Lisbeth Kiær (1632–1700) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 27. aug. 2025 kl. 13:37

2025-08-27T13:37:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 13:37
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var datter av Boel og Iver Kiær, faren var kjøpmann.		Hun var datter av Boel og Iver Kiær, faren var kjøpmann.

	Hun ble første gang gift med [[Ole Augustinussen (d.1661)\|Ole Augustinussen]]. I 1657 får han tilgivelse for [[leiermål]] med en Dannemands datter, som omtales hans trolovede.<ref>NRR XII s. 50</ref> Dette er med stor sannsynlighet Lisbeth Kiær, og de blir gift samme år. Hun hadde antakelig blitt gravid før de giftet seg. De fikk tre barn. De fikk tre barn: Datteren [[Marit ~~Olsdtr~~ (1657–1701)\|Marit]], antakelig i 1657, og sønnene Ivar i 1659 og [[Augustinus Olsen Wivel (1660–1738)\|Augustinus]] i 1660. Augustinus ble gift med [[Christianne Charlotte Tønder (1679–1749)]], og ble forpakter for [[Dønnesgodset]]. Slekten [[Tønder]] på [[Helgeland]] stammer fra dem.		Hun ble første gang gift med [[Ole Augustinussen (d.1661)\|Ole Augustinussen]]. I 1657 får han tilgivelse for [[leiermål]] med en Dannemands datter, som omtales hans trolovede.<ref>NRR XII s. 50</ref> Dette er med stor sannsynlighet Lisbeth Kiær, og de blir gift samme år. Hun hadde antakelig blitt gravid før de giftet seg. De fikk tre barn. De fikk tre barn: Datteren [[Marit Olsdatter (1657–1701)\|Marit]], antakelig i 1657, og sønnene Ivar i 1659 og [[Augustinus Olsen Wivel (1660–1738)\|Augustinus]] i 1660. Augustinus ble gift med [[Christianne Charlotte Tønder (1679–1749)]], og ble forpakter for [[Dønnesgodset]]. Slekten [[Tønder]] på [[Helgeland]] stammer fra dem.

	Ole Augustinussen ble ordinert til prest i [[Lødingen prestegjeld]] 6. september 1657. Han døde i 1661, og Lisbeth Kiær satt på [[Lødingen prestegård]] som enke med tre små barn. Augustinussens etterfølger som prest i Lødingen ble [[Hans Jacobsen Keinapel (1631–1676)\|Hans Jacobsen Keinapel]], og som ikke var uvanlig på den tiden etterfugte han også som hennes ektemann. Med Keinapel fikk hun tre sønner, Ole født i 1664, Hans og Jacob.		Ole Augustinussen ble ordinert til prest i [[Lødingen prestegjeld]] 6. september 1657. Han døde i 1661, og Lisbeth Kiær satt på [[Lødingen prestegård]] som enke med tre små barn. Augustinussens etterfølger som prest i Lødingen ble [[Hans Jacobsen Keinapel (1631–1676)\|Hans Jacobsen Keinapel]], og som ikke var uvanlig på den tiden etterfugte han også som hennes ektemann. Med Keinapel fikk hun tre sønner, Ole født i 1664, Hans og Jacob.

Finnrind på 27. aug. 2025 kl. 12:53

2025-08-27T12:53:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 12:53
Linje 9:		Linje 9:
	I en bevart tilleggserklæring til folketellingen fra 1666 klager Keinapel sin nød over forholdene i «dette tærendees kolde, haarde og besverlige Land». Han nevnet sin hustru «som er født aff fornemme folk», og som eksempel på deres kummerlige tilværelse at hun må drikke «meer vand och blende<ref>blanding av surmelk og vann</ref> end øl, hvor til Ieg som tilforn var vandt, men nu omstunder lange mit til».<ref>Sitert fra Fjordholm s. 932</ref> Ekteparet har imidlertid, på tross av den armod Keinapel beskriver, gitt flere gaver til Lødingen kirke, i en kirkebesiktigelse fra 1666 nevnes en alterduk, et likklede og en fattigbøsse forært av dem.		I en bevart tilleggserklæring til folketellingen fra 1666 klager Keinapel sin nød over forholdene i «dette tærendees kolde, haarde og besverlige Land». Han nevnet sin hustru «som er født aff fornemme folk», og som eksempel på deres kummerlige tilværelse at hun må drikke «meer vand och blende<ref>blanding av surmelk og vann</ref> end øl, hvor til Ieg som tilforn var vandt, men nu omstunder lange mit til».<ref>Sitert fra Fjordholm s. 932</ref> Ekteparet har imidlertid, på tross av den armod Keinapel beskriver, gitt flere gaver til Lødingen kirke, i en kirkebesiktigelse fra 1666 nevnes en alterduk, et likklede og en fattigbøsse forært av dem.

	Tilværelsen skulle imidlertid bli mer kummerlig for Lisbeth Kiær. I 1676 døde Keinapel, og hun ble enke for andre gang. Nå flyttet hun til [[enkesete]]<nowiki/>t [[Hov (gnr 81 Tjeldsund)\|Hov]], hvor [[Margrethe ~~Thomasdtr~~ (før 1610, etter 1683)\|Margrethe ~~Thomasdtr~~]] allerede bodde. Også hun var enke etter to prester i Lødingen, [[Hans Pedersen Blix (d.1648)\|Hans Pedersen Blix]] og [[Anders Paasche (d. 1656)\|Anders Paasche]]. I skattemanntallet fra 1683 finner vi en dyster beskrivelse av disse to enkenes kår:<blockquote>Tvende Præste-Encher, nafnlig Margrete Afgangne SI: hr: Anders Paasches, og Lisbeth SI: Hr: Hans Keinappels, der begge ere saa udarmede, at man bliver Wed at beskriffue deris Fattiigdom .		Tilværelsen skulle imidlertid bli mer kummerlig for Lisbeth Kiær. I 1676 døde Keinapel, og hun ble enke for andre gang. Nå flyttet hun til [[enkesete]]<nowiki/>t [[Hov (gnr 81 Tjeldsund)\|Hov]], hvor [[Margrethe Thomasdatter (før 1610, etter 1683)\|Margrethe Thomasdatter]] allerede bodde. Også hun var enke etter to prester i Lødingen, [[Hans Pedersen Blix (d.1648)\|Hans Pedersen Blix]] og [[Anders Paasche (d. 1656)\|Anders Paasche]]. I skattemanntallet fra 1683 finner vi en dyster beskrivelse av disse to enkenes kår:<blockquote>Tvende Præste-Encher, nafnlig Margrete Afgangne SI: hr: Anders Paasches, og Lisbeth SI: Hr: Hans Keinappels, der begge ere saa udarmede, at man bliver Wed at beskriffue deris Fattiigdom .

	Gaarden Hof, de boer paa, har Bispen i Trondhiem forundt dem fri for ald Rettigheds Afgifft/: for Guds skyld: / Naboerne af Medynk baade gifver dem Almisse og driffuer Jorden. Andre got Folch Staaer dem bi med Fæ at holde paa Gaarden; og huis samme Undsetning Slog den feyl, fich de baade fryse og Sulte ihiel paa den omfløtte øe, de boe paa, som de umueligt kunde komme af, uden got Folch af Barmhiertlighed Wil til Baads føre dem et Støche Vey.<ref>Sitert fra Kinnapel s. 12</ref> </blockquote>Hun er siste gang registrert som beboer på gården Hov i 1887. I 1691 bor hun på nabogården Stokke på Tjeldøya. I 1694, 1696 og 1697 hos sin datter Marit på Balstad på [[Hinnøya]].		Gaarden Hof, de boer paa, har Bispen i Trondhiem forundt dem fri for ald Rettigheds Afgifft/: for Guds skyld: / Naboerne af Medynk baade gifver dem Almisse og driffuer Jorden. Andre got Folch Staaer dem bi med Fæ at holde paa Gaarden; og huis samme Undsetning Slog den feyl, fich de baade fryse og Sulte ihiel paa den omfløtte øe, de boe paa, som de umueligt kunde komme af, uden got Folch af Barmhiertlighed Wil til Baads føre dem et Støche Vey.<ref>Sitert fra Kinnapel s. 12</ref> </blockquote>Hun er siste gang registrert som beboer på gården Hov i 1887. I 1691 bor hun på nabogården Stokke på Tjeldøya. I 1694, 1696 og 1697 hos sin datter Marit på Balstad på [[Hinnøya]].

Cnyborg på 27. aug. 2025 kl. 11:14

2025-08-27T11:14:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2025 kl. 11:14
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Østdanmark]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Lødingen kommune]]		[[Kategori:Lødingen kommune]]
			{{DEFAULTSORT:Kiær, Lisbeth}}

Finnrind på 16. aug. 2025 kl. 18:14

2025-08-16T18:14:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2025 kl. 18:14
Linje 11:		Linje 11:
	Tilværelsen skulle imidlertid bli mer kummerlig for Lisbeth Kiær. I 1676 døde Keinapel, og hun ble enke for andre gang. Nå flyttet hun til [[enkesete]]<nowiki/>t [[Hov (gnr 81 Tjeldsund)\|Hov]], hvor [[Margrethe Thomasdtr (før 1610, etter 1683)\|Margrethe Thomasdtr]] allerede bodde. Også hun var enke etter to prester i Lødingen, [[Hans Pedersen Blix (d.1648)\|Hans Pedersen Blix]] og [[Anders Paasche (d. 1656)\|Anders Paasche]]. I skattemanntallet fra 1683 finner vi en dyster beskrivelse av disse to enkenes kår:<blockquote>Tvende Præste-Encher, nafnlig Margrete Afgangne SI: hr: Anders Paasches, og Lisbeth SI: Hr: Hans Keinappels, der begge ere saa udarmede, at man bliver Wed at beskriffue deris Fattiigdom .		Tilværelsen skulle imidlertid bli mer kummerlig for Lisbeth Kiær. I 1676 døde Keinapel, og hun ble enke for andre gang. Nå flyttet hun til [[enkesete]]<nowiki/>t [[Hov (gnr 81 Tjeldsund)\|Hov]], hvor [[Margrethe Thomasdtr (før 1610, etter 1683)\|Margrethe Thomasdtr]] allerede bodde. Også hun var enke etter to prester i Lødingen, [[Hans Pedersen Blix (d.1648)\|Hans Pedersen Blix]] og [[Anders Paasche (d. 1656)\|Anders Paasche]]. I skattemanntallet fra 1683 finner vi en dyster beskrivelse av disse to enkenes kår:<blockquote>Tvende Præste-Encher, nafnlig Margrete Afgangne SI: hr: Anders Paasches, og Lisbeth SI: Hr: Hans Keinappels, der begge ere saa udarmede, at man bliver Wed at beskriffue deris Fattiigdom .

	Gaarden Hof, de boer paa, har Bispen i Trondhiem forundt dem fri for ald Rettigheds Afgifft/: for Guds skyld: / Naboerne af Medynk baade gifver dem Almisse og driffuer Jorden. Andre got Folch Staaer dem bi med Fæ at holde paa Gaarden; og huis samme Undsetning Slog den feyl, fich de baade fryse og Sulte ~~i hi el~~ paa den omfløtte øe, de boe paa, som de umueligt kunde komme af, uden got Folch af Barmhiertlighed Wil til Baads føre dem et Støche Vey.<ref>Sitert fra Kinnapel s. 12</ref> </blockquote>Hun er siste gang registrert som beboer på gården Hov i 1887. I 1691 bor hun på nabogården Stokke på Tjeldøya. I 1694, 1696 og 1697 hos sin datter Marit på Balstad på [[Hinnøya]].		Gaarden Hof, de boer paa, har Bispen i Trondhiem forundt dem fri for ald Rettigheds Afgifft/: for Guds skyld: / Naboerne af Medynk baade gifver dem Almisse og driffuer Jorden. Andre got Folch Staaer dem bi med Fæ at holde paa Gaarden; og huis samme Undsetning Slog den feyl, fich de baade fryse og Sulte ihiel paa den omfløtte øe, de boe paa, som de umueligt kunde komme af, uden got Folch af Barmhiertlighed Wil til Baads føre dem et Støche Vey.<ref>Sitert fra Kinnapel s. 12</ref> </blockquote>Hun er siste gang registrert som beboer på gården Hov i 1887. I 1691 bor hun på nabogården Stokke på Tjeldøya. I 1694, 1696 og 1697 hos sin datter Marit på Balstad på [[Hinnøya]].

	I 1694 skriver sokneprest [[Hans Pedersen Nyrop (1644–1699)\|Hans Pedersen Nyrop]] i ministerialboken 4. juledag at han måtte i [[Leksikon:Berede\|sognebud]] til hustru Lisbeth Kiær som er «legemlig svag, fornemmelig i fødderne». Hun nevnes imidlertid blant nattverdsgjester både i 1696 og 1697, og i regnskap fram til 1700.		I 1694 skriver sokneprest [[Hans Pedersen Nyrop (1644–1699)\|Hans Pedersen Nyrop]] i ministerialboken 4. juledag at han måtte i [[Leksikon:Berede\|sognebud]] til hustru Lisbeth Kiær som er «legemlig svag, fornemmelig i fødderne». Hun nevnes imidlertid blant nattverdsgjester både i 1696 og 1697, og i regnskap fram til 1700.

Finnrind på 16. aug. 2025 kl. 16:54

2025-08-16T16:54:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2025 kl. 16:54
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var datter av Boel og Iver Kiær, faren var kjøpmann.		Hun var datter av Boel og Iver Kiær, faren var kjøpmann.

	Hun ble første gang gift med [[Ole Augustinussen (d.1661)\|Ole Augustinussen]]. I 1657 får han tilgivelse for [[leiermål]] med en Dannemands datter, som omtales hans trolovede.<ref>NRR XII s. 50</ref> Dette er med stor sannsynlighet Lisbeth Kiær, og de blir gift samme år. Hun hadde antakelig blitt gravid før de giftet seg. De fikk tre barn. De fikk tre barn: Datteren Marit, antakelig i 1657, og sønnene Ivar i 1659 og [[Augustinus Olsen Wivel (1660–1738)\|Augustinus]] i 1660. Augustinus ble gift med [[Christianne Charlotte Tønder (1679–1749)]], og ble forpakter for [[Dønnesgodset]]. Slekten [[Tønder]] på [[Helgeland]] stammer fra dem.		Hun ble første gang gift med [[Ole Augustinussen (d.1661)\|Ole Augustinussen]]. I 1657 får han tilgivelse for [[leiermål]] med en Dannemands datter, som omtales hans trolovede.<ref>NRR XII s. 50</ref> Dette er med stor sannsynlighet Lisbeth Kiær, og de blir gift samme år. Hun hadde antakelig blitt gravid før de giftet seg. De fikk tre barn. De fikk tre barn: Datteren [[Marit Olsdtr (1657–1701)\|Marit]], antakelig i 1657, og sønnene Ivar i 1659 og [[Augustinus Olsen Wivel (1660–1738)\|Augustinus]] i 1660. Augustinus ble gift med [[Christianne Charlotte Tønder (1679–1749)]], og ble forpakter for [[Dønnesgodset]]. Slekten [[Tønder]] på [[Helgeland]] stammer fra dem.

	Ole Augustinussen ble ordinert til prest i [[Lødingen prestegjeld]] 6. september 1657. Han døde i 1661, og Lisbeth Kiær satt på [[Lødingen prestegård]] som enke med tre små barn. Augustinussens etterfølger som prest i Lødingen ble [[Hans Jacobsen Keinapel (1631–1676)\|Hans Jacobsen Keinapel]], og som ikke var uvanlig på den tiden etterfugte han også som hennes ektemann. Med Keinapel fikk hun tre sønner, Ole født i 1664, Hans og Jacob.		Ole Augustinussen ble ordinert til prest i [[Lødingen prestegjeld]] 6. september 1657. Han døde i 1661, og Lisbeth Kiær satt på [[Lødingen prestegård]] som enke med tre små barn. Augustinussens etterfølger som prest i Lødingen ble [[Hans Jacobsen Keinapel (1631–1676)\|Hans Jacobsen Keinapel]], og som ikke var uvanlig på den tiden etterfugte han også som hennes ektemann. Med Keinapel fikk hun tre sønner, Ole født i 1664, Hans og Jacob.

Finnrind på 16. aug. 2025 kl. 15:40

2025-08-16T15:40:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2025 kl. 15:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	'''[[Lisbeth Kiær (1632–1700)\|Lisbeth Kiær]]''' (født ca [[1632]] i [[København]], død ca [[1700]] i [[Lødingen kommune\|Lødingen]]) var prestekone.		'''[[Lisbeth Kiær (1632–1700)\|Lisbeth Kiær]]''' (født ca [[1632]] i [[København]], død ca [[1700]] i [[Lødingen kommune\|Lødingen]]) var prestekone.

Linje 11:		Linje 9:
	I en bevart tilleggserklæring til folketellingen fra 1666 klager Keinapel sin nød over forholdene i «dette tærendees kolde, haarde og besverlige Land». Han nevnet sin hustru «som er født aff fornemme folk», og som eksempel på deres kummerlige tilværelse at hun må drikke «meer vand och blende<ref>blanding av surmelk og vann</ref> end øl, hvor til Ieg som tilforn var vandt, men nu omstunder lange mit til».<ref>Sitert fra Fjordholm s. 932</ref> Ekteparet har imidlertid, på tross av den armod Keinapel beskriver, gitt flere gaver til Lødingen kirke, i en kirkebesiktigelse fra 1666 nevnes en alterduk, et likklede og en fattigbøsse forært av dem.		I en bevart tilleggserklæring til folketellingen fra 1666 klager Keinapel sin nød over forholdene i «dette tærendees kolde, haarde og besverlige Land». Han nevnet sin hustru «som er født aff fornemme folk», og som eksempel på deres kummerlige tilværelse at hun må drikke «meer vand och blende<ref>blanding av surmelk og vann</ref> end øl, hvor til Ieg som tilforn var vandt, men nu omstunder lange mit til».<ref>Sitert fra Fjordholm s. 932</ref> Ekteparet har imidlertid, på tross av den armod Keinapel beskriver, gitt flere gaver til Lødingen kirke, i en kirkebesiktigelse fra 1666 nevnes en alterduk, et likklede og en fattigbøsse forært av dem.

	Tilværelsen skulle imidlertid bli mer kummerlig for Lisbeth Kiær. I 1676 døde Keinapel, og hun ble enke for andre gang. Nå flyttet hun til [[enkesete]]<nowiki/>t [[Hov (gnr 81 Tjeldsund)\|Hov]], hvor [[Margrethe Thomasdtr (før 1610, etter 1683)\|Margrethe Thomasdtr]] allerede bodde. Også hun var enke etter to prester i Lødingen, [[Hans Pedersen Blix (d.1648)\|Hans Pedersen Blix]] og [[Anders Paasche (d. 1656)\|Anders Paasche]]. I skattemanntallet fra 1683 finner vi en dyster beskrivelse av disse to enkenes kår: <blockquote>Tvende Præste-Encher, nafnlig Margrete Afgangne SI: hr: Anders Paasches, og Lisbeth SI: Hr: Hans Keinappels, der begge ere saa udarmede, at man bliver Wed at beskriffue deris Fattiigdom .		Tilværelsen skulle imidlertid bli mer kummerlig for Lisbeth Kiær. I 1676 døde Keinapel, og hun ble enke for andre gang. Nå flyttet hun til [[enkesete]]<nowiki/>t [[Hov (gnr 81 Tjeldsund)\|Hov]], hvor [[Margrethe Thomasdtr (før 1610, etter 1683)\|Margrethe Thomasdtr]] allerede bodde. Også hun var enke etter to prester i Lødingen, [[Hans Pedersen Blix (d.1648)\|Hans Pedersen Blix]] og [[Anders Paasche (d. 1656)\|Anders Paasche]]. I skattemanntallet fra 1683 finner vi en dyster beskrivelse av disse to enkenes kår:<blockquote>Tvende Præste-Encher, nafnlig Margrete Afgangne SI: hr: Anders Paasches, og Lisbeth SI: Hr: Hans Keinappels, der begge ere saa udarmede, at man bliver Wed at beskriffue deris Fattiigdom .

	Gaarden Hof, de boer paa, har Bispen i Trondhiem forundt dem fri for ald Rettigheds Afgifft/: for Guds skyld: / Naboerne af Medynk baade gifver dem Almisse og driffuer Jorden. Andre got Folch Staaer dem bi med Fæ at holde paa Gaarden; og huis samme Undsetning Slog den feyl, fich de baade fryse og Sulte i hi el paa den omfløtte øe, de boe paa, som de umueligt kunde komme af, uden got Folch af Barmhiertlighed Wil til Baads føre dem et Støche Vey.<ref>Sitert fra Kinnapel s. 12</ref> </blockquote>Hun er siste gang registrert som beboer på gården Hov i 1887. I 1691 bor hun på nabogården Stokke på Tjeldøya. I 1694, 1696 og 1697 hos sin datter Marit på Balstad på [[Hinnøya]].		Gaarden Hof, de boer paa, har Bispen i Trondhiem forundt dem fri for ald Rettigheds Afgifft/: for Guds skyld: / Naboerne af Medynk baade gifver dem Almisse og driffuer Jorden. Andre got Folch Staaer dem bi med Fæ at holde paa Gaarden; og huis samme Undsetning Slog den feyl, fich de baade fryse og Sulte i hi el paa den omfløtte øe, de boe paa, som de umueligt kunde komme af, uden got Folch af Barmhiertlighed Wil til Baads føre dem et Støche Vey.<ref>Sitert fra Kinnapel s. 12</ref> </blockquote>Hun er siste gang registrert som beboer på gården Hov i 1887. I 1691 bor hun på nabogården Stokke på Tjeldøya. I 1694, 1696 og 1697 hos sin datter Marit på Balstad på [[Hinnøya]].

Finnrind på 16. aug. 2025 kl. 15:40

2025-08-16T15:40:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2025 kl. 15:40
Linje 7:		Linje 7:
	Hun ble første gang gift med [[Ole Augustinussen (d.1661)\|Ole Augustinussen]]. I 1657 får han tilgivelse for [[leiermål]] med en Dannemands datter, som omtales hans trolovede.<ref>NRR XII s. 50</ref> Dette er med stor sannsynlighet Lisbeth Kiær, og de blir gift samme år. Hun hadde antakelig blitt gravid før de giftet seg. De fikk tre barn. De fikk tre barn: Datteren Marit, antakelig i 1657, og sønnene Ivar i 1659 og [[Augustinus Olsen Wivel (1660–1738)\|Augustinus]] i 1660. Augustinus ble gift med [[Christianne Charlotte Tønder (1679–1749)]], og ble forpakter for [[Dønnesgodset]]. Slekten [[Tønder]] på [[Helgeland]] stammer fra dem.		Hun ble første gang gift med [[Ole Augustinussen (d.1661)\|Ole Augustinussen]]. I 1657 får han tilgivelse for [[leiermål]] med en Dannemands datter, som omtales hans trolovede.<ref>NRR XII s. 50</ref> Dette er med stor sannsynlighet Lisbeth Kiær, og de blir gift samme år. Hun hadde antakelig blitt gravid før de giftet seg. De fikk tre barn. De fikk tre barn: Datteren Marit, antakelig i 1657, og sønnene Ivar i 1659 og [[Augustinus Olsen Wivel (1660–1738)\|Augustinus]] i 1660. Augustinus ble gift med [[Christianne Charlotte Tønder (1679–1749)]], og ble forpakter for [[Dønnesgodset]]. Slekten [[Tønder]] på [[Helgeland]] stammer fra dem.

	Ole Augustinussen ble ordinert til prest i [[Lødingen prestegjeld]] 6. september 1657. Han døde i 1661, og Lisbeth Kiær satt på [[Lødingen prestegård]] som enke med tre små barn.		Ole Augustinussen ble ordinert til prest i [[Lødingen prestegjeld]] 6. september 1657. Han døde i 1661, og Lisbeth Kiær satt på [[Lødingen prestegård]] som enke med tre små barn. Augustinussens etterfølger som prest i Lødingen ble [[Hans Jacobsen Keinapel (1631–1676)\|Hans Jacobsen Keinapel]], og som ikke var uvanlig på den tiden etterfugte han også som hennes ektemann. Med Keinapel fikk hun tre sønner, Ole født i 1664, Hans og Jacob.

			I en bevart tilleggserklæring til folketellingen fra 1666 klager Keinapel sin nød over forholdene i «dette tærendees kolde, haarde og besverlige Land». Han nevnet sin hustru «som er født aff fornemme folk», og som eksempel på deres kummerlige tilværelse at hun må drikke «meer vand och blende<ref>blanding av surmelk og vann</ref> end øl, hvor til Ieg som tilforn var vandt, men nu omstunder lange mit til».<ref>Sitert fra Fjordholm s. 932</ref> Ekteparet har imidlertid, på tross av den armod Keinapel beskriver, gitt flere gaver til Lødingen kirke, i en kirkebesiktigelse fra 1666 nevnes en alterduk, et likklede og en fattigbøsse forært av dem.

			Tilværelsen skulle imidlertid bli mer kummerlig for Lisbeth Kiær. I 1676 døde Keinapel, og hun ble enke for andre gang. Nå flyttet hun til [[enkesete]]<nowiki/>t [[Hov (gnr 81 Tjeldsund)\|Hov]], hvor [[Margrethe Thomasdtr (før 1610, etter 1683)\|Margrethe Thomasdtr]] allerede bodde. Også hun var enke etter to prester i Lødingen, [[Hans Pedersen Blix (d.1648)\|Hans Pedersen Blix]] og [[Anders Paasche (d. 1656)\|Anders Paasche]]. I skattemanntallet fra 1683 finner vi en dyster beskrivelse av disse to enkenes kår: <blockquote>Tvende Præste-Encher, nafnlig Margrete Afgangne SI: hr: Anders Paasches, og Lisbeth SI: Hr: Hans Keinappels, der begge ere saa udarmede, at man bliver Wed at beskriffue deris Fattiigdom .

			Gaarden Hof, de boer paa, har Bispen i Trondhiem forundt dem fri for ald Rettigheds Afgifft/: for Guds skyld: / Naboerne af Medynk baade gifver dem Almisse og driffuer Jorden. Andre got Folch Staaer dem bi med Fæ at holde paa Gaarden; og huis samme Undsetning Slog den feyl, fich de baade fryse og Sulte i hi el paa den omfløtte øe, de boe paa, som de umueligt kunde komme af, uden got Folch af Barmhiertlighed Wil til Baads føre dem et Støche Vey.<ref>Sitert fra Kinnapel s. 12</ref> </blockquote>Hun er siste gang registrert som beboer på gården Hov i 1887. I 1691 bor hun på nabogården Stokke på Tjeldøya. I 1694, 1696 og 1697 hos sin datter Marit på Balstad på [[Hinnøya]].

			I 1694 skriver sokneprest [[Hans Pedersen Nyrop (1644–1699)\|Hans Pedersen Nyrop]] i ministerialboken 4. juledag at han måtte i [[Leksikon:Berede\|sognebud]] til hustru Lisbeth Kiær som er «legemlig svag, fornemmelig i fødderne». Hun nevnes imidlertid blant nattverdsgjester både i 1696 og 1697, og i regnskap fram til 1700.

	==Referanser==		==Referanser==

Finnrind på 16. aug. 2025 kl. 14:36

2025-08-16T14:36:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2025 kl. 14:36
Linje 20:		Linje 20:
	*Kinnapel, Ole Martin. ''Sogneprest Hans Keinapel og etterslekt''. Kristiansand. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111708047}}.		*Kinnapel, Ole Martin. ''Sogneprest Hans Keinapel og etterslekt''. Kristiansand. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111708047}}.
	*Naustvik, Konrad. ''Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie''. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. Lødingen. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408120}}.		*Naustvik, Konrad. ''Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie''. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. Lødingen. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408120}}.
			{{Prestefolk i Nordland\|1}}

			{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Prestekoner]]
			[[Kategori:Fødsler i 1632]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1700]]
			[[Kategori:Østdanmark]]
			[[Kategori:Lødingen kommune]]

Finnrind: Ny side: {{Under arbeid}} '''Lisbeth Kiær''' (født ca 1632 i København, død ca 1700 i Lødingen) var prestekone. Hun var datter av Boel og Iver Kiær, faren var kjøpmann. Hun ble første gang gift med Ole Augustinussen. I 1657 får han tilgivelse for leiermål med en Dannemands datter, som omtales hans trolovede.NRR XII s. 50 Dette er med stor sannsynlighet Lisbeth Kiær,…

2025-08-16T14:33:19Z

Ny side: {{Under arbeid}} '''Lisbeth Kiær''' (født ca 1632 i København, død ca 1700 i Lødingen) var prestekone. Hun var datter av Boel og Iver Kiær, faren var kjøpmann. Hun ble første gang gift med Ole Augustinussen. I 1657 får han tilgivelse for leiermål med en Dannemands datter, som omtales hans trolovede.<ref>NRR XII s. 50</ref> Dette er med stor sannsynlighet Lisbeth Kiær,…

Ny side

{{Under arbeid}}

'''[[Lisbeth Kiær (1632–1700)|Lisbeth Kiær]]''' (født ca [[1632]] i [[København]], død ca [[1700]] i [[Lødingen kommune|Lødingen]]) var prestekone.

Hun var datter av Boel og Iver Kiær, faren var kjøpmann.

Hun ble første gang gift med [[Ole Augustinussen (d.1661)|Ole Augustinussen]]. I 1657 får han tilgivelse for [[leiermål]] med en Dannemands datter, som omtales hans trolovede.<ref>NRR XII s. 50</ref> Dette er med stor sannsynlighet Lisbeth Kiær, og de blir gift samme år. Hun hadde antakelig blitt gravid før de giftet seg. De fikk tre barn. De fikk tre barn: Datteren Marit, antakelig i 1657, og sønnene Ivar i 1659 og [[Augustinus Olsen Wivel (1660–1738)|Augustinus]] i 1660. Augustinus ble gift med [[Christianne Charlotte Tønder (1679–1749)]], og ble forpakter for [[Dønnesgodset]]. Slekten [[Tønder]] på [[Helgeland]] stammer fra dem.

Ole Augustinussen ble ordinert til prest i [[Lødingen prestegjeld]] 6. september 1657. Han døde i 1661, og Lisbeth Kiær satt på [[Lødingen prestegård]] som enke med tre små barn.

==Referanser==
<references />

==Kilder==
*''Norske Rigs-Registranter''. Utg. [s.n.]. Christiania. 1891. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008121603025}}.
*Dahl, Svein Tore ''Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700''. Utg. S.T. Dahl. Trondheim. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016070608002}}.
*Erlandsen, Andreas. ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift''. Utg. Guldberg & Dzwonkowski. Christiania. 1844. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019121748024}}.
*Erlandsen, Andreas. ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift''. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008111103026}}.
*Fjordholm, Vivian. ''Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie''. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. Lødingen. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013082206084}}.
*Kinnapel, Ole Martin. ''Sogneprest Hans Keinapel og etterslekt''. Kristiansand. 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111708047}}.
*Naustvik, Konrad. ''Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie''. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. Lødingen. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010408120}}.