Lillomarka - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Friluftsliv */

2025-08-15T08:25:10Z

Friluftsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 08:25
Linje 16:		Linje 16:
	En stor del av Oslos befolkning «sokner» til Lillomarka, men den er likevel ikke så trafikkert som deler av Nordmarka. [[Løvenskiold-Vækerø]] eier grunnen her, mens Friluftsetaen i Oslo kommune er ansvarlig for det meste av vinterens skiløypenett og de fleste sportstuene her: [[Trollvannsstua]], [[Sinober]], [[Lilloseter]] og [[Linderudkollen (Oslo)\|Linderudkollen]]. Det blir plukket mye blåbær og tyttebær i marka her, men man kan også finne mye sopp: steinsopp, kantareller, traktkantareller og svart trompetsopp.		En stor del av Oslos befolkning «sokner» til Lillomarka, men den er likevel ikke så trafikkert som deler av Nordmarka. [[Løvenskiold-Vækerø]] eier grunnen her, mens Friluftsetaen i Oslo kommune er ansvarlig for det meste av vinterens skiløypenett og de fleste sportstuene her: [[Trollvannsstua]], [[Sinober]], [[Lilloseter]] og [[Linderudkollen (Oslo)\|Linderudkollen]]. Det blir plukket mye blåbær og tyttebær i marka her, men man kan også finne mye sopp: steinsopp, kantareller, traktkantareller og svart trompetsopp.

	~~Ved~~ [[Røverkollen telesenter]] fra 1978 er det ~~også etablert~~ et ~~utkikkstårn~~.		På [[Røverkollen (Oslo)\|Røverkollen]] ligger [[Røverkollen telesenter]] fra 1978 med et 84 meter høyt betongtårn med 29 m høy gittermast for mobiltelefon-sentraler og elektronisk anlegg som var en reserve og supplement til [[Tryvannstårnet]]. Ved siden av tårnet er det et mindre utsiktstårn.

	Lillomarka orienteringslag ble stiftet i 1985 og arrangerer turorienteringen Lillodilten årlig.		Lillomarka orienteringslag ble stiftet i 1985 og arrangerer turorienteringen Lillodilten årlig.

PaulVIF: /* Friluftsliv */

2025-08-15T08:20:19Z

Friluftsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 08:20
Linje 15:		Linje 15:
	== Friluftsliv ==		== Friluftsliv ==
	En stor del av Oslos befolkning «sokner» til Lillomarka, men den er likevel ikke så trafikkert som deler av Nordmarka. [[Løvenskiold-Vækerø]] eier grunnen her, mens Friluftsetaen i Oslo kommune er ansvarlig for det meste av vinterens skiløypenett og de fleste sportstuene her: [[Trollvannsstua]], [[Sinober]], [[Lilloseter]] og [[Linderudkollen (Oslo)\|Linderudkollen]]. Det blir plukket mye blåbær og tyttebær i marka her, men man kan også finne mye sopp: steinsopp, kantareller, traktkantareller og svart trompetsopp.		En stor del av Oslos befolkning «sokner» til Lillomarka, men den er likevel ikke så trafikkert som deler av Nordmarka. [[Løvenskiold-Vækerø]] eier grunnen her, mens Friluftsetaen i Oslo kommune er ansvarlig for det meste av vinterens skiløypenett og de fleste sportstuene her: [[Trollvannsstua]], [[Sinober]], [[Lilloseter]] og [[Linderudkollen (Oslo)\|Linderudkollen]]. Det blir plukket mye blåbær og tyttebær i marka her, men man kan også finne mye sopp: steinsopp, kantareller, traktkantareller og svart trompetsopp.

			Ved [[Røverkollen telesenter]] fra 1978 er det også etablert et utkikkstårn.

	Lillomarka orienteringslag ble stiftet i 1985 og arrangerer turorienteringen Lillodilten årlig.		Lillomarka orienteringslag ble stiftet i 1985 og arrangerer turorienteringen Lillodilten årlig.

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:08:15Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:08
Linje 23:		Linje 23:
	* Friluftsetaten om Ole Høiland [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/skog_mark/turtips_marka/grefsen/article70718-21376.html]<br />		* Friluftsetaten om Ole Høiland [http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/skog_mark/turtips_marka/grefsen/article70718-21376.html]<br />
	* Skiforeningens markadatabase [http://www.skiforeningen.no/markadb/showarea.cgi?id=5]<br />		* Skiforeningens markadatabase [http://www.skiforeningen.no/markadb/showarea.cgi?id=5]<br />
	* {{kartverket\|73358}}

	[[Kategori:Lillomarka\| ]]		[[Kategori:Lillomarka\| ]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:11:35Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:11
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Lillomarka\| ]]		[[Kategori:Lillomarka\| ]]
	[[Kategori:Skog]]		[[Kategori:Skog]]
	[[~~kategori~~:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]
	{{artikkelkoord\|59.97917\|N\|10.83512\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.97917\|N\|10.83512\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-08T11:31:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 11:31
Linje 30:		Linje 30:
	{{artikkelkoord\|59.97917\|N\|10.83512\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.97917\|N\|10.83512\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 13. okt. 2020 kl. 09:08

2020-10-13T09:08:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 09:08
Linje 5:		Linje 5:

	== Historie ==		== Historie ==
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|No-nb digibok 2012012708054 0039 1.jpg\|En av gruvesjaktene til de Gothalfske kobbergruver\|''Det norske næringsliv''\|1952}}Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de [[Gothalfske kobbergruver]], med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alnsjøen. [[Frederik von Gabel]] fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter [[Huken pukk- og asfaltverk]] (eid av Oslo kommune, nedlagt 2019). Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899. </onlyinclude>		{{thumb\|No-nb digibok 2012012708054 0039 1.jpg\|En av gruvesjaktene til de Gothalfske kobbergruver\|''Det norske næringsliv''\|1952}}<onlyinclude>Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de [[Gothalfske kobbergruver]], med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alnsjøen. [[Frederik von Gabel]] fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter [[Huken pukk- og asfaltverk]] (eid av Oslo kommune, nedlagt 2019). Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899. </onlyinclude>

	[[Isdrift]] har vært en viktig inntektskilde i Lillomarka. Det ble skåret is på [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] i liten skala, og på blant annet [[Alnsjøen]], [[Vesletjern (Oslo)\|Vesletjern]], [[Isdammen på Årvoll]] og [[Steinbruvannet]]. Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates [[isskap]]. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men [[isdam]]men på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.		[[Isdrift]] har vært en viktig inntektskilde i Lillomarka. Det ble skåret is på [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] i liten skala, og på blant annet [[Alnsjøen]], [[Vesletjern (Oslo)\|Vesletjern]], [[Isdammen på Årvoll]] og [[Steinbruvannet]]. Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates [[isskap]]. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men [[isdam]]men på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.

Cnyborg på 13. okt. 2020 kl. 08:58

2020-10-13T08:58:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2020 kl. 08:58
Linje 25:		Linje 25:
	* {{kartverket\|73358}}		* {{kartverket\|73358}}

	[[Kategori:~~Oslomarka~~]]		[[Kategori:Lillomarka\| ]]
	[[Kategori:Skog]]		[[Kategori:Skog]]
	[[kategori:Isdrift]]		[[kategori:Isdrift]]
	{{artikkelkoord\|59.97917\|N\|10.83512\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.97917\|N\|10.83512\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF: /* Historie */

2019-02-28T17:30:58Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 17:30
Linje 7:		Linje 7:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2012012708054 0039 1.jpg\|En av gruvesjaktene til de Gothalfske kobbergruver\|''Det norske næringsliv''\|1952}}Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de [[Gothalfske kobbergruver]], med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alnsjøen. [[Frederik von Gabel]] fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter [[Huken pukk- og asfaltverk]] (eid av Oslo kommune, nedlagt 2019). Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2012012708054 0039 1.jpg\|En av gruvesjaktene til de Gothalfske kobbergruver\|''Det norske næringsliv''\|1952}}Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de [[Gothalfske kobbergruver]], med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alnsjøen. [[Frederik von Gabel]] fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter [[Huken pukk- og asfaltverk]] (eid av Oslo kommune, nedlagt 2019). Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899. </onlyinclude>

	[[Isdrift]] har vært en viktig inntektskilde i Lillomarka. Det ble skåret is på [[Breisjøen]] i liten skala, og på blant annet [[Alnsjøen]], [[Vesletjern (Oslo)\|Vesletjern]], [[Isdammen på Årvoll]] og [[Steinbruvannet]]. Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates [[isskap]]. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men [[isdam]]men på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.		[[Isdrift]] har vært en viktig inntektskilde i Lillomarka. Det ble skåret is på [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] i liten skala, og på blant annet [[Alnsjøen]], [[Vesletjern (Oslo)\|Vesletjern]], [[Isdammen på Årvoll]] og [[Steinbruvannet]]. Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates [[isskap]]. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men [[isdam]]men på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.

	Under en steinheller på Storhaug ved [[Linderudkollen]] skal mestertyven (og mester-rømmeren) [[Ole Høiland]] ha bodd en kort periode.		Under en steinheller på Storhaug ved [[Linderudkollen]] skal mestertyven (og mester-rømmeren) [[Ole Høiland]] ha bodd en kort periode.

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 17:00

2019-02-28T17:00:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 17:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steinbruvannet og Lillomarka Oslo 2014.jpg \|Lillomarka med [[Steinbruvannet]] i midten av bildet, sett mot vest fra [[Røverkollen (Oslo)\|Røverkollen]]. Det grå området er [[Huken pukkverk]], [[Alnsjøen]] til venstre og [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] til høyre bak pukkverket.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}} </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Steinbruvannet og Lillomarka Oslo 2014.jpg \|Lillomarka med [[Steinbruvannet]] i midten av bildet, sett mot vest fra [[Røverkollen (Oslo)\|Røverkollen]]. Det grå området er [[Huken pukk- og asfaltverk\|Huken pukkverk]], [[Alnsjøen]] til venstre og [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] til høyre bak pukkverket.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}} </onlyinclude>
	{{thumb\|Hadelandsveien.jpg\|Informasjonstavle om Hadelandsveien.\|Pneumaman, 2008}}		{{thumb\|Hadelandsveien.jpg\|Informasjonstavle om Hadelandsveien.\|Pneumaman, 2008}}
	{{thumb\|Glassberget 1944.jpg\|Glassberget på [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], 1944/45.\|Nils Ravnager}}		{{thumb\|Glassberget 1944.jpg\|Glassberget på [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], 1944/45.\|Nils Ravnager}}

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 16:59

2019-02-28T16:59:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 16:59
Linje 5:		Linje 5:

	== Historie ==		== Historie ==
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2012012708054 0039 1.jpg\|En av gruvesjaktene til de Gothalfske kobbergruver\|''Det norske næringsliv''\|1952}}Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de [[Gothalfske kobbergruver]], med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alnsjøen. [[Frederik von Gabel]] fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter [[Huken ~~pukkverk~~]] (eid av Oslo kommune, nedlagt 2019). Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2012012708054 0039 1.jpg\|En av gruvesjaktene til de Gothalfske kobbergruver\|''Det norske næringsliv''\|1952}}Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de [[Gothalfske kobbergruver]], med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alnsjøen. [[Frederik von Gabel]] fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter [[Huken pukk- og asfaltverk]] (eid av Oslo kommune, nedlagt 2019). Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899. </onlyinclude>

	[[Isdrift]] har vært en viktig inntektskilde i Lillomarka. Det ble skåret is på [[Breisjøen]] i liten skala, og på blant annet [[Alnsjøen]], [[Vesletjern (Oslo)\|Vesletjern]], [[Isdammen på Årvoll]] og [[Steinbruvannet]]. Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates [[isskap]]. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men [[isdam]]men på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.		[[Isdrift]] har vært en viktig inntektskilde i Lillomarka. Det ble skåret is på [[Breisjøen]] i liten skala, og på blant annet [[Alnsjøen]], [[Vesletjern (Oslo)\|Vesletjern]], [[Isdammen på Årvoll]] og [[Steinbruvannet]]. Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates [[isskap]]. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men [[isdam]]men på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 17:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steinbruvannet og Lillomarka Oslo 2014.jpg \|Lillomarka med [[Steinbruvannet]] i midten av bildet, sett mot vest fra [[Røverkollen (Oslo)\|Røverkollen]]. Det grå området er [[Huken pukkverk]], [[Alnsjøen]] til venstre og [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] til høyre bak pukkverket.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}} </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Steinbruvannet og Lillomarka Oslo 2014.jpg \|Lillomarka med [[Steinbruvannet]] i midten av bildet, sett mot vest fra [[Røverkollen (Oslo)\|Røverkollen]]. Det grå området er [[Huken pukk- og asfaltverk\|Huken pukkverk]], [[Alnsjøen]] til venstre og [[Breisjøen (Oslo)\|Breisjøen]] til høyre bak pukkverket.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}} </onlyinclude>
	{{thumb\|Hadelandsveien.jpg\|Informasjonstavle om Hadelandsveien.\|Pneumaman, 2008}}		{{thumb\|Hadelandsveien.jpg\|Informasjonstavle om Hadelandsveien.\|Pneumaman, 2008}}
	{{thumb\|Glassberget 1944.jpg\|Glassberget på [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], 1944/45.\|Nils Ravnager}}		{{thumb\|Glassberget 1944.jpg\|Glassberget på [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], 1944/45.\|Nils Ravnager}}