Lillehammer - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Tidlig 1900‑tall og kulturinstitusjoner */

2026-02-08T16:46:53Z

Tidlig 1900‑tall og kulturinstitusjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2026 kl. 16:46
Linje 24:		Linje 24:

	Den 7. august 1927 hadde byen 100 års jubileum, og ordfører [[Johan Alfred Svendsen (1886–1954)\|Johan Alfred Svendsen]] avduket Ludvig Wiese statuen på [[Lilletorget (Lillehammer)\|Lilletorget]].		Den 7. august 1927 hadde byen 100 års jubileum, og ordfører [[Johan Alfred Svendsen (1886–1954)\|Johan Alfred Svendsen]] avduket Ludvig Wiese statuen på [[Lilletorget (Lillehammer)\|Lilletorget]].

			Den 23. juli var [[Lillehammer-utstillingen 1937]] arrangert og den hadde ved avslutningen den 15. august hatt over 100 000 besøkende.

	I 1938 ble [[Nansenskolen]], en folkehøyskole oppkalt etter [[Fridtjof Nansen]], grunnlagt for å fremme humanistisk utdanning som motvekt mot totalitære ideologier i [[Europa]]<ref name="Nansenskolen">Nansenskolen: «Om skolen og visjonen», besøkt 2025.</ref>.		I 1938 ble [[Nansenskolen]], en folkehøyskole oppkalt etter [[Fridtjof Nansen]], grunnlagt for å fremme humanistisk utdanning som motvekt mot totalitære ideologier i [[Europa]]<ref name="Nansenskolen">Nansenskolen: «Om skolen og visjonen», besøkt 2025.</ref>.

Simen1995 på 3. feb. 2026 kl. 18:25

2026-02-03T18:25:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2026 kl. 18:25
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum.\|William Dobson Valentine\|1888}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum.\|William Dobson Valentine\|1888}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}
	'''[[Lillehammer]]''' er en by i [[Innlandet fylke]], beliggende ved nordenden av [[Mjøsa]], Norges største innsjø. Lillehammer er sentrum i [[Lillehammer kommune]], og tettstedet har i overkant av 21 ~~000~~ innbyggere per ~~2024~~. Byen er kjent for sin unike kombinasjon av historisk trehusbebyggelse, og naturskjønne omgivelser. Byen har en rik historie som strekker seg fra steinalderbosetninger og middelaldermarkeder til å være vertskap for [[OL på Lillehammer 1994\|vinter-OL i 1994]], og den har i dag en sterk satsing på utdanning, kultur og [[vinteridrett]].		'''[[Lillehammer]]''' er en by i [[Innlandet fylke]], beliggende ved nordenden av [[Mjøsa]], Norges største innsjø. Lillehammer er sentrum i [[Lillehammer kommune]], og tettstedet har i overkant av 21 677 innbyggere per 2025. Byen er kjent for sin unike kombinasjon av historisk trehusbebyggelse, og naturskjønne omgivelser. Byen har en rik historie som strekker seg fra steinalderbosetninger og middelaldermarkeder til å være vertskap for [[OL på Lillehammer 1994\|vinter-OL i 1994]], og den har i dag en sterk satsing på utdanning, kultur og [[vinteridrett]].

	==Historie==		==Historie==

Simen1995 på 1. jun. 2025 kl. 15:47

2025-06-01T15:47:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 15:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer.\|Stian Rognhaugen\|2017}}		{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer.\|Stian Rognhaugen\|2017}}
	{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til venstre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]\|2025}}		{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. [[Vingnes]] nederst til venstre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]\|2025}}
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum.\|William Dobson Valentine\|1888}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum.\|William Dobson Valentine\|1888}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}

Rool: Årstall på bilder.

2025-05-30T22:23:25Z

Årstall på bilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 22:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer ~~Foto fra 2017~~\|[[Stian Rognhaugen]]}}		{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer.\|Stian Rognhaugen\|2017}}
	{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til venstre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}		{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til venstre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]\|2025}}
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum ~~i 1888~~.\|William Dobson Valentine.}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum.\|William Dobson Valentine\|1888}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}
	'''[[Lillehammer]]''' er en by i [[Innlandet fylke]], beliggende ved nordenden av [[Mjøsa]], Norges største innsjø. Lillehammer er sentrum i [[Lillehammer kommune]], og tettstedet har i overkant av 21 000 innbyggere per 2024. Byen er kjent for sin unike kombinasjon av historisk trehusbebyggelse, og naturskjønne omgivelser. Byen har en rik historie som strekker seg fra steinalderbosetninger og middelaldermarkeder til å være vertskap for [[OL på Lillehammer 1994\|vinter-OL i 1994]], og den har i dag en sterk satsing på utdanning, kultur og [[vinteridrett]].		'''[[Lillehammer]]''' er en by i [[Innlandet fylke]], beliggende ved nordenden av [[Mjøsa]], Norges største innsjø. Lillehammer er sentrum i [[Lillehammer kommune]], og tettstedet har i overkant av 21 000 innbyggere per 2024. Byen er kjent for sin unike kombinasjon av historisk trehusbebyggelse, og naturskjønne omgivelser. Byen har en rik historie som strekker seg fra steinalderbosetninger og middelaldermarkeder til å være vertskap for [[OL på Lillehammer 1994\|vinter-OL i 1994]], og den har i dag en sterk satsing på utdanning, kultur og [[vinteridrett]].

Simen1995 på 30. mai 2025 kl. 21:13

2025-05-30T21:13:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 21:13
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}
	'''[[Lillehammer]]''' er en by i [[Innlandet fylke]], beliggende ved nordenden av [[Mjøsa]], Norges største innsjø. Lillehammer er sentrum i [[Lillehammer kommune]], og tettstedet har i overkant av 21 000 innbyggere per 2024. Byen er kjent for sin unike kombinasjon av historisk trehusbebyggelse, naturskjønne omgivelser ~~og moderne fasiliteter~~. Byen har en rik historie som strekker seg fra steinalderbosetninger og middelaldermarkeder til å være vertskap for [[OL på Lillehammer 1994\|vinter-OL i 1994]], og den har i dag en sterk satsing på utdanning, kultur og [[vinteridrett]].		'''[[Lillehammer]]''' er en by i [[Innlandet fylke]], beliggende ved nordenden av [[Mjøsa]], Norges største innsjø. Lillehammer er sentrum i [[Lillehammer kommune]], og tettstedet har i overkant av 21 000 innbyggere per 2024. Byen er kjent for sin unike kombinasjon av historisk trehusbebyggelse, og naturskjønne omgivelser. Byen har en rik historie som strekker seg fra steinalderbosetninger og middelaldermarkeder til å være vertskap for [[OL på Lillehammer 1994\|vinter-OL i 1994]], og den har i dag en sterk satsing på utdanning, kultur og [[vinteridrett]].

	==Historie==		==Historie==

Simen1995 på 29. mai 2025 kl. 18:39

2025-05-29T18:39:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2025 kl. 18:39
Linje 43:		Linje 43:

	*[[Gater og veger i Lillehammer kommune]]		*[[Gater og veger i Lillehammer kommune]]
			*[[Kart over Lillehammer]]
	*[[OL på Lillehammer 1994]]		*[[OL på Lillehammer 1994]]
	*[[Lillehammer bibliotek]]		*[[Lillehammer bibliotek]]

Simen1995 på 20. mai 2025 kl. 13:18

2025-05-20T13:18:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer Foto fra 2017\|[[Stian Rognhaugen]]}}		{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer Foto fra 2017\|[[Stian Rognhaugen]]}}
	{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til ~~høyre~~, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}		{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til venstre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}

Simen1995 på 20. mai 2025 kl. 13:18

2025-05-20T13:18:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer Foto fra 2017\|[[Stian Rognhaugen]]}}		{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer Foto fra 2017\|[[Stian Rognhaugen]]}}
	{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen set nordover.]] Vingnes nederst til høyre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}		{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til høyre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}

Simen1995 på 20. mai 2025 kl. 13:18

2025-05-20T13:18:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer Foto fra 2017\|[[Stian Rognhaugen]]}}		{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer Foto fra 2017\|[[Stian Rognhaugen]]}}
			{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen set nordover.]] Vingnes nederst til høyre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}
Linje 10:		Linje 10:
	Arkeologiske funn ved [[Drotten]] i [[Fåberg]], på vestsiden av elven [[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]], viser at området ved Lillehammer har vært bosatt siden [[steinalderen]]. På berget er det skissert elleve [[helleristninger]], hvorav sju tydelig viser elg, datert til ca. 2000 f.Kr. Disse ristningene antas å være skapt for å sikre gode jaktutfall<ref name="Drotten">Riksantikvaren: «Helleristninger ved Drotten», besøkt 2025.</ref>. I [[jernalderen]] utviklet det seg permanente gårdsbosetninger ved nordenden av Mjøsa, takket være fruktbart jordbruksland og tilgang til innsjøtransport<ref name="Mjøsbosetninger">Store norske leksikon: «Bosetninger ved Mjøsa», sist endret 2024.</ref>.		Arkeologiske funn ved [[Drotten]] i [[Fåberg]], på vestsiden av elven [[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]], viser at området ved Lillehammer har vært bosatt siden [[steinalderen]]. På berget er det skissert elleve [[helleristninger]], hvorav sju tydelig viser elg, datert til ca. 2000 f.Kr. Disse ristningene antas å være skapt for å sikre gode jaktutfall<ref name="Drotten">Riksantikvaren: «Helleristninger ved Drotten», besøkt 2025.</ref>. I [[jernalderen]] utviklet det seg permanente gårdsbosetninger ved nordenden av Mjøsa, takket være fruktbart jordbruksland og tilgang til innsjøtransport<ref name="Mjøsbosetninger">Store norske leksikon: «Bosetninger ved Mjøsa», sist endret 2024.</ref>.

	=== Middelalderen===		===Middelalderen===
	{{thumb\|Lillehammer, Garmokirken - no-nb digifoto 20151105 00040 NB MIT FNR 06478C.jpg\|[[Maihaugen]] åpnet i 1904, og er et av Norges største friluftsmuseer. På bildet [[Garmo stavkirke]] i slutten av 1940-åra.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Lillehammer, Garmokirken - no-nb digifoto 20151105 00040 NB MIT FNR 06478C.jpg\|[[Maihaugen]] åpnet i 1904, og er et av Norges største friluftsmuseer. På bildet [[Garmo stavkirke]] i slutten av 1940-åra.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}
	I [[sagalitteraturen]] er stedet nevnt som Litlikaupangr (“Lille handelsplass”), noe som indikerer funksjon som lokalt marked i høymiddelalderen<ref name="HåkonSaga">Snorre Sturlasons «Håkon Håkonssons saga», kap. 45–46.</ref>. Omkring år 1390 holdt man både ting og marked her under [[Håkon IV Håkonsson\|Håkon Håkonssons]] styre. Navnet Lillehammer stammer fra norrønt Litlihamarr (“lille Hamar” eller “liten fjellknatt”) og viser til forholdet til byen [[Hamar]] lenger sør ved Mjøsa<ref name="Navneopprinnelse">Lillehammer kommune: «Navnets opprinnelse», besøkt 2025.</ref>. Den legendariske [[Birkebeinerne\|Birkebeiner]]-flukten i 1205, hvor prins Håkon Håkonsson ble ført i sikkerhet på ski, knyttes også til dette området og feires i dag med skiarrangementet [[Birkebeinerrennet]]<ref name="Birkebeinern">Birkebeinerrennet: «Historisk bakgrunn», besøkt 2025.</ref>.		I [[sagalitteraturen]] er stedet nevnt som Litlikaupangr (“Lille handelsplass”), noe som indikerer funksjon som lokalt marked i høymiddelalderen<ref name="HåkonSaga">Snorre Sturlasons «Håkon Håkonssons saga», kap. 45–46.</ref>. Omkring år 1390 holdt man både ting og marked her under [[Håkon IV Håkonsson\|Håkon Håkonssons]] styre. Navnet Lillehammer stammer fra norrønt Litlihamarr (“lille Hamar” eller “liten fjellknatt”) og viser til forholdet til byen [[Hamar]] lenger sør ved Mjøsa<ref name="Navneopprinnelse">Lillehammer kommune: «Navnets opprinnelse», besøkt 2025.</ref>. Den legendariske [[Birkebeinerne\|Birkebeiner]]-flukten i 1205, hvor prins Håkon Håkonsson ble ført i sikkerhet på ski, knyttes også til dette området og feires i dag med skiarrangementet [[Birkebeinerrennet]]<ref name="Birkebeinern">Birkebeinerrennet: «Historisk bakgrunn», besøkt 2025.</ref>.
Linje 20:		Linje 20:
	Mot slutten av århundret vokste også lett industri frem langs [[Mesnaelva]]. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1887 og produserte tekstiler, mens [[Den Norske Knappefabrik]] åpnet i 1922 og fortsatt eksisterer i dag<ref name="Industrifabrikker">Norsk lokalhistorisk leksikon: «Industrifabrikker i Lillehammer», 2022.</ref>. Samtidig ble Lillehammer et feriested for kunstnere og forfattere, blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Knut Hamsun]] og, Claude Monet<ref name="Kunstnere">UNESCO Creative Cities: «Lillehammer – kunst og kulturhistorie», 2021.</ref>.		Mot slutten av århundret vokste også lett industri frem langs [[Mesnaelva]]. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1887 og produserte tekstiler, mens [[Den Norske Knappefabrik]] åpnet i 1922 og fortsatt eksisterer i dag<ref name="Industrifabrikker">Norsk lokalhistorisk leksikon: «Industrifabrikker i Lillehammer», 2022.</ref>. Samtidig ble Lillehammer et feriested for kunstnere og forfattere, blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Knut Hamsun]] og, Claude Monet<ref name="Kunstnere">UNESCO Creative Cities: «Lillehammer – kunst og kulturhistorie», 2021.</ref>.

	===Tidlig 1900‑tall og kulturinstitusjoner===		=== Tidlig 1900‑tall og kulturinstitusjoner===
	I [[1904]] åpnet [[Maihaugen]], et friluftsmuseum etablert av [[Anders Sandvig]], med bevarte gårdsbygninger og gjenstander fra Gudbrandsdalens tradisjonelle kultur<ref name="Maihaugen">Maihaugen: «Historien bak museet», besøkt 2025.</ref>. Forfatteren [[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]] flyttet til [[Bjerkebæk (Lillehammer)\|Bjerkebæk]] utenfor Lillehammer i 1919 og skrev flere av sine nobelprisvinnende verk her; huset er i dag museum<ref name="Undset">Sigrid Undset-senteret: «Bjerkebæk – Sigrid Undsets hjem», besøkt 2025.</ref>.		I [[1904]] åpnet [[Maihaugen]], et friluftsmuseum etablert av [[Anders Sandvig]], med bevarte gårdsbygninger og gjenstander fra Gudbrandsdalens tradisjonelle kultur<ref name="Maihaugen">Maihaugen: «Historien bak museet», besøkt 2025.</ref>. Forfatteren [[Sigrid Undset (1882–1949)\|Sigrid Undset]] flyttet til [[Bjerkebæk (Lillehammer)\|Bjerkebæk]] utenfor Lillehammer i 1919 og skrev flere av sine nobelprisvinnende verk her; huset er i dag museum<ref name="Undset">Sigrid Undset-senteret: «Bjerkebæk – Sigrid Undsets hjem», besøkt 2025.</ref>.

Linje 35:		Linje 35:
	Februаr 1994 var Lillehammer arrangementssted for [[OL på Lillehammer\|XVII Vinter‑OL]], omtalt som de første «grønne OL» grunnet fokus på miljøvennlig planlegging og bygging av arenaer i harmoni med naturen<ref name="OL94">International Olympic Committee: «Lillehammer 1994 – Official Report», 1994.</ref>. Over 1 700 utøvere fra 67 land deltok, og Norge ledet medaljestatistikken. Arenaer som [[Lysgårdsbakken]] skihopp, Birkebeineren skistadion og [[Håkons hall]] ble varige idrettsanlegg, og byen konsoliderte sin posisjon som internasjonalt vintersportssenter<ref name="OLarenaer">Norsk idrettsmuseum: «Olympiaarenaene i Lillehammer», 2018.</ref>.		Februаr 1994 var Lillehammer arrangementssted for [[OL på Lillehammer\|XVII Vinter‑OL]], omtalt som de første «grønne OL» grunnet fokus på miljøvennlig planlegging og bygging av arenaer i harmoni med naturen<ref name="OL94">International Olympic Committee: «Lillehammer 1994 – Official Report», 1994.</ref>. Over 1 700 utøvere fra 67 land deltok, og Norge ledet medaljestatistikken. Arenaer som [[Lysgårdsbakken]] skihopp, Birkebeineren skistadion og [[Håkons hall]] ble varige idrettsanlegg, og byen konsoliderte sin posisjon som internasjonalt vintersportssenter<ref name="OLarenaer">Norsk idrettsmuseum: «Olympiaarenaene i Lillehammer», 2018.</ref>.

	=== Moderne tid og samtidsutvikling===		===Moderne tid og samtidsutvikling===
	I årene etter OL har Lillehammer utviklet seg som turistmål både sommer og vinter, med attraksjoner som [[Hunderfossen]] Familiepark og fortsatt bruk av olympiske arenaer til verdenscuprenn. Byen huser campus for [[Høgskolen i Innlandet]], med studier innen film, turisme og næringsliv<ref name="HiL">Høgskolen i Innlandet: «Campus Lillehammer», besøkt 2025.</ref>.		I årene etter OL har Lillehammer utviklet seg som turistmål både sommer og vinter, med attraksjoner som [[Hunderfossen]] Familiepark og fortsatt bruk av olympiske arenaer til verdenscuprenn. Byen huser campus for [[Høgskolen i Innlandet]], med studier innen film, turisme og næringsliv<ref name="HiL">Høgskolen i Innlandet: «Campus Lillehammer», besøkt 2025.</ref>.

	I [[2017]] ble Lillehammer utnevnt til UNESCO City of Literature, takket være byens rike litterære arv og arrangementet [[Norsk Litteraturfestival]], Nordens største litteraturfestival<ref name="Unesco">UNESCO Creative Cities: «Lillehammer – Creative City of Literature», 2017.</ref>. Per 2025 bor det om lag 29 000 i kommunen, som viderefører tradisjonen med å kombinere historisk sjarm, kultur og moderne bærekraftig utvikling<ref name="Befolkning2025">Statistisk sentralbyrå: «Befolkning og demografi 2025», 2025.</ref>.		I [[2017]] ble Lillehammer utnevnt til UNESCO City of Literature, takket være byens rike litterære arv og arrangementet [[Norsk Litteraturfestival]], Nordens største litteraturfestival<ref name="Unesco">UNESCO Creative Cities: «Lillehammer – Creative City of Literature», 2017.</ref>. Per 2025 bor det om lag 29 000 i kommunen, som viderefører tradisjonen med å kombinere historisk sjarm, kultur og moderne bærekraftig utvikling<ref name="Befolkning2025">Statistisk sentralbyrå: «Befolkning og demografi 2025», 2025.</ref>.

	==Se også==		==Se også==

	*[[Gater og veger i Lillehammer kommune]]		*[[Gater og veger i Lillehammer kommune]]
Linje 46:		Linje 46:
	*[[Lillehammer bibliotek]]		*[[Lillehammer bibliotek]]
	*[[Lilletorget (Lillehammer)\|Lilletorget]]		*[[Lilletorget (Lillehammer)\|Lilletorget]]
	*[[Lillehammer kirke og kirkegård]]		*[[Lillehammer kirke og kirkegård]]
	*[[Lillehammer Avholdslag]]		*[[Lillehammer Avholdslag]]
	*[[Lillehammer stasjon]]		*[[Lillehammer stasjon]]
Linje 64:		Linje 64:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />
	==Kilder==		== Kilder==

	*Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/a/kortnavn/beftett/tab-2012-09-06-01.html Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012]		*Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/a/kortnavn/beftett/tab-2012-09-06-01.html Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012]

Simen1995 på 2. mai 2025 kl. 13:01

2025-05-02T13:01:11Z

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2025 kl. 15:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer.\|Stian Rognhaugen\|2017}}		{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer.\|Stian Rognhaugen\|2017}}
	{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til venstre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]\|2025}}		{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. [[Vingnes]] nederst til venstre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]\|2025}}
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum.\|William Dobson Valentine\|1888}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum.\|William Dobson Valentine\|1888}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 22:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer ~~Foto fra 2017~~\|[[Stian Rognhaugen]]}}		{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer.\|Stian Rognhaugen\|2017}}
	{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til venstre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}		{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til venstre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]\|2025}}
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum ~~i 1888~~.\|William Dobson Valentine.}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum.\|William Dobson Valentine\|1888}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}
	'''[[Lillehammer]]''' er en by i [[Innlandet fylke]], beliggende ved nordenden av [[Mjøsa]], Norges største innsjø. Lillehammer er sentrum i [[Lillehammer kommune]], og tettstedet har i overkant av 21 000 innbyggere per 2024. Byen er kjent for sin unike kombinasjon av historisk trehusbebyggelse, og naturskjønne omgivelser. Byen har en rik historie som strekker seg fra steinalderbosetninger og middelaldermarkeder til å være vertskap for [[OL på Lillehammer 1994\|vinter-OL i 1994]], og den har i dag en sterk satsing på utdanning, kultur og [[vinteridrett]].		'''[[Lillehammer]]''' er en by i [[Innlandet fylke]], beliggende ved nordenden av [[Mjøsa]], Norges største innsjø. Lillehammer er sentrum i [[Lillehammer kommune]], og tettstedet har i overkant av 21 000 innbyggere per 2024. Byen er kjent for sin unike kombinasjon av historisk trehusbebyggelse, og naturskjønne omgivelser. Byen har en rik historie som strekker seg fra steinalderbosetninger og middelaldermarkeder til å være vertskap for [[OL på Lillehammer 1994\|vinter-OL i 1994]], og den har i dag en sterk satsing på utdanning, kultur og [[vinteridrett]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer Foto fra 2017\|[[Stian Rognhaugen]]}}		{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer Foto fra 2017\|[[Stian Rognhaugen]]}}
	{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til ~~høyre~~, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}		{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til venstre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer Foto fra 2017\|[[Stian Rognhaugen]]}}		{{thumb\|Lillehammer By 2017.jpeg\|Lillehammer Foto fra 2017\|[[Stian Rognhaugen]]}}
	{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen set nordover.]] Vingnes nederst til høyre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}		{{thumb\|Lågendeltaet Lillehammer.jpg\|[[Gudbrandsdalslågen\|Lågen]] set nordover. Vingnes nederst til høyre, og Strandtorget til høyre.\|[[Bruker:Simen1995\|Simen Skafløtten]]}}
	{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}		{{thumb\|Lillehammer, Oppland - Riksantikvaren-T133 01 0017.jpg\|Lillehammer sentrum i 1888.\|William Dobson Valentine.}}
	{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg\|[[Lillehammer stasjon]]. Byen fikk jernbaneforbindelse i september 1894, da første etappe av [[Dovrebanen]] åpnet.\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket.}}