang den kommende Gladengveien (navn fra 1947) ved plassen.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1910}}
	{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken rundt århundreskiftet.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}		{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken rundt århundreskiftet.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}
	'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av muremester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte.		'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av muremester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte.

PaulVIF på 23. jan. 2022 kl. 16:55

2022-01-23T16:55:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2022 kl. 16:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lilleberg Oslo.jpg\|Oversiktsbilde over området sett vestover med teglverket til høyre og plassen Lilleberg, merket «Her bodde vi», og med [[Kampen skole]] i bakgrunnen til venstre. I høyre bildekant ble stålverkshallene oppført i 1916 av [[Christiania Staalværk]] som også ønsket å bygge på teglverkets område. Plassen Lilleberg var bestyrerbolig for teglverket. [[Ensjøveien]] krysset den gang den kommende Gladengveien (navn fra 1947) ved plassen.\|[[Oslo byarkiv]]\|1910}}		{{thumb\|Lilleberg Oslo.jpg\|Oversiktsbilde over området sett vestover med teglverket til høyre og plassen Lilleberg, merket «Her bodde vi», og med [[Kampen skole]] i bakgrunnen til venstre. I høyre bildekant ble stålverkshallene oppført i 1916 av [[Christiania Staalværk]] som også ønsket å bygge på teglverkets område. Plassen Lilleberg var bestyrerbolig for teglverket. [[Ensjøveien]] krysset den gang den kommende Gladengveien (navn fra 1947) ved plassen.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1910}}
	{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken rundt århundreskiftet.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}		{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken rundt århundreskiftet.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}
	'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av muremester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte.		'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av muremester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte.

PaulVIF: /* Beliggenhet */

2022-01-22T09:41:46Z

Beliggenhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2022 kl. 09:41
Linje 4:		Linje 4:

	== Beliggenhet ==		== Beliggenhet ==
	Teglverket lå rett nedenfor for der hvor [[Lillebergbekken]] rant ut i [[Hovinbekken]], og rett ovenfor der hvor [[Ensjøveien]] den gang krysset Hovinbekken, litt lengre nord for dagens veitrase. Også bekken hadde et litt annet bekkefar enn dagens gjenskapte fra 2016, men teglverket lå på vestsiden av denne, i området hvor dagens [[Gladengveien]] 4 ligger idag. På den andre siden av Ensjøveien lå [[Normannsløkken teglverk]].		Teglverket lå rett nedenfor for der hvor [[Lillebergbekken]] rant ut i [[Hovinbekken]] (ved dagens [[Gladengveien]] 15), og rett ovenfor der hvor [[Ensjøveien]] den gang krysset Hovinbekken, litt lengre nord for dagens veitrase. Også bekken hadde et litt annet bekkefar enn dagens gjenskapte fra 2016, men teglverket lå på vestsiden av denne, i området hvor dagens [[Gladengveien]] 4 ligger idag. På den andre siden av Ensjøveien lå [[Normannsløkken teglverk]].

	== Lenschow ==		== Lenschow ==

PaulVIF på 19. jan. 2022 kl. 20:04

2022-01-19T20:04:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 20:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lilleberg Oslo.jpg\|Oversiktsbilde over området sett vestover med teglverket til høyre og plassen Lilleberg, merket «Her bodde vi», og med [[Kampen skole]] i bakgrunnen til venstre. I høyre bildekant ble stålverkshallene oppført i 1916 av [[Christiania Staalværk]] som også ønsket å bygge på teglverkets område. Plassen Lilleberg var bestyrerbolig for teglverket. [[Ensjøveien]] krysset den gang den kommende Gladengveien (navn fra 1947) ved plassen.\|[[Oslo byarkiv]]\|1910}}		{{thumb\|Lilleberg Oslo.jpg\|Oversiktsbilde over området sett vestover med teglverket til høyre og plassen Lilleberg, merket «Her bodde vi», og med [[Kampen skole]] i bakgrunnen til venstre. I høyre bildekant ble stålverkshallene oppført i 1916 av [[Christiania Staalværk]] som også ønsket å bygge på teglverkets område. Plassen Lilleberg var bestyrerbolig for teglverket. [[Ensjøveien]] krysset den gang den kommende Gladengveien (navn fra 1947) ved plassen.\|[[Oslo byarkiv]]\|1910}}
	{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken ~~rudt~~ århundreskiftet.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}		{{thumb\|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg\|Arbeidsstokken rundt århundreskiftet.\|[[Oslo byarkiv]]\|ca 1900}}
	'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av muremester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte.		'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av muremester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte.

PaulVIF: /* Galleri */

2022-01-19T14:49:45Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 14:49
Linje 23:		Linje 23:

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Lilleberg teglverk bestyrer Svend Nielsen.jpg\|Bestyrer Svend Emanuel Nielsen på Lilleberg sammen med sin sønn Anders William Cawling (f. 1894).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1920}}		Fil:Lilleberg teglverk bestyrer Svend Nielsen.jpg\|Bestyrer Svend Emanuel Nielsen på Lilleberg sammen med sin sønn Anders William Cawling (f. 1894).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1920}}
	Fil:Sterk mann.jpg\|Bestyrer Nielsen viser krefter og bærer et bord med tennene.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1920}}		Fil:Sterk mann.jpg\|Bestyrer Nielsen viser krefter og bærer et bord med tennene.{{byline\|[[Oslo byarkiv]]\|1920}}

PaulVIF: struktur

2022-01-19T14:48:18Z

struktur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 14:48
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av muremester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte.		'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av muremester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte.

			== Beliggenhet ==
	Teglverket lå rett nedenfor for der hvor [[Lillebergbekken]] rant ut i [[Hovinbekken]], og rett ovenfor der hvor [[Ensjøveien]] den gang krysset Hovinbekken, litt lengre nord for dagens veitrase. Også bekken hadde et litt annet bekkefar enn dagens gjenskapte fra 2016, men teglverket lå på vestsiden av denne, i området hvor dagens [[Gladengveien]] 4 ligger idag. På den andre siden av Ensjøveien lå [[Normannsløkken teglverk]].		Teglverket lå rett nedenfor for der hvor [[Lillebergbekken]] rant ut i [[Hovinbekken]], og rett ovenfor der hvor [[Ensjøveien]] den gang krysset Hovinbekken, litt lengre nord for dagens veitrase. Også bekken hadde et litt annet bekkefar enn dagens gjenskapte fra 2016, men teglverket lå på vestsiden av denne, i området hvor dagens [[Gladengveien]] 4 ligger idag. På den andre siden av Ensjøveien lå [[Normannsløkken teglverk]].

			== Lenschow ==
	Det er grunn til å tro at Lenschow på denne måten sikret leveranser av byggematerialer til egne prosjekter som blant annet omfattet flere bygninger i Homansbyen og byens sentrum.		Det er grunn til å tro at Lenschow på denne måten sikret leveranser av byggematerialer til egne prosjekter som blant annet omfattet flere bygninger i Homansbyen og byens sentrum.

Linje 10:		Linje 12:

	== Christiania Staalværk ==		== Christiania Staalværk ==
			{{Utdypende artikkel\|Christiania Staalværk}}
	Teglverket kjøpt opp av [[Christiania Staalværk]] som ville bygge ytterligere ut i dette området. Stålverket sendte i 1918 inn byggesøknad for å et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon. Bunnen falt imidlertid ut av dette markedet da [[første verdenskrig]] sluttet i november samme år, og stålverket gikk konkurs i 1920.		Teglverket kjøpt opp av [[Christiania Staalværk]] som ville bygge ytterligere ut i dette området. Stålverket sendte i 1918 inn byggesøknad for å et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon. Bunnen falt imidlertid ut av dette markedet da [[første verdenskrig]] sluttet i november samme år, og stålverket gikk konkurs i 1920.

PaulVIF på 19. jan. 2022 kl. 14:46

2022-01-19T14:46:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 14:46
Linje 9:		Linje 9:
	Etter Lenschows død i 1883 ble verket eid av hans familie, hvor tre av sønnene også var arkitekter som sto bak flere bygninger i hovedstaden.		Etter Lenschows død i 1883 ble verket eid av hans familie, hvor tre av sønnene også var arkitekter som sto bak flere bygninger i hovedstaden.

			== Christiania Staalværk ==
	Teglverket kjøpt opp av [[Christiania Staalværk]] som ville bygge ytterligere ut i dette området. Stålverket sendte i 1918 inn byggesøknad for å et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon. Bunnen falt imidlertid ut av dette markedet da [[første verdenskrig]] sluttet i november samme år, og stålverket gikk konkurs i 1920.		Teglverket kjøpt opp av [[Christiania Staalværk]] som ville bygge ytterligere ut i dette området. Stålverket sendte i 1918 inn byggesøknad for å et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon. Bunnen falt imidlertid ut av dette markedet da [[første verdenskrig]] sluttet i november samme år, og stålverket gikk konkurs i 1920.

			== Reorganisert ==
	26. februar 1920 ble da selskapet A/S Lilleberg Teglverk registrert med direktør Harald Boe fra Ris i Aker som styreformann. Det oppgis ved registreringen at selskapet hadde et leireuttak på 40 [[dekar]] og byggetomter på rundt 75 dekar og en årlig produksjonsverdi på 1,5 millioner kroner (tilsvarende 31,5 millioner i 2021).		26. februar 1920 ble da selskapet A/S Lilleberg Teglverk registrert med direktør Harald Boe fra Ris i Aker som styreformann. Det oppgis ved registreringen at selskapet hadde et leireuttak på 40 [[dekar]] og byggetomter på rundt 75 dekar og en årlig produksjonsverdi på 1,5 millioner kroner (tilsvarende 31,5 millioner i 2021).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 13:37
Linje 33:		Linje 33:
	* Vibe, Johan: ''Norges land og folk'', s. 255. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006081800052\|side=263}}.		* Vibe, Johan: ''Norges land og folk'', s. 255. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1897. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006081800052\|side=263}}.
	* Diesen, Emil: ''Byggeindustri'', s. 23. Utg. Økonomisk literatur. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042908055\|side=83}}.		* Diesen, Emil: ''Byggeindustri'', s. 23. Utg. Økonomisk literatur. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042908055\|side=83}}.
			* {{ft-boks\|bf01037028000074\|Formannsboligen Lilleberg teglverk - folketellingen 1900}}
			* {{ft-boks\|bf01037028000075\|Arbeiderbolig Lilleberg teglverk - folketellingen 1900}}


	{{Artikkelkoord\|59.91580582514885\|N\|10.788874626159668\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91580582514885\|N\|10.788874626159668\|Ø}}