Lillestrøm kommunale arbeidsskole - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. mai 2025 kl. 11:05

2025-05-28T11:05:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lillestrøm kommunale arbeidsskole]]''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige [[folkeskole\|folkeskolen]], og var en fagskole med undervisning i praktisk arbeid. Hvert år ble det tatt opp 12 jenter og 12 gutter, og kurset varte i 26 uker. Guttene fikk opplæring i metallarbeid og jentene i søm og husstell. Både i Lillestrøm og ellers i Skedsmo var det behov for denne typen opplæring med tanke på den flersidige industrielle veksten og utviklingen i den sosiale infrastrukturen. Arbeidsskoletanken slo for alvor igjennom etter andre verdenskrig.		'''[[Lillestrøm kommunale arbeidsskole]]''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige [[folkeskole\|folkeskolen]], og var en fagskole med undervisning i praktisk arbeid. Hvert år ble det tatt opp 12 jenter og 12 gutter, og kurset varte i 26 uker. Guttene fikk opplæring i metallarbeid og jentene i søm og husstell. Både i Lillestrøm og ellers i Skedsmo var det behov for denne typen opplæring med tanke på den flersidige industrielle veksten og utviklingen i den sosiale infrastrukturen. Arbeidsskoletanken slo for alvor igjennom etter andre verdenskrig.

	Arbeidsskolen var en pedagogisk retning som oppstod i Tyskland omkring 1900. Den la vekt på at elevene skulle arbeide med praktisk-manuelle oppgaver. Amerikanske pedagoger forskjøv senere vekten i retning av intellektuelle aktiviteter. Med sitt «learning by doing» la amerikaneren John Dewey det teoretiske grunnlaget for arbeidsskolen. De pedagogiske tankene slo igjennom i Norge med [[Normalplanen av 1939]]. Pedagogene [[Bernhof Ribsskog]] og [[Anna Sethne]] var de fremste talspersonene for arbeidsskolen.		Arbeidsskolen var en pedagogisk retning som oppstod i Tyskland omkring 1900. Den la vekt på at elevene skulle arbeide med praktisk-manuelle oppgaver. Amerikanske pedagoger forskjøv senere vekten i retning av intellektuelle aktiviteter. Med sitt «learning by doing» la amerikaneren John Dewey det teoretiske grunnlaget for arbeidsskolen. De pedagogiske tankene slo igjennom i Norge med [[Normalplanen av 1939]]. Pedagogene [[Bernhof Ribsskog (1883–1963)\|Bernhof Ribsskog]] og [[Anna Sethne]] var de fremste talspersonene for arbeidsskolen.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:18:10Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:18
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori: Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: retter lenke

2022-12-28T08:47:18Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2022 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lillestrøm kommunale arbeidsskole]]''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige [[folkeskole\|folkeskolen]], og var en fagskole med undervisning i praktisk arbeid. Hvert år ble det tatt opp 12 jenter og 12 gutter, og kurset varte i 26 uker. Guttene fikk opplæring i metallarbeid og jentene i søm og husstell. Både i Lillestrøm og ellers i Skedsmo var det behov for denne typen opplæring med tanke på den flersidige industrielle veksten og utviklingen i den sosiale infrastrukturen. Arbeidsskoletanken slo for alvor igjennom etter andre verdenskrig.		'''[[Lillestrøm kommunale arbeidsskole]]''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige [[folkeskole\|folkeskolen]], og var en fagskole med undervisning i praktisk arbeid. Hvert år ble det tatt opp 12 jenter og 12 gutter, og kurset varte i 26 uker. Guttene fikk opplæring i metallarbeid og jentene i søm og husstell. Både i Lillestrøm og ellers i Skedsmo var det behov for denne typen opplæring med tanke på den flersidige industrielle veksten og utviklingen i den sosiale infrastrukturen. Arbeidsskoletanken slo for alvor igjennom etter andre verdenskrig.

	Arbeidsskolen var en pedagogisk retning som oppstod i Tyskland omkring 1900. Den la vekt på at elevene skulle arbeide med praktisk-manuelle oppgaver. Amerikanske pedagoger forskjøv senere vekten i retning av intellektuelle aktiviteter. Med sitt «learning by doing» la amerikaneren John Dewey det teoretiske grunnlaget for arbeidsskolen. De pedagogiske tankene slo igjennom i Norge med [[Normalplanen av 1939]]. Pedagogene [[Bernhof Ribsskog]] og [[Anna ~~Sætne~~]] var de fremste talspersonene for arbeidsskolen.		Arbeidsskolen var en pedagogisk retning som oppstod i Tyskland omkring 1900. Den la vekt på at elevene skulle arbeide med praktisk-manuelle oppgaver. Amerikanske pedagoger forskjøv senere vekten i retning av intellektuelle aktiviteter. Med sitt «learning by doing» la amerikaneren John Dewey det teoretiske grunnlaget for arbeidsskolen. De pedagogiske tankene slo igjennom i Norge med [[Normalplanen av 1939]]. Pedagogene [[Bernhof Ribsskog]] og [[Anna Sethne]] var de fremste talspersonene for arbeidsskolen.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Kallrustad på 5. des. 2022 kl. 09:49

2022-12-05T09:49:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 09:49
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori: Utdanning]]		[[Kategori: Utdanning]]
			{{bm}}

Nils Steinar Våge: Korr

2020-09-15T09:50:33Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 09:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lillestrøm kommunale arbeidsskole]]''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige [[folkeskole\|folkeskolen]], og var en fagskole med undervisning i praktisk arbeid. Hvert år ble det tatt opp 12 jenter og 12 gutter, og kurset varte i 26 uker. Guttene fikk opplæring i metallarbeid og jentene i søm og husstell. Både i Lillestrøm og ellers i Skedsmo var det behov for denne typen opplæring med tanke på den flersidige industrielle veksten og utviklingen i den sosiale infrastrukturen. Arbeidsskoletanken slo for alvor igjennom etter andre verdenskrig.		'''[[Lillestrøm kommunale arbeidsskole]]''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige [[folkeskole\|folkeskolen]], og var en fagskole med undervisning i praktisk arbeid. Hvert år ble det tatt opp 12 jenter og 12 gutter, og kurset varte i 26 uker. Guttene fikk opplæring i metallarbeid og jentene i søm og husstell. Både i Lillestrøm og ellers i Skedsmo var det behov for denne typen opplæring med tanke på den flersidige industrielle veksten og utviklingen i den sosiale infrastrukturen. Arbeidsskoletanken slo for alvor igjennom etter andre verdenskrig.

	Arbeidsskolen var en pedagogisk retning som oppstod i Tyskland omkring 1900. Den la vekt på at elevene skulle arbeide med praktisk-manuelle oppgaver. Amerikanske pedagoger forskjøv senere vekten i retning av intellektuelle aktiviteter. Med sitt «learning by doing» la amerikaneren John Dewey det teoretiske grunnlaget for arbeidsskolen. De pedagogiske tankene slo igjennom i Norge med [[Normalplanen av 1939]]. Pedagogene [[Bernhof Ribsskog]] og [[Anna Sætne]] var de fremste ~~talsmenn~~ for arbeidsskolen.		Arbeidsskolen var en pedagogisk retning som oppstod i Tyskland omkring 1900. Den la vekt på at elevene skulle arbeide med praktisk-manuelle oppgaver. Amerikanske pedagoger forskjøv senere vekten i retning av intellektuelle aktiviteter. Med sitt «learning by doing» la amerikaneren John Dewey det teoretiske grunnlaget for arbeidsskolen. De pedagogiske tankene slo igjennom i Norge med [[Normalplanen av 1939]]. Pedagogene [[Bernhof Ribsskog]] og [[Anna Sætne]] var de fremste talspersonene for arbeidsskolen.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:12:53Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:12
Linje 8:		Linje 8:
	*[https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1838-arbeidsskolen-en-reformbevegelse-.html ''Norgeshistorie.no'']		*[https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1838-arbeidsskolen-en-reformbevegelse-.html ''Norgeshistorie.no'']

	[[Kategori: Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori: Utdanning]]		[[Kategori: Utdanning]]

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Lillestrøm kommunale arbeidsskole''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige folkeskolen, og var en...

2019-03-12T08:52:33Z

Ny side: '''Lillestrøm kommunale arbeidsskole''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige folkeskolen, og var en...

Ny side

'''[[Lillestrøm kommunale arbeidsskole]]''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige [[folkeskole|folkeskolen]], og var en fagskole med undervisning i praktisk arbeid. Hvert år ble det tatt opp 12 jenter og 12 gutter, og kurset varte i 26 uker. Guttene fikk opplæring i metallarbeid og jentene i søm og husstell. Både i Lillestrøm og ellers i Skedsmo var det behov for denne typen opplæring med tanke på den flersidige industrielle veksten og utviklingen i den sosiale infrastrukturen. Arbeidsskoletanken slo for alvor igjennom etter andre verdenskrig.

Arbeidsskolen var en pedagogisk retning som oppstod i Tyskland omkring 1900. Den la vekt på at elevene skulle arbeide med praktisk-manuelle oppgaver. Amerikanske pedagoger forskjøv senere vekten i retning av intellektuelle aktiviteter. Med sitt «learning by doing» la amerikaneren John Dewey det teoretiske grunnlaget for arbeidsskolen. De pedagogiske tankene slo igjennom i Norge med [[Normalplanen av 1939]]. Pedagogene [[Bernhof Ribsskog]] og [[Anna Sætne]] var de fremste talsmenn for arbeidsskolen.

==Kilder og litteratur==
*Bangen, Olav: ''Vegviser for Lillestrøm.'' Kristiansand 1947.
*[https://snl.no/arbeidsskole_-_pedagogikk ''Store norske leksikon'']
*[https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1838-arbeidsskolen-en-reformbevegelse-.html ''Norgeshistorie.no'']

[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Utdanning]]