Lillestrøm bygningskommune - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

2026-04-03T12:29:34Z

Teksterstatting – «cand. theol.» til «cand.theol.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 12:29
Linje 345:		Linje 345:
	Den sterke befolkningsveksten tvang fram utbygging av skoler. [[Lillestrøm Brugsskole]] fra 1863 skulle bare ha elever fra sagbruksarbeidernes familier. Den offentlige skolen måtte derfor bygges ut, og i [[1887]] kom [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)\|Kirkegatens skole]] for elever fra skolekretsen Volla og Torvmosen. Da utbyggingen av Nesa og Furuskogen skjøt fart fra 1880-åra, og området fikk mange barn i skolepliktig alder, kom forslaget opp om å bygge skole her. Nesa-området ble skilt ut som egen skolekrets 1898, og i [[1902]] stod [[Sørum skole (Lillestrøm)\|Sørum skole]] ferdig.		Den sterke befolkningsveksten tvang fram utbygging av skoler. [[Lillestrøm Brugsskole]] fra 1863 skulle bare ha elever fra sagbruksarbeidernes familier. Den offentlige skolen måtte derfor bygges ut, og i [[1887]] kom [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)\|Kirkegatens skole]] for elever fra skolekretsen Volla og Torvmosen. Da utbyggingen av Nesa og Furuskogen skjøt fart fra 1880-åra, og området fikk mange barn i skolepliktig alder, kom forslaget opp om å bygge skole her. Nesa-området ble skilt ut som egen skolekrets 1898, og i [[1902]] stod [[Sørum skole (Lillestrøm)\|Sørum skole]] ferdig.

	I [[1884]] opprettet cand. theol. [[Sverre Johnsen]] og cand. philos. [[Jens Skogvold]] den private [[Lillestrøm middelskole\|Lillestrømmens Middelskole]]. Det gjennomsnittlige elevtallet var 50. Flere av elevene kom fra arbeiderklassen, men de fleste var barn av bruksfullmektiger, kjøpmenn, lærere og velstående bondefamilier i bygdene omkring. Sagbrukseierne og Øl- og vinsamlaget støttet skolen økonomisk. Da skolen fikk økonomiske vanskeligheter i 1892, bad eierne Skedsmo kommune om å overta driften, men det ble avslått i kommunestyret. Flere prøvde å drive middelskolen videre, men det viste seg å være vanskelig. Skedsmo kommune overtok skolen i 1922.		I [[1884]] opprettet cand.theol. [[Sverre Johnsen]] og cand. philos. [[Jens Skogvold]] den private [[Lillestrøm middelskole\|Lillestrømmens Middelskole]]. Det gjennomsnittlige elevtallet var 50. Flere av elevene kom fra arbeiderklassen, men de fleste var barn av bruksfullmektiger, kjøpmenn, lærere og velstående bondefamilier i bygdene omkring. Sagbrukseierne og Øl- og vinsamlaget støttet skolen økonomisk. Da skolen fikk økonomiske vanskeligheter i 1892, bad eierne Skedsmo kommune om å overta driften, men det ble avslått i kommunestyret. Flere prøvde å drive middelskolen videre, men det viste seg å være vanskelig. Skedsmo kommune overtok skolen i 1922.

	I [[1898]] ble [[Lillestrøm Arbeiderakademi]] opprettet. Det var ment som en opplysningsorganisasjon for arbeiderne, men oppslutningen var lav.		I [[1898]] ble [[Lillestrøm Arbeiderakademi]] opprettet. Det var ment som en opplysningsorganisasjon for arbeiderne, men oppslutningen var lav.

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 13:17

2024-08-05T13:17:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 13:17
Linje 166:		Linje 166:
	Sankthansdag i [[1906]] begynte det å brenne i et bolighus i Nesgata, og vinden spredte ilden med stor fart. Industrieierne i Sagelva hadde stengt vannkrana til Lillestrøm fordi de trengte vannet i Tårnfallet til egen drift. Dermed måtte brannmannskapene hente vann i bøtter og spann i Nitelva. Det ble sendt to brannsprøyter med ekstratog fra Kristiania, og fra militærleirene på [[Lahaugmoen]] og Gardermoen ble det sendt soldater for å hjelpe til med brannslukkingen. Brannen varte i sju timer. Over 40 bolighus, tre større arbeiderboliger som tilhørte [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]] og to av jernbanens tjenesteboliger brant ned. Se [[Brannen i Lillestrøm i 1906]].		Sankthansdag i [[1906]] begynte det å brenne i et bolighus i Nesgata, og vinden spredte ilden med stor fart. Industrieierne i Sagelva hadde stengt vannkrana til Lillestrøm fordi de trengte vannet i Tårnfallet til egen drift. Dermed måtte brannmannskapene hente vann i bøtter og spann i Nitelva. Det ble sendt to brannsprøyter med ekstratog fra Kristiania, og fra militærleirene på [[Lahaugmoen]] og Gardermoen ble det sendt soldater for å hjelpe til med brannslukkingen. Brannen varte i sju timer. Over 40 bolighus, tre større arbeiderboliger som tilhørte [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]] og to av jernbanens tjenesteboliger brant ned. Se [[Brannen i Lillestrøm i 1906]].

	Brannen fikk etterspill. Det nye vannverket fra Åmodtdammen ble fullført, og det ble påbudt å bygge bolighus av mur. ~~Murtvangen~~ vakte motstand fordi den fordyret byggekostnadene, og huseierne slo seg sammen og dannet [[Lillestrøm huseierforening]] som protesterte mot vedtaket. Noen dispensasjoner ble gitt.		Brannen fikk etterspill. Det nye vannverket fra Åmodtdammen ble fullført, og det ble påbudt å bygge bolighus av mur. [[Murtvang]]en vakte motstand fordi den fordyret byggekostnadene, og huseierne slo seg sammen og dannet [[Lillestrøm huseierforening]] som protesterte mot vedtaket. Noen dispensasjoner ble gitt.

	Brannvesenet skulle styrkes, men de frivillige mannskapene var uvillige til å stille opp på øvelsene. Derfor ble det nødvendig med en omorganisering. Det frivillige brannvesenet ble i [[1907]] avløst av et brannvesen med spesialister ledet av en fast ansatt brannmester. Dette var ny tankegang.		Brannvesenet skulle styrkes, men de frivillige mannskapene var uvillige til å stille opp på øvelsene. Derfor ble det nødvendig med en omorganisering. Det frivillige brannvesenet ble i [[1907]] avløst av et brannvesen med spesialister ledet av en fast ansatt brannmester. Dette var ny tankegang.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T07:58:30Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 07:58
Linje 505:		Linje 505:
	*Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene 1824-1970.» I ''Årbok 1977. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 42-62.		*Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene 1824-1970.» I ''Årbok 1977. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 42-62.
	*[[Thor Sørheim\|Sørheim, Thor]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg.'' Lillestrøm 1976. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.		*[[Thor Sørheim\|Sørheim, Thor]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg.'' Lillestrøm 1976. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.

			{{F2}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
Linje 511:		Linje 514:
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
	[[Kategori:Tidligere kommuner]]		[[Kategori:Tidligere kommuner]]
	~~{{F2}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:43Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 496:		Linje 496:
	*''Akershus fylke 1914-1960''. Utg. [Akershus fylke]. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091705008}}.		*''Akershus fylke 1914-1960''. Utg. [Akershus fylke]. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091705008}}.
	*Folketellingene 1865, 1875, 1891, 1900, 1910.		*Folketellingene 1865, 1875, 1891, 1900, 1910.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*[[Knut Helle\|Helle, Knut]] m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.		*[[Knut Helle\|Helle, Knut]] m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}
	*Kiær, A. Th.: ''Akershus amt 1814-1914''. Utg. Steenske boktrykkeri. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}.		*Kiær, A. Th.: ''Akershus amt 1814-1914''. Utg. Steenske boktrykkeri. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}.
	*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.		*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
	*Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene 1824-1970.» I ''Årbok 1977. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 42-62.		*Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene 1824-1970.» I ''Årbok 1977. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 42-62.
	*[[Thor Sørheim\|Sørheim, Thor]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg.'' Lillestrøm 1976. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.		*[[Thor Sørheim\|Sørheim, Thor]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg.'' Lillestrøm 1976. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:17:12Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:17
Linje 506:		Linje 506:
	*[[Thor Sørheim\|Sørheim, Thor]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg.'' Lillestrøm 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.		*[[Thor Sørheim\|Sørheim, Thor]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg.'' Lillestrøm 1976. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.

	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
	[[Kategori:Tidligere kommuner]]		[[Kategori:Tidligere kommuner]]
	{{F2}}		{{F2}}

Steinar Bunæs: /* Vannverk */ Endret en limfabrikk nær Lørenskog stasjon.

2021-06-25T12:18:58Z

Vannverk: Endret en limfabrikk nær Lørenskog stasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 12:18
Linje 150:		Linje 150:
	Det ble satt opp vannposter flere steder i Lillestrøm der folk hentet vann, men etter hvert ble det lagt stikkledninger fra vannpostene til husene. Siden det ble stadig flere bolighus og fabrikker som la inn vann på denne måten, ble kapasiteten for liten. Det medførte blant annet til at nye [[Sørum skole (Lillestrøm) \| Sørum skole]] som stod ferdig i [[1902]], måtte vente med å få innlagt vann.		Det ble satt opp vannposter flere steder i Lillestrøm der folk hentet vann, men etter hvert ble det lagt stikkledninger fra vannpostene til husene. Siden det ble stadig flere bolighus og fabrikker som la inn vann på denne måten, ble kapasiteten for liten. Det medførte blant annet til at nye [[Sørum skole (Lillestrøm) \| Sørum skole]] som stod ferdig i [[1902]], måtte vente med å få innlagt vann.

	Vannet fra Sagelva ble forurenset av utløp ~~fra blant annet en limfabrikk~~ som lå ovenfor Tårnfallet, kloakk og utslagsvann fra bebyggelsen og avfall fra andre fabrikker langs elva. Vannet ble helseskadelig, og lokalavisen [[Akershus-Budstikken]] skrev 28. juli 1896: «Dette er jo den rene Gift». Hver gang fabrikkene langs Sagdalselva hadde bruk for større mengder vann til drift, ble vanninntaket i Tårndammen stengt, og Lillestrøm ble uten drikkevann og vann til matlaging.		Vannet fra Sagelva ble forurenset av utløp som lå ovenfor Tårnfallet - både kloakk og utslagsvann fra bebyggelsen og avfall fra andre fabrikker langs elva, blant annet en limfabrikk nær [[Lørenskog stasjon]]. Vannet ble helseskadelig, og lokalavisen [[Akershus-Budstikken]] skrev 28. juli 1896: «Dette er jo den rene Gift». Hver gang fabrikkene langs Sagdalselva hadde bruk for større mengder vann til drift, ble vanninntaket i Tårndammen stengt, og Lillestrøm ble uten drikkevann og vann til matlaging.

	===Nytt vannverk===		===Nytt vannverk===

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:11:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:11
Linje 507:		Linje 507:

	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori: Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Romerike]]		[[Kategori: Romerike]]
	[[Kategori:Tidligere kommuner]]		[[Kategori:Tidligere kommuner]]
	{{F2}}		{{F2}}

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Lenke

2019-10-29T09:36:33Z

Kilder og litteratur: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 09:36
Linje 498:		Linje 498:
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*Helle, Knut m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.		*[[Knut Helle\|Helle, Knut]] m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}

Nils Steinar Våge: /* Egen kommune fra 1908 */

2019-10-29T08:16:58Z

Egen kommune fra 1908

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 08:16
Linje 482:		Linje 482:

	==Egen kommune fra 1908==		==Egen kommune fra 1908==
	I 1908 ble Lillestrøm skilt ut som egen kommune, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962. Folketallet steg ~~med omkring 3000 innbyggere,~~ fra 1245 i 1875 til 4373 i 1910. Som følge av den sterke folkeveksten hadde Lillestrøm kommet på etterskudd mht utbygging av infrastrukturen. Skedsmo ~~herredsstyre~~ var dominert av bønder fra bondebygda Skedsmo, og var lite villig til å investere i ~~Lillestrøm~~. Dette skapte et motsetningsforhold mellom tettstedet med bypreg og bondebygda Skedsmo.		I 1908 ble Lillestrøm skilt ut som egen kommune, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962. Folketallet i bygningskommunen steg fra 1245 i 1875 til 4373 i 1910. Som følge av den sterke folkeveksten hadde Lillestrøm kommet på etterskudd mht utbygging av infrastrukturen. Skedsmo kommunestyre var dominert av bønder fra bondebygda Skedsmo, og var lite villig til å investere i tettstedet med bypreg. Dette skapte et motsetningsforhold mellom tettstedet med bypreg og bondebygda Skedsmo. Lillestrøm bygningskommunes oppgaver ble langt færre da stedet ble egen kommune. Den ble nedlagt av den tyske okkupasjonsmakta i 1942.

	==Se også==		==Se også==

Nils Steinar Våge: Lenker, korr

2019-10-29T08:07:42Z

Lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 08:07
Linje 299:		Linje 299:
	Prisnivået i Lillestrøm var høyt, og det gikk særlig utover arbeiderne som hadde lave lønninger. Derfor ble det gjort flere forsøk på å bryte de tre store kjøpmennenes monopolstilling. For at arbeiderne skulle kunne kjøpe billige varer, ble [[Lillestrøm Spareforening]] opprettet i [[1874]], og de fleste medlemmene var sagbruksarbeidere. Handelsoverskuddet fikk medlemmene utbetalt som renter og avdrag de hadde satt inn i foreningen. [[Lillestrøm kooperative Forening]] eller [[Lillestrøm Samvirkelag]] tok også opp konkurransen med de store handelsmennene. En del varer ble omsatt på [[Lillestrøm torv]] som ble tatt i bruk i [[1887]].		Prisnivået i Lillestrøm var høyt, og det gikk særlig utover arbeiderne som hadde lave lønninger. Derfor ble det gjort flere forsøk på å bryte de tre store kjøpmennenes monopolstilling. For at arbeiderne skulle kunne kjøpe billige varer, ble [[Lillestrøm Spareforening]] opprettet i [[1874]], og de fleste medlemmene var sagbruksarbeidere. Handelsoverskuddet fikk medlemmene utbetalt som renter og avdrag de hadde satt inn i foreningen. [[Lillestrøm kooperative Forening]] eller [[Lillestrøm Samvirkelag]] tok også opp konkurransen med de store handelsmennene. En del varer ble omsatt på [[Lillestrøm torv]] som ble tatt i bruk i [[1887]].

	Se [[Lillestrøm kommune]]		Se [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]]

	==Offentlig og privat virksomhet==		==Offentlig og privat virksomhet==
Linje 319:		Linje 319:
	\|-		\|-
	\|1878		\|1878
	\|Lillestrøm fikk egen lege		\|Lillestrøm fikk egen lege, [[Carl August Bjurstedt]]
	\|-		\|-
	\|1880		\|1880
	\|Lillestrøm fikk egen jordmor		\|Lillestrøm fikk egen jordmor, [[Emilie Larsdatter Olsen]]
	\|-		\|-
	\|1882		\|1882
Linje 345:		Linje 345:
	Den sterke befolkningsveksten tvang fram utbygging av skoler. [[Lillestrøm Brugsskole]] fra 1863 skulle bare ha elever fra sagbruksarbeidernes familier. Den offentlige skolen måtte derfor bygges ut, og i [[1887]] kom [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)\|Kirkegatens skole]] for elever fra skolekretsen Volla og Torvmosen. Da utbyggingen av Nesa og Furuskogen skjøt fart fra 1880-åra, og området fikk mange barn i skolepliktig alder, kom forslaget opp om å bygge skole her. Nesa-området ble skilt ut som egen skolekrets 1898, og i [[1902]] stod [[Sørum skole (Lillestrøm)\|Sørum skole]] ferdig.		Den sterke befolkningsveksten tvang fram utbygging av skoler. [[Lillestrøm Brugsskole]] fra 1863 skulle bare ha elever fra sagbruksarbeidernes familier. Den offentlige skolen måtte derfor bygges ut, og i [[1887]] kom [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)\|Kirkegatens skole]] for elever fra skolekretsen Volla og Torvmosen. Da utbyggingen av Nesa og Furuskogen skjøt fart fra 1880-åra, og området fikk mange barn i skolepliktig alder, kom forslaget opp om å bygge skole her. Nesa-området ble skilt ut som egen skolekrets 1898, og i [[1902]] stod [[Sørum skole (Lillestrøm)\|Sørum skole]] ferdig.

	I [[1884]] opprettet cand. theol. [[Sverre Johnsen]] og cand. philos. [[Jens Skogvold]] den private [[Lillestrøm middelskole\|Lillestrømmens Middelskole]]. Det gjennomsnittlige elevtallet var 50. Flere av elevene kom fra arbeiderklassen, men de fleste var barn av ~~bruksfullmektigene~~, ~~kjøpmennene~~, ~~lærerne~~ og velstående bondefamilier i bygdene omkring. Sagbrukseierne og Øl- og vinsamlaget støttet skolen økonomisk. Da skolen fikk økonomiske vanskeligheter i 1892, bad eierne Skedsmo kommune om å overta driften, men det ble avslått i ~~herredsstyret~~. Flere prøvde å drive middelskolen videre, men det viste seg å være vanskelig. Skedsmo kommune overtok skolen i 1922.		I [[1884]] opprettet cand. theol. [[Sverre Johnsen]] og cand. philos. [[Jens Skogvold]] den private [[Lillestrøm middelskole\|Lillestrømmens Middelskole]]. Det gjennomsnittlige elevtallet var 50. Flere av elevene kom fra arbeiderklassen, men de fleste var barn av bruksfullmektiger, kjøpmenn, lærere og velstående bondefamilier i bygdene omkring. Sagbrukseierne og Øl- og vinsamlaget støttet skolen økonomisk. Da skolen fikk økonomiske vanskeligheter i 1892, bad eierne Skedsmo kommune om å overta driften, men det ble avslått i kommunestyret. Flere prøvde å drive middelskolen videre, men det viste seg å være vanskelig. Skedsmo kommune overtok skolen i 1922.

	I [[1898]] ble [[Lillestrøm Arbeiderakademi]] opprettet. Det var ment som en		I [[1898]] ble [[Lillestrøm Arbeiderakademi]] opprettet. Det var ment som en opplysningsorganisasjon for arbeiderne, men oppslutningen var lav.
	opplysningsorganisasjon for arbeiderne, men oppslutningen var lav.

	[[Asbjørn Olavson]], som drev privat [[Lillestrøm private vinterlandbruksskole]] 1881-1882, arrangerte samtidig folkehøgskolekurs for jenter.		[[Asbjørn Olavson]], som drev privat [[Lillestrøm private vinterlandbruksskole]] 1881-1882, arrangerte samtidig folkehøgskolekurs for jenter.

	==Frivillige organisasjoner==		==Frivillige organisasjoner==
	Mellom 1865 og 1908 ble det opprettet 30 frivillige organisasjoner i Lillestrøm. Dette skjedde i takt med den mangesidige utviklingen tettstedet gjennomgikk. Disse organisasjonene hadde frivillige medlemmer, regelmessige møter, kontingent, dagsorden, vanligvis et avgrenset formål, demokratisk valgt styre og protokollføring for å nevne det viktigste. De er samtidig et produkt av de liberalistiske ideene om at flere oppgaver som vanligvis var offentlige, skulle løses privat. Derfor ble det naturlig at de frivillige organisasjonene tok seg av mange av de nye samfunnsoppgavene da det offentlige trakk seg mer tilbake. I Lillestrøm var dette nødvendig siden Skedsmo ~~herredsstyre~~ var tilbakeholden med bevilgninger til tettstedet.		Mellom 1865 og 1908 ble det opprettet 30 frivillige organisasjoner i Lillestrøm. Dette skjedde i takt med den mangesidige utviklingen tettstedet gjennomgikk. Disse organisasjonene hadde frivillige medlemmer, regelmessige møter, kontingent, dagsorden, vanligvis et avgrenset formål, demokratisk valgt styre og protokollføring for å nevne det viktigste. De er samtidig et produkt av de liberalistiske ideene om at flere oppgaver som vanligvis var offentlige, skulle løses privat. Derfor ble det naturlig at de frivillige organisasjonene tok seg av mange av de nye samfunnsoppgavene da det offentlige trakk seg mer tilbake. I Lillestrøm var dette nødvendig siden Skedsmo kommunestyre var tilbakeholden med bevilgninger til tettstedet.

	I oversikten er ~~disse~~ delt i sju ulike grupper, men de kan grovt sett deles i to. Den ene hadde bakgrunn i økonomiske forhold, som f. eks. Lillestrøm Sparebank og Lillestrøm Spareforening, mens den andre typen var av mer folkelig slag som f. eks. Lillestrøm Skytterlag, Lillestrøm Idrætsforening og Lillestrøm konservative Areiderforening.		I oversikten er organisasjonene delt i sju ulike grupper, men de kan grovt sett deles i to. Den ene hadde bakgrunn i økonomiske forhold, som f. eks. Lillestrøm Sparebank og Lillestrøm Spareforening, mens den andre typen var av mer folkelig slag som f. eks. Lillestrøm Skytterlag, Lillestrøm Idrætsforening og Lillestrøm konservative Areiderforening.


Linje 472:		Linje 471:
	==Kino==		==Kino==
	Omreisende kinoframvisere kom til Lillestrøm omkring 1900, og fra [[1907]] fikk stedet fast kino. To kinolokaler ble åpnet. [[Lillestrøm Kinematograf]] holdt til i bygningen til Lillestrøm Arbeidersamfund, mens det andre kinolokalet var på [[Oftedahls Hotell (Lillestrøm)\|Oftedahls Hotell]]. I [[1913]] ble [[Lillestrøm kommunale kino]] opprettet.		Omreisende kinoframvisere kom til Lillestrøm omkring 1900, og fra [[1907]] fikk stedet fast kino. To kinolokaler ble åpnet. [[Lillestrøm Kinematograf]] holdt til i bygningen til Lillestrøm Arbeidersamfund, mens det andre kinolokalet var på [[Oftedahls Hotell (Lillestrøm)\|Oftedahls Hotell]]. I [[1913]] ble [[Lillestrøm kommunale kino]] opprettet.

			===Se også===
			*[[Lillestrøm kommunale kino]]

	==Lokalaviser==		==Lokalaviser==
	Den første [[aviser i Skedsmo\|lokalavisa]] i Skedsmo het [[Akershus (avis)\|Akershus]], den ble etablert i 1886, nedlagt i 1966 og kom ut i Lillestrøm. Avisa var først en Venstre-avis, men ble i 1887 et Høyre-organ. Deretter fulgte en rekke aviser. [[Den første Akershusposten]] kom ut et par måneder i 1890, [[Valget]] fra 1894 til 1896, [[Akershus-Budstikken]] fra 1896 til 1902, [[Den andre Akershusposten]] fra 1902 til 1943. Disse var alle Venstre-aviser. I tillegg kom de politisk uavhengige avisene [[Viken (avis)]] og [[Speideren]] ut noen måneder i 1909. Dessuten dekket arbeiderpartiorganet [[Romerikes Blad]], som kom ut på Jessheim fra 1905, mye av det som foregikk i Lillestrøm.		Den første [[aviser i Skedsmo\|lokalavisa]] i Skedsmo het [[Akershus (avis)\|Akershus]], den ble etablert i 1886, nedlagt i 1966 og kom ut i Lillestrøm. Avisa var først en Venstre-avis, men ble i 1887 et Høyre-organ. Deretter fulgte en rekke aviser. [[Den første Akershusposten]] kom ut et par måneder i 1890, [[Valget]] fra 1894 til 1896, [[Akershus-Budstikken]] fra 1896 til 1902, [[Den andre Akershusposten]] fra 1902 til 1943. Disse var alle Venstre-aviser. I tillegg kom de politisk uavhengige avisene [[Viken (avis)]] og [[Speideren]] ut noen måneder i 1909. Dessuten dekket arbeiderpartiorganet [[Romerikes Blad]], som kom ut på Jessheim fra 1905, mye av det som foregikk i Lillestrøm.

			===Se også===
			*[[Aviser i Skedsmo]]

	==Egen kommune fra 1908==		==Egen kommune fra 1908==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 496:		Linje 496:
	*''Akershus fylke 1914-1960''. Utg. [Akershus fylke]. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091705008}}.		*''Akershus fylke 1914-1960''. Utg. [Akershus fylke]. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091705008}}.
	*Folketellingene 1865, 1875, 1891, 1900, 1910.		*Folketellingene 1865, 1875, 1891, 1900, 1910.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*[[Knut Helle\|Helle, Knut]] m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.		*[[Knut Helle\|Helle, Knut]] m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}
	*Kiær, A. Th.: ''Akershus amt 1814-1914''. Utg. Steenske boktrykkeri. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}.		*Kiær, A. Th.: ''Akershus amt 1814-1914''. Utg. Steenske boktrykkeri. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708026}}.
	*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.		*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
	*Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene 1824-1970.» I ''Årbok 1977. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 42-62.		*Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene 1824-1970.» I ''Årbok 1977. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus'', s. 42-62.
	*[[Thor Sørheim\|Sørheim, Thor]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg.'' Lillestrøm 1976. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.		*[[Thor Sørheim\|Sørheim, Thor]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg.'' Lillestrøm 1976. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014010808037}}.

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 09:36
Linje 498:		Linje 498:
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*Helle, Knut m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.		*[[Knut Helle\|Helle, Knut]] m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}