Lise Lindbæk - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 15. aug. 2025 kl. 08:04

2025-08-15T08:04:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 08:04
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1905]]		[[Kategori:Fødsler i 1905]]

Aslak Kittelsen på 15. aug. 2025 kl. 08:03

2025-08-15T08:03:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2025 kl. 08:03
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av historiker og prest [[Johannes Peder Lindbæk (1872–1919)\|Johannes Peder Lindbæk]] (1872–1919) og lærer, forfatter og filmsensor [[Sofie Aubert Lindbæk\|Sofie «Sossen» Aubert (1875–1953)]]. Hun var barnebarn av professor [[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]] og forfatter [[Elise Aubert (1837–1909)\|Elise Aubert]], niese av dommer [[Bille Aubert]] og tante til [[Jannik Lindbæk (f. 1939)\|Jannik Lindbæk]].		Hun var datter av historiker og prest [[Johannes Peder Lindbæk (1872–1919)\|Johannes Peder Lindbæk]] (1872–1919) fra [[Ribe]] og lærer, forfatter og filmsensor [[Sofie Aubert Lindbæk (1875–1953)\|Sofie «Sossen» Aubert]] (1875–1953) fra Kristiania.<ref>Om faren, se artikkel [https://biografiskleksikon.lex.dk/Johs._Lindb%C3%A6k Johs. Lindbæk] i ''Dansk Biografisk Leksikon''.</ref> Hun var barnebarn av professor [[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]] og forfatter [[Elise Aubert (1837–1909)\|Elise Aubert]], niese av dommer [[Bille Aubert]] og tante til [[Jannik Lindbæk (f. 1939)\|Jannik Lindbæk]].

	I 1927 ble hun gift med arkeolog, sjefredaktør og forfatter Sanfrid Neander-Nilsson (1898–1950), som var sønn av sjømann Nils Daniel Jonsson Neander og Sissa Olsdotter Böös. Dette ekteskapet ble oppløst i 1933.		I 1927 ble hun gift med arkeolog, sjefredaktør og forfatter Sanfrid Neander-Nilsson (1898–1950), som var sønn av sjømann Nils Daniel Jonsson Neander og Sissa Olsdotter Böös. Dette ekteskapet ble oppløst i 1933.
Linje 37:		Linje 37:

	==Litteratu og kilderr==		==Litteratu og kilderr==

	* {{hbr1-1\|PFd00120031961M17001A\|Lise Lindbæk}}.		* {{hbr1-1\|PFd00120031961M17001A\|Lise Lindbæk}}.
	* Slapgard, Sigun: [https://nbl.snl.no/Lise_Lindb%C3%A6k Lise Lindbæk] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Slapgard, Sigun: [https://nbl.snl.no/Lise_Lindb%C3%A6k Lise Lindbæk] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Cnyborg på 23. aug. 2023 kl. 11:41

2023-08-23T11:41:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 11:41
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av historiker og prest Johannes Peder Lindbæk (1872–1919) og lærer, forfatter og filmsensor [[Sofie Aubert Lindbæk\|Sofie «Sossen» Aubert (1875–1953)]]. Hun var barnebarn av professor [[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]] og forfatter [[Elise Aubert (1837–1909)\|Elise Aubert]], niese av dommer [[Bille Aubert]] og tante til [[Jannik Lindbæk (f. 1939)\|Jannik Lindbæk]].		Hun var datter av historiker og prest [[Johannes Peder Lindbæk (1872–1919)\|Johannes Peder Lindbæk]] (1872–1919) og lærer, forfatter og filmsensor [[Sofie Aubert Lindbæk\|Sofie «Sossen» Aubert (1875–1953)]]. Hun var barnebarn av professor [[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]] og forfatter [[Elise Aubert (1837–1909)\|Elise Aubert]], niese av dommer [[Bille Aubert]] og tante til [[Jannik Lindbæk (f. 1939)\|Jannik Lindbæk]].

	I 1927 ble hun gift med arkeolog, sjefredaktør og forfatter Sanfrid Neander-Nilsson (1898–1950), som var sønn av sjømann Nils Daniel Jonsson Neander og Sissa Olsdotter Böös. Dette ekteskapet ble oppløst i 1933.		I 1927 ble hun gift med arkeolog, sjefredaktør og forfatter Sanfrid Neander-Nilsson (1898–1950), som var sønn av sjømann Nils Daniel Jonsson Neander og Sissa Olsdotter Böös. Dette ekteskapet ble oppløst i 1933.

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2023-08-23T11:41:14Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 11:41
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av historiker og prest Johannes Peder Lindbæk (1872–1919) og lærer, forfatter og filmsensor [[Sofie Aubert Lindbæk\|Sofie «Sossen» Aubert (1875–1953)]]. Hun var barnebarn av professor [[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]] og forfatter [[Elise Aubert (1837–1909)\|Elise Aubert]], niese av dommer [[Bille Aubert]] og tante til [[Jannik Lindbæk (f. 1939)]].		Hun var datter av historiker og prest Johannes Peder Lindbæk (1872–1919) og lærer, forfatter og filmsensor [[Sofie Aubert Lindbæk\|Sofie «Sossen» Aubert (1875–1953)]]. Hun var barnebarn av professor [[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]] og forfatter [[Elise Aubert (1837–1909)\|Elise Aubert]], niese av dommer [[Bille Aubert]] og tante til [[Jannik Lindbæk (f. 1939)\|Jannik Lindbæk]].

	I 1927 ble hun gift med arkeolog, sjefredaktør og forfatter Sanfrid Neander-Nilsson (1898–1950), som var sønn av sjømann Nils Daniel Jonsson Neander og Sissa Olsdotter Böös. Dette ekteskapet ble oppløst i 1933.		I 1927 ble hun gift med arkeolog, sjefredaktør og forfatter Sanfrid Neander-Nilsson (1898–1950), som var sønn av sjømann Nils Daniel Jonsson Neander og Sissa Olsdotter Böös. Dette ekteskapet ble oppløst i 1933.

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2022-11-21T13:29:11Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 13:29
Linje 8:		Linje 8:
	I 1927 ble hun gift med arkeolog, sjefredaktør og forfatter Sanfrid Neander-Nilsson (1898–1950), som var sønn av sjømann Nils Daniel Jonsson Neander og Sissa Olsdotter Böös. Dette ekteskapet ble oppløst i 1933.		I 1927 ble hun gift med arkeolog, sjefredaktør og forfatter Sanfrid Neander-Nilsson (1898–1950), som var sønn av sjømann Nils Daniel Jonsson Neander og Sissa Olsdotter Böös. Dette ekteskapet ble oppløst i 1933.

	Fra 1934 til 1939 var hun samboer med tidligere stadsfysikus i Berlin og nå flyktning fra nazi-Tyskland, [[Max Hodann\|Max Julius Carl Alexander Hodann]] (1894–1946), sønn av bataljonslege Carl Hodann og Margarethe Skutsch.		Fra 1934 til 1939 var hun samboer med tidligere [[stadsfysikus]] i Berlin og nå flyktning fra nazi-Tyskland, [[Max Hodann\|Max Julius Carl Alexander Hodann]] (1894–1946), sønn av bataljonslege Carl Hodann og Margarethe Skutsch.

	==Liv==		==Liv==

Stigrp på 8. feb. 2022 kl. 12:14

2022-02-08T12:14:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 12:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lise Lindbæk.jpg\|Lise Lindbæk.\|Faksimile fra bladet ''Jern- og metallarbeideren'' nr. 3 1950 i forbindelse av omtale av en ~~bok~~ bok om FN, som hun utga året før.}}		{{thumb\|Lise Lindbæk.jpg\|Lise Lindbæk.\|Faksimile fra bladet ''Jern- og metallarbeideren'' nr. 3 1950 i forbindelse med omtale av en bok om FN, som hun utga året før.}}
	'''[[Lise Lindbæk\|Lise (Elise) Lindbæk]]''' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[København]], død [[13. mars]] [[1961]] i [[Kiel]]) var journalist og forfatter. Hun ble under [[den spanske borgerkrigen]] Norges første kvinnelige krigskorrespondent. Hun hadde en tydelig antifascistisk innstilling, og advarte tidlig i 1930-åra mot [[nazisme]]n.		'''[[Lise Lindbæk\|Lise (Elise) Lindbæk]]''' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[København]], død [[13. mars]] [[1961]] i [[Kiel]]) var journalist og forfatter. Hun ble under [[den spanske borgerkrigen]] Norges første kvinnelige krigskorrespondent. Hun hadde en tydelig antifascistisk innstilling, og advarte tidlig i 1930-åra mot [[nazisme]]n.

Stigrp på 8. feb. 2022 kl. 12:13

2022-02-08T12:13:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lise Lindbæk.jpg\|Lise Lindbæk.\|Faksimile fra bladet ''Jern- og metallarbeideren'' nr. 3 1950 i forbindelse av omtale av en bok bok om FN, som hun utga året før.]]		{{thumb\|Lise Lindbæk.jpg\|Lise Lindbæk.\|Faksimile fra bladet ''Jern- og metallarbeideren'' nr. 3 1950 i forbindelse av omtale av en bok bok om FN, som hun utga året før.}}
	'''[[Lise Lindbæk\|Lise (Elise) Lindbæk]]''' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[København]], død [[13. mars]] [[1961]] i [[Kiel]]) var journalist og forfatter. Hun ble under [[den spanske borgerkrigen]] Norges første kvinnelige krigskorrespondent. Hun hadde en tydelig antifascistisk innstilling, og advarte tidlig i 1930-åra mot [[nazisme]]n.		'''[[Lise Lindbæk\|Lise (Elise) Lindbæk]]''' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[København]], død [[13. mars]] [[1961]] i [[Kiel]]) var journalist og forfatter. Hun ble under [[den spanske borgerkrigen]] Norges første kvinnelige krigskorrespondent. Hun hadde en tydelig antifascistisk innstilling, og advarte tidlig i 1930-åra mot [[nazisme]]n.

Stigrp: Setter inn portrett

2022-02-08T12:13:31Z

Setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Lise Lindbæk.jpg\|Lise Lindbæk.\|Faksimile fra bladet ''Jern- og metallarbeideren'' nr. 3 1950 i forbindelse av omtale av en bok bok om FN, som hun utga året før.]]
	'''[[Lise Lindbæk\|Lise (Elise) Lindbæk]]''' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[København]], død [[13. mars]] [[1961]] i [[Kiel]]) var journalist og forfatter. Hun ble under [[den spanske borgerkrigen]] Norges første kvinnelige krigskorrespondent. Hun hadde en tydelig antifascistisk innstilling, og advarte tidlig i 1930-åra mot [[nazisme]]n.		'''[[Lise Lindbæk\|Lise (Elise) Lindbæk]]''' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[København]], død [[13. mars]] [[1961]] i [[Kiel]]) var journalist og forfatter. Hun ble under [[den spanske borgerkrigen]] Norges første kvinnelige krigskorrespondent. Hun hadde en tydelig antifascistisk innstilling, og advarte tidlig i 1930-åra mot [[nazisme]]n.

Stigrp: /* Litteratu og kilderr */

2022-02-08T12:08:08Z

Litteratu og kilderr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 12:08
Linje 39:		Linje 39:
	* {{hbr1-1\|PFd00120031961M17001A\|Lise Lindbæk}}.		* {{hbr1-1\|PFd00120031961M17001A\|Lise Lindbæk}}.
	* Slapgard, Sigun: [https://nbl.snl.no/Lise_Lindb%C3%A6k Lise Lindbæk] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Slapgard, Sigun: [https://nbl.snl.no/Lise_Lindb%C3%A6k Lise Lindbæk] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*''Studentene fra 1922''. Utg. UB, Oslo: P. Kleppa. Oslo. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111108117}}.

	{{DEFAULTSORT:Lindbæk, Lise}}		{{DEFAULTSORT:Lindbæk, Lise}}

Stigrp: hun het egentlig Elise

2022-02-08T12:07:27Z

hun het egentlig Elise

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lise Lindbæk]]''' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[København]], død [[13. mars]] [[1961]] i [[Kiel]]) var journalist og forfatter. Hun ble under [[den spanske borgerkrigen]] Norges første kvinnelige krigskorrespondent. Hun hadde en tydelig antifascistisk innstilling, og advarte tidlig i 1930-åra mot [[nazisme]]n.		'''[[Lise Lindbæk\|Lise (Elise) Lindbæk]]''' (født [[1. januar]] [[1905]] i [[København]], død [[13. mars]] [[1961]] i [[Kiel]]) var journalist og forfatter. Hun ble under [[den spanske borgerkrigen]] Norges første kvinnelige krigskorrespondent. Hun hadde en tydelig antifascistisk innstilling, og advarte tidlig i 1930-åra mot [[nazisme]]n.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==