Kallrustad: Omdirigerer til Lørenskog kommune

2020-09-18T06:44:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2020 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[~~Bilde:Losbylinja 1956 luftfoto Lørenskog Historielag.jpg\|thumb\|400px\|Losbylinja, Losbyelva, Gamle Strømsvei og Lørenskog kirke, sett mot øst.]]~~		#OMDIRIGERING [[Lørenskog kommune]]
	~~[[Bilde:Østmorksaga 2014.JPG\|thumb\|400px\|Østmorksagas driftshjul med overbygg, sett fra øst. Hjulet ble i 1957 godkjent som kommunevåpen.]]~~
	~~[[Bilde:Østmorksaga i drift til 1953.png\|thumb\|400px\|Østmorksaga var i drift til 1953.]]~~


	'''Lørenskog''' var fra gammelt en del av [[Skedsmo]] kommune (herred). Foruten et omfattende landbruk var skogsdrift, saging og mølledrift sentrale virkeområder. [[Ellingsrudelva]], [[Losbyelva]] og [[Vittenbergbekken]] var alle viktige vassdrag, alle med tilløp til [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelvavassdraget]], som igjen inngikk i [[Glommavassdraget]].


	~~== Omfattende tømmer- og sagdrift ==~~
	Lørenskogs skoger leverte mye av tømmeret som ble saget, men etter hvert ble stadig mer hentet fra de store tømmermengdene som [[Glomma]] var i stand til å frakte ut fra områder langt inne i landet. Langs Sagelvavassdraget er det nylig definert nærmere 50 mulige sagsteder og minst 10 møller og kvernsteder. Omtrent en tredel av disse lå innenfor dagens kommunegrenser, resten lå i [[Strømmen]] innenfor Skedsmo – fra [[2020]] i [[Lillestrøm kommune]].


	~~== Endringer fra 1838 ==~~
	Fra [[1. januar]] [[1838]] ble Lørenskog utskilt som egen fattig- og skolekommune innenfor Skedsmo. Likevel skulle det ennå gå mange tiår før Lørenskog ble egen kommune. Dette skjedde i [[1908]], samtidig som også Lillestrøm tettsted ble utskilt som egen kommune. Lillestrøm ble innlemmet i Skedsmo igjen i [[1962]], men Lørenskog er fortsatt en selvstendig kommune.Kort etter kommuneopprettelsen i 1908 ble navnet på stasjon endret fra [[Robsrud stasjon\|Robsrud]] til [[Lørenskog stasjon]]. Dette var vel primært for at stasjonen skulle ha samme navn som kommunen, men det er også hevdet at navnet Robsrud kunne forveksles med [[Roverud stasjon\|Roverud]] stasjon på [[Solørbanen]].

	~~Lørenskog stasjon var på den tiden den eneste stasjonen i den nye kommunen. [[Fjellhamar stasjon]] kom i [[1931]] og [[Hanaborg holdeplass\|Hanaborg]] stoppested ble åpnet i [[1956]].~~


	~~== Lørenskog kulturminnevernplan ==~~
	~~Kulturminnevernplanens utdyper kommunens basisforutsetninger.~~
	~~Sitat fra planens del II, pkt. 2.1.:~~

	Lørenskog kommune ligger tett på Oslo i vest og Lillestrøm i øst. Området har vært et viktig passområde mellom Oslodalen og Romeriksslettene helt fra folkevandringstiden (ca. 400-600 e.kr) og framover. Av bygdas gårder har ca. halvparten navn som viser at de er fra hedensk tid, hvorav en del av disse kan være fra før vikingtiden

	~~Fra [[jernalderen]] (ca. 500 f.kr – 600 e.kr) lå bygdesenteret i Lørenskog rundt [[Lørenskog kirke~~]], og gården [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] er trolig bygdas eldste gård. Oldtidsveien gikk gjennom området, og den gamle [[Kongeveien (Lørenskog)\|kongeveien]] passerte Hammer og fortsatte forbi [[Hovelsrud (Lørenskog)\|Hovelsrud]] til [[Rælingen]].

	I dag er Lørenskog en del av landets mest urbaniserte region. Kommunen er likevel preget av store områder med skog, Østmarka i søndre del og [[Gjelleråsen\|Gjelleråsmarka]] i nord. Markaområdet er karakterisert ved nord-sør gående daler.

	Leirjorda har gitt navn til kommunen. Lørenskog, avledet fra Leireimskóg, betyr grenseskogen med leirheimen. Navnet må oppfattes som et distriktsnavn heller enn navnet på en gård. Heim-navnet forteller at det alt bor folk her ved navngivingen og navnet er eldre enn de eldste gårdsnavnene i Lørenskog som er avledet fra naturnavn (Hammer, Li, Nes, og lignende) og vin-navnene (Leikvin, Røyrrvin) og som plasseres i slutten av eldre jernalder (før ca. 600 e.Kr.).


	~~== Kilder og litteratur ==~~
	*Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. S. 204
	*Lørenskog kulturminnevernplan. Vedtatt av kommunestyret 13.12.2006, sak 085/06.
	*Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.

Steinar Bunæs: Ny side.

2020-09-14T18:32:25Z

Ny side.

Ny side

[[Bilde:Losbylinja 1956 luftfoto Lørenskog Historielag.jpg|thumb|400px|Losbylinja, Losbyelva, Gamle Strømsvei og Lørenskog kirke, sett mot øst.]]
[[Bilde:Østmorksaga 2014.JPG|thumb|400px|Østmorksagas driftshjul med overbygg, sett fra øst. Hjulet ble i 1957 godkjent som kommunevåpen.]]
[[Bilde:Østmorksaga i drift til 1953.png|thumb|400px|Østmorksaga var i drift til 1953.]]

'''Lørenskog''' var fra gammelt en del av [[Skedsmo]] kommune (herred). Foruten et omfattende landbruk var skogsdrift, saging og mølledrift sentrale virkeområder. [[Ellingsrudelva]], [[Losbyelva]] og [[Vittenbergbekken]] var alle viktige vassdrag, alle med tilløp til [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelvavassdraget]], som igjen inngikk i [[Glommavassdraget]].

== Omfattende tømmer- og sagdrift ==
Lørenskogs skoger leverte mye av tømmeret som ble saget, men etter hvert ble stadig mer hentet fra de store tømmermengdene som [[Glomma]] var i stand til å frakte ut fra områder langt inne i landet. Langs Sagelvavassdraget er det nylig definert nærmere 50 mulige sagsteder og minst 10 møller og kvernsteder. Omtrent en tredel av disse lå innenfor dagens kommunegrenser, resten lå i [[Strømmen]] innenfor Skedsmo – fra [[2020]] i [[Lillestrøm kommune]].

== Endringer fra 1838 ==
Fra [[1. januar]] [[1838]] ble Lørenskog utskilt som egen fattig- og skolekommune innenfor Skedsmo. Likevel skulle det ennå gå mange tiår før Lørenskog ble egen kommune. Dette skjedde i [[1908]], samtidig som også Lillestrøm tettsted ble utskilt som egen kommune. Lillestrøm ble innlemmet i Skedsmo igjen i [[1962]], men Lørenskog er fortsatt en selvstendig kommune.Kort etter kommuneopprettelsen i 1908 ble navnet på stasjon endret fra [[Robsrud stasjon|Robsrud]] til [[Lørenskog stasjon]]. Dette var vel primært for at stasjonen skulle ha samme navn som kommunen, men det er også hevdet at navnet Robsrud kunne forveksles med [[Roverud stasjon|Roverud]] stasjon på [[Solørbanen]].

Lørenskog stasjon var på den tiden den eneste stasjonen i den nye kommunen. [[Fjellhamar stasjon]] kom i [[1931]] og [[Hanaborg holdeplass|Hanaborg]] stoppested ble åpnet i [[1956]].

== Lørenskog kulturminnevernplan ==
Kulturminnevernplanens utdyper kommunens basisforutsetninger.
Sitat fra planens del II, pkt. 2.1.:

Lørenskog kommune ligger tett på Oslo i vest og Lillestrøm i øst. Området har vært et viktig passområde mellom Oslodalen og Romeriksslettene helt fra folkevandringstiden (ca. 400-600 e.kr) og framover. Av bygdas gårder har ca. halvparten navn som viser at de er fra hedensk tid, hvorav en del av disse kan være fra før vikingtiden

Fra [[jernalderen]] (ca. 500 f.kr – 600 e.kr) lå bygdesenteret i Lørenskog rundt [[Lørenskog kirke]], og gården [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]] er trolig bygdas eldste gård. Oldtidsveien gikk gjennom området, og den gamle [[Kongeveien (Lørenskog)|kongeveien]] passerte Hammer og fortsatte forbi [[Hovelsrud (Lørenskog)|Hovelsrud]] til [[Rælingen]].

I dag er Lørenskog en del av landets mest urbaniserte region. Kommunen er likevel preget av store områder med skog, Østmarka i søndre del og [[Gjelleråsen|Gjelleråsmarka]] i nord. Markaområdet er karakterisert ved nord-sør gående daler.

Leirjorda har gitt navn til kommunen. Lørenskog, avledet fra Leireimskóg, betyr grenseskogen med leirheimen. Navnet må oppfattes som et distriktsnavn heller enn navnet på en gård. Heim-navnet forteller at det alt bor folk her ved navngivingen og navnet er eldre enn de eldste gårdsnavnene i Lørenskog som er avledet fra naturnavn (Hammer, Li, Nes, og lignende) og vin-navnene (Leikvin, Røyrrvin) og som plasseres i slutten av eldre jernalder (før ca. 600 e.Kr.).

== Kilder og litteratur ==
*Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. S. 204
*Lørenskog kulturminnevernplan. Vedtatt av kommunestyret 13.12.2006, sak 085/06.
*Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.

Litt om Lørenskogs historie før 1908 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Omdirigerer til Lørenskog kommune

Steinar Bunæs: Ny side.