Linderud (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2025-04-22T13:00:27Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 13:00
Linje 35:		Linje 35:
	Det ble et langvarig skifte etter Erich Mogensøns død i 1742, og hans enke Johanna Neve (1699–1755) disponerte gården på vegne av sin mindreårige, men eldste sønn [[Mogens Larsen Monsen]] som fikk overdratt gården i skjøte av 14. august 1649.		Det ble et langvarig skifte etter Erich Mogensøns død i 1742, og hans enke Johanna Neve (1699–1755) disponerte gården på vegne av sin mindreårige, men eldste sønn [[Mogens Larsen Monsen]] som fikk overdratt gården i skjøte av 14. august 1649.

	Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen [[[[Mogens Mathiesen (1799–1875)\|Mogens Larsen Mathiesen]] (1799–1875)som eide denne til sin død.		Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen [[Mogens Mathiesen (1799–1875)\|Mogens Larsen Mathiesen]] (1799–1875) som eide denne til sin død.

	I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).		I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).

PaulVIF: /* Historie */

2025-04-22T13:00:02Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 13:00
Linje 35:		Linje 35:
	Det ble et langvarig skifte etter Erich Mogensøns død i 1742, og hans enke Johanna Neve (1699–1755) disponerte gården på vegne av sin mindreårige, men eldste sønn [[Mogens Larsen Monsen]] som fikk overdratt gården i skjøte av 14. august 1649.		Det ble et langvarig skifte etter Erich Mogensøns død i 1742, og hans enke Johanna Neve (1699–1755) disponerte gården på vegne av sin mindreårige, men eldste sønn [[Mogens Larsen Monsen]] som fikk overdratt gården i skjøte av 14. august 1649.

	Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.		Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen [[[[Mogens Mathiesen (1799–1875)\|Mogens Larsen Mathiesen]] (1799–1875)som eide denne til sin død.

	I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).		I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).

	Gården hadde også senere plassen [[Sandbakken under Linderud\|Sandbakken]] hvor ~~[[Mogens Mathiesen (1799–1875)\|~~Mogens Larsen Mathiesen~~]] (1799–1875)~~ oppførte i 1860 områdets første fastskole [[Linderud skole (1860)\|Linderud skole]] for egen regning. Denne var i drift fram til 1900, da elevene ble overført til nybygde [[Grorud skole]] og den gamle skolebygningen og tomta ble etter avtale tilbakeført gården.		Gården hadde også senere plassen [[Sandbakken under Linderud\|Sandbakken]] hvor Mogens Larsen Mathiesen oppførte i 1860 områdets første fastskole [[Linderud skole (1860)\|Linderud skole]] for egen regning. Denne var i drift fram til 1900, da elevene ble overført til nybygde [[Grorud skole]] og den gamle skolebygningen og tomta ble etter avtale tilbakeført gården.

	[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kuskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].		[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kuskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].

PaulVIF: /* Historie */

2025-04-22T12:57:49Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 12:57
Linje 37:		Linje 37:
	Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.		Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.

	I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen). ~~Også~~ [[Sandbakken under Linderud\|Sandbakken]].		I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).

			Gården hadde også senere plassen [[Sandbakken under Linderud\|Sandbakken]] hvor [[Mogens Mathiesen (1799–1875)\|Mogens Larsen Mathiesen]] (1799–1875) oppførte i 1860 områdets første fastskole [[Linderud skole (1860)\|Linderud skole]] for egen regning. Denne var i drift fram til 1900, da elevene ble overført til nybygde [[Grorud skole]] og den gamle skolebygningen og tomta ble etter avtale tilbakeført gården.

	[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kuskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].		[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kuskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].

PaulVIF på 19. apr. 2025 kl. 07:15

2025-04-19T07:15:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2025 kl. 07:15
Linje 100:		Linje 100:
	No-nb digibok 2008101000005 0147 1.jpg\|Eier 1749–1802: [[Mogens Larsen Monsen]] (1727–1802).		No-nb digibok 2008101000005 0147 1.jpg\|Eier 1749–1802: [[Mogens Larsen Monsen]] (1727–1802).
	No-nb digibok 2008101000005 0181 1.jpg\|Drev gården 1802-1819: [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842).		No-nb digibok 2008101000005 0181 1.jpg\|Drev gården 1802-1819: [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842).
	No-nb digibok 2008101000005 0265 1.jpg\|Eier 1833–1875: [[Mogens Larsen Mathiesen]] (1799–1875)		No-nb digibok 2008101000005 0265 1.jpg\|Eier 1833–1875: [[Mogens Mathiesen (1799–1875)\|Mogens Larsen Mathiesen]] (1799–1875)
	No-nb digibok 2008101000005 0002 1.jpg\|Hovedbygningen, nordveggen med [[svalgang]]en til venstre og vestveggen til høyre.		No-nb digibok 2008101000005 0002 1.jpg\|Hovedbygningen, nordveggen med [[svalgang]]en til venstre og vestveggen til høyre.
	No-nb digibok 2008101000005 0201 1.jpg\|Lindealléen.		No-nb digibok 2008101000005 0201 1.jpg\|Lindealléen.

PaulVIF på 18. apr. 2025 kl. 20:37

2025-04-18T20:37:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2025 kl. 20:37
Linje 37:		Linje 37:
	Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.		Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.

	I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).		I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen). Også [[Sandbakken under Linderud\|Sandbakken]].

	[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var ~~kiskebolig~~. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].		[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kuskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].

	Linderud var på slutten av 1700-tallet hovedsete i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Hovedsetet har fra 1894 vært [[Eidsvoll Verk]], og den siste eneeier var statsråd [[Christian Pierre Mathiesen]] (1870-1953) som hadde gården fra 1893 til 1940. Da hans barn fikk overdratt gården i fellesskap, og Linderud Stiftelse ble opprettet i 1954 og denne står som eier av anlegget i dag.		Linderud var på slutten av 1700-tallet hovedsete i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Hovedsetet har fra 1894 vært [[Eidsvoll Verk]], og den siste eneeier var statsråd [[Christian Pierre Mathiesen]] (1870-1953) som hadde gården fra 1893 til 1940. Da hans barn fikk overdratt gården i fellesskap, og Linderud Stiftelse ble opprettet i 1954 og denne står som eier av anlegget i dag.

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Trondheimsveien (Oslo)

2025-03-18T08:39:30Z

Robot: Fjerner ifra Trondheimsveien (Oslo)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2025 kl. 08:39
Linje 116:		Linje 116:

	{{Artikkelkoord\|59.94194\|N\|10.83380\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.94194\|N\|10.83380\|Ø}}
			{{bm}}{{F1}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Herregarder]]		[[Kategori:Herregarder]]
Linje 124:		Linje 126:
	[[Kategori:Aker]]		[[Kategori:Aker]]
	[[Kategori:Bydel Bjerke]]		[[Kategori:Bydel Bjerke]]
	~~[[Kategori:Trondheimsveien (Oslo)]]~~
	~~{{bm}}{{F1}}~~

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:40Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 111:		Linje 111:
	* [https://mia.no/linderud/ Linderud] hos [[Museene i Akershus]]		* [https://mia.no/linderud/ Linderud] hos [[Museene i Akershus]]
	* ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'' av Steffens, Haagen Krog (Christiania, 1899) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008101000005}}		* ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'' av Steffens, Haagen Krog (Christiania, 1899) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008101000005}}
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* {{kulturminne\|86197}}		* {{kulturminne\|86197}}
	* [https://historisketurtips.no/linderud/ Historisk turtips på Linderud]		* [https://historisketurtips.no/linderud/ Historisk turtips på Linderud]

Siri Iversen: -

2024-04-02T12:14:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 12:14
Linje 70:		Linje 70:
	{{thumb\|Linderud flyfoto 1949.jpg\|Gården sett mot nord, med [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og lindealléen ned til hovedbygningen med hageanleggets hovedparti foran denne på sørsiden avgrenset ned til den lange lindehallen helt i sør. Driftsbygninger og nyttehagen til høyre (mot øst).\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1949}}		{{thumb\|Linderud flyfoto 1949.jpg\|Gården sett mot nord, med [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og lindealléen ned til hovedbygningen med hageanleggets hovedparti foran denne på sørsiden avgrenset ned til den lange lindehallen helt i sør. Driftsbygninger og nyttehagen til høyre (mot øst).\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1949}}
	{{thumb\|Linderud flyfoto 1962.jpg\| Gården med driftsbygningene sett mot nordvest, med Trondheimsveien i bakgrunnen.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1962}}		{{thumb\|Linderud flyfoto 1962.jpg\| Gården med driftsbygningene sett mot nordvest, med Trondheimsveien i bakgrunnen.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1962}}
	{{thumb\|~~Fil:~~No-nb digibok 2013050708026 0101 1.jpg\|Linderud. Fra boka "Akershus amt 1814-1914" av A. Th. Kiær, 1921.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708026 0101 1.jpg\|Linderud. Fra boka "Akershus amt 1814-1914" av A. Th. Kiær, 1921.}}
	Hagen ble anlagt av Mogens Lauritzen og videreutviklet hovedsakelig av Erich Mogensøn i årene 1730-1750, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Parkanlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealléen i nord som er adkomsten til gården, og går fra Trondheimsveien og ned til gården. Den ble plantet i Mogensøns tid.		Hagen ble anlagt av Mogens Lauritzen og videreutviklet hovedsakelig av Erich Mogensøn i årene 1730-1750, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Parkanlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealléen i nord som er adkomsten til gården, og går fra Trondheimsveien og ned til gården. Den ble plantet i Mogensøns tid.

Siri Iversen: satt inn bilde

2024-04-02T12:14:17Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 12:14
Linje 70:		Linje 70:
	{{thumb\|Linderud flyfoto 1949.jpg\|Gården sett mot nord, med [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og lindealléen ned til hovedbygningen med hageanleggets hovedparti foran denne på sørsiden avgrenset ned til den lange lindehallen helt i sør. Driftsbygninger og nyttehagen til høyre (mot øst).\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1949}}		{{thumb\|Linderud flyfoto 1949.jpg\|Gården sett mot nord, med [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og lindealléen ned til hovedbygningen med hageanleggets hovedparti foran denne på sørsiden avgrenset ned til den lange lindehallen helt i sør. Driftsbygninger og nyttehagen til høyre (mot øst).\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1949}}
	{{thumb\|Linderud flyfoto 1962.jpg\| Gården med driftsbygningene sett mot nordvest, med Trondheimsveien i bakgrunnen.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1962}}		{{thumb\|Linderud flyfoto 1962.jpg\| Gården med driftsbygningene sett mot nordvest, med Trondheimsveien i bakgrunnen.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1962}}
			{{thumb\|Fil:No-nb digibok 2013050708026 0101 1.jpg\|Linderud. Fra boka "Akershus amt 1814-1914" av A. Th. Kiær, 1921.}}
	Hagen ble anlagt av Mogens Lauritzen og videreutviklet hovedsakelig av Erich Mogensøn i årene 1730-1750, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Parkanlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealléen i nord som er adkomsten til gården, og går fra Trondheimsveien og ned til gården. Den ble plantet i Mogensøns tid.		Hagen ble anlagt av Mogens Lauritzen og videreutviklet hovedsakelig av Erich Mogensøn i årene 1730-1750, og er det best bevarte barokk-hageanlegget i Oslo. Parkanlegget er delt i fire uavhengige parter og er preget av store alleer. Best kjent er den store lindealléen i nord som er adkomsten til gården, og går fra Trondheimsveien og ned til gården. Den ble plantet i Mogensøns tid.

HistoriskeTurtips på 7. mar. 2023 kl. 13:04

2023-03-07T13:04:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:04
Linje 112:		Linje 112:
	* {{Akersgårder 1947}}		* {{Akersgårder 1947}}
	* {{kulturminne\|86197}}		* {{kulturminne\|86197}}
	* [https://historisketurtips.no~~/index.php/2022/11/22~~/linderud/ Historisk turtips på Linderud]		* [https://historisketurtips.no/linderud/ Historisk turtips på Linderud]

	{{Artikkelkoord\|59.94194\|N\|10.83380\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.94194\|N\|10.83380\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 13:00
Linje 35:		Linje 35:
	Det ble et langvarig skifte etter Erich Mogensøns død i 1742, og hans enke Johanna Neve (1699–1755) disponerte gården på vegne av sin mindreårige, men eldste sønn [[Mogens Larsen Monsen]] som fikk overdratt gården i skjøte av 14. august 1649.		Det ble et langvarig skifte etter Erich Mogensøns død i 1742, og hans enke Johanna Neve (1699–1755) disponerte gården på vegne av sin mindreårige, men eldste sønn [[Mogens Larsen Monsen]] som fikk overdratt gården i skjøte av 14. august 1649.

	Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.		Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen [[[[Mogens Mathiesen (1799–1875)\|Mogens Larsen Mathiesen]] (1799–1875)som eide denne til sin død.

	I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).		I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).

	Gården hadde også senere plassen [[Sandbakken under Linderud\|Sandbakken]] hvor ~~[[Mogens Mathiesen (1799–1875)\|~~Mogens Larsen Mathiesen~~]] (1799–1875)~~ oppførte i 1860 områdets første fastskole [[Linderud skole (1860)\|Linderud skole]] for egen regning. Denne var i drift fram til 1900, da elevene ble overført til nybygde [[Grorud skole]] og den gamle skolebygningen og tomta ble etter avtale tilbakeført gården.		Gården hadde også senere plassen [[Sandbakken under Linderud\|Sandbakken]] hvor Mogens Larsen Mathiesen oppførte i 1860 områdets første fastskole [[Linderud skole (1860)\|Linderud skole]] for egen regning. Denne var i drift fram til 1900, da elevene ble overført til nybygde [[Grorud skole]] og den gamle skolebygningen og tomta ble etter avtale tilbakeført gården.

	[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kuskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].		[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kuskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2025 kl. 12:57
Linje 37:		Linje 37:
	Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.		Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.

	I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen). ~~Også~~ [[Sandbakken under Linderud\|Sandbakken]].		I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).

			Gården hadde også senere plassen [[Sandbakken under Linderud\|Sandbakken]] hvor [[Mogens Mathiesen (1799–1875)\|Mogens Larsen Mathiesen]] (1799–1875) oppførte i 1860 områdets første fastskole [[Linderud skole (1860)\|Linderud skole]] for egen regning. Denne var i drift fram til 1900, da elevene ble overført til nybygde [[Grorud skole]] og den gamle skolebygningen og tomta ble etter avtale tilbakeført gården.

	[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kuskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].		[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kuskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2025 kl. 07:15
Linje 100:		Linje 100:
	No-nb digibok 2008101000005 0147 1.jpg\|Eier 1749–1802: [[Mogens Larsen Monsen]] (1727–1802).		No-nb digibok 2008101000005 0147 1.jpg\|Eier 1749–1802: [[Mogens Larsen Monsen]] (1727–1802).
	No-nb digibok 2008101000005 0181 1.jpg\|Drev gården 1802-1819: [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842).		No-nb digibok 2008101000005 0181 1.jpg\|Drev gården 1802-1819: [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842).
	No-nb digibok 2008101000005 0265 1.jpg\|Eier 1833–1875: [[Mogens Larsen Mathiesen]] (1799–1875)		No-nb digibok 2008101000005 0265 1.jpg\|Eier 1833–1875: [[Mogens Mathiesen (1799–1875)\|Mogens Larsen Mathiesen]] (1799–1875)
	No-nb digibok 2008101000005 0002 1.jpg\|Hovedbygningen, nordveggen med [[svalgang]]en til venstre og vestveggen til høyre.		No-nb digibok 2008101000005 0002 1.jpg\|Hovedbygningen, nordveggen med [[svalgang]]en til venstre og vestveggen til høyre.
	No-nb digibok 2008101000005 0201 1.jpg\|Lindealléen.		No-nb digibok 2008101000005 0201 1.jpg\|Lindealléen.