Lillestrøms eldste brannvesen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T07:58:34Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 07:58
Linje 23:		Linje 23:
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Lillestrøm 2000.		*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Lillestrøm 2000.
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:04Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 21:		Linje 21:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Bangen, Olav: ''Vegviser for Lillestrøm.'' Kristiansand 1947.		*Bangen, Olav: ''Vegviser for Lillestrøm.'' Kristiansand 1947.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Lillestrøm 2000.		*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Lillestrøm 2000.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:15:51Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:15
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori: Brannvesen]]		[[Kategori:Brannvesen]]

Nils Steinar Våge på 25. aug. 2020 kl. 07:00

2020-08-25T07:00:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2020 kl. 07:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbrannstasjonen i Lillestrøm ca. 1910.jpg.jpg\|Brannmannskapene utenfor Lillestrøm hovedbrannstasjon ca. 1910.}}'''[[Lillestrøms eldste brannvesen\|Det første brannvesenet i Lillestrøm]]''' ble opprettet av [[Lillestrøm bygningskommune]] i 1883. Et organisert og velfungerende brannvesen var nødvendig for et sted som [[Lillestrøm]] med tett trehusbebyggelse. De mange brannene både i sagbruk og bolighus var grunnen til at brannvesenet var en av de første sakene bygningskommunen jobbet med. <onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbrannstasjonen i Lillestrøm ca. 1910.jpg.jpg\|Brannmannskapene utenfor Lillestrøm hovedbrannstasjon ca. 1910.\|Akershusbasen.}}'''[[Lillestrøms eldste brannvesen\|Det første brannvesenet i Lillestrøm]]''' ble opprettet av [[Lillestrøm bygningskommune]] i 1883. Et organisert og velfungerende brannvesen var nødvendig for et sted som [[Lillestrøm]] med tett trehusbebyggelse. De mange brannene både i sagbruk og bolighus var grunnen til at brannvesenet var en av de første sakene bygningskommunen jobbet med. <onlyinclude>

	I reglementet som forelå i 1883, hadde alle menn i alderen 16-60 år plikt til å gjøre frivillig tjeneste i brannvesenet, og minst en gang i året skulle det holdes brannøvelse. De som ikke møtte opp til øvelsen på [[Torvet (Lillestrøm)\|Torvet]], fikk mulkt. Etter mønstringen ble mannskapene fordelt på brannsprøytene, noen hadde jobb med å passe vannslangene og andre gjorde tjeneste i redningskorpset. Brann skulle varsles fra en klokke på brygga i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)\|Dampskipskanalen]], men den var vanskelig å høre i hele Lillestrøm. Derfor ble det fra 1899 også varslet brann fra bedehusklokkene (kirkeklokkene) i [[Lillestrøm bedehus]].		I reglementet som forelå i 1883, hadde alle menn i alderen 16-60 år plikt til å gjøre frivillig tjeneste i brannvesenet, og minst en gang i året skulle det holdes brannøvelse. De som ikke møtte opp til øvelsen på [[Torvet (Lillestrøm)\|Torvet]], fikk mulkt. Etter mønstringen ble mannskapene fordelt på brannsprøytene, noen hadde jobb med å passe vannslangene og andre gjorde tjeneste i redningskorpset. Brann skulle varsles fra en klokke på brygga i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)\|Dampskipskanalen]], men den var vanskelig å høre i hele Lillestrøm. Derfor ble det fra 1899 også varslet brann fra bedehusklokkene (kirkeklokkene) i [[Lillestrøm bedehus]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:08:55Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:08
Linje 24:		Linje 24:
	*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Lillestrøm 2000.		*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Lillestrøm 2000.

	[[Kategori: Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori: Brannvesen]]		[[Kategori: Brannvesen]]

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2019-08-22T09:03:16Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 09:03
Linje 6:		Linje 6:

	Avhengig av husets størrelse fikk eierne påbud om å ha ett til fem brannspann, og to ganger i året inspiserte branndirektøren sammen med to huseiere ildstedene og pipene, og de kontrollerte at det fantes brannutstyr i alle hus. En feier ble ansatt i 1883, og han skulle rengjøre pipene hver sjette uke fordi pipebrann var vanlig. Jernbanen hadde eget brannvesen, og dampsagene fikk særskilte forskrifter.		Avhengig av husets størrelse fikk eierne påbud om å ha ett til fem brannspann, og to ganger i året inspiserte branndirektøren sammen med to huseiere ildstedene og pipene, og de kontrollerte at det fantes brannutstyr i alle hus. En feier ble ansatt i 1883, og han skulle rengjøre pipene hver sjette uke fordi pipebrann var vanlig. Jernbanen hadde eget brannvesen, og dampsagene fikk særskilte forskrifter.
			{{thumb\|Brannbil Lillestrøm.jpg\|En av Lillestrøms første brannbiler.\|Akershus Arbeiderblad.}}
	Men brannreglementet lot seg ikke gjennomføre. Brannfarlige hus, manglende ettersyn, uvillige brannmannskaper og primitivt utstyr gjorde at brannvesenet ofte kom til kort når det brøt ut brann. Det viste seg under brannene i sagbrukene [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]] (Tandbergsaga) og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]] i 1880, [[Maarud Brug (Lillestrøm)\|Maarudsaga]] og [[Hans Tandbergs Sag (Lillestrøm)\|Hans Tandbergs Sag]] i 1882, da [[Lillestrøm Metodistmenighet\|metodistkirka]] brant i 1902 og ikke minst under [[Brannen i Lillestrøm i 1906\|storbrannen i 1906]].		Men brannreglementet lot seg ikke gjennomføre. Brannfarlige hus, manglende ettersyn, uvillige brannmannskaper og primitivt utstyr gjorde at brannvesenet ofte kom til kort når det brøt ut brann. Det viste seg under brannene i sagbrukene [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]] (Tandbergsaga) og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]] i 1880, [[Maarud Brug (Lillestrøm)\|Maarudsaga]] og [[Hans Tandbergs Sag (Lillestrøm)\|Hans Tandbergs Sag]] i 1882, da [[Lillestrøm Metodistmenighet\|metodistkirka]] brant i 1902 og ikke minst under [[Brannen i Lillestrøm i 1906\|storbrannen i 1906]].

Nils Steinar Våge: Utbygging

2016-11-03T11:09:53Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2016 kl. 11:09
Linje 8:		Linje 8:

	Men brannreglementet lot seg ikke gjennomføre. Brannfarlige hus, manglende ettersyn, uvillige brannmannskaper og primitivt utstyr gjorde at brannvesenet ofte kom til kort når det brøt ut brann. Det viste seg under brannene i sagbrukene [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]] (Tandbergsaga) og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]] i 1880, [[Maarud Brug (Lillestrøm)\|Maarudsaga]] og [[Hans Tandbergs Sag (Lillestrøm)\|Hans Tandbergs Sag]] i 1882, da [[Lillestrøm Metodistmenighet\|metodistkirka]] brant i 1902 og ikke minst under [[Brannen i Lillestrøm i 1906\|storbrannen i 1906]].		Men brannreglementet lot seg ikke gjennomføre. Brannfarlige hus, manglende ettersyn, uvillige brannmannskaper og primitivt utstyr gjorde at brannvesenet ofte kom til kort når det brøt ut brann. Det viste seg under brannene i sagbrukene [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]] (Tandbergsaga) og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]] i 1880, [[Maarud Brug (Lillestrøm)\|Maarudsaga]] og [[Hans Tandbergs Sag (Lillestrøm)\|Hans Tandbergs Sag]] i 1882, da [[Lillestrøm Metodistmenighet\|metodistkirka]] brant i 1902 og ikke minst under [[Brannen i Lillestrøm i 1906\|storbrannen i 1906]].

			==Brannvesenet fra 1909==
			Lillestrøm som egen kommune fra 1908 trengte å styrke brannvesenet. Et nytt brannvesen ble opprettet 26. juli 1909, og det borgerlige brannvernet ble dermed lagt ned.

			I 1925 fikk brannvesenet sin første utrykningsbil. Fram til denne tid benyttet brannvesenet drakjerrer og håndsprøyter når det rykket ut. I 1932 (?) kom den andre bilen. I 1934 besto brannkorpset av 40 mann som hadde dette som bijobb, og de fikk utbetalt 100 kroner årlig og et tillegg på 3 kroner for hver utrykning. Brannkorpset ble regnet for et av landets billigste. Korpset var effektivt ved de brannene som oppsto, og derfor fikk brannmennene flere ganger utbetalt gratiale av forsikringsselskapene som påskjønnelse for utmerket innsats.

			Kommuneingeniøren hadde den øverste ledelsen, men brannmesteren sto for den daglige styringen. Mannskapene ble varslet ved hjelp av 27 signalkasser som var plassert på forskjellige steder i byen, og dette var et moderne alarmsystem. De som bodde nærmest brannstedet, skulle komme seg dit sjøl, mens de andre skulle møte på brannstasjonen. Når fire-fem var på plass på brannstasjonen, rykket bilene ut.

			==Ny brannstasjon==
			I 1943 sto en ny brannstasjon ferdig. Samtidig ble det anskaffet et nytt signalanlegg med høyttalere flere steder i Lillestrøm. Ved stasjonen ble det anlagt en stor øvingsplass for brannøvelser.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
			*Bangen, Olav: ''Vegviser for Lillestrøm.'' Kristiansand 1947.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Lillestrøm 2000.		*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Lillestrøm 2000.

Nils Steinar Våge: Satt inn bilde

2016-09-15T10:00:33Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2016 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Lillestrøms eldste brannvesen\|Det første brannvesenet i Lillestrøm]]''' ble opprettet av [[Lillestrøm bygningskommune]] i 1883. Et organisert og velfungerende brannvesen var nødvendig for et sted som [[Lillestrøm]] med tett trehusbebyggelse. De mange brannene både i sagbruk og bolighus var grunnen til at brannvesenet var en av de første sakene bygningskommunen jobbet med. <onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Hovedbrannstasjonen i Lillestrøm ca. 1910.jpg.jpg\|Brannmannskapene utenfor Lillestrøm hovedbrannstasjon ca. 1910.}}'''[[Lillestrøms eldste brannvesen\|Det første brannvesenet i Lillestrøm]]''' ble opprettet av [[Lillestrøm bygningskommune]] i 1883. Et organisert og velfungerende brannvesen var nødvendig for et sted som [[Lillestrøm]] med tett trehusbebyggelse. De mange brannene både i sagbruk og bolighus var grunnen til at brannvesenet var en av de første sakene bygningskommunen jobbet med. <onlyinclude>

	I reglementet som forelå i 1883, hadde alle menn i alderen 16-60 år plikt til å gjøre frivillig tjeneste i brannvesenet, og minst en gang i året skulle det holdes brannøvelse. De som ikke møtte opp til øvelsen på [[Torvet (Lillestrøm)\|Torvet]], fikk mulkt. Etter mønstringen ble mannskapene fordelt på brannsprøytene, noen hadde jobb med å passe vannslangene og andre gjorde tjeneste i redningskorpset. Brann skulle varsles fra en klokke på brygga i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)\|Dampskipskanalen]], men den var vanskelig å høre i hele Lillestrøm. Derfor ble det fra 1899 også varslet brann fra bedehusklokkene (kirkeklokkene) i [[Lillestrøm bedehus]].		I reglementet som forelå i 1883, hadde alle menn i alderen 16-60 år plikt til å gjøre frivillig tjeneste i brannvesenet, og minst en gang i året skulle det holdes brannøvelse. De som ikke møtte opp til øvelsen på [[Torvet (Lillestrøm)\|Torvet]], fikk mulkt. Etter mønstringen ble mannskapene fordelt på brannsprøytene, noen hadde jobb med å passe vannslangene og andre gjorde tjeneste i redningskorpset. Brann skulle varsles fra en klokke på brygga i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)\|Dampskipskanalen]], men den var vanskelig å høre i hele Lillestrøm. Derfor ble det fra 1899 også varslet brann fra bedehusklokkene (kirkeklokkene) i [[Lillestrøm bedehus]].

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Det første brannvesenet i Lillestrøm''' ble opprettet av Lillestrøm bygningskommune i 1883. Et organisert og velfungerende brann...

2016-09-15T09:35:32Z

Ny side: <onlyinclude>'''Det første brannvesenet i Lillestrøm''' ble opprettet av Lillestrøm bygningskommune i 1883. Et organisert og velfungerende brann...

Ny side

<onlyinclude>'''[[Lillestrøms eldste brannvesen|Det første brannvesenet i Lillestrøm]]''' ble opprettet av [[Lillestrøm bygningskommune]] i 1883. Et organisert og velfungerende brannvesen var nødvendig for et sted som [[Lillestrøm]] med tett trehusbebyggelse. De mange brannene både i sagbruk og bolighus var grunnen til at brannvesenet var en av de første sakene bygningskommunen jobbet med. <onlyinclude>

I reglementet som forelå i 1883, hadde alle menn i alderen 16-60 år plikt til å gjøre frivillig tjeneste i brannvesenet, og minst en gang i året skulle det holdes brannøvelse. De som ikke møtte opp til øvelsen på [[Torvet (Lillestrøm)|Torvet]], fikk mulkt. Etter mønstringen ble mannskapene fordelt på brannsprøytene, noen hadde jobb med å passe vannslangene og andre gjorde tjeneste i redningskorpset. Brann skulle varsles fra en klokke på brygga i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]], men den var vanskelig å høre i hele Lillestrøm. Derfor ble det fra 1899 også varslet brann fra bedehusklokkene (kirkeklokkene) i [[Lillestrøm bedehus]].

Folk syntes brannvesenet krevde for mye av dem. Brannøvelsene var lite populære, og huseierne mente at også deres plikter var for strenge. Det var heller ikke alltid branndirektørene oppfylte inspeksjonspliktene sine.

Avhengig av husets størrelse fikk eierne påbud om å ha ett til fem brannspann, og to ganger i året inspiserte branndirektøren sammen med to huseiere ildstedene og pipene, og de kontrollerte at det fantes brannutstyr i alle hus. En feier ble ansatt i 1883, og han skulle rengjøre pipene hver sjette uke fordi pipebrann var vanlig. Jernbanen hadde eget brannvesen, og dampsagene fikk særskilte forskrifter.

Men brannreglementet lot seg ikke gjennomføre. Brannfarlige hus, manglende ettersyn, uvillige brannmannskaper og primitivt utstyr gjorde at brannvesenet ofte kom til kort når det brøt ut brann. Det viste seg under brannene i sagbrukene [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]] (Tandbergsaga) og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]] i 1880, [[Maarud Brug (Lillestrøm)|Maarudsaga]] og [[Hans Tandbergs Sag (Lillestrøm)|Hans Tandbergs Sag]] i 1882, da [[Lillestrøm Metodistmenighet|metodistkirka]] brant i 1902 og ikke minst under [[Brannen i Lillestrøm i 1906|storbrannen i 1906]].

==Kilder og litteratur==
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Lillestrøm 2000.

[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Brannvesen]]