Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk - Sideversjonshistorikk

JAQ: /* Julegata i Lillestrøm */ Slettet tekst som ikke er korrekt.

2024-11-08T21:29:58Z

Julegata i Lillestrøm: Slettet tekst som ikke er korrekt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 21:29
Linje 106:		Linje 106:

	==Julegata i Lillestrøm==		==Julegata i Lillestrøm==
	Juledekorasjonen i Storgata har blitt montert av everket siden [[1957]]. Det var Reidar Quamme som fikk ideen til hvordan den burde se ut. ~~Han ble arrestert av tyskerne og satt i konsentrasjonsleir i Tyskland. I fengselet tegnet han Lillestrøms julegate, og dette utkastet ble lagt til grunn for julegata slik den fremdeles er i 2016.~~		Juledekorasjonen i Storgata har blitt montert av everket siden [[1957]]. Det var Reidar Quamme som fikk ideen til hvordan den burde se ut.
	{{thumb\|Energiforbruk Lillestrøm 1912-1972.jpg\|Energiforbruket i Lillestrøm 1912-1972. Fra Bigum 1973.}}		{{thumb\|Energiforbruk Lillestrøm 1912-1972.jpg\|Energiforbruket i Lillestrøm 1912-1972. Fra Bigum 1973.}}

JAQ: /* Julegata i Lillestrøm */ Feil navn

2024-11-08T21:25:15Z

Julegata i Lillestrøm: Feil navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 21:25
Linje 106:		Linje 106:

	==Julegata i Lillestrøm==		==Julegata i Lillestrøm==
	Juledekorasjonen i Storgata har blitt montert av everket siden [[1957]]. Det var Reidar ~~Qvamme~~ som fikk ideen til hvordan den burde se ut. Han ble arrestert av tyskerne og satt i konsentrasjonsleir i Tyskland. I fengselet tegnet han Lillestrøms julegate, og dette utkastet ble lagt til grunn for julegata slik den fremdeles er i 2016.		Juledekorasjonen i Storgata har blitt montert av everket siden [[1957]]. Det var Reidar Quamme som fikk ideen til hvordan den burde se ut. Han ble arrestert av tyskerne og satt i konsentrasjonsleir i Tyskland. I fengselet tegnet han Lillestrøms julegate, og dette utkastet ble lagt til grunn for julegata slik den fremdeles er i 2016.
	{{thumb\|Energiforbruk Lillestrøm 1912-1972.jpg\|Energiforbruket i Lillestrøm 1912-1972. Fra Bigum 1973.}}		{{thumb\|Energiforbruk Lillestrøm 1912-1972.jpg\|Energiforbruket i Lillestrøm 1912-1972. Fra Bigum 1973.}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akershus fylkesleksikon 1952

2024-10-16T13:02:30Z

Robot: Erstatter mal: Akershus fylkesleksikon 1952

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:02
Linje 126:		Linje 126:
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*[[Knut Monsen Nordanger\|Nordanger, Knut Monsen Nordanger]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}		*[[Knut Monsen Nordanger\|Nordanger, Knut Monsen Nordanger]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}
	*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}		*Sætherskar, Johs. (red.): ''Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon'', Bergen 1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012708054}}.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T07:58:31Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 07:58
Linje 130:		Linje 130:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
			{{F2}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Kraftverk]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	~~{{F2}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:56Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 123:		Linje 123:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Bigum, Finn (red.): ''Lillestrøm Kommunale Elektrisitetsverk 1912-1972. 60-års jubileum – Beretning i tekst og bilder''. Lillestrøm 1972.		*Bigum, Finn (red.): ''Lillestrøm Kommunale Elektrisitetsverk 1912-1972. 60-års jubileum – Beretning i tekst og bilder''. Lillestrøm 1972.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*[[Knut Monsen Nordanger\|Nordanger, Knut Monsen Nordanger]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}		*[[Knut Monsen Nordanger\|Nordanger, Knut Monsen Nordanger]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum''. Oslo 1933. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}
	*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}		*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T12:37:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:37
Linje 133:		Linje 133:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Kraftverk]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

2022-09-08T09:29:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:29
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:~~Elektrisitetsverk~~]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	{{F2}}		{{F2}}

Nils Steinar Våge på 29. sep. 2020 kl. 09:01

2020-09-29T09:01:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2020 kl. 09:01
Linje 33:		Linje 33:
	En betydelig utvidelse av everket foregikk i åra mellom 1914 og 1918. Nye kontrakter om leveranse av strøm ble inngått med [[Lillestrøm stasjon\|Jernbanen]], [[Kjeller flyplass\|flyplassen på Kjeller]] og [[Lillestrøm Torvstrøfabrikk]], og det høyspente ledningsnettet ble utvidet med kabler til disse bedriftene.		En betydelig utvidelse av everket foregikk i åra mellom 1914 og 1918. Nye kontrakter om leveranse av strøm ble inngått med [[Lillestrøm stasjon\|Jernbanen]], [[Kjeller flyplass\|flyplassen på Kjeller]] og [[Lillestrøm Torvstrøfabrikk]], og det høyspente ledningsnettet ble utvidet med kabler til disse bedriftene.

	I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk]] og [[Lillestrøm Læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til [[Solheimsgata (Lillestrøm)\|Solheimsgata]] 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]].		I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]] og [[Lillestrøm Læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til [[Solheimsgata (Lillestrøm)\|Solheimsgata]] 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]].

	I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref>		I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref>

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2020-07-09T08:30:42Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 08:30
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Lillestrøm everks avdeling.jpg\|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.\|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].		{{thumb\|Lillestrøm everks avdeling.jpg\|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.\|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].

	Fra 1909 hadde [[Lillestrøm ~~Cellulosefabrik~~]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid\|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]].</onlyinclude>		Fra 1909 hadde [[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid\|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]].</onlyinclude>

	14. desember kunne noen privathus i Storgata, [[Torvgata (Lillestrøm)\|Torvgata]], [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]] og [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm i Kjeldearkivet].		14. desember kunne noen privathus i Storgata, [[Torvgata (Lillestrøm)\|Torvgata]], [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]] og [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm i Kjeldearkivet].

PaulVIF på 17. feb. 2020 kl. 15:33

2020-02-17T15:33:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 15:33
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	~~[[Kategori:Elektrisitet]]~~
	[[Kategori:Elektrisitetsverk]]		[[Kategori:Elektrisitetsverk]]
	{{F2}}		{{F2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 08:30
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Lillestrøm everks avdeling.jpg\|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.\|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].		{{thumb\|Lillestrøm everks avdeling.jpg\|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.\|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].

	Fra 1909 hadde [[Lillestrøm ~~Cellulosefabrik~~]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid\|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]].</onlyinclude>		Fra 1909 hadde [[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid\|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]].</onlyinclude>

	14. desember kunne noen privathus i Storgata, [[Torvgata (Lillestrøm)\|Torvgata]], [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]] og [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm i Kjeldearkivet].		14. desember kunne noen privathus i Storgata, [[Torvgata (Lillestrøm)\|Torvgata]], [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]] og [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm i Kjeldearkivet].