Lillehammer bibliotek - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 13. nov. 2025 kl. 13:06

2025-11-13T13:06:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 13:06
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Folkebibliotek]]		[[Kategori:Folkebibliotek]]
	[[Kategori:Etableringer i 2010]]		[[Kategori:Etableringer i 2010]]

	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|61.1160706\|N\|10.463197\|Ø}}

Simen1995: link

2025-05-22T16:58:08Z

link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 16:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}		{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}
	'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[~~Wieses gate (Lillehammer)\|~~Wieses gate]] 2 i [[Lillehammer]] sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.		'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate]] 2 i [[Lillehammer]] sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.

	Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.		Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.

Simen1995: link

2025-05-19T20:05:01Z

link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 20:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}		{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}
	'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate (Lillehammer)\|Wieses gate]] 2 i Lillehammer sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.		'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate (Lillehammer)\|Wieses gate]] 2 i [[Lillehammer]] sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.

	Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.		Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.

Kallrustad: lokalhistorisk avdeling

2021-08-11T13:51:35Z

lokalhistorisk avdeling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 13:51
Linje 5:		Linje 5:

	Grethe Borgen tok over som biblioteksjef i 2017, etter at forgjengeren Berit Strømshoved ble [[Hedmark fylkesbibliotek\|fylkesbiblioteksjef i Hedmark]]. Fra 2020 er det Birgithe Schumann-Olsen som leder Lillehammer bibliotek.		Grethe Borgen tok over som biblioteksjef i 2017, etter at forgjengeren Berit Strømshoved ble [[Hedmark fylkesbibliotek\|fylkesbiblioteksjef i Hedmark]]. Fra 2020 er det Birgithe Schumann-Olsen som leder Lillehammer bibliotek.

			Biblioteket har en lokalhistorisk avdeling med litteratur fra Lillehammer-regionen (Lillehammer, [[Gausdal kommune\|Gausdal]] og [[Øyer kommune\|Øyer]]).

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2021-04-16T08:57:20Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 08:57
Linje 7:		Linje 7:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Borgen, Grethe: ''Mellom himmel og ord - Lillehammer bibliotek 100 år 1810-2010'', Lillehammer bibliotek 2010.{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013103006015}}.		*Borgen, Grethe: ''Mellom himmel og ord - Lillehammer bibliotek 100 år 1810-2010'', Lillehammer bibliotek 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013103006015}}.
	*Nilssen, Arne B.: ''Fra almuebibliothek til folkeboksamling : en kulturinstitusjon i Fåberg gjennom 150 år''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1960. 31 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060426004}}.		*Nilssen, Arne B.: ''Fra almuebibliothek til folkeboksamling : en kulturinstitusjon i Fåberg gjennom 150 år''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1960. 31 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060426004}}.
	*Nilssen, Arne B.: ''Lillehammer folkeboksamling 1857-1957''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1957. 23 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112306019}}.		*Nilssen, Arne B.: ''Lillehammer folkeboksamling 1857-1957''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1957. 23 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112306019}}.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2021-04-16T08:57:06Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 08:57
Linje 10:		Linje 10:
	*Nilssen, Arne B.: ''Fra almuebibliothek til folkeboksamling : en kulturinstitusjon i Fåberg gjennom 150 år''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1960. 31 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060426004}}.		*Nilssen, Arne B.: ''Fra almuebibliothek til folkeboksamling : en kulturinstitusjon i Fåberg gjennom 150 år''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1960. 31 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060426004}}.
	*Nilssen, Arne B.: ''Lillehammer folkeboksamling 1857-1957''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1957. 23 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112306019}}.		*Nilssen, Arne B.: ''Lillehammer folkeboksamling 1857-1957''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1957. 23 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112306019}}.
	*[http://docplayer.me/35620968-Mellom-himmel-og-ord-lillehammer-bibliotek-200-ar-grethe-borgen.html]
	*[https://p.lillehammerbibliotek.no/ Nettsidene til Lillehammer bibliotek]		*[https://p.lillehammerbibliotek.no/ Nettsidene til Lillehammer bibliotek]
	*[https://www.facebook.com/lillehammer.bibliotek/ Lillehammer bibliotek på Facebook]		*[https://www.facebook.com/lillehammer.bibliotek/ Lillehammer bibliotek på Facebook]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2021-04-16T08:54:04Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 08:54
Linje 7:		Linje 7:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Nilssen, Arne B.: ''Fra almuebibliothek til folkeboksamling : en ~~kulturinstitutsjon~~ i Fåberg gjennom 150 år''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1960. 31 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060426004}}.		*Borgen, Grethe: ''Mellom himmel og ord - Lillehammer bibliotek 100 år 1810-2010'', Lillehammer bibliotek 2010.{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013103006015}}.
			*Nilssen, Arne B.: ''Fra almuebibliothek til folkeboksamling : en kulturinstitusjon i Fåberg gjennom 150 år''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1960. 31 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060426004}}.
	*Nilssen, Arne B.: ''Lillehammer folkeboksamling 1857-1957''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1957. 23 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112306019}}.		*Nilssen, Arne B.: ''Lillehammer folkeboksamling 1857-1957''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1957. 23 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112306019}}.
	*[http://docplayer.me/35620968-Mellom-himmel-og-ord-lillehammer-bibliotek-200-ar-grethe-borgen.html ~~Borgen, Grethe: ''Mellom himmel og ord - Lillehammer bibliotek 100 år 1810-2010'', Lillehammer bibliotek 2010.~~]		*[http://docplayer.me/35620968-Mellom-himmel-og-ord-lillehammer-bibliotek-200-ar-grethe-borgen.html]
	*[https://p.lillehammerbibliotek.no/ Nettsidene til Lillehammer bibliotek]		*[https://p.lillehammerbibliotek.no/ Nettsidene til Lillehammer bibliotek]
	*[https://www.facebook.com/lillehammer.bibliotek/ Lillehammer bibliotek på Facebook]		*[https://www.facebook.com/lillehammer.bibliotek/ Lillehammer bibliotek på Facebook]

Kallrustad: oppdatering, ny biblioteksjef

2021-04-16T08:50:52Z

oppdatering, ny biblioteksjef

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2021 kl. 08:50
Linje 4:		Linje 4:
	Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.		Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.

	Grethe Borgen tok over som biblioteksjef i 2017, etter at forgjengeren Berit Strømshoved ble [[Hedmark fylkesbibliotek\|fylkesbiblioteksjef i Hedmark]].		Grethe Borgen tok over som biblioteksjef i 2017, etter at forgjengeren Berit Strømshoved ble [[Hedmark fylkesbibliotek\|fylkesbiblioteksjef i Hedmark]]. Fra 2020 er det Birgithe Schumann-Olsen som leder Lillehammer bibliotek.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Siri Iversen: -

2020-05-04T11:46:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2020 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}		{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}
	'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate (Lillehammer)\|Wieses gate]] 2 i Lillehammer sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.		'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate (Lillehammer)\|Wieses gate]] 2 i Lillehammer sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.

	Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.		Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.

Siri Iversen: -

2020-04-30T12:39:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2020 kl. 12:39
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate (Lillehammer)\|Wieses gate]] 2 i Lillehammer sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.		'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate (Lillehammer)\|Wieses gate]] 2 i Lillehammer sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.

	Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i Fåberg i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.		Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.

	Grethe Borgen tok over som biblioteksjef i 2017, etter at forgjengeren Berit Strømshoved ble [[Hedmark fylkesbibliotek\|fylkesbiblioteksjef i Hedmark]].		Grethe Borgen tok over som biblioteksjef i 2017, etter at forgjengeren Berit Strømshoved ble [[Hedmark fylkesbibliotek\|fylkesbiblioteksjef i Hedmark]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*Nilssen, Arne B.: ''Fra almuebibliothek til folkeboksamling : en kulturinstitutsjon i Fåberg gjennom 150 år''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1960. 31 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060426004}}.
			*Nilssen, Arne B.: ''Lillehammer folkeboksamling 1857-1957''. Utg. Lillehammer og Fåberg folkeboksamling. 1957. 23 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112306019}}.
	*[http://docplayer.me/35620968-Mellom-himmel-og-ord-lillehammer-bibliotek-200-ar-grethe-borgen.html Borgen, Grethe: ''Mellom himmel og ord - Lillehammer bibliotek 100 år 1810-2010'', Lillehammer bibliotek 2010.]		*[http://docplayer.me/35620968-Mellom-himmel-og-ord-lillehammer-bibliotek-200-ar-grethe-borgen.html Borgen, Grethe: ''Mellom himmel og ord - Lillehammer bibliotek 100 år 1810-2010'', Lillehammer bibliotek 2010.]
	*[~~http~~://~~www~~.~~lillehammer.folkebibl~~.no/~~cmsms~~/ ~~Hjemmeside (lest 21~~. ~~august 2019)~~.]		*[https://p.lillehammerbibliotek.no/ Nettsidene til Lillehammer bibliotek]
			*[https://www.facebook.com/lillehammer.bibliotek/ Lillehammer bibliotek på Facebook]

	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 16:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}		{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}
	'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[~~Wieses gate (Lillehammer)\|~~Wieses gate]] 2 i [[Lillehammer]] sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.		'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate]] 2 i [[Lillehammer]] sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.

	Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.		Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 20:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}		{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}
	'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate (Lillehammer)\|Wieses gate]] 2 i Lillehammer sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.		'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate (Lillehammer)\|Wieses gate]] 2 i [[Lillehammer]] sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.

	Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.		Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2020 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}		{{thumb\|Lillehammer bibliotek.jpg\|Lillehammer bibliotek.\|Jan-Tore Egge\|2014}}
	'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate (Lillehammer)\|Wieses gate]] 2 i Lillehammer sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.		'''[[Lillehammer bibliotek]]''' er [[folkebibliotek]]et i [[Lillehammer kommune]] i [[Innlandet fylke]]. I 2000 flytta det inn i sine nåværende lokaler i [[Wieses gate (Lillehammer)\|Wieses gate]] 2 i Lillehammer sentrum. Tidligere hadde biblioteket filialer i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], [[Saksumdalen]] og på [[Vingrom]], men disse er nedlagt. Siden mars 2017 har Lillehammer bibliotek vært [[meråpent bibliotek\|meråpent]], det vil si at brukerne har tilgang til bibliotekets lokaler og fasiliteter utenom betjent åpningstid.

	Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.		Biblioteket kan føre sin historie tilbake til allmuebibiblioteket som lensmann [[Niels Fliflet]] oppretta på Nedre Smestad i [[Fåberg]] i 1810. I 1827 ble Lillehammer [[kjøpstad]], og byens borgere fikk i 1857 sitt eget bibliotek. I mange år levde de to biblioteka side om side i [[Storgata (Lillehammer)\|Storgata]], men i 1934 ble de slått sammen.