Lina Lund (1862–1927) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: korr

2026-02-27T21:23:10Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 21:23
Linje 12:		Linje 12:
	==Lærervirke==		==Lærervirke==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.</onlyinclude><ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref> <onlyinclude>		Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19 år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.</onlyinclude><ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref> <onlyinclude>

	Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.</onlyinclude>		Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.</onlyinclude>

Cnyborg på 2. okt. 2025 kl. 08:19

2025-10-02T08:19:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2025 kl. 08:19
Linje 11:		Linje 11:

	==Lærervirke==		==Lærervirke==
	Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.<ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref>		<onlyinclude>
			Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.</onlyinclude><ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref> <onlyinclude>

	Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.		Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.</onlyinclude>

	I 1922–1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1922.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19220428_39_98_1\|side=5}}.</ref><ref>''Vår skole''. Vol. 12 Nr. 19. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_019\|side=9}}.</ref>		I 1922–1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1922.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19220428_39_98_1\|side=5}}.</ref><ref>''Vår skole''. Vol. 12 Nr. 19. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_019\|side=9}}.</ref>
Linje 72:		Linje 73:

	{{DEFAULTSORT:Lund, Lina}}		{{DEFAULTSORT:Lund, Lina}}
	{{bm}}{{KL}}{{sh}}		{{bm}}{{KL}}{{sh}}{{F2}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]

Cnyborg på 2. okt. 2025 kl. 08:18

2025-10-02T08:18:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2025 kl. 08:18
Linje 11:		Linje 11:

	==Lærervirke==		==Lærervirke==
	~~<ref>~~		Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.<ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref>
	Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.~~</ref>~~<ref>Norges kvinder 1926: s. 1</~~ref> <~~ref>

	Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.~~</ref>~~		Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.

	I 1922–1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1922.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19220428_39_98_1\|side=5}}.</ref><ref>''Vår skole''. Vol. 12 Nr. 19. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_019\|side=9}}.</ref>		I 1922–1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1922.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19220428_39_98_1\|side=5}}.</ref><ref>''Vår skole''. Vol. 12 Nr. 19. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_019\|side=9}}.</ref>
Linje 73:		Linje 72:

	{{DEFAULTSORT:Lund, Lina}}		{{DEFAULTSORT:Lund, Lina}}
	{{bm}}{{KL}}{{sh~~}}{{F2~~}}		{{bm}}{{KL}}{{sh}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]

Cnyborg på 1. okt. 2025 kl. 09:13

2025-10-01T09:13:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 09:13
Linje 11:		Linje 11:

	==Lærervirke==		==Lærervirke==
	Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.<ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref>		<ref>
			Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.</ref><ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref> <ref>

	Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.		Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.</ref>

	I 1922–1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1922.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19220428_39_98_1\|side=5}}.</ref><ref>''Vår skole''. Vol. 12 Nr. 19. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_019\|side=9}}.</ref>		I 1922–1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1922.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19220428_39_98_1\|side=5}}.</ref><ref>''Vår skole''. Vol. 12 Nr. 19. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_019\|side=9}}.</ref>
Linje 72:		Linje 73:

	{{DEFAULTSORT:Lund, Lina}}		{{DEFAULTSORT:Lund, Lina}}
	{{bm}}{{KL}}{{sh}}		{{bm}}{{KL}}{{sh}}{{F2}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]

Marianne Wiig: /* Kunsthåndverk */ lenke

2025-06-17T09:37:09Z

Kunsthåndverk: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2025 kl. 09:37
Linje 18:		Linje 18:

	==Kunsthåndverk==		==Kunsthåndverk==
	Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk Lund i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. En kopi av fanen, lagd omkring 1959, var fortsatt var i bruk i 2019.<ref>''Osloskolens faner''. Utg. Smøyg forlag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021112548125\|side=235}}.</ref> Senere broderte hun faner i silke for flere av hovedstadens skoler, blant annet [[Sagene skole\|Sagene]] og [[Rosenhof skole\|Rosenhof]]. "Hver av dem kostet måneders slit", skrev [[Anna Sethne]] i nekrologen i Norges Kvinder.<ref>Norges kvinder 1927: s. 58</ref> I sin omtale av Rosenhofs fane skrev [[Anna Landstad]] at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref>		Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk Lund i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. En kopi av fanen, lagd omkring 1959, var fortsatt var i bruk i 2019.<ref>''Osloskolens faner''. Utg. Smøyg forlag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021112548125\|side=235}}.</ref> Senere broderte hun faner i silke for flere av hovedstadens skoler, blant annet [[Sagene skole\|Sagene]] og [[Rosenhof skole\|Rosenhof]]. "Hver av dem kostet måneders slit", skrev [[Anna Sethne]] i nekrologen i Norges Kvinder.<ref>Norges kvinder 1927: s. 58</ref> I sin omtale av Rosenhofs fane skrev [[Anna Landstad (1874–1966)\|Anna Landstad]] at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref>

	Lund broderte siden faner for flere skoler i Kristiania.		Lund broderte siden faner for flere skoler i Kristiania.

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-25T16:12:30Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 16:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lund og venninner ved hytte 1916-27.jpg\|Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lund og venninner ved hytte 1916-27.jpg\|Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Venninner_lillomarka-hytte_1911-1927.jpg\|Hytta fra en annen vinkel med tre av venninnene.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}		{{thumb\|Venninner_lillomarka-hytte_1911-1927.jpg\|Hytta fra en annen vinkel med tre av venninnene.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}
	<onlyinclude>'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ~~ved~~ ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.</onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:56:54Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:56
Linje 58:		Linje 58:

	*Et utmerket rekreasjonssted. Oakhill gård ved Moss. I: ''Aftenposten 1928.09.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19280918_69_472_1\|side=4}}.		*Et utmerket rekreasjonssted. Oakhill gård ved Moss. I: ''Aftenposten 1928.09.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19280918_69_472_1\|side=4}}.
	*Horgen, Jan E.. ''Bosteds- og slektshistorie Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen''. Utg. Holtedahl. ~~no#.~~ 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.		*Horgen, Jan E.. ''Bosteds- og slektshistorie Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen''. Utg. Holtedahl. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
	*Haandarbeidsundervisningen ved vore folkeskoler. (Intervju). I: ''Norges Kvinder 1926.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19260824_6_82_1\|side=0}}.		*Haandarbeidsundervisningen ved vore folkeskoler. (Intervju). I: ''Norges Kvinder 1926.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19260824_6_82_1\|side=0}}.
	*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.		*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

2023-11-22T13:49:22Z

Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 13:49
Linje 71:		Linje 71:
	**{{Hbr-kjelde\|pf01063298038105\|Ada Georgine Torgersen}}		**{{Hbr-kjelde\|pf01063298038105\|Ada Georgine Torgersen}}

	{{DEFAULTSORT: Lund, Lina}}		{{DEFAULTSORT:Lund, Lina}}
	{{bm}}{{KL}}{{sh}}		{{bm}}{{KL}}{{sh}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Marianne Wiig: /* Oakhill rekreasjonshjem */ lenke

2023-10-24T12:13:22Z

Oakhill rekreasjonshjem: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 12:13
Linje 32:		Linje 32:

	===Oakhill rekreasjonshjem===		===Oakhill rekreasjonshjem===
	Ved sin død var Lund styreformann for lærerinnelagets rekreasjonshjem Oakhill ved Moss. Det var oberst Carl Wilhelm Carsten Due som i 1866 hadde donert Oakhill gård til folkeskolelærerinnene i Oslo og Østfold. Rekreasjonsstedet hadde i utgangspunktet det noe tyngre navnet "Oberstinne Due født Peyrons hjem for lærerinner". Tross naturskjønne omgivelser og, i følge Aftenposten, rimelige priser, ble stedet lite brukt. Men Lund tilbrakte mye fritid der. Hun skal egenhendig ha brutt land og dyrket jorda omkring eiendommen. I 1923 holdt Oakhill vel en konsert til inntekt for rekreasjonshjemmet. Pengene ble blant annet brukt til maleutstyr, planter og frø, arbeidshjelp og en divanseng.<ref>''Vår skole''. no. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_022\|side=9}}.</ref> Ved Lunds død etterfulgte lærerkollegaen Agnes Rødseth henne som styreformann		Ved sin død var Lund styreformann for lærerinnelagets rekreasjonshjem [[Oakhill rekreasjonshjem\|Oakhill]] ved Moss. Det var oberst Carl Wilhelm Carsten Due som i 1866 hadde donert Oakhill gård til folkeskolelærerinnene i Oslo og Østfold. Rekreasjonsstedet hadde i utgangspunktet det noe tyngre navnet "Oberstinne Due født Peyrons hjem for lærerinner". Tross naturskjønne omgivelser og, i følge Aftenposten, rimelige priser, ble stedet lite brukt. Men Lund tilbrakte mye fritid der. Hun skal egenhendig ha brutt land og dyrket jorda omkring eiendommen. I 1923 holdt Oakhill vel en konsert til inntekt for rekreasjonshjemmet. Pengene ble blant annet brukt til maleutstyr, planter og frø, arbeidshjelp og en divanseng.<ref>''Vår skole''. no. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_022\|side=9}}.</ref> Ved Lunds død etterfulgte lærerkollegaen Agnes Rødseth henne som styreformann
	==Loftsleilighet i Meltzers gate 3 ==		==Loftsleilighet i Meltzers gate 3 ==
	I den kommunale folketellingen for 1923 deler Lina Lund en stor loftsleilighet i Meltzers gate 3 i Kristiania med tre andre ugifte kvinner: sykegymnast [[Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947)\|Anna Christine Stang Helliesen]] (1873–1947), [[Ada Torgersen (1870–1953)\|Ada Georgine Torgersen]] (1870–1953), også sykegymnast, og lærerinne ved Kampen skole, [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Marie Rødseth]] (1876–1958). I følge et hefte utgitt i forbindelse med sameiets 100-årsjubileum i 1998, bodde de fire sammen også i 1916, 1920 og – med unntak for Helliesen, som flyttet ut i 1934 – helt fram til deres død. I tillegg til beboerhistorikk har heftet plantegninger av leilighetene i sameiet.		I den kommunale folketellingen for 1923 deler Lina Lund en stor loftsleilighet i Meltzers gate 3 i Kristiania med tre andre ugifte kvinner: sykegymnast [[Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947)\|Anna Christine Stang Helliesen]] (1873–1947), [[Ada Torgersen (1870–1953)\|Ada Georgine Torgersen]] (1870–1953), også sykegymnast, og lærerinne ved Kampen skole, [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Marie Rødseth]] (1876–1958). I følge et hefte utgitt i forbindelse med sameiets 100-årsjubileum i 1998, bodde de fire sammen også i 1916, 1920 og – med unntak for Helliesen, som flyttet ut i 1934 – helt fram til deres død. I tillegg til beboerhistorikk har heftet plantegninger av leilighetene i sameiet.

Marianne Wiig: pirk

2023-10-05T14:07:21Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lund og venninner ved hytte 1916-27.jpg\|Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lund og venninner ved hytte 1916-27.jpg\|Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}</onlyinclude>
	<~~noinclude~~>{{thumb\|Venninner_lillomarka-hytte_1911-1927.jpg\|Hytta fra en annen vinkel med tre av venninnene.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}<~~/noinclude~~>		{{thumb\|Venninner_lillomarka-hytte_1911-1927.jpg\|Hytta fra en annen vinkel med tre av venninnene.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}
	'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.</onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
Linje 17:		Linje 17:
	I 1922–1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1922.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19220428_39_98_1\|side=5}}.</ref><ref>''Vår skole''. Vol. 12 Nr. 19. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_019\|side=9}}.</ref>		I 1922–1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.<ref>''Social-Demokraten 1922.04.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19220428_39_98_1\|side=5}}.</ref><ref>''Vår skole''. Vol. 12 Nr. 19. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_019\|side=9}}.</ref>

	== Kunsthåndverk ==		==Kunsthåndverk==
	Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk Lund i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. En kopi av fanen, lagd omkring 1959, var fortsatt var i bruk i 2019.<ref>''Osloskolens faner''. Utg. Smøyg forlag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021112548125\|side=235}}.</ref> Senere broderte hun faner i silke for flere av hovedstadens skoler, blant annet [[Sagene skole\|Sagene]] og [[Rosenhof skole\|Rosenhof]]. "Hver av dem kostet måneders slit", skrev [[Anna Sethne]] i nekrologen i Norges Kvinder.<ref>Norges kvinder 1927: s. 58</ref> I sin omtale av Rosenhofs fane skrev [[Anna Landstad]] at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref>		Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk Lund i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. En kopi av fanen, lagd omkring 1959, var fortsatt var i bruk i 2019.<ref>''Osloskolens faner''. Utg. Smøyg forlag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021112548125\|side=235}}.</ref> Senere broderte hun faner i silke for flere av hovedstadens skoler, blant annet [[Sagene skole\|Sagene]] og [[Rosenhof skole\|Rosenhof]]. "Hver av dem kostet måneders slit", skrev [[Anna Sethne]] i nekrologen i Norges Kvinder.<ref>Norges kvinder 1927: s. 58</ref> I sin omtale av Rosenhofs fane skrev [[Anna Landstad]] at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref>

Linje 31:		Linje 31:
	Da lærerinneforbundet i samarbeid med [[Norges lærerlag]] i 1920 organiserte innsamlingsaksjoner og tilbød sommeropphold for nødlidende lærerkolleger i Østerrike og Ungarn, var Lund med i komiteen.<ref>''Vår skole''. no. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_002\|side=6}}.</ref> Hun var blant annet med på å organisere innkvarteringen og tilbød sin hytte i Nordmarka som mulighet. I ''Vår skole'' skrev hun om kulturutvekslingen i møte med sommergjestene.<ref>''Vår skole''. Vol. 9 Nr. 41. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680003_040\|side=8}}.</ref>		Da lærerinneforbundet i samarbeid med [[Norges lærerlag]] i 1920 organiserte innsamlingsaksjoner og tilbød sommeropphold for nødlidende lærerkolleger i Østerrike og Ungarn, var Lund med i komiteen.<ref>''Vår skole''. no. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_002\|side=6}}.</ref> Hun var blant annet med på å organisere innkvarteringen og tilbød sin hytte i Nordmarka som mulighet. I ''Vår skole'' skrev hun om kulturutvekslingen i møte med sommergjestene.<ref>''Vår skole''. Vol. 9 Nr. 41. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680003_040\|side=8}}.</ref>

	=== Oakhill rekreasjonshjem ===		===Oakhill rekreasjonshjem===
	Ved sin død var Lund styreformann for lærerinnelagets rekreasjonshjem Oakhill ved Moss. Det var oberst Carl Wilhelm Carsten Due som i 1866 hadde donert Oakhill gård til folkeskolelærerinnene i Oslo og Østfold. Rekreasjonsstedet hadde i utgangspunktet det noe tyngre navnet "Oberstinne Due født Peyrons hjem for lærerinner". Tross naturskjønne omgivelser og, i følge Aftenposten, rimelige priser, ble stedet lite brukt. Men Lund tilbrakte mye fritid der. Hun skal egenhendig ha brutt land og dyrket jorda omkring eiendommen. I 1923 holdt Oakhill vel en konsert til inntekt for rekreasjonshjemmet. Pengene ble blant annet brukt til maleutstyr, planter og frø, arbeidshjelp og en divanseng.<ref>''Vår skole''. no. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_022\|side=9}}.</ref> Ved Lunds død~~, ble hennes lærerkollega,~~ Agnes Rødseth~~, valgt som hennes etterfølger som styreformann~~		Ved sin død var Lund styreformann for lærerinnelagets rekreasjonshjem Oakhill ved Moss. Det var oberst Carl Wilhelm Carsten Due som i 1866 hadde donert Oakhill gård til folkeskolelærerinnene i Oslo og Østfold. Rekreasjonsstedet hadde i utgangspunktet det noe tyngre navnet "Oberstinne Due født Peyrons hjem for lærerinner". Tross naturskjønne omgivelser og, i følge Aftenposten, rimelige priser, ble stedet lite brukt. Men Lund tilbrakte mye fritid der. Hun skal egenhendig ha brutt land og dyrket jorda omkring eiendommen. I 1923 holdt Oakhill vel en konsert til inntekt for rekreasjonshjemmet. Pengene ble blant annet brukt til maleutstyr, planter og frø, arbeidshjelp og en divanseng.<ref>''Vår skole''. no. 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680006_022\|side=9}}.</ref> Ved Lunds død etterfulgte lærerkollegaen Agnes Rødseth henne som styreformann
			==Loftsleilighet i Meltzers gate 3 ==


	~~Ved Lunds død, ble hennes lærerkollega, Agnes Rødseth, valgt som Lunds etterfølger~~ som styreformann.
	==Loftsleilighet i Meltzers gate 3==
	I den kommunale folketellingen for 1923 deler Lina Lund en stor loftsleilighet i Meltzers gate 3 i Kristiania med tre andre ugifte kvinner: sykegymnast [[Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947)\|Anna Christine Stang Helliesen]] (1873–1947), [[Ada Torgersen (1870–1953)\|Ada Georgine Torgersen]] (1870–1953), også sykegymnast, og lærerinne ved Kampen skole, [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Marie Rødseth]] (1876–1958). I følge et hefte utgitt i forbindelse med sameiets 100-årsjubileum i 1998, bodde de fire sammen også i 1916, 1920 og – med unntak for Helliesen, som flyttet ut i 1934 – helt fram til deres død. I tillegg til beboerhistorikk har heftet plantegninger av leilighetene i sameiet.		I den kommunale folketellingen for 1923 deler Lina Lund en stor loftsleilighet i Meltzers gate 3 i Kristiania med tre andre ugifte kvinner: sykegymnast [[Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947)\|Anna Christine Stang Helliesen]] (1873–1947), [[Ada Torgersen (1870–1953)\|Ada Georgine Torgersen]] (1870–1953), også sykegymnast, og lærerinne ved Kampen skole, [[Agnes Rødseth (1876-1958)\|Agnes Marie Rødseth]] (1876–1958). I følge et hefte utgitt i forbindelse med sameiets 100-årsjubileum i 1998, bodde de fire sammen også i 1916, 1920 og – med unntak for Helliesen, som flyttet ut i 1934 – helt fram til deres død. I tillegg til beboerhistorikk har heftet plantegninger av leilighetene i sameiet.

	== Hytte i Nordmarka ==		==Hytte i Nordmarka ==
	I 1918 har Urd en vinterreportasje fra Lunds hytte Pustut (gnr. 12/40) i [[Lillomarka]]. Journalisten, Anna Landstad, skriver: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. Lina Lund og hendes tre "drabanter"." Følgesvennene er ikke navngitt, men to av dem beskrives som folkeskolelærerinner. Et bilde fra Nasjonalbibliotekets samlinger tatt utenfor hytta sommerstid, navngir Helliesen, Torgersen og Rødseth, mens fjerdemann beskrives som ("uidentifisert (trolig Lina Lund)".<ref>''[ Portrett av fire kvinner ]''. Norge;Akershus;Nittedal;Lillomarka. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20200130_00122_blds_11063}}.</ref><ref>''[ Portrett av tre kvinner ]''. Norge;Akershus;Nittedal;Lillomarka. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20200130_00123_blds_11064}}.</ref>		I 1918 har Urd en vinterreportasje fra Lunds hytte Pustut (gnr. 12/40) i [[Lillomarka]]. Journalisten, Anna Landstad, skriver: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. Lina Lund og hendes tre "drabanter"." Følgesvennene er ikke navngitt, men to av dem beskrives som folkeskolelærerinner. Et bilde fra Nasjonalbibliotekets samlinger tatt utenfor hytta sommerstid, navngir Helliesen, Torgersen og Rødseth, mens fjerdemann beskrives som ("uidentifisert (trolig Lina Lund)".<ref>''[ Portrett av fire kvinner ]''. Norge;Akershus;Nittedal;Lillomarka. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20200130_00122_blds_11063}}.</ref><ref>''[ Portrett av tre kvinner ]''. Norge;Akershus;Nittedal;Lillomarka. {{nb.no\|NBN:no-nb_digifoto_20200130_00123_blds_11064}}.</ref>

Linje 46:		Linje 42:

	Hytta var i 2021 i [[Sogn og Fjordanelaget i Oslo\|Sogn og Fjordanelaget]]<nowiki/>s eie med adressen Sinoberveien 43, Slattum.<ref>[https://www.sognogfjordanelaget.no/hyttene/pustut-2/ Sogn og Fjordanelaget] sitt nettsted, besøkt 7. juli 2023. </ref>		Hytta var i 2021 i [[Sogn og Fjordanelaget i Oslo\|Sogn og Fjordanelaget]]<nowiki/>s eie med adressen Sinoberveien 43, Slattum.<ref>[https://www.sognogfjordanelaget.no/hyttene/pustut-2/ Sogn og Fjordanelaget] sitt nettsted, besøkt 7. juli 2023. </ref>
	==Redaksjonelt virke og publisering ==		==Redaksjonelt virke og publisering==
	Lund var en flittig bidragsyter i ''Vår skole'' og andre lærertidsskrifter. Hun skrev også leserinnlegg i dagsavisene. I 1895 var hun redaktør for [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]].		Lund var en flittig bidragsyter i ''Vår skole'' og andre lærertidsskrifter. Hun skrev også leserinnlegg i dagsavisene. I 1895 var hun redaktør for [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]].

	== Ettermæle ==		==Ettermæle==
	Lund døde bare noen måneder etter at hun gikk av for aldersgrensen som lærer ved Vålerenga skole. Dødsannonsen er undertegnet broren, Ole Lund, og Ada Torgersen. I den innledende teksten står det: "Min kjære søster, og min kjære veninde" og foran navnene: "Paa familiens og egne vegne".<ref>''Aftenposten 1927.02.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19270205_68_63_1\|side=6}}.</ref>		Lund døde bare noen måneder etter at hun gikk av for aldersgrensen som lærer ved Vålerenga skole. Dødsannonsen er undertegnet broren, Ole Lund, og Ada Torgersen. I den innledende teksten står det: "Min kjære søster, og min kjære veninde" og foran navnene: "Paa familiens og egne vegne".<ref>''Aftenposten 1927.02.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19270205_68_63_1\|side=6}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:56
Linje 58:		Linje 58:

	*Et utmerket rekreasjonssted. Oakhill gård ved Moss. I: ''Aftenposten 1928.09.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19280918_69_472_1\|side=4}}.		*Et utmerket rekreasjonssted. Oakhill gård ved Moss. I: ''Aftenposten 1928.09.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19280918_69_472_1\|side=4}}.
	*Horgen, Jan E.. ''Bosteds- og slektshistorie Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen''. Utg. Holtedahl. ~~no#.~~ 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.		*Horgen, Jan E.. ''Bosteds- og slektshistorie Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen''. Utg. Holtedahl. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
	*Haandarbeidsundervisningen ved vore folkeskoler. (Intervju). I: ''Norges Kvinder 1926.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19260824_6_82_1\|side=0}}.		*Haandarbeidsundervisningen ved vore folkeskoler. (Intervju). I: ''Norges Kvinder 1926.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19260824_6_82_1\|side=0}}.
	*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.		*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.