Lillehammer kvinnestemmerettsforening - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 14. nov. 2025 kl. 12:25

2025-11-14T12:25:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]]''' var [[Lillehammer]]s avdeling av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] og ble stifta i 1901. En viktig drivkraft i etableringa og drifta av foreninga var [[Gina Borchgrevink]]. [[Karoline Skar]] var formann i 1904 og 1914.<ref>[[Marie Høgh]] og [[Frederikke Mørch]], ''Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.'' Berg og Høgh, 1914. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}.</ref>
	[[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]] var [[Lillehammer]]s avdeling av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] og ble stifta i 1901. En viktig drivkraft i etableringa og drifta av foreninga var [[Gina Borchgrevink]]. [[Karoline Skar]] var formann i 1904 og 1914.<ref>[[Marie Høgh]] og [[Frederikke Mørch]], ''Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.'' Berg og Høgh, 1914. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}</ref>

	==Diskusjon om uekte barns arverett==		==Diskusjon om uekte barns arverett==
	1904 diskuterte foreninga ~~"Uægefødte~~ Børns Arveret efter Faderen og hans ~~Slægt"~~. Møtet var åpent, og det er dermed ikke mulig å vite om alle de tilstedeværende var medlemmer av foreninga. Avisa [[Gudbrandsdølen]]s referat fra møtet siterer utsagn fra [[Anna Offenberg]], [[Louise Keilhau]], ''Fru Sorenskriver Hansen'', [[Anna Sandvig]], [[Margrethe Grundtvig (1872—1968)\|Margrethe Grundtvig]], [[Marith Tande]], Gina Borchgrevink og [[Emma Gjelen]], samt lederen, Karoline Skar.		1904 diskuterte foreninga «Uægefødte Børns Arveret efter Faderen og hans Slægt». Møtet var åpent, og det er dermed ikke mulig å vite om alle de tilstedeværende var medlemmer av foreninga. Avisa ''[[Gudbrandsdølen]]s'' referat fra møtet siterer utsagn fra [[Anna Offenberg]], [[Louise Keilhau]], ''Fru Sorenskriver Hansen'', [[Anna Sandvig]], [[Margrethe Grundtvig (1872—1968)\|Margrethe Grundtvig]], [[Marith Tande]], Gina Borchgrevink og [[Emma Gjelen]], samt lederen, Karoline Skar.

	Selv om medlemmene ikke syntes uektefødte barns kår var tilfredsstillende, er det tydelig at de fleste medlemmenes sympati først og fremst var retta mot konene til mennene som hadde barn på si, ikke mot mennenes utenomekteskapelige barn.

	De skarpeste motstandere av lovforslaget var Anna Offenberg, som mente at loven "vilde føre til Familielivets Opløsning, vilde være farlig for Moralen"; Fru Sorenskriver Hansen som uttalte at "Det uægefødte Barn har ofte ikke Betingelser for at bruge en Arv paa den rette Maade" og Fru Kielhau, som mente at de uektefødte barne ofte ville være "redskab i Hænderne paa slette, lavttænkende Kvinder, der uden mindste Pietetfor den fremmede Familie kun tænker paa at rive til sig mest muligt.". Fru Kielhau la til at det å forklare barn om deres uektefødte søsken ville "nedbryde Respekten for Faderens Minde"-

	~~De som~~ var ~~positive~~ til lovforslaget var ~~i sterkt mindretall. De eneste~~ som ~~er nevnt Gudbrandsdølens referat fra møtet~~, ~~var jordmor Marith Tande~~ og ~~Gina Borchgrevink~~.		Selv om medlemmene ikke syntes uektefødte barns kår var tilfredsstillende, er det tydelig at de fleste medlemmenes sympati først og fremst var retta mot konene til mennene som hadde barn på si, ikke mot mennenes utenomekteskapelige barn. De skarpeste motstandere av lovforslaget var Anna Offenberg, som mente at loven «vilde føre til Familielivets Opløsning, vilde være farlig for Moralen»; Fru Sorenskriver Hansen som uttalte at «Det uægefødte Barn har ofte ikke Betingelser for at bruge en Arv paa den rette Maade» og Fru Keilhau, som mente at de uektefødte barne ofte ville være «redskab i Hænderne paa slette, lavttænkende Kvinder, der uden mindste Pietetfor den fremmede Familie kun tænker paa at rive til sig mest muligt.» Fru Keilhau la til at det å forklare barn om deres uektefødte søsken ville «nedbryde Respekten for Faderens Minde».

	Foreningas konklusjon var ~~"en~~ skarp Protest mod Loven om uægtefødte Børns Arveret, overbeviste om, at Forslagsstillerne af denne Lov ikke har havd aabent Øie for Lovens opløsende og skjæbnesvangre Følger for Hjemmene paa hvilke Samfundet ~~bygges"~~.<ref>Gudbrandsdølen 26. april 1904. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19040426_11_51_1}}</ref>		De som var positive til lovforslaget var i sterkt mindretall. De eneste som er nevnt i ''Gudbrandsdølens'' referat var jordmor Marith Tande og Gina Borchgrevink. Foreningas konklusjon var «en skarp Protest mod Loven om uægtefødte Børns Arveret, overbeviste om, at Forslagsstillerne af denne Lov ikke har havd aabent Øie for Lovens opløsende og skjæbnesvangre Følger for Hjemmene paa hvilke Samfundet bygges».<ref>''Gudbrandsdølen'' 26. april 1904. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19040426_11_51_1}}</ref>

	==Husflid==		==Husflid==
	1904 tok foreninga til orde for at husfliden burde støttes. "I Vinterens Løb har der været klaget over Arbeidsløshed. Den bedste hjælp mot Arbeidsløshed er at støtte ~~Selvhjelpen"~~, skrev foreninga i [[Lillehammer Tilskuer]]. Videre la de fram ideen om å opprette et husflidsutsalg i Lillehammer.<ref>Lillehammer tilskuer 14.06.1904. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19040614_60_70_1}}</ref>		1904 tok foreninga til orde for at husfliden burde støttes. «I Vinterens Løb har der været klaget over Arbeidsløshed. Den bedste hjælp mot Arbeidsløshed er at støtte Selvhjelpen», skrev foreninga i [[Lillehammer Tilskuer]]. Videre la de fram ideen om å opprette et husflidsutsalg i Lillehammer.<ref>Lillehammer tilskuer 14.06.1904. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19040614_60_70_1}}</ref>

	==Maihaugen==		==Maihaugen==
	I 1907 hadde norske kvinner oppnådd [[kvinner og stemmerett\|begrensa statsborgerlig stemmerett]]: Altså at ~~dede~~ omtrent 300 000 kvinnene som skatta av en inntekt over 300 kroner på landet og 400 kroner i byene, eller som var gift med en mann med tilsvarende inntekt, kunne stemme ved stortingsvalg. Lillehammer kvinnestemmerettsforening valgte å feire det med en fest på [[Maihaugen]]. Her holdt Anna Offenberg tale for de frammøtte:		I 1907 hadde norske kvinner oppnådd [[kvinner og stemmerett\|begrensa statsborgerlig stemmerett]]: Altså at de omtrent 300 000 kvinnene som skatta av en inntekt over 300 kroner på landet og 400 kroner i byene, eller som var gift med en mann med tilsvarende inntekt, kunne stemme ved stortingsvalg. Lillehammer kvinnestemmerettsforening valgte å feire det med en fest på [[Maihaugen]]. Her holdt Anna Offenberg tale for de frammøtte:

	<blockquote>		<blockquote>
Linje 23:		Linje 18:
	</blockquote>		</blockquote>

	Videre foreslo ~~hun~~ at de ~~"som~~ et første utslag av vår samfunnsånd og den borgerplikt vi føler, gir hverandre det løfte at vi skaffer midler til innkjøp av et slikt hus og bekoster det oppsatt på ~~Maihaugen"~~. [[Isumkapellet]] var ferdig satt opp i 1912.<ref>Norges kvinder 11. juni 1930. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19300611_10_46_1}}</ref>		Videre foreslo Offenberg at de «som et første utslag av vår samfunnsånd og den borgerplikt vi føler, gir hverandre det løfte at vi skaffer midler til innkjøp av et slikt hus og bekoster det oppsatt på Maihaugen». [[Isumkapellet]] var ferdig satt opp i 1912.<ref>Norges kvinder 11. juni 1930. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19300611_10_46_1}}</ref>

	==Annet==		==Annet==
Linje 36:		Linje 31:
	[[Kategori:Kvinneforeninger]]		[[Kategori:Kvinneforeninger]]
	{{KL}}{{bm}}		{{KL}}{{bm}}
			{{ikke koord}}

Simen1995: link

2025-05-24T22:38:22Z

link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2025 kl. 22:38
Linje 3:		Linje 3:

	==Diskusjon om uekte barns arverett==		==Diskusjon om uekte barns arverett==
	1904 diskuterte foreninga "Uægefødte Børns Arveret efter Faderen og hans Slægt". Møtet var åpent, og det er dermed ikke mulig å vite om alle de tilstedeværende var medlemmer av foreninga. Avisa [[Gudbrandsdølen]]s referat fra møtet siterer utsagn fra [[Anna Offenberg]], [[Louise Keilhau]], ''Fru Sorenskriver Hansen'', [[Anna Sandvig]], [[Margrethe Grundtvig]], [[Marith Tande]], Gina Borchgrevink og [[Emma Gjelen]], samt lederen, Karoline Skar.		1904 diskuterte foreninga "Uægefødte Børns Arveret efter Faderen og hans Slægt". Møtet var åpent, og det er dermed ikke mulig å vite om alle de tilstedeværende var medlemmer av foreninga. Avisa [[Gudbrandsdølen]]s referat fra møtet siterer utsagn fra [[Anna Offenberg]], [[Louise Keilhau]], ''Fru Sorenskriver Hansen'', [[Anna Sandvig]], [[Margrethe Grundtvig (1872—1968)\|Margrethe Grundtvig]], [[Marith Tande]], Gina Borchgrevink og [[Emma Gjelen]], samt lederen, Karoline Skar.

	Selv om medlemmene ikke syntes uektefødte barns kår var tilfredsstillende, er det tydelig at de fleste medlemmenes sympati først og fremst var retta mot konene til mennene som hadde barn på si, ikke mot mennenes utenomekteskapelige barn.		Selv om medlemmene ikke syntes uektefødte barns kår var tilfredsstillende, er det tydelig at de fleste medlemmenes sympati først og fremst var retta mot konene til mennene som hadde barn på si, ikke mot mennenes utenomekteskapelige barn.

Kallrustad: korr.

2025-03-17T09:47:38Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:

	[[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]] var [[Lillehammer]]s avdeling av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] og ble stifta i 1901. En viktig drivkraft i etableringa og drifta av foreninga var [[Gina Borchgrevink]]. [[Karoline Skar]] var formann i i 1904 og 1914.<ref>[[Marie Høgh]] og [[Frederikke Mørch]], ''Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.'' Berg og Høgh, 1914. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}</ref>		[[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]] var [[Lillehammer]]s avdeling av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] og ble stifta i 1901. En viktig drivkraft i etableringa og drifta av foreninga var [[Gina Borchgrevink]]. [[Karoline Skar]] var formann i 1904 og 1914.<ref>[[Marie Høgh]] og [[Frederikke Mørch]], ''Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.'' Berg og Høgh, 1914. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}</ref>

	==Diskusjon om uekte barns arverett==		==Diskusjon om uekte barns arverett==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:36Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:

	[[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]] var [[Lillehammer]]s avdeling av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] og ble stifta i 1901. En viktig drivkraft i etableringa og drifta av foreninga var [[Gina Borchgrevink]]. [[Karoline Skar]] var formann i i 1904 og 1914.<ref>[[Marie Høgh]] og [[Frederikke Mørch]], ''Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.'' Berg og Høgh, 1914. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}</ref>		[[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]] var [[Lillehammer]]s avdeling av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] og ble stifta i 1901. En viktig drivkraft i etableringa og drifta av foreninga var [[Gina Borchgrevink]]. [[Karoline Skar]] var formann i i 1904 og 1914.<ref>[[Marie Høgh]] og [[Frederikke Mørch]], ''Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.'' Berg og Høgh, 1914. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}</ref>

	==Diskusjon om uekte barns arverett==		==Diskusjon om uekte barns arverett==
Linje 11:		Linje 11:
	De som var positive til lovforslaget var i sterkt mindretall. De eneste som er nevnt Gudbrandsdølens referat fra møtet, var jordmor Marith Tande og Gina Borchgrevink.		De som var positive til lovforslaget var i sterkt mindretall. De eneste som er nevnt Gudbrandsdølens referat fra møtet, var jordmor Marith Tande og Gina Borchgrevink.

	Foreningas konklusjon var "en skarp Protest mod Loven om uægtefødte Børns Arveret, overbeviste om, at Forslagsstillerne af denne Lov ikke har havd aabent Øie for Lovens opløsende og skjæbnesvangre Følger for Hjemmene paa hvilke Samfundet bygges".<ref>Gudbrandsdølen 26. april 1904. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19040426_11_51_1}}</ref>		Foreningas konklusjon var "en skarp Protest mod Loven om uægtefødte Børns Arveret, overbeviste om, at Forslagsstillerne af denne Lov ikke har havd aabent Øie for Lovens opløsende og skjæbnesvangre Følger for Hjemmene paa hvilke Samfundet bygges".<ref>Gudbrandsdølen 26. april 1904. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19040426_11_51_1}}</ref>

	==Husflid==		==Husflid==
	1904 tok foreninga til orde for at husfliden burde støttes. "I Vinterens Løb har der været klaget over Arbeidsløshed. Den bedste hjælp mot Arbeidsløshed er at støtte Selvhjelpen", skrev foreninga i [[Lillehammer Tilskuer]]. Videre la de fram ideen om å opprette et husflidsutsalg i Lillehammer.<ref>Lillehammer tilskuer 14.06.1904. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19040614_60_70_1}}</ref>		1904 tok foreninga til orde for at husfliden burde støttes. "I Vinterens Løb har der været klaget over Arbeidsløshed. Den bedste hjælp mot Arbeidsløshed er at støtte Selvhjelpen", skrev foreninga i [[Lillehammer Tilskuer]]. Videre la de fram ideen om å opprette et husflidsutsalg i Lillehammer.<ref>Lillehammer tilskuer 14.06.1904. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19040614_60_70_1}}</ref>

	==Maihaugen==		==Maihaugen==
Linje 20:		Linje 20:

	<blockquote>		<blockquote>
	Det er en tanke som har grepet meg og ikke gitt meg levende fred her i kveld. Den kom listende innpå meg da vi satt til bords, benket om langbordene der borte i Løkrestuen, og den har listet seg innpå meg igjen her i denne festlige opplyste Prestegården, i disse gamle stuer fra henfarne tider, da vel mannen nærmest kunne gjøre "hva som falt ham inn", mens kvinnene stilltiende passet sin dont. Det er underlig å tenke på at den festen vi er til stede ved i kveld bli holdt nettopp i de gamle omgivelser her oppe på Maihaugen. Hvis fedrene hadde sett oss og hørt f.eks fru Keilhaus redegjørelse - jeg er viss på de ville ha vært enige med [[Ole Olsen Malm\|Malm]] og gremmet seg over at han ble nedstemt i Stortinget. Ja, det er aldeles sikkert det! Men i slike gamle omgivelser er det altså vi nye statsborgere holder vår gledesfest. Det er den gamle og den nye tid som møtes!<ref>Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. De Sandvigske samlingers venner, 1982. {{~~bokhylla~~\|Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982}}</ref>		Det er en tanke som har grepet meg og ikke gitt meg levende fred her i kveld. Den kom listende innpå meg da vi satt til bords, benket om langbordene der borte i Løkrestuen, og den har listet seg innpå meg igjen her i denne festlige opplyste Prestegården, i disse gamle stuer fra henfarne tider, da vel mannen nærmest kunne gjøre "hva som falt ham inn", mens kvinnene stilltiende passet sin dont. Det er underlig å tenke på at den festen vi er til stede ved i kveld bli holdt nettopp i de gamle omgivelser her oppe på Maihaugen. Hvis fedrene hadde sett oss og hørt f.eks fru Keilhaus redegjørelse - jeg er viss på de ville ha vært enige med [[Ole Olsen Malm\|Malm]] og gremmet seg over at han ble nedstemt i Stortinget. Ja, det er aldeles sikkert det! Men i slike gamle omgivelser er det altså vi nye statsborgere holder vår gledesfest. Det er den gamle og den nye tid som møtes!<ref>Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. De Sandvigske samlingers venner, 1982. {{Nb.no\|Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982}}</ref>
	</blockquote>		</blockquote>

	Videre foreslo hun at de "som et første utslag av vår samfunnsånd og den borgerplikt vi føler, gir hverandre det løfte at vi skaffer midler til innkjøp av et slikt hus og bekoster det oppsatt på Maihaugen". [[Isumkapellet]] var ferdig satt opp i 1912.<ref>Norges kvinder 11. juni 1930. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19300611_10_46_1}}</ref>		Videre foreslo hun at de "som et første utslag av vår samfunnsånd og den borgerplikt vi føler, gir hverandre det løfte at vi skaffer midler til innkjøp av et slikt hus og bekoster det oppsatt på Maihaugen". [[Isumkapellet]] var ferdig satt opp i 1912.<ref>Norges kvinder 11. juni 1930. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19300611_10_46_1}}</ref>

	==Annet==		==Annet==
	I gave til gullbryllupsdagen til [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne]] og [[Karoline Bjørnson]] ga foreninga en blomsteroppsats forma som ei harpe.<ref>Edvard Hoem. ''Det evige forår, Bjørnstjerne Bjørnson 1899-1910. Oktober, Oslo 2013. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013071008072}}</ref>		I gave til gullbryllupsdagen til [[Bjørnstjerne Bjørnson\|Bjørnstjerne]] og [[Karoline Bjørnson]] ga foreninga en blomsteroppsats forma som ei harpe.<ref>Edvard Hoem. ''Det evige forår, Bjørnstjerne Bjørnson 1899-1910. Oktober, Oslo 2013. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071008072}}</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T09:16:38Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:16
Linje 31:		Linje 31:
	<references/>		<references/>

	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1901]]		[[Kategori:Etableringer i 1901]]
	[[Kategori:Kvinneforeninger]]		[[Kategori:Kvinneforeninger]]
	{{KL}}{{bm}}		{{KL}}{{bm}}

Cnyborg: kat

2018-08-21T05:45:38Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2018 kl. 05:45
Linje 31:		Linje 31:
	<references/>		<references/>

			[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1901]]		[[Kategori:Etableringer i 1901]]
	[[Kategori:Kvinneforeninger]]		[[Kategori:Kvinneforeninger]]
	{{KL}}		{{KL}}{{bm}}

Marthe Glad: /* Diskusjon om uekte barns arverett */ la til yrke på tande

2018-08-16T11:19:11Z

Diskusjon om uekte barns arverett: la til yrke på tande

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 11:19
Linje 9:		Linje 9:
	De skarpeste motstandere av lovforslaget var Anna Offenberg, som mente at loven "vilde føre til Familielivets Opløsning, vilde være farlig for Moralen"; Fru Sorenskriver Hansen som uttalte at "Det uægefødte Barn har ofte ikke Betingelser for at bruge en Arv paa den rette Maade" og Fru Kielhau, som mente at de uektefødte barne ofte ville være "redskab i Hænderne paa slette, lavttænkende Kvinder, der uden mindste Pietetfor den fremmede Familie kun tænker paa at rive til sig mest muligt.". Fru Kielhau la til at det å forklare barn om deres uektefødte søsken ville "nedbryde Respekten for Faderens Minde"-		De skarpeste motstandere av lovforslaget var Anna Offenberg, som mente at loven "vilde føre til Familielivets Opløsning, vilde være farlig for Moralen"; Fru Sorenskriver Hansen som uttalte at "Det uægefødte Barn har ofte ikke Betingelser for at bruge en Arv paa den rette Maade" og Fru Kielhau, som mente at de uektefødte barne ofte ville være "redskab i Hænderne paa slette, lavttænkende Kvinder, der uden mindste Pietetfor den fremmede Familie kun tænker paa at rive til sig mest muligt.". Fru Kielhau la til at det å forklare barn om deres uektefødte søsken ville "nedbryde Respekten for Faderens Minde"-

	De som var positive til lovforslaget var i sterkt mindretall. De eneste som er nevnt Gudbrandsdølens referat fra møtet, var ~~Frk.~~ Marith Tande og Gina Borchgrevink.		De som var positive til lovforslaget var i sterkt mindretall. De eneste som er nevnt Gudbrandsdølens referat fra møtet, var jordmor Marith Tande og Gina Borchgrevink.

	Foreningas konklusjon var "en skarp Protest mod Loven om uægtefødte Børns Arveret, overbeviste om, at Forslagsstillerne af denne Lov ikke har havd aabent Øie for Lovens opløsende og skjæbnesvangre Følger for Hjemmene paa hvilke Samfundet bygges".<ref>Gudbrandsdølen 26. april 1904. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19040426_11_51_1}}</ref>		Foreningas konklusjon var "en skarp Protest mod Loven om uægtefødte Børns Arveret, overbeviste om, at Forslagsstillerne af denne Lov ikke har havd aabent Øie for Lovens opløsende og skjæbnesvangre Følger for Hjemmene paa hvilke Samfundet bygges".<ref>Gudbrandsdølen 26. april 1904. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19040426_11_51_1}}</ref>

Marthe Glad på 16. aug. 2018 kl. 11:14

2018-08-16T11:14:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	~~[[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]] var [[Lillehammer]]s avdeling av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] og ble stifta i 1901.~~

	En viktig drivkraft i etableringa og drifta av foreninga var [[Gina Borchgrevink]]. [[Karoline Skar]] var formann i i 1904 og 1914.<ref>[[Marie Høgh]] og [[Frederikke Mørch]], ''Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.'' Berg og Høgh, 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}</ref>		[[Lillehammer kvinnestemmerettsforening]] var [[Lillehammer]]s avdeling av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]] og ble stifta i 1901. En viktig drivkraft i etableringa og drifta av foreninga var [[Gina Borchgrevink]]. [[Karoline Skar]] var formann i i 1904 og 1914.<ref>[[Marie Høgh]] og [[Frederikke Mørch]], ''Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.'' Berg og Høgh, 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}</ref>

	==Diskusjon om uekte barns arverett==		==Diskusjon om uekte barns arverett==
	1904 diskuterte foreninga "Uægefødte Børns Arveret efter Faderen og hans Slægt". Møtet var åpent, og det er dermed ikke mulig å vite om alle de tilstedeværende var medlemmer av foreninga. [[Gudbrandsdølen]]s referat fra møtet siterer utsagn fra [[Anna Offenberg]], [[Louise Keilhau]], Fru Sorenskriver Hansen, [[Anna Sandvig]], [[Margrethe Grundtvig]], [[Marith Tande]], [[Gina Borchgrevink]] og [[Emma Gjelen]], samt lederen, Karoline Skar.		1904 diskuterte foreninga "Uægefødte Børns Arveret efter Faderen og hans Slægt". Møtet var åpent, og det er dermed ikke mulig å vite om alle de tilstedeværende var medlemmer av foreninga. Avisa [[Gudbrandsdølen]]s referat fra møtet siterer utsagn fra [[Anna Offenberg]], [[Louise Keilhau]], ''Fru Sorenskriver Hansen'', [[Anna Sandvig]], [[Margrethe Grundtvig]], [[Marith Tande]], Gina Borchgrevink og [[Emma Gjelen]], samt lederen, Karoline Skar.

	Selv om medlemmene ikke syntes uektefødte barns kår var tilfredsstillende, er det tydelig at de fleste medlemmenes sympati først og fremst var retta mot konene til mennene som hadde barn på si, ikke mot mennenes utenomekteskapelige barn.		Selv om medlemmene ikke syntes uektefødte barns kår var tilfredsstillende, er det tydelig at de fleste medlemmenes sympati først og fremst var retta mot konene til mennene som hadde barn på si, ikke mot mennenes utenomekteskapelige barn.
Linje 19:		Linje 17:

	==Maihaugen==		==Maihaugen==
	I 1907 hadde norske kvinner oppnådd [[kvinner og stemmerett\|begrensa statsborgerlig stemmerett]]: Altså at dede omtrent 300 000 kvinnene som skatta av en inntekt over 300 kroner på landet og 400 kroner i byene, eller som var gift med en mann med tilsvarende inntekt, kunne stemme ved stortingsvalg. Lillehammer kvinnestemmerettsforening valgte å feire det med en fest på [[Maihaugen]]. Her holdt [[Anna Offenberg]] tale for de frammøtte:		I 1907 hadde norske kvinner oppnådd [[kvinner og stemmerett\|begrensa statsborgerlig stemmerett]]: Altså at dede omtrent 300 000 kvinnene som skatta av en inntekt over 300 kroner på landet og 400 kroner i byene, eller som var gift med en mann med tilsvarende inntekt, kunne stemme ved stortingsvalg. Lillehammer kvinnestemmerettsforening valgte å feire det med en fest på [[Maihaugen]]. Her holdt Anna Offenberg tale for de frammøtte:

	<blockquote>		<blockquote>

Marthe Glad: /* Diskusjon om uekte barns arverett */

2018-08-16T11:12:37Z

Diskusjon om uekte barns arverett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 11:12
Linje 5:		Linje 5:

	==Diskusjon om uekte barns arverett==		==Diskusjon om uekte barns arverett==
	1904 diskuterte foreninga "Uægefødte Børns Arveret efter Faderen og hans Slægt". Møtet var åpent, og det er dermed ikke mulig å vite om alle de tilstedeværende var medlemmer av foreninga. [[Gudbrandsdølen]]s referat fra møtet siterer utsagn fra ~~'''~~Anna Offenberg, ~~Fru Kielhau~~, Fru Sorenskriver Hansen, ~~Fru~~ Sandvig, ~~Fru~~ Grundtvig, ~~Frk.~~ Marith Tande, ~~Fru~~ Gina Borchgrevink og ~~Frøken~~ Gjelen~~'''~~		1904 diskuterte foreninga "Uægefødte Børns Arveret efter Faderen og hans Slægt". Møtet var åpent, og det er dermed ikke mulig å vite om alle de tilstedeværende var medlemmer av foreninga. [[Gudbrandsdølen]]s referat fra møtet siterer utsagn fra [[Anna Offenberg]], [[Louise Keilhau]], Fru Sorenskriver Hansen, [[Anna Sandvig]], [[Margrethe Grundtvig]], [[Marith Tande]], [[Gina Borchgrevink]] og [[Emma Gjelen]], samt lederen, Karoline Skar.

	Selv om medlemmene ikke syntes uektefødte barns kår var tilfredsstillende, er det tydelig at de fleste medlemmenes sympati først og fremst var retta mot konene til mennene som hadde barn på si, ikke mot mennenes utenomekteskapelige barn.		Selv om medlemmene ikke syntes uektefødte barns kår var tilfredsstillende, er det tydelig at de fleste medlemmenes sympati først og fremst var retta mot konene til mennene som hadde barn på si, ikke mot mennenes utenomekteskapelige barn.
Linje 13:		Linje 13:
	De som var positive til lovforslaget var i sterkt mindretall. De eneste som er nevnt Gudbrandsdølens referat fra møtet, var Frk. Marith Tande og Gina Borchgrevink.		De som var positive til lovforslaget var i sterkt mindretall. De eneste som er nevnt Gudbrandsdølens referat fra møtet, var Frk. Marith Tande og Gina Borchgrevink.

	Foreningas konklusjon var "en skarp Protest mod Loven om uægtefødte Børns Arveret, overbeviste om, at Forslagsstillerne af denne Lov ikke har havd aabent Øie for Lovens opløsende og skjæbnesvangre Følger for Hjemmene paa hvilke Samfundet bygges".		Foreningas konklusjon var "en skarp Protest mod Loven om uægtefødte Børns Arveret, overbeviste om, at Forslagsstillerne af denne Lov ikke har havd aabent Øie for Lovens opløsende og skjæbnesvangre Følger for Hjemmene paa hvilke Samfundet bygges".<ref>Gudbrandsdølen 26. april 1904. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19040426_11_51_1}}</ref>

	==Husflid==		==Husflid==

Marthe Glad: /* Diskusjon om barnelover */

2018-08-16T10:26:37Z

Diskusjon om barnelover

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 10:26
Linje 4:		Linje 4:
	En viktig drivkraft i etableringa og drifta av foreninga var [[Gina Borchgrevink]]. [[Karoline Skar]] var formann i i 1904 og 1914.<ref>[[Marie Høgh]] og [[Frederikke Mørch]], ''Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.'' Berg og Høgh, 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}</ref>		En viktig drivkraft i etableringa og drifta av foreninga var [[Gina Borchgrevink]]. [[Karoline Skar]] var formann i i 1904 og 1914.<ref>[[Marie Høgh]] og [[Frederikke Mørch]], ''Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.'' Berg og Høgh, 1914. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012070924001}}</ref>

	==Diskusjon om ~~barnelover~~==		==Diskusjon om uekte barns arverett==
	1904 diskuterte foreninga "Uægefødte Børns Arveret efter Faderen og hans Slægt". Møtet var åpent, og det er dermed ikke mulig å vite om alle de tilstedeværende var medlemmer av foreninga. [[Gudbrandsdølen]]s referat fra møtet siterer utsagn fra '''Anna Offenberg, Fru Kielhau, Fru Sorenskriver Hansen, Fru Sandvig, Fru Grundtvig, Frk. Marith Tande, Fru Gina Borchgrevink og Frøken Gjelen'''		1904 diskuterte foreninga "Uægefødte Børns Arveret efter Faderen og hans Slægt". Møtet var åpent, og det er dermed ikke mulig å vite om alle de tilstedeværende var medlemmer av foreninga. [[Gudbrandsdølen]]s referat fra møtet siterer utsagn fra '''Anna Offenberg, Fru Kielhau, Fru Sorenskriver Hansen, Fru Sandvig, Fru Grundtvig, Frk. Marith Tande, Fru Gina Borchgrevink og Frøken Gjelen'''

	Selv om medlemmene ikke syntes uektefødte barns kår var tilfredsstillende~~. Konklusjonen var at foreninga "nedlegger en skarp Protest mod Loven om uægtefødte Børns Arveret, overbeviste om~~, at ~~Forslagsstillerne af denne Lov ikke har havd aabent Øie for Lovens opløsnde~~ og ~~skjæbnesvangre Følger for Hjemmene paa hvilke Samfundet bygges".~~		Selv om medlemmene ikke syntes uektefødte barns kår var tilfredsstillende, er det tydelig at de fleste medlemmenes sympati først og fremst var retta mot konene til mennene som hadde barn på si, ikke mot mennenes utenomekteskapelige barn.

	~~De skarpeste motstandere av lovforslaget~~ var ~~Anna Offenberg, som mente at loven "vilde føre~~ til ~~Familielivets Opløsning, vilde være farlig for Moralen." '''Fru Kielhau''',~~ som ~~mente at de uektefødte barne ofte ville være "redskab i Hænderne paa slette~~, ~~lavttænkende Kvinder, der uden mindste Pietetfor den fremmede Familie kun tænker paa at ride til sig mest muligt.", og ta til at det at~~ barn ble forklart om sine uektefødte søsken ville "nedbryde Respekten for Faderens Minde" og Fru Sorenskriver Hansen - "Det uægefødte Barn har ofte ikke Betingelser for at bruge en Arv paa den rette Maade"

	~~Støttende~~
	* Frk. Marith Tande
	* Fru Gina Borchgrevink.
	* Frøken Gjelen

			De skarpeste motstandere av lovforslaget var Anna Offenberg, som mente at loven "vilde føre til Familielivets Opløsning, vilde være farlig for Moralen"; Fru Sorenskriver Hansen som uttalte at "Det uægefødte Barn har ofte ikke Betingelser for at bruge en Arv paa den rette Maade" og Fru Kielhau, som mente at de uektefødte barne ofte ville være "redskab i Hænderne paa slette, lavttænkende Kvinder, der uden mindste Pietetfor den fremmede Familie kun tænker paa at rive til sig mest muligt.". Fru Kielhau la til at det å forklare barn om deres uektefødte søsken ville "nedbryde Respekten for Faderens Minde"-

			De som var positive til lovforslaget var i sterkt mindretall. De eneste som er nevnt Gudbrandsdølens referat fra møtet, var Frk. Marith Tande og Gina Borchgrevink.

			Foreningas konklusjon var "en skarp Protest mod Loven om uægtefødte Børns Arveret, overbeviste om, at Forslagsstillerne af denne Lov ikke har havd aabent Øie for Lovens opløsende og skjæbnesvangre Følger for Hjemmene paa hvilke Samfundet bygges".

	==Husflid==		==Husflid==