Lise Stauri - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Arnfinn Engen|» til «[[Arnfinn Engen (1944–2014)|»

2025-04-28T06:42:33Z

Teksterstatting – «[[Arnfinn Engen|» til «[[Arnfinn Engen (1944–2014)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 06:42
Linje 36:		Linje 36:
	{{Thumb\|Stauri bauta.JPG\|Gravbauta på [[Sør-Fron kyrkjegard]].\|2013}}		{{Thumb\|Stauri bauta.JPG\|Gravbauta på [[Sør-Fron kyrkjegard]].\|2013}}
	*Boyesen, Einar: Artikkel om Lise Stauri i ''Norsk biografisk leksikon'' (1962), 1. utgåve.		*Boyesen, Einar: Artikkel om Lise Stauri i ''Norsk biografisk leksikon'' (1962), 1. utgåve.
	*[[Arnfinn Engen\|Engen, Arnfinn]]: Artikkel om Lise Stauri i [http://nbl.snl.no/Lise_Stauri ''Norsk biografisk leksikon''], 2. utgåve.		*[[Arnfinn Engen (1944–2014)\|Engen, Arnfinn]]: Artikkel om Lise Stauri i [http://nbl.snl.no/Lise_Stauri ''Norsk biografisk leksikon''], 2. utgåve.
	*[https://www.opam.no/nettutstillinger/folkehogskole/no/gudbrandsdalens-folkehogskole/lise-stauri Opplandsarkivet avd. Maihaugen: Folkehøgskulehistorie – ved to av dei. Nettutstilling.]		*[https://www.opam.no/nettutstillinger/folkehogskole/no/gudbrandsdalens-folkehogskole/lise-stauri Opplandsarkivet avd. Maihaugen: Folkehøgskulehistorie – ved to av dei. Nettutstilling.]
	*Skogheim, Sig.: «Lise Stauri» (minneord) i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1949. [[Dølaringen]] 1992.		*Skogheim, Sig.: «Lise Stauri» (minneord) i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1949. [[Dølaringen]] 1992.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:58:10Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:58
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Stauri, Lise (1882-1949).jpg\|Lise Stauri.\|Ukjent.}}'''[[Lise Stauri\|Lise Karine Stauri]]''' (fødd i [[Stavanger]] [[6. januar]] [[1882]], død i [[Sør-Fron]] [[14. februar]] [[1949]]) var lærar, folkehøgskulestyrar og organisasjonsmenneske. Namnet hennar er sterkt knytta til [[Gudbrandsdalens folkehøgskule]] på [[Hundorp]] i Sør-Fron. Ho dreiv fyrst saman med mannen sin, [[Rasmus Stauri]], som var grunnleggjar og styrar av skulen. Da han gjekk bort i 1932, tok ho over som styrar og var det i mange år etter det, nesten heilt fram til ho døydde. Lise Stauri var den fyrste, og i si tid den einaste, kvinnelege folkhøgskulestyraren i landet. Ho var internasjonalt orientert, noko som gav seg konkrete utslag i verksemda ved skulen på Hundorp.		<onlyinclude>{{Thumb\|Stauri, Lise (1882-1949).jpg\|Lise Stauri.\|Ukjent.}}'''[[Lise Stauri\|Lise Karine Stauri]]''' (fødd i [[Stavanger]] [[6. januar]] [[1882]], død i [[Sør-Fron]] [[14. februar]] [[1949]]) var lærar, folkehøgskulestyrar og organisasjonsmenneske. Namnet hennar er sterkt knytta til [[Gudbrandsdalens folkehøgskule]] på [[Hundorp]] i Sør-Fron. Ho dreiv fyrst saman med mannen sin, [[Rasmus Stauri]], som var grunnleggjar og styrar av skulen. Da han gjekk bort i 1932, tok ho over som styrar og var det i mange år etter det, nesten heilt fram til ho døydde. Lise Stauri var den fyrste, og i si tid den einaste, kvinnelege folkhøgskulestyraren i landet. Ho var internasjonalt orientert, noko som gav seg konkrete utslag i verksemda ved skulen på Hundorp.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Familie og oppvekst ==		== Familie og oppvekst ==
Linje 18:		Linje 18:

	== Folkehøgskulen ==		== Folkehøgskulen ==
	{{~~thumb høyre~~\|Vik i Kvam ca 1910.jpg\|Frå Vik i Kvam, Gudbrandsdalen, medan det var folkehøgskule der (ca. 1910).\|Ukjent}}		{{Thumb\|Vik i Kvam ca 1910.jpg\|Frå Vik i Kvam, Gudbrandsdalen, medan det var folkehøgskule der (ca. 1910).\|Ukjent}}
	Frå han var grunnlagt i 1902 fram til 1915 hadde Gudbrandsdalens folkehøgskule tilhald på Vik gard i Kvam i [[Nord-Fron]]. I 1915 kjøpte Lise og Rasmus Stauri Hundorp gard i Sør-Fron, garden som ein reknar var Dale-Gudbrands gard, kjend frå soga om Olav den heilage. Ekteparet Stauri bygde ut den tidlegare skrivargarden mellom anna med internatbygg, handverksrom, gymnastikksal, skulekjøken og meir. [[Einar Boyesen]] i [[Norsk biografisk leksikon]] (1962) skildrar hennar rolle ved skulen som følgjer: «Hun blev ’høgskulemor’ i ordets sanne betydning og viste sjeldne evner til å skape et skolens hjem for den ungdom som søkte dit.» Ho gjorde definitivt sitt til at skulen vart sett på som eit kultursenter i Gudbrandsdalen og vide omkring.		Frå han var grunnlagt i 1902 fram til 1915 hadde Gudbrandsdalens folkehøgskule tilhald på Vik gard i Kvam i [[Nord-Fron]]. I 1915 kjøpte Lise og Rasmus Stauri Hundorp gard i Sør-Fron, garden som ein reknar var Dale-Gudbrands gard, kjend frå soga om Olav den heilage. Ekteparet Stauri bygde ut den tidlegare skrivargarden mellom anna med internatbygg, handverksrom, gymnastikksal, skulekjøken og meir. [[Einar Boyesen]] i [[Norsk biografisk leksikon]] (1962) skildrar hennar rolle ved skulen som følgjer: «Hun blev ’høgskulemor’ i ordets sanne betydning og viste sjeldne evner til å skape et skolens hjem for den ungdom som søkte dit.» Ho gjorde definitivt sitt til at skulen vart sett på som eit kultursenter i Gudbrandsdalen og vide omkring.

Linje 34:		Linje 34:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	{{~~thumb høyre~~\|Stauri bauta.JPG\|Gravbauta på [[Sør-Fron kyrkjegard]].\|2013}}		{{Thumb\|Stauri bauta.JPG\|Gravbauta på [[Sør-Fron kyrkjegard]].\|2013}}
	*Boyesen, Einar: Artikkel om Lise Stauri i ''Norsk biografisk leksikon'' (1962), 1. utgåve.		*Boyesen, Einar: Artikkel om Lise Stauri i ''Norsk biografisk leksikon'' (1962), 1. utgåve.
	*[[Arnfinn Engen\|Engen, Arnfinn]]: Artikkel om Lise Stauri i [http://nbl.snl.no/Lise_Stauri ''Norsk biografisk leksikon''], 2. utgåve.		*[[Arnfinn Engen\|Engen, Arnfinn]]: Artikkel om Lise Stauri i [http://nbl.snl.no/Lise_Stauri ''Norsk biografisk leksikon''], 2. utgåve.

Hans P. Hosar: Tilføying kjelder og litteratur

2018-12-21T07:17:51Z

Tilføying kjelder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2018 kl. 07:17
Linje 37:		Linje 37:
	*Boyesen, Einar: Artikkel om Lise Stauri i ''Norsk biografisk leksikon'' (1962), 1. utgåve.		*Boyesen, Einar: Artikkel om Lise Stauri i ''Norsk biografisk leksikon'' (1962), 1. utgåve.
	*[[Arnfinn Engen\|Engen, Arnfinn]]: Artikkel om Lise Stauri i [http://nbl.snl.no/Lise_Stauri ''Norsk biografisk leksikon''], 2. utgåve.		*[[Arnfinn Engen\|Engen, Arnfinn]]: Artikkel om Lise Stauri i [http://nbl.snl.no/Lise_Stauri ''Norsk biografisk leksikon''], 2. utgåve.
			*[https://www.opam.no/nettutstillinger/folkehogskole/no/gudbrandsdalens-folkehogskole/lise-stauri Opplandsarkivet avd. Maihaugen: Folkehøgskulehistorie – ved to av dei. Nettutstilling.]
	*Skogheim, Sig.: «Lise Stauri» (minneord) i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1949. [[Dølaringen]] 1992.		*Skogheim, Sig.: «Lise Stauri» (minneord) i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1949. [[Dølaringen]] 1992.
	*Stauri jr., Rasmus: «Gudbrandsdalens folkehøgskule 90 år», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1992, Dølaringen 1992.		*Stauri jr., Rasmus: «Gudbrandsdalens folkehøgskule 90 år», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1992, Dølaringen 1992.

Cnyborg: Kategori:Kongens fortjenstmedalje

2018-03-05T09:44:25Z

Kategori:Kongens fortjenstmedalje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 09:44
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Nord-Fron kommune]]		[[Kategori:Nord-Fron kommune]]
	[[Kategori:Sør-Fron kommune]]		[[Kategori:Sør-Fron kommune]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje ~~i gull~~]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Folkehøgskole]]		[[Kategori:Folkehøgskole]]

Olve Utne: {{nn}}

2016-01-28T12:25:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 12:25
Linje 59:		Linje 59:
	{{f1}}		{{f1}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{nn}}

Cnyborg: hbr

2016-01-06T13:32:07Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2016 kl. 13:32
Linje 3:		Linje 3:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Familie og oppvekst ==		== Familie og oppvekst ==
	Lise Stauri, fødd Høie, var dotter av [[Rasmus Høie]] (1833-1909) og Lise Karine Tronsdotter Tjøstheim (1846-1891). Faren var styrar for [[St. Petri skole\|St. Petri folkeskule]] i Stavanger, og han var også [[unitarisme\|unitarprest]]. Mora døydde da Lise var ni år gammal, og småjenta vart da teken inn i familien til den eldre systera si, Dorothea, som var gift med avisredaktør, venstrepolitikar og seinare amtmann og statsråd [[Oddmund Vik]] i Stavanger. På folketeljingstidspunktet 1900 bur Lise igjen hjå faren og hans nye familie.<ref>{{folketelling ~~person~~\|pf01037252001464\|Lise Høie\|1900\|Stavanger}}</ref> Ho var på det tidspunktet [[seminarelev]], dvs. lærarstudent.		Lise Stauri, fødd Høie, var dotter av [[Rasmus Høie]] (1833-1909) og Lise Karine Tronsdotter Tjøstheim (1846-1891). Faren var styrar for [[St. Petri skole\|St. Petri folkeskule]] i Stavanger, og han var også [[unitarisme\|unitarprest]]. Mora døydde da Lise var ni år gammal, og småjenta vart da teken inn i familien til den eldre systera si, Dorothea, som var gift med avisredaktør, venstrepolitikar og seinare amtmann og statsråd [[Oddmund Vik]] i Stavanger. På folketeljingstidspunktet 1900 bur Lise igjen hjå faren og hans nye familie.<ref>{{folketelling\|pf01037252001464\|Lise Høie\|1900\|Stavanger\|nn}}</ref> Ho var på det tidspunktet [[seminarelev]], dvs. lærarstudent.

	Lise Høie gifta seg i [[Øystese]] [[Kvam kommune\|Kvam]], Hordaland) 3. august 1907 med folkehøgskulestyrar Rasmus Eirikson Stauri (1867-1932). Dei fekk desse borna:<ref>[http://onshus.no/familygroup.php?familyID=F5873&tree=1 Slektsoversyn på nettstaden onshus.no]</ref>		Lise Høie gifta seg i [[Øystese]] [[Kvam kommune\|Kvam]], Hordaland) 3. august 1907 med folkehøgskulestyrar Rasmus Eirikson Stauri (1867-1932). Dei fekk desse borna:<ref>[http://onshus.no/familygroup.php?familyID=F5873&tree=1 Slektsoversyn på nettstaden onshus.no]</ref>
Linje 42:		Linje 42:
	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references/>		<references/>

			==Eksterne lenkjer==

			* {{hbr1-1\|pf01037252001464\|Lise Stauri}}.

	{{DEFAULTSORT:Stauri, Lise}}		{{DEFAULTSORT:Stauri, Lise}}

MortenHV: bilde

2015-11-03T10:23:14Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2015 kl. 10:23
Linje 34:		Linje 34:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Boyesen, Einar: Artikkel om Lise Stauri i ''Norsk biografisk leksikon'' (1962).		{{thumb høyre\|Stauri bauta.JPG\|Gravbauta på [[Sør-Fron kyrkjegard]].\|2013}}
	*Engen, Arnfinn: Artikkel om Lise Stauri i [~~https~~://nbl.snl.no/Lise_Stauri Norsk biografisk leksikon, ~~digital~~ utgåve.]		*Boyesen, Einar: Artikkel om Lise Stauri i ''Norsk biografisk leksikon'' (1962), 1. utgåve.
			*[[Arnfinn Engen\|Engen, Arnfinn]]: Artikkel om Lise Stauri i [http://nbl.snl.no/Lise_Stauri ''Norsk biografisk leksikon''], 2. utgåve.
	*Skogheim, Sig.: «Lise Stauri» (minneord) i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1949. [[Dølaringen]] 1992.		*Skogheim, Sig.: «Lise Stauri» (minneord) i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1949. [[Dølaringen]] 1992.
	*Stauri, Rasmus: «Gudbrandsdalens folkehøgskule 90 år», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1992, Dølaringen 1992.		*Stauri jr., Rasmus: «Gudbrandsdalens folkehøgskule 90 år», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1992, Dølaringen 1992.

	== Referansar ==		== Referansar ==

Cnyborg: {{kvinner i lokalhistoria}}

2015-08-10T21:35:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 21:35
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Dødsfall i 1949]]		[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{kvinner i lokalhistoria}}

Hans P. Hosar: Korrektur

2015-03-18T09:27:08Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2015 kl. 09:27
Linje 24:		Linje 24:

	== Internasjonalt orientert ==		== Internasjonalt orientert ==
	Allereie i tida på Kvam hadde Lise og Are Stauri teke til med nordiske ~~lærarkurs~~ for lærarar. Dei kom mest frå Danmark, Sverige og Noreg, men også frå Finland og Island. Kursa var nesten årvisse om somrane fram til 1968, og deltakartalet kunne kome opp i mot 250 på enkelte av kursa. Det har også stadig vore innslag av utanlandselevar ved skulen. Allereie i fyrste 10-årsperioden var det to frå Danmark som gjekk der. I Lise Stauris tid som styrar vart det internasjonale arbeidet styrkt med hyppige kurs i samarbeid med [[Foreningen Norden]]. Rett etter andre verdskrigen vart det halde ein større konferanse der for norske og britiske lærarar.		Allereie i tida på Kvam hadde Lise og Are Stauri teke til med nordiske kurs for lærarar. Dei kom mest frå Danmark, Sverige og Noreg, men også frå Finland og Island. Kursa var nesten årvisse om somrane fram til 1968, og deltakartalet kunne kome opp i mot 250 på enkelte av kursa. Det har også stadig vore innslag av utanlandselevar ved skulen. Allereie i fyrste 10-årsperioden var det to frå Danmark som gjekk der. I Lise Stauris tid som styrar vart det internasjonale arbeidet styrkt med hyppige kurs i samarbeid med [[Foreningen Norden]]. Rett etter andre verdskrigen vart det halde ein større konferanse der for norske og britiske lærarar.

	Lise Stauri hadde sjølv gjort mange studiereiser i utlandet, i Danmark, Sverige, England, Tyskland, Spania og Italia.		Lise Stauri hadde sjølv gjort mange studiereiser i utlandet, i Danmark, Sverige, England, Tyskland, Spania og Italia.

Hans P. Hosar på 17. mar. 2015 kl. 20:45

2015-03-17T20:45:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2015 kl. 20:45
Linje 34:		Linje 34:

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Boyesen, Einar: Artikkel om Lise Stauri i Norsk biografisk leksikon (1962).		*Boyesen, Einar: Artikkel om Lise Stauri i ''Norsk biografisk leksikon'' (1962).
	*Engen, Arnfinn: Artikkel om Lise Stauri i [https://nbl.snl.no/Lise_Stauri Norsk biografisk leksikon, digital utgåve.]		*Engen, Arnfinn: Artikkel om Lise Stauri i [https://nbl.snl.no/Lise_Stauri Norsk biografisk leksikon, digital utgåve.]
	*Skogheim, Sig.: «Lise Stauri» (minneord) i [[Årbok for Gudbrandsdalen]] 1949. [[Dølaringen]] 1992.		*Skogheim, Sig.: «Lise Stauri» (minneord) i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1949. [[Dølaringen]] 1992.
	*Stauri, Rasmus: «Gudbrandsdalens folkehøgskule 90 år», i Årbok for Gudbrandsdalen 1992, Dølaringen 1992.		*Stauri, Rasmus: «Gudbrandsdalens folkehøgskule 90 år», i ''Årbok for Gudbrandsdalen'' 1992, Dølaringen 1992.

	== Referansar ==		== Referansar ==