Linnekogel - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:52:11Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:52
Linje 34:		Linje 34:

	{{Artikkelkoord\|59.92498\|N\|10.67602\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.92498\|N\|10.67602\|Ø}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Ullern]]		[[Kategori:Bydel Ullern]]

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2020-07-16T08:04:13Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2020 kl. 08:04
Linje 19:		Linje 19:
	I 1941 ble bygningen i Hoffsveien utvidet øst med samme form og uttrykk som den opprinnelige bygningen, dette var både en utvidelse av produksjonskapasiteten, men også med sikte på at resten av virksomheten i Welhavens gate kunne flytte etter.		I 1941 ble bygningen i Hoffsveien utvidet øst med samme form og uttrykk som den opprinnelige bygningen, dette var både en utvidelse av produksjonskapasiteten, men også med sikte på at resten av virksomheten i Welhavens gate kunne flytte etter.

	Imidlertid ble dette tilbygget umiddelbart rekvirert av [[Luftwaffe]] som brukte den nye bygningen til lager av flydeler, råmaterialer og halvfabrikata. 15. november 1944 ble dette ødelagt av fire mann fra [[Aks.13.000]], men sabotørene tok i aksjonen hensyn til nabobygningen med Papirfabrikantenes forsøkslaboratorium som ikke måtte skades. Bygningen ble istandsatt og deretter brukt av [[Kriegsmarine]], antagelig som verksted for kystartilleriet.		Imidlertid ble dette tilbygget umiddelbart rekvirert av [[Luftwaffe]] som brukte den nye bygningen til lager av flydeler, råmaterialer og halvfabrikata. 15. november 1944 ble dette ødelagt av fire mann fra [[Aks.13.000]], men sabotørene tok i aksjonen hensyn til nabobygningen med Papirfabrikantenes forsøkslaboratorium som ikke måtte skades. Bygningen ble istandsatt og deretter brukt av [[Kriegsmarine]] resten av okkupasjonstiden, antagelig som verksted for kystartilleriet.

	== Opphør produksjon ==		== Opphør produksjon ==

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 17:17

2020-07-15T17:17:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 17:17
Linje 10:		Linje 10:

	== Hoff ==		== Hoff ==
	I 1911 etablerte bedriften seg i [[Hoffsveien]] 11 på [[Hoff (strøk)\|Hoff]] i [[Oslo]] hvor bedriften bygget en administrasjonsbygning og fabrikkbygning, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet~~. I 1941 ble bygningen utvidet øst med samme form og uttrykk som den opprinnelige bygningen, og resten av virksomheten i Welhavens gate kunne flytte etter~~.		I 1911 etablerte bedriften seg i [[Hoffsveien]] 11 på [[Hoff (strøk)\|Hoff]] i [[Oslo]] hvor bedriften bygget en administrasjonsbygning og fabrikkbygning, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet.

	Bedriften spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.		Bedriften spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.

	Bedriften ble til G.W. Linnekogel & Søn da neste generasjon, Theodor Fredrik Wilhelm Linnekogel (1869–1945) overtok. Hans sønn døde imidlertid ganske ung og nyutdannet før han fikk overtatt, men firmaet forble i familien ved at datter og svigersønn Bernhard Thams (1903–1989) overtok dette i 1945.		Bedriften ble til G.W. Linnekogel & Søn da neste generasjon, Theodor Fredrik Wilhelm Linnekogel (1869–1945) overtok. Hans sønn døde imidlertid ganske ung og nyutdannet før han fikk overtatt, men firmaet forble i familien ved at datter og svigersønn Bernhard Thams (1903–1989) overtok dette i 1945.

			== Andre verdenskrig ==
			I 1941 ble bygningen i Hoffsveien utvidet øst med samme form og uttrykk som den opprinnelige bygningen, dette var både en utvidelse av produksjonskapasiteten, men også med sikte på at resten av virksomheten i Welhavens gate kunne flytte etter.

			Imidlertid ble dette tilbygget umiddelbart rekvirert av [[Luftwaffe]] som brukte den nye bygningen til lager av flydeler, råmaterialer og halvfabrikata. 15. november 1944 ble dette ødelagt av fire mann fra [[Aks.13.000]], men sabotørene tok i aksjonen hensyn til nabobygningen med Papirfabrikantenes forsøkslaboratorium som ikke måtte skades. Bygningen ble istandsatt og deretter brukt av [[Kriegsmarine]], antagelig som verksted for kystartilleriet.

	== Opphør produksjon ==		== Opphør produksjon ==

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 17:02

2020-07-15T17:02:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 17:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Linnekogel.jpg\|Linnekogels fabrikk på Skøyen i Oslo.\|[[Bruker:Dakan\|Dag Andreassen]] (2006)}}		{{thumb\|Linnekogel.jpg\|Linnekogels fabrikk på Skøyen i Oslo.\|[[Bruker:Dakan\|Dag Andreassen]] (2006)}}
	~~{{thumb\|Linnekogel, Norges største komfyr - no-nb digifoto 20160330 00330 NB NS NM 09762.jpg\|Omtalt som Norges største komfyr, produsert av Linnekogel.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}~~
	'''[[Linnekogel]]''', egentlig '''G.W. Linnekogel & Søn''' er særlig kjent for komfyrer for skip, kalt kabysser. De skiller seg hovedsakelig fra vanlige komfyrer ved at de kan boltes fast i dørken og har ringer rundt kokeplatene som kan holde grytene på plass i sjøgang.		'''[[Linnekogel]]''', egentlig '''G.W. Linnekogel & Søn''' er særlig kjent for komfyrer for skip, kalt kabysser. De skiller seg hovedsakelig fra vanlige komfyrer ved at de kan boltes fast i dørken og har ringer rundt kokeplatene som kan holde grytene på plass i sjøgang.

Linje 7:		Linje 6:

	== Skipsfart ==		== Skipsfart ==
			{{thumb\|Linnekogel, Norges største komfyr - no-nb digifoto 20160330 00330 NB NS NM 09762.jpg\|Omtalt som Norges største komfyr, produsert av Linnekogel.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Utover på 1880-tallet rettet virksomheten seg med mot skipsfarten som mekanisk verksted og holdt senere til i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 1b. Etter hvert ble lokalene her for små og upraktisk da den var anlagt over tre-fire etasjer uten heis.		Utover på 1880-tallet rettet virksomheten seg med mot skipsfarten som mekanisk verksted og holdt senere til i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 1b. Etter hvert ble lokalene her for små og upraktisk da den var anlagt over tre-fire etasjer uten heis.

PaulVIF: /* Etablering */

2020-07-15T17:01:18Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 17:01
Linje 4:		Linje 4:

	== Etablering ==		== Etablering ==
	Selskapet ble etablert i 1864 av tyskeren [[Georg Wilhelm Linnekogel]] (1829–1899) som var utdannet smed og låsmaker, og startet som plate- og låsesmed med produksjon av pengeskap i [[Revierstredet (Oslo)\|Revierstredet]] med navnet ''G.W. Linnekogel''. Utover på 1880-tallet rettet virksomheten seg med mot skipsfarten som mekanisk verksted og holdt senere til i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 1b. Etter hvert ble lokalene her for små og upraktisk da den var anlagt over tre-fire etasjer uten heis.		Selskapet ble etablert i 1864 av tyskeren [[Georg Wilhelm Linnekogel]] (1829–1899) som var utdannet smed og låsmaker, og startet som plate- og låsesmed med produksjon av pengeskap i [[Revierstredet (Oslo)\|Revierstredet]] med navnet ''G.W. Linnekogel''.

			== Skipsfart ==
			Utover på 1880-tallet rettet virksomheten seg med mot skipsfarten som mekanisk verksted og holdt senere til i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 1b. Etter hvert ble lokalene her for små og upraktisk da den var anlagt over tre-fire etasjer uten heis.

	== Hoff ==		== Hoff ==

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 17:00

2020-07-15T17:00:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 17:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Linnekogel.jpg\|Linnekogels fabrikk på Skøyen i Oslo.\|[[Bruker:Dakan\|Dag Andreassen]] (2006)}}		{{thumb\|Linnekogel.jpg\|Linnekogels fabrikk på Skøyen i Oslo.\|[[Bruker:Dakan\|Dag Andreassen]] (2006)}}
	{{thumb\|Linnekogel, Norges største komfyr - no-nb digifoto 20160330 00330 NB NS NM 09762.jpg\|Omtalt som Norges største komfyr, produsert av Linnekogel.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Linnekogel, Norges største komfyr - no-nb digifoto 20160330 00330 NB NS NM 09762.jpg\|Omtalt som Norges største komfyr, produsert av Linnekogel.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Linnekogel]]''', egentlig '''G.W. Linnekogel & Søn''' er særlig kjent for komfyrer for skip, ~~såkalte~~ kabysser.		'''[[Linnekogel]]''', egentlig '''G.W. Linnekogel & Søn''' er særlig kjent for komfyrer for skip, kalt kabysser. De skiller seg hovedsakelig fra vanlige komfyrer ved at de kan boltes fast i dørken og har ringer rundt kokeplatene som kan holde grytene på plass i sjøgang.

			== Etablering ==
	Selskapet ble etablert i 1864 av tyskeren [[Georg Wilhelm Linnekogel]] (1829–1899) som var utdannet smed og låsmaker, og startet som plate- og låsesmed med produksjon av pengeskap i [[Revierstredet (Oslo)\|Revierstredet]] med navnet ''G.W. Linnekogel''. Utover på 1880-tallet rettet virksomheten seg med mot skipsfarten som mekanisk verksted og holdt senere til i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 1b. Etter hvert ble lokalene her for små og upraktisk da den var anlagt over tre-fire etasjer uten heis.		Selskapet ble etablert i 1864 av tyskeren [[Georg Wilhelm Linnekogel]] (1829–1899) som var utdannet smed og låsmaker, og startet som plate- og låsesmed med produksjon av pengeskap i [[Revierstredet (Oslo)\|Revierstredet]] med navnet ''G.W. Linnekogel''. Utover på 1880-tallet rettet virksomheten seg med mot skipsfarten som mekanisk verksted og holdt senere til i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 1b. Etter hvert ble lokalene her for små og upraktisk da den var anlagt over tre-fire etasjer uten heis.

			== Hoff ==
	I 1911 etablerte bedriften seg i [[Hoffsveien]] 11 på [[Hoff (strøk)\|Hoff]] i [[Oslo]] hvor bedriften bygget en administrasjonsbygning og fabrikkbygning, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet. I 1941 ble bygningen utvidet øst med samme form og uttrykk som den opprinnelige bygningen, og resten av virksomheten i Welhavens gate kunne flytte etter.		I 1911 etablerte bedriften seg i [[Hoffsveien]] 11 på [[Hoff (strøk)\|Hoff]] i [[Oslo]] hvor bedriften bygget en administrasjonsbygning og fabrikkbygning, med hovedvekt på jernstøperivirksomhet. I 1941 ble bygningen utvidet øst med samme form og uttrykk som den opprinnelige bygningen, og resten av virksomheten i Welhavens gate kunne flytte etter.

Linje 11:		Linje 13:
	Bedriften ble til G.W. Linnekogel & Søn da neste generasjon, Theodor Fredrik Wilhelm Linnekogel (1869–1945) overtok. Hans sønn døde imidlertid ganske ung og nyutdannet før han fikk overtatt, men firmaet forble i familien ved at datter og svigersønn Bernhard Thams (1903–1989) overtok dette i 1945.		Bedriften ble til G.W. Linnekogel & Søn da neste generasjon, Theodor Fredrik Wilhelm Linnekogel (1869–1945) overtok. Hans sønn døde imidlertid ganske ung og nyutdannet før han fikk overtatt, men firmaet forble i familien ved at datter og svigersønn Bernhard Thams (1903–1989) overtok dette i 1945.

			== Opphør produksjon ==
	Bedriften la ned produksjonen da Thams pensjonerte seg i 1973, da etterspørselen til skipsfarten ble sterkt redusert og en overgang til offshore-virksomheten ville kreve andre produkter og en betydelig omlegging.		Bedriften la ned produksjonen da Thams pensjonerte seg i 1973, da etterspørselen til skipsfarten ble sterkt redusert og en overgang til offshore-virksomheten ville kreve andre produkter og en betydelig omlegging.

			== Idag ==
	Familieselskapet G.W. Linnekogel & Søn eksisterer fortsatt i den samme bygningen, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet. Denne virksomheten ble igangsatt av sønnen Lauritz Bernhard Linnekogel Thams (1932–2015).		Familieselskapet G.W. Linnekogel & Søn eksisterer fortsatt i den samme bygningen, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet. Denne virksomheten ble igangsatt av sønnen Lauritz Bernhard Linnekogel Thams (1932–2015).

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 16:56

2020-07-15T16:56:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 16:56
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Ullern]]		[[Kategori:Bydel Ullern]]
			[[Kategori:Aker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 16:55

2020-07-15T16:55:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 16:55
Linje 13:		Linje 13:
	Bedriften la ned produksjonen da Thams pensjonerte seg i 1973, da etterspørselen til skipsfarten ble sterkt redusert og en overgang til offshore-virksomheten ville kreve andre produkter og en betydelig omlegging.		Bedriften la ned produksjonen da Thams pensjonerte seg i 1973, da etterspørselen til skipsfarten ble sterkt redusert og en overgang til offshore-virksomheten ville kreve andre produkter og en betydelig omlegging.

	Familieselskapet Linnekogel eksisterer fortsatt i den samme bygningen, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet. Denne virksomheten ble igangsatt av sønnen Lauritz Bernhard Linnekogel Thams (1932–2015).		Familieselskapet G.W. Linnekogel & Søn eksisterer fortsatt i den samme bygningen, men kun som eiendomsselskap som leier ut bygningen på Skøyen til diverse virksomhet. Denne virksomheten ble igangsatt av sønnen Lauritz Bernhard Linnekogel Thams (1932–2015).

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 06:55

2020-07-15T06:55:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Linnekogel.jpg\|Linnekogels fabrikk på Skøyen i Oslo.\|[[Bruker:Dakan\|Dag Andreassen]] (2006)}}		{{thumb\|Linnekogel.jpg\|Linnekogels fabrikk på Skøyen i Oslo.\|[[Bruker:Dakan\|Dag Andreassen]] (2006)}}
	{{thumb\|Linnekogel, Norges største komfyr - no-nb digifoto 20160330 00330 NB NS NM 09762.jpg\|Omtalt som Norges største komfyr, produsert av Linnekogel.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Linnekogel, Norges største komfyr - no-nb digifoto 20160330 00330 NB NS NM 09762.jpg\|Omtalt som Norges største komfyr, produsert av Linnekogel.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Linnekogel]]''', egentlig '''G.W. Linnekogel & ~~Sønn~~''' er særlig kjent for komfyrer for skip, såkalte kabysser.		'''[[Linnekogel]]''', egentlig '''G.W. Linnekogel & Søn''' er særlig kjent for komfyrer for skip, såkalte kabysser.

	Selskapet ble etablert i 1864 av tyskeren [[Georg Wilhelm Linnekogel]] (1829–1899) som var utdannet smed og låsmaker, og startet som plate- og låsesmed med produksjon av pengeskap i [[Revierstredet (Oslo)\|Revierstredet]] med navnet ''G.W. Linnekogel''. Utover på 1880-tallet rettet virksomheten seg med mot skipsfarten som mekanisk verksted og holdt senere til i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 1b. Etter hvert ble lokalene her for små og upraktisk da den var anlagt over tre-fire etasjer uten heis.		Selskapet ble etablert i 1864 av tyskeren [[Georg Wilhelm Linnekogel]] (1829–1899) som var utdannet smed og låsmaker, og startet som plate- og låsesmed med produksjon av pengeskap i [[Revierstredet (Oslo)\|Revierstredet]] med navnet ''G.W. Linnekogel''. Utover på 1880-tallet rettet virksomheten seg med mot skipsfarten som mekanisk verksted og holdt senere til i [[Welhavens gate (Oslo)\|Welhavens gate]] 1b. Etter hvert ble lokalene her for små og upraktisk da den var anlagt over tre-fire etasjer uten heis.
Linje 9:		Linje 9:
	Bedriften spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.		Bedriften spesialiserte seg på platekomfyrer for storkjøkken, og ikke minst skipskabysser som ble standard på nesten alle norske skip i innen- og utenlandsfart, fiskefartøyer, hvalbåter osv.

	Bedriften ble til G.W. Linnekogel & ~~Sønn~~ da neste generasjon, Theodor Fredrik Wilhelm Linnekogel (1869–1945) overtok. Hans sønn døde imidlertid ganske ung og nyutdannet før han fikk overtatt, men firmaet forble i familien ved at datter og svigersønn Bernhard Thams (1903–1989) overtok dette i 1945.		Bedriften ble til G.W. Linnekogel & Søn da neste generasjon, Theodor Fredrik Wilhelm Linnekogel (1869–1945) overtok. Hans sønn døde imidlertid ganske ung og nyutdannet før han fikk overtatt, men firmaet forble i familien ved at datter og svigersønn Bernhard Thams (1903–1989) overtok dette i 1945.

	Bedriften la ned produksjonen da Thams pensjonerte seg i 1973, da etterspørselen til skipsfarten ble sterkt redusert og en overgang til offshore-virksomheten ville kreve andre produkter og en betydelig omlegging.		Bedriften la ned produksjonen da Thams pensjonerte seg i 1973, da etterspørselen til skipsfarten ble sterkt redusert og en overgang til offshore-virksomheten ville kreve andre produkter og en betydelig omlegging.

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 06:52

2020-07-15T06:52:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 06:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Linnekogel.jpg\|Linnekogels fabrikk på Skøyen i Oslo.\|[[Bruker:Dakan\|Dag Andreassen]] (2006)}}		{{thumb\|Linnekogel.jpg\|Linnekogels fabrikk på Skøyen i Oslo.\|[[Bruker:Dakan\|Dag Andreassen]] (2006)}}
			{{thumb\|Linnekogel, Norges største komfyr - no-nb digifoto 20160330 00330 NB NS NM 09762.jpg\|Omtalt som Norges største komfyr, produsert av Linnekogel.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Linnekogel]]''', egentlig '''G.W. Linnekogel & Sønn''' er særlig kjent for komfyrer for skip, såkalte kabysser.		'''[[Linnekogel]]''', egentlig '''G.W. Linnekogel & Sønn''' er særlig kjent for komfyrer for skip, såkalte kabysser.