Linnestad (Hobøl gnr. 36/5) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenke

2025-11-28T09:35:31Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2025 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''Linnestad''' var en [[husmannsplass]] fra begynnelsen av 1800-tallet under Knapstad (gnr. 36) i gamle [[Hobøl kommune]]. Eiendommen ble fradelt [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] i 1898 og solgt i 1900. Det selvstendige småbruket fikk gnr. 36/5.		'''[[Linnestad (Hobøl gnr. 36/5)\|Linnestad]]''' var en [[husmannsplass]] fra begynnelsen av 1800-tallet under Knapstad (gnr. 36) i gamle [[Hobøl kommune]]. Eiendommen ble fradelt [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] i 1898 og solgt i 1900. Det selvstendige småbruket fikk gnr. 36/5.

	Bruket var udelt frem til 1912. Den eldste gårdshistorien blir beskrevet i denne artikkelen. [[Fil:Linnestad 1952.jpeg\|miniatyr\|Linnestad 1952, Fra Støpåmo fotoalbum, utlånt av Brit Perez]]		Bruket var udelt frem til 1912. Den eldste gårdshistorien blir beskrevet i denne artikkelen. [[Fil:Linnestad 1952.jpeg\|miniatyr\|Linnestad 1952, Fra Støpåmo fotoalbum, utlånt av Brit Perez]]

Gunnar A. Hjorthaug på 16. des. 2024 kl. 11:30

2024-12-16T11:30:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 11:30
Linje 33:		Linje 33:

	== Fradelte eiendommer ==		== Fradelte eiendommer ==
	1898: Eiendommen ble fradelt gnr 36/1 den 12. november og ble et selvstendig småbruk, som var 7/32, det vil si nesten en fjerdedel av Knapstad vestre. Grenseoppgangen ved salget viser at grensen ble trukket fra delet mot Myrer i Spydeberg og fulgte chausseen (riksveien) rett vestover langs bekken og Lippestads grense mot Lippestad Dammen. Videre går grensa til bekken og så østover langs denne til Kirkerud bro, som trolig var den vestligste av de to Kirkerudbroene. Derfra gikk den østover langs delingsgjerdet mot Kirkerud og Myrer og nordover til utgangspunktet. To år etter fradelingen, i 1900, ble eiendommen solgt fra Knapstad vestre.		[[Fil:Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv.png\|miniatyr\|Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv]]1898: Eiendommen ble fradelt gnr 36/1 den 12. november og ble et selvstendig småbruk, som var 7/32, det vil si nesten en fjerdedel av Knapstad vestre. Grenseoppgangen ved salget viser at grensen ble trukket fra delet mot Myrer i Spydeberg og fulgte chausseen (riksveien) rett vestover langs bekken og Lippestads grense mot Lippestad Dammen. Videre går grensa til bekken og så østover langs denne til Kirkerud bro, som trolig var den vestligste av de to Kirkerudbroene. Derfra gikk den østover langs delingsgjerdet mot Kirkerud og Myrer og nordover til utgangspunktet. To år etter fradelingen, i 1900, ble eiendommen solgt fra Knapstad vestre.

	1912: Anton Tronstad Knapstad fikk kjøpt tilbake Linnestad, gnr 36/5,med «paastaaende Huse, Avling, Besætning og Løsøre» etter at to forskjellige eiere hadde hatt bruket. Linnestad ble fra 1912 oppdelt i følgende eiendommer:		1912: Anton Tronstad Knapstad fikk kjøpt tilbake Linnestad, gnr 36/5,med «paastaaende Huse, Avling, Besætning og Løsøre» etter at to forskjellige eiere hadde hatt bruket. Linnestad ble fra 1912 oppdelt i følgende eiendommer:
Linje 45:		Linje 45:
	1978: Hobøl kommune fikk tinglyst rett til vei, kummer og ledninger for vann og kloakk på en parsell mellom Linnestadeiendommene. 2020-2022: Kommunen kjøpte ut eiendommen til VAR-anlegget fra gnr 36/7.		1978: Hobøl kommune fikk tinglyst rett til vei, kummer og ledninger for vann og kloakk på en parsell mellom Linnestadeiendommene. 2020-2022: Kommunen kjøpte ut eiendommen til VAR-anlegget fra gnr 36/7.

			[[Fil:Uthus som er igjen av brukets uthusbygninger .jpeg\|miniatyr\|Uthus på Linnestad som er igjen av brukets uthusbygninger]]
	== Bygninger ==		== Bygninger ==
	Husmannsplassens bolighus av tømmer, «et hvilested» like inntil den nye riksveien, er kanskje fra 1860 tallet. Senere ble dette bekledd med panel i flere omganger. I 1965 fikk det et tilbygg og bad.		Husmannsplassens bolighus av tømmer, «et hvilested» like inntil den nye riksveien, er kanskje fra 1860 tallet. Senere ble dette bekledd med panel i flere omganger. I 1965 fikk det et tilbygg og bad.
Linje 51:		Linje 52:

	Flyfoto fra begynnelsen av 1950 viser at det var tre uthus på Linnestad. Låven med låvebru ble revet ca. 1956. Et fjøs i forlengelse av låvens nordlige del sto da fortsatt, sammen med et uthus øst for låvebrua. Fjøset er nå revet.		Flyfoto fra begynnelsen av 1950 viser at det var tre uthus på Linnestad. Låven med låvebru ble revet ca. 1956. Et fjøs i forlengelse av låvens nordlige del sto da fortsatt, sammen med et uthus øst for låvebrua. Fjøset er nå revet.

	~~[[Fil:Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv.png\|miniatyr\|Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv]]~~

	== Folkene på gården og gårdshistorien ==		== Folkene på gården og gårdshistorien ==
Linje 82:		Linje 81:
	1898: Skyldsetting 12. oktober og tinglysning 15. november, der det ble fraskilt en «parsell kalt Linnestad tilhørende Knapstad», som fikk gnr. 36/5, med skyld 1 mark og 12 øre. Parsellen utgjorde 7/32 av eiendommen som helhet. Hovedeiendommen Knapstad vestre fikk nå skyld 4 mark. Dette ble gjort som et oppgjør etter Susanne og Elin og med planer om å selge Linnestad.		1898: Skyldsetting 12. oktober og tinglysning 15. november, der det ble fraskilt en «parsell kalt Linnestad tilhørende Knapstad», som fikk gnr. 36/5, med skyld 1 mark og 12 øre. Parsellen utgjorde 7/32 av eiendommen som helhet. Hovedeiendommen Knapstad vestre fikk nå skyld 4 mark. Dette ble gjort som et oppgjør etter Susanne og Elin og med planer om å selge Linnestad.

	~~[[Fil:Uthus som er igjen av brukets uthusbygninger .jpeg\|miniatyr\|Uthus på Linnestad som er igjen av brukets uthusbygninger]]~~
	'''1900-1910''' '''Sigvart Gulbrandsen''' (f. 1854, Spydeberg) var skomakermester og gårdbruker (selveier). Hans hustru var Thea Thorkildsdatter (f. 1863, Spydeberg). Denne familien bodde her ved århundreskiftet og fikk kjøpe småbruket Linnestad med skjøte fra Thea Engebretsen på Knapstad vestre. Hun var Elin Julie Johannesdatters arving. I 1909 ble det utlyst kurs i kjolesøm på Linnestad. Kanskje leide Sigvart ut lokale til skreddermester Vestby på Lippestad Dammen?		'''1900-1910''' '''Sigvart Gulbrandsen''' (f. 1854, Spydeberg) var skomakermester og gårdbruker (selveier). Hans hustru var Thea Thorkildsdatter (f. 1863, Spydeberg). Denne familien bodde her ved århundreskiftet og fikk kjøpe småbruket Linnestad med skjøte fra Thea Engebretsen på Knapstad vestre. Hun var Elin Julie Johannesdatters arving. I 1909 ble det utlyst kurs i kjolesøm på Linnestad. Kanskje leide Sigvart ut lokale til skreddermester Vestby på Lippestad Dammen?

Gunnar A. Hjorthaug på 16. des. 2024 kl. 11:23

2024-12-16T11:23:30Z

@@ Linje 39: / Linje 39: @@
 : [[Vestre Linnestad (Hobøl gnr. 36/7)|Vestre Linnestad]] gnr 36/7, Skredder Hans Johannessen Westby kjøpte eiendommen av Anton Tronstad Knapstad. Hus og låve fulgte med på kjøpet.
-[[Fil:Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv.png|miniatyr|Linnestad i forkant med Knapstad Sag og Høvleri-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv]]
+: Gilebo, gnr 36/16 Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Østre Linnestad østre av Anton Tronstad Knapstad.
 : Østre Linnestad gnr. 35/5 Anton Bøhle fikk kjøpt resten av eiendommen Østre Linnestad fra Engebret Tronstad for kr 10 000.  Her ble blant annet [[Knapstad sag og høvleri|Knapstad sag og Høvleri]] bygget, og da var det slutt på småbruksdriften på Linnestad.
@@ Linje 53: / Linje 51: @@
 Flyfoto fra begynnelsen av 1950 viser at det var tre uthus på Linnestad. Låven med låvebru ble revet ca. 1956. Et fjøs i forlengelse av låvens nordlige del sto da fortsatt, sammen med et uthus øst for låvebrua. Fjøset er nå revet.
 == Folkene på gården og gårdshistorien ==
@@ Linje 82: / Linje 82: @@
 : Skyldsetting 12. oktober og tinglysning 15. november, der det ble fraskilt en «parsell kalt Linnestad tilhørende Knapstad», som fikk gnr. 36/5, med skyld 1 mark og 12 øre. Parsellen utgjorde 7/32 av eiendommen som helhet. Hovedeiendommen Knapstad vestre fikk nå skyld 4 mark. Dette ble gjort som et oppgjør etter Susanne og Elin og med planer om å selge Linnestad.
 '''1900-1910''' '''Sigvart Gulbrandsen''' (f. 1854, Spydeberg) var skomakermester og gårdbruker (selveier). Hans hustru var Thea Thorkildsdatter (f. 1863, Spydeberg). Denne familien bodde her ved århundreskiftet og fikk kjøpe småbruket Linnestad med skjøte fra Thea Engebretsen på Knapstad vestre. Hun var Elin Julie Johannesdatters arving. I 1909 ble det utlyst kurs i kjolesøm på Linnestad. Kanskje leide Sigvart ut lokale til skreddermester Vestby på Lippestad Dammen?
@@ Linje 105: / Linje 106: @@
 ) Ingeborg Olsdatter f. 1903 pleiedatter fra Fredrikstad
-'''1912''' '''Anton Olssen Tronstad''' kjøpte Linnestad gnr 36/5 av Ole Halstensen og fikk skjøtet tinglyst 21. februar. Nå ble gården delt i Vestre Linnestad med påstående hus, som han straks solgte videre til skredder Hans Julius Johannessen Vestby, og Østre Linnestad, som ble beholdt noen år og siden i to omganger solgt til Aslak Bøhle med Knapstad Sag og Høveleri og siden kom også Maxbo Knapstad.
+[[Fil:Skredderkurs 1908-Linnestad-.png|miniatyr|Skreddermesteren tar imot elever på Linnestad 1909]]
 == Fotnoter ==

Gunnar A. Hjorthaug: lenke

2024-12-16T11:23:04Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 11:23
Linje 41:		Linje 41:
	[[Fil:Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv.png\|miniatyr\|Linnestad i forkant med Knapstad Sag og Høvleri-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv]]		[[Fil:Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv.png\|miniatyr\|Linnestad i forkant med Knapstad Sag og Høvleri-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv]]

	1922: Gilebo, gnr 36/16 Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Østre Linnestad av Anton Tronstad Knapstad. like vest for Kjøpmannsgården Myrvang.		1922: Gilebo, gnr 36/16 Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Østre Linnestad av Anton Tronstad Knapstad. like vest for Kjøpmannsgården [[Myrvang (Hobøl gnr. 36/8)\|Myrvang]].

	1937: Østre Linnestad gnr. 35/5 Anton Bøhle fikk kjøpt resten av eiendommen Østre Linnestad fra Engebret Tronstad for kr 10 000. Her ble blant annet [[Knapstad sag og høvleri\|Knapstad sag og Høvleri]] bygget, og da var det slutt på småbruksdriften på Linnestad.		1937: Østre Linnestad gnr. 35/5 Anton Bøhle fikk kjøpt resten av eiendommen Østre Linnestad fra Engebret Tronstad for kr 10 000. Her ble blant annet [[Knapstad sag og høvleri\|Knapstad sag og Høvleri]] bygget, og da var det slutt på småbruksdriften på Linnestad.

Gunnar A. Hjorthaug på 16. des. 2024 kl. 11:18

2024-12-16T11:18:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 11:18
Linje 41:		Linje 41:
	[[Fil:Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv.png\|miniatyr\|Linnestad i forkant med Knapstad Sag og Høvleri-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv]]		[[Fil:Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv.png\|miniatyr\|Linnestad i forkant med Knapstad Sag og Høvleri-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv]]

	1922: Gilebo, gnr 36/16 Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Østre Linnestad ~~østre~~ av Anton Tronstad Knapstad.		1922: Gilebo, gnr 36/16 Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Østre Linnestad av Anton Tronstad Knapstad. like vest for Kjøpmannsgården Myrvang.

	1937: Østre Linnestad gnr. 35/5 Anton Bøhle fikk kjøpt resten av eiendommen Østre Linnestad fra Engebret Tronstad for kr 10 000. Her ble blant annet [[Knapstad sag og høvleri\|Knapstad sag og Høvleri]] bygget, og da var det slutt på småbruksdriften på Linnestad.		1937: Østre Linnestad gnr. 35/5 Anton Bøhle fikk kjøpt resten av eiendommen Østre Linnestad fra Engebret Tronstad for kr 10 000. Her ble blant annet [[Knapstad sag og høvleri\|Knapstad sag og Høvleri]] bygget, og da var det slutt på småbruksdriften på Linnestad.

Gunnar A. Hjorthaug på 16. des. 2024 kl. 11:14

2024-12-16T11:14:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 11:14
Linje 38:		Linje 38:

	1912: [[Vestre Linnestad (Hobøl gnr. 36/7)\|Vestre Linnestad]] gnr 36/7, Skredder Hans Johannessen Westby kjøpte eiendommen av Anton Tronstad Knapstad. Hus og låve fulgte med på kjøpet.		1912: [[Vestre Linnestad (Hobøl gnr. 36/7)\|Vestre Linnestad]] gnr 36/7, Skredder Hans Johannessen Westby kjøpte eiendommen av Anton Tronstad Knapstad. Hus og låve fulgte med på kjøpet.

			[[Fil:Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv.png\|miniatyr\|Linnestad i forkant med Knapstad Sag og Høvleri-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv]]

	1922: Gilebo, gnr 36/16 Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Østre Linnestad østre av Anton Tronstad Knapstad.		1922: Gilebo, gnr 36/16 Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Østre Linnestad østre av Anton Tronstad Knapstad.
Linje 51:		Linje 53:

	Flyfoto fra begynnelsen av 1950 viser at det var tre uthus på Linnestad. Låven med låvebru ble revet ca. 1956. Et fjøs i forlengelse av låvens nordlige del sto da fortsatt, sammen med et uthus øst for låvebrua. Fjøset er nå revet.		Flyfoto fra begynnelsen av 1950 viser at det var tre uthus på Linnestad. Låven med låvebru ble revet ca. 1956. Et fjøs i forlengelse av låvens nordlige del sto da fortsatt, sammen med et uthus øst for låvebrua. Fjøset er nå revet.

	~~[[Fil:Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv.png\|miniatyr\|Linnestad i forkant-Widerø flyfoto-Østfold Bildearkiv]]~~

	== Folkene på gården og gårdshistorien ==		== Folkene på gården og gårdshistorien ==

Gunnar A. Hjorthaug: Redigt. Linnestad sin eldste historie på denne artikkelen. Vestre Linnestad har fått egen artikkel.

2024-12-16T11:13:43Z

Redigt. Linnestad sin eldste historie på denne artikkelen. Vestre Linnestad har fått egen artikkel.

@@ Linje 82: / Linje 82: @@
 : Skyldsetting 12. oktober og tinglysning 15. november, der det ble fraskilt en «parsell kalt Linnestad tilhørende Knapstad», som fikk gnr. 36/5, med skyld 1 mark og 12 øre. Parsellen utgjorde 7/32 av eiendommen som helhet. Hovedeiendommen Knapstad vestre fikk nå skyld 4 mark. Dette ble gjort som et oppgjør etter Susanne og Elin og med planer om å selge Linnestad.
 '''1900-1910''' '''Sigvart Gulbrandsen''' (f. 1854, Spydeberg) var skomakermester og gårdbruker (selveier). Hans hustru var Thea Thorkildsdatter (f. 1863, Spydeberg). Denne familien bodde her ved århundreskiftet og fikk kjøpe småbruket Linnestad med skjøte fra Thea Engebretsen på Knapstad vestre. Hun var Elin Julie Johannesdatters arving. I 1909 ble det utlyst kurs i kjolesøm på Linnestad. Kanskje leide Sigvart ut lokale til skreddermester Vestby på Lippestad Dammen?
@@ Linje 106: / Linje 105: @@
 ) Ingeborg Olsdatter f. 1903 pleiedatter fra Fredrikstad
-[[Fil:Skredderkurs 1908-Linnestad-.png|miniatyr|Skreddermesteren tar imot elever på Linnestad 1909]]
+'''1912''' '''Anton Olssen Tronstad''' kjøpte Linnestad gnr 36/5 av Ole Halstensen og fikk skjøtet tinglyst 21. februar. Nå ble gården delt i Vestre Linnestad med påstående hus, som han straks solgte videre til skredder Hans Julius Johannessen Vestby, og Østre Linnestad, som ble beholdt noen år og siden i to omganger solgt til Aslak Bøhle med Knapstad Sag og Høveleri og siden kom også Maxbo Knapstad.
 == Fotnoter ==

Gunnar A. Hjorthaug: Lenke

2024-12-16T10:56:54Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 10:56
Linje 37:		Linje 37:
	1912: Anton Tronstad Knapstad fikk kjøpt tilbake Linnestad, gnr 36/5,med «paastaaende Huse, Avling, Besætning og Løsøre» etter at to forskjellige eiere hadde hatt bruket. Linnestad ble fra 1912 oppdelt i følgende eiendommer:		1912: Anton Tronstad Knapstad fikk kjøpt tilbake Linnestad, gnr 36/5,med «paastaaende Huse, Avling, Besætning og Løsøre» etter at to forskjellige eiere hadde hatt bruket. Linnestad ble fra 1912 oppdelt i følgende eiendommer:

	1912: Vestre Linnestad gnr 36/7, Skredder Hans Johannessen Westby kjøpte eiendommen av Anton Tronstad Knapstad. Hus og låve fulgte med på kjøpet.		1912: [[Vestre Linnestad (Hobøl gnr. 36/7)\|Vestre Linnestad]] gnr 36/7, Skredder Hans Johannessen Westby kjøpte eiendommen av Anton Tronstad Knapstad. Hus og låve fulgte med på kjøpet.

	1922: Gilebo, gnr 36/16 Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Østre Linnestad østre av Anton Tronstad Knapstad.		1922: Gilebo, gnr 36/16 Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Østre Linnestad østre av Anton Tronstad Knapstad.

Gunnar A. Hjorthaug: Ingress og fradeling

2024-12-16T09:03:32Z

Ingress og fradeling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	[[Linnestad ~~(Hobøl gnr. 36/5)\|~~'''~~Linnestad og Vestre Linnestad~~ (gnr. 36/5)~~''']] var et småbruk~~ i gamle [[Hobøl kommune]]~~, som~~ ble fradelt [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] i 1898 og solgt ~~fra gården~~ i 1900. ~~Etter kommunesammenslåing til [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] er brukets~~ gnr. ~~836~~/5-7. ~~Det ble på kart fra 1817 benevnt som husmannsplass under gnr. 36 [[Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstad gård]] fram~~ til ~~fradelingsåret~~. Den ~~har vært kalt Linnestad og Knapstadplass~~.[[Fil:Linnestad 1952.jpeg\|miniatyr\|Linnestad 1952, Fra Støpåmo fotoalbum, utlånt av Brit Perez]]		'''Linnestad''' var en [[husmannsplass]] fra begynnelsen av 1800-tallet under Knapstad (gnr. 36) i gamle [[Hobøl kommune]]. Eiendommen ble fradelt [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] i 1898 og solgt i 1900. Det selvstendige småbruket fikk gnr. 36/5.

			Bruket var udelt frem til 1912. Den eldste gårdshistorien blir beskrevet i denne artikkelen. [[Fil:Linnestad 1952.jpeg\|miniatyr\|Linnestad 1952, Fra Støpåmo fotoalbum, utlånt av Brit Perez]]

	== Linnestad i matrikkelen og gårdsnavn ==		== Linnestad i matrikkelen og gårdsnavn ==

			Plassen har vært kalt Linnestad og Knapstadplass. Husmannsplassen på kartet av 1817 viser navnet «Lin..tad» noe utydelig der Linnestad ligger. Plassen skal ha vært bygd i 1860-åra, som et «hvilested», like inntil den nye Christiania-chausseen som da ble anlagt. Kåre Hoel mener det kan være grunn til å tro at navnet er valgt som en assosiasjon til «lina», et navn som ble brukt om den nye veien som her var lang og rett.<ref>Hoel, Kåre. ''Bustadnavn i Østfold''. Utg. Solum. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=61}}.</ref><ref>1912 Hans Johannessen Vestby fikk skjøte på Linnestad
	Husmannsplassen på kartet av 1817 viser navnet «Lin..tad» noe utydelig der Linnestad ligger. Plassen skal ha vært bygd i 1860-åra, som et «hvilested», like inntil den nye Christiania-chausseen som da ble anlagt. Kåre Hoel mener det kan være grunn til å tro at navnet er valgt som en assosiasjon til «lina», et navn som ble brukt om den nye veien som her var lang og rett.<ref>Hoel, Kåre. ''Bustadnavn i Østfold''. Utg. Solum. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=61}}.</ref><ref>1912 Hans Johannessen Vestby fikk skjøte på Linnestad

	https://media.digitalarkivet.no/view/20640/179</ref>[[Fil:Linnestad-Norgeskart-Statens kartverk.png\|miniatyr\|Linnestad-Norgeskart-Statens kartverk]]		https://media.digitalarkivet.no/view/20640/179</ref>[[Fil:Linnestad-Norgeskart-Statens kartverk.png\|miniatyr\|Linnestad-Norgeskart-Statens kartverk]]
Linje 34:		Linje 35:
	1898: Eiendommen ble fradelt gnr 36/1 den 12. november og ble et selvstendig småbruk, som var 7/32, det vil si nesten en fjerdedel av Knapstad vestre. Grenseoppgangen ved salget viser at grensen ble trukket fra delet mot Myrer i Spydeberg og fulgte chausseen (riksveien) rett vestover langs bekken og Lippestads grense mot Lippestad Dammen. Videre går grensa til bekken og så østover langs denne til Kirkerud bro, som trolig var den vestligste av de to Kirkerudbroene. Derfra gikk den østover langs delingsgjerdet mot Kirkerud og Myrer og nordover til utgangspunktet. To år etter fradelingen, i 1900, ble eiendommen solgt fra Knapstad vestre.		1898: Eiendommen ble fradelt gnr 36/1 den 12. november og ble et selvstendig småbruk, som var 7/32, det vil si nesten en fjerdedel av Knapstad vestre. Grenseoppgangen ved salget viser at grensen ble trukket fra delet mot Myrer i Spydeberg og fulgte chausseen (riksveien) rett vestover langs bekken og Lippestads grense mot Lippestad Dammen. Videre går grensa til bekken og så østover langs denne til Kirkerud bro, som trolig var den vestligste av de to Kirkerudbroene. Derfra gikk den østover langs delingsgjerdet mot Kirkerud og Myrer og nordover til utgangspunktet. To år etter fradelingen, i 1900, ble eiendommen solgt fra Knapstad vestre.

	1912: Anton Tronstad Knapstad fikk kjøpt tilbake Linnestad, gnr 36/5,med «paastaaende Huse, Avling, Besætning og Løsøre» etter at to forskjellige eiere hadde hatt bruket. ~~Han solgte imidlertid med en gang videre den vestlige delen av plassen. I skylddeling av 1912~~ ~~kan vi lese at Anton Tronstad Knapstad solgte~~ Linnestad ~~vestre, gnr 36/7, til skredder Hans Johannessen Westby. Her fulgte hus og låve med på kjøpet.~~		1912: Anton Tronstad Knapstad fikk kjøpt tilbake Linnestad, gnr 36/5,med «paastaaende Huse, Avling, Besætning og Løsøre» etter at to forskjellige eiere hadde hatt bruket. Linnestad ble fra 1912 oppdelt i følgende eiendommer:

	~~1922~~: ~~Anton Bøhle fikk kjøpt en del av~~ Linnestad ~~østre, en eiendom kalt Gilebo,~~ gnr 36/16, ~~fra~~ Tronstad.		1912: Vestre Linnestad gnr 36/7, Skredder Hans Johannessen Westby kjøpte eiendommen av Anton Tronstad Knapstad. Hus og låve fulgte med på kjøpet.

	~~1937~~: Anton Bøhle fikk kjøpt ~~resten~~ av ~~eiendommen~~ Linnestad østre ~~fra Engebret~~ Tronstad ~~for kr 10 000. Eiendommen het etter sammenslåingen gnr 36/5. Her ble blant annet [[Knapstad sag og høvleri\|~~Knapstad ~~sag og Høvleri]] bygget, og da var det slutt på småbruksdriften på Linnestad~~.		1922: Gilebo, gnr 36/16 Anton Bøhle fikk kjøpt en del av Østre Linnestad østre av Anton Tronstad Knapstad.

	~~1978~~: ~~Hobøl kommune~~ fikk ~~tinglyst rett til vei~~, ~~kummer~~ og ~~ledninger for vann og kloakk~~ på ~~en parsell mellom Linnestadeiendommene~~.		1937: Østre Linnestad gnr. 35/5 Anton Bøhle fikk kjøpt resten av eiendommen Østre Linnestad fra Engebret Tronstad for kr 10 000. Her ble blant annet [[Knapstad sag og høvleri\|Knapstad sag og Høvleri]] bygget, og da var det slutt på småbruksdriften på Linnestad.

	2020-2022: Kommunen kjøpte ut eiendommen til VAR-anlegget fra gnr 36/7.		1978: Hobøl kommune fikk tinglyst rett til vei, kummer og ledninger for vann og kloakk på en parsell mellom Linnestadeiendommene. 2020-2022: Kommunen kjøpte ut eiendommen til VAR-anlegget fra gnr 36/7.

	== Bygninger ==		== Bygninger ==

Gunnar A. Hjorthaug: Slettet Kilder og satt inn fotnoter

2024-03-05T21:38:19Z

Slettet Kilder og satt inn fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 21:38
Linje 4:		Linje 4:


	Husmannsplassen på kartet av 1817 viser navnet «Lin..tad» noe utydelig der Linnestad ligger. Plassen skal ha vært bygd i 1860-åra, som et «hvilested», like inntil den nye Christiania-chausseen som da ble anlagt. Kåre Hoel mener det kan være grunn til å tro at navnet er valgt som en assosiasjon til «lina», et navn som ble brukt om den nye veien som her var lang og rett.<ref>Hoel, Kåre. ''Bustadnavn i Østfold''. Utg. Solum. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=61}}.</ref>[[Fil:Linnestad-Norgeskart-Statens kartverk.png\|miniatyr\|Linnestad-Norgeskart-Statens kartverk]]		Husmannsplassen på kartet av 1817 viser navnet «Lin..tad» noe utydelig der Linnestad ligger. Plassen skal ha vært bygd i 1860-åra, som et «hvilested», like inntil den nye Christiania-chausseen som da ble anlagt. Kåre Hoel mener det kan være grunn til å tro at navnet er valgt som en assosiasjon til «lina», et navn som ble brukt om den nye veien som her var lang og rett.<ref>Hoel, Kåre. ''Bustadnavn i Østfold''. Utg. Solum. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016121448048\|side=61}}.</ref><ref>1912 Hans Johannessen Vestby fikk skjøte på Linnestad

			https://media.digitalarkivet.no/view/20640/179</ref>[[Fil:Linnestad-Norgeskart-Statens kartverk.png\|miniatyr\|Linnestad-Norgeskart-Statens kartverk]]

	Einar Lundeby sier at navnet «Linna» har vært brukt om «Storveien», og sikkert generelt om større veier før den nye veien ble bygd. På samme måte ble også jernbanelinja på 1950-tallet kalt «linna».		Einar Lundeby sier at navnet «Linna» har vært brukt om «Storveien», og sikkert generelt om større veier før den nye veien ble bygd. På samme måte ble også jernbanelinja på 1950-tallet kalt «linna».
Linje 65:		Linje 67:


	1875: Folketellingen viser at skomaker '''Kristoffer Johannessen''' (f. 1814), hans hustru Elen Aslaksdatter (f. 1823) og deres datter Karen Kandia Kristoffersdatter (f. 1855) bodde her dette året. Alle tre var født i Spydeberg. Familien hadde en sau.		1875: Folketellingen viser at skomaker '''Kristoffer Johannessen''' (f. 1814), hans hustru Elen Aslaksdatter (f. 1823) og deres datter Karen Kandia Kristoffersdatter (f. 1855) bodde her dette året. Alle tre var født i Spydeberg. Familien hadde en sau.<ref>1875 Folketelling Linnestad

			https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052028002086</ref>



Linje 103:		Linje 108:
	'''1912''' '''Anton Olssen Tronstad''' kjøpte Linnestad gnr 36/5 av Ole Halstensen og fikk skjøtet tinglyst 21. februar. Nå ble gården delt i Linnestad vestre med påstående hus, som han straks solgte videre, og Linnestad østre, som ble beholdt noen år og siden i to omganger solgt til Aslak Bøhle.		'''1912''' '''Anton Olssen Tronstad''' kjøpte Linnestad gnr 36/5 av Ole Halstensen og fikk skjøtet tinglyst 21. februar. Nå ble gården delt i Linnestad vestre med påstående hus, som han straks solgte videre, og Linnestad østre, som ble beholdt noen år og siden i to omganger solgt til Aslak Bøhle.

	'''1912'''-'''1951''' '''Hans Julius Johannessen Vestby''' (1867-1951) ble født på Sandvold under Vestby østre og vokste opp på Skrabben (Ilerabben), gnr. 53/6, i Spydeberg. Han var eldst i en søskenflokk på 11, med foreldrene Johannes Didriksen (1838-1891) og Johanne Larsdatter fra Vestbyplassen (Skrabben). Hans Julius ble gift med '''Anne Julie Olsdatter''' (1869-1939) fra Råde. Hans Julius tok navnet Vestby fra den gården han var fra. Sammen med familien bodde han og arbeidet som skreddermester på Lippestad Dammen. Han fikk i 1912 kjøpt gårdstunet Linnestad på Knapstad med litt jord. Skylddeling og salg var 21. februar. Det utskilte Linnestad vestre fikk gnr 36/7.		'''1912'''-'''1951''' '''Hans Julius Johannessen Vestby''' (1867-1951) ble født på Sandvold under Vestby østre og vokste opp på Skrabben (Ilerabben), gnr. 53/6, i Spydeberg.<ref>1891 Hans Julius Johannesen Skrabben

			https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052682002205</ref> Han var eldst i en søskenflokk på 11, med foreldrene Johannes Didriksen (1838-1891) og Johanne Larsdatter fra Vestbyplassen (Skrabben). Hans Julius ble gift med '''Anne Julie Olsdatter''' (1869-1939) fra Råde. Hans Julius tok navnet Vestby fra den gården han var fra. Sammen med familien bodde han og arbeidet som skreddermester på Lippestad Dammen. Han fikk i 1912 kjøpt gårdstunet Linnestad på Knapstad med litt jord. Skylddeling og salg var 21. februar. Det utskilte Linnestad vestre fikk gnr 36/7.
	[[Fil:Skreddermester Hans Johannesen Vestby med familie ca 1910.jpeg\|miniatyr\|Skreddermester Hans Johannesen Vestby med familie ca 1910]]		[[Fil:Skreddermester Hans Johannesen Vestby med familie ca 1910.jpeg\|miniatyr\|Skreddermester Hans Johannesen Vestby med familie ca 1910]]

	1919: Eiendommen opphørte å betale skatt til kirken.		1919: Eiendommen opphørte å betale skatt til kirken.

	1920: Folketellingen dette året viste at skreddermester Hans Julius fortsatt bodde her sammen med sin kone Anne Julie.		1920: Folketellingen dette året viste at skreddermester Hans Julius fortsatt bodde her sammen med sin kone Anne Julie.<ref>1920 Folketelling Linnestad

			https://media.digitalarkivet.no/view/73668/2320</ref>

	Hans Julius og Anne Julie sine barn:		Hans Julius og Anne Julie sine barn:
Linje 116:		Linje 125:
	#Henrik Vestby (1904 -1965)		#Henrik Vestby (1904 -1965)

	Henrik Vestby ble lærer og skolestyrer. Han var ved Vassbygda skole i 1932-1936 og ved Foss skole 1936-1965. Her bodde han og familien i andre etasje. Henrik Westby giftet seg i 1932 med Eldrid Bringeland (1909-1935) fra Eidskogen. ~~De fikk sønnen Helge Vestby (1934-1989). Fra 1937 begynte~~ Henrik å skrive etternavnet sitt slik: Westby. Jægerkorpskart av 1804 skrev Vestby slik: Westbye. Henrik Westby giftet seg 2. gang med Borghild Strøm (1922-2018) fra Ski. De fikk sønnen Per Henrik Westby f. 1951.		Henrik Vestby ble lærer og skolestyrer. Han var ved Vassbygda skole i 1932-1936 og ved Foss skole 1936-1965. Her bodde han og familien i andre etasje. Henrik Westby giftet seg i 1932 med Eldrid Bringeland (1909-1935) fra Eidskogen.<ref>1932 Vigsel til Henrik og Eldrid

	1926: Lensmann Agnalt hadde kunngjort «En tinglyst auksjonsforetning på grunn av utlegg på kr 396,76 i en hest, husorgel, slåmaskine, gressfrømaskin.». Skredder Hans Julius fikk forhåpentligvis både gjort opp for seg og beholdt orgel og hest. Det er ikke dokumentert noe mer enn i den tinglyste saken, og Hans Julius Vestby bodde her til han døde 25 år senere.		https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003598516</ref> De fikk sønnen Helge Vestby (1934-1989). Eldrid døde et år etter at Helge ble født. <ref>1935 Eldrid døde

			https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000002458087</ref> Fra 1937 begynte Henrik å skrive etternavnet sitt slik: Westby. Jægerkorpskart av 1804 skrev Vestby slik: Westbye. Henrik Westby giftet seg 2. gang med Borghild Strøm (1922-2018) fra Ski. De fikk sønnen Per Henrik Westby f. 1951.

			1926: Lensmann Agnalt hadde kunngjort «En tinglyst auksjonsforetning på grunn av utlegg på kr 396,76 i en hest, husorgel, slåmaskine, gressfrømaskin.»<ref>1926 Auksjonsforetning hos Hans Julius Vestby

			https://media.digitalarkivet.no/view/20597/222</ref>. Skredder Hans Julius fikk forhåpentligvis både gjort opp for seg og beholdt orgel og hest. Det er ikke dokumentert noe mer enn i den tinglyste saken, og Hans Julius Vestby bodde her til han døde 25 år senere.

	'''1965''' '''Henrik Westby''' tok over Linnestad etter foreldrene. Han fikk bygget på et tilbygg og bad, men døde bare 61år gammel, like før han og hans familie skulle flytte inn på gården. Resten av familien flyttet inn etter begravelsen, og hans søster Bergliot Vestby bodde i andre etasje hos dem like til hun døde i 1973.		'''1965''' '''Henrik Westby''' tok over Linnestad etter foreldrene. Han fikk bygget på et tilbygg og bad, men døde bare 61år gammel, like før han og hans familie skulle flytte inn på gården. Resten av familien flyttet inn etter begravelsen, og hans søster Bergliot Vestby bodde i andre etasje hos dem like til hun døde i 1973.
Linje 126:		Linje 141:
	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	<references />		<references />
			*
	~~== Kilder og litteratur ==~~
	*~~Hovedkilde og artikkelforfatter Gunnar A. Hjorthaug, Hobøl Historielag~~
	*Skjøte på Linnestad, gnr 36/5, fra 1898: {{digitalarkivet-skann\|tl20080729090387\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 357}}
	*Skjøte på gnr 36/7 fra 1912: {{digitalarkivet-skann\|tl20080729150326\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. X 2, 1733-1961, s. 53}}
	* Skjøte på gnr 36/5 fra 1912: {{digitalarkivet-skann\|tl20080729150324\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. X 2, 1733-1961, s. 51}}
	*1919: KUD og Prestearkivet: «Knapstad, lnr 52 a påhviler iflg. salg 29/9 1840, skjøte 8/10 1842 jordavgift til Hobøl pr.bol 1 td 1 fdt bygg og 7 1/2 lpd. havremel eller 1 hl. 43,3 liter bygg og 60 kg havremel, som innløses for fraskilt parsell Linnestad gnr 36, bnr 5 etter skyldforhold for andel 31,1 liter bygg og 13 kg havremel med summen kr 187,87 og denne del av jordavgiften bortfaller for gnr 36, bnr 5 og presten erstattes fra KUD, dat. Kristiania 17/6, tl 1/7 1919.» Pb 26-428. KUD J.nr. 1202.
	* Linnestad, gnr 36/5, ble siden solgt
	**1922: Aslak Bøhle Skylddeling pantebok 27 - 439
	**1937: Aslak Bøhle fikk kjøpt del av Linnestad 36/5 av Trondstad
	*Auksjonsvarsel om hest og orgel: {{digitalarkivet-skann\|tl20080701271109\|Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 29, 1923-1926, s. 440-441}}

	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]