Ljansbruket - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2025-05-16T09:30:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 09:30
Linje 27:		Linje 27:
	*Paviljongen		*Paviljongen

	I dag blir arbeiderboligen [[Langbygningen ~~(museum)\|Langbygningen]]~~ i [[Ljansbrukveien]] 24-26 brukt som lokalhistorisk museum og er åpnet på frivillig basis sommerstid, som en del av [[Gjersjøelvprosjektet]]. Museet kalles ~~også ''~~Maritas lokalhistoriske museum'' og åpnet formelt i 2013<ref>Oppegård historielags medlemsblad nr 2/2013. Utg. Oppegård historielag. 2013.</ref>.		I dag blir arbeiderboligen Langbygningen i [[Ljansbrukveien]] 24-26 brukt som lokalhistorisk museum og er åpnet på frivillig basis sommerstid, som en del av [[Gjersjøelvprosjektet]]. Museet kalles [[Maritas lokalhistoriske museum]] og åpnet formelt i 2013<ref>Oppegård historielags medlemsblad nr 2/2013. Utg. Oppegård historielag. 2013.</ref>.

	==Galleri==		==Galleri==

Siri Iversen: -lenke

2025-05-16T09:28:41Z

-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 09:28
Linje 27:		Linje 27:
	*Paviljongen		*Paviljongen

	I dag blir arbeiderboligen ''Langbygningen'' i Ljansbrukveien 24-26 brukt som lokalhistorisk museum og er åpnet på frivillig basis sommerstid, som en del av [[Gjersjøelvprosjektet]]. Museet kalles [[Maritas lokalhistoriske museum]] og åpnet formelt i 2013<ref>Oppegård historielags medlemsblad nr 2/2013. Utg. Oppegård historielag. 2013.</ref>.		I dag blir arbeiderboligen [[Langbygningen (museum)\|Langbygningen]] i [[Ljansbrukveien]] 24-26 brukt som lokalhistorisk museum og er åpnet på frivillig basis sommerstid, som en del av [[Gjersjøelvprosjektet]]. Museet kalles også ''Maritas lokalhistoriske museum'' og åpnet formelt i 2013<ref>Oppegård historielags medlemsblad nr 2/2013. Utg. Oppegård historielag. 2013.</ref>.

	==Galleri==		==Galleri==

Siri Iversen: litteratur

2024-12-31T11:15:08Z

litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2024 kl. 11:15
Linje 44:		Linje 44:
	*Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020548288}}.		*Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020548288}}.
	*Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020042148531}}.		*Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020042148531}}.
			*Johannessen, Finn Erhard: ''Sager og slekter''. Utg. Oppegård historielag. 2023.
	*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017062681003_001}}.		*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017062681003_001}}.
	*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120308196}}. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.		*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120308196}}. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.

Siri Iversen: lenke og kilde

2024-12-31T11:13:50Z

lenke og kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2024 kl. 11:13
Linje 27:		Linje 27:
	*Paviljongen		*Paviljongen

	I dag blir arbeiderboligen ''Langbygningen'' i Ljansbrukveien 24-26 brukt som lokalhistorisk museum og er åpnet på frivillig basis sommerstid, som en del av [[Gjersjøelvprosjektet]].		I dag blir arbeiderboligen ''Langbygningen'' i Ljansbrukveien 24-26 brukt som lokalhistorisk museum og er åpnet på frivillig basis sommerstid, som en del av [[Gjersjøelvprosjektet]]. Museet kalles [[Maritas lokalhistoriske museum]] og åpnet formelt i 2013<ref>Oppegård historielags medlemsblad nr 2/2013. Utg. Oppegård historielag. 2013.</ref>.

	==Galleri==		==Galleri==

Siri Iversen: /* Litteratur */ -

2024-06-28T12:13:39Z

Litteratur: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2024 kl. 12:13
Linje 35:		Linje 35:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[[~~Erik Ballangrud~~\|Ballangrud, Erik]]: ''[[Oppegård leksikon]]''. 2004.		*[[Bruker:Eballa\|Ballangrud, Erik]]: ''[[Oppegård leksikon]]''. 2004.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Stigrp: artikkelen trenger flere overskrifter i teksten, setter inn en

2024-01-29T07:10:46Z

artikkelen trenger flere overskrifter i teksten, setter inn en

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 07:10
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ljansbruket]]''' var et sagbruk i [[Gjersjøelva]] i [[Oppegård kommune]]. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og [[Hvitebjørngodset]].		'''[[Ljansbruket]]''' var et sagbruk i [[Gjersjøelva]] i [[Oppegård kommune]]. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og [[Hvitebjørngodset]].

			== Bakgrunn ==
	Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>		Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>
	{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2016}}		{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2016}}

Siri Iversen: -

2023-09-19T08:16:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 08:16
Linje 4:		Linje 4:
	Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>		Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>
	{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2016}}		{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.		I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona [[Gjertrud Maren Juel (1773–1850)\|Gjertrud Maren Juel]] og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.

	{{thumb\|Ingiers gravsted oppegård.jpeg\|Familien Ingiers gravsted, Oppegård kirke\|Siri Iversen\|2013}}		{{thumb\|Ingiers gravsted oppegård.jpeg\|Familien Ingiers gravsted, Oppegård kirke\|Siri Iversen\|2013}}

Leharu på 5. jun. 2023 kl. 09:15

2023-06-05T09:15:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 09:15
Linje 12:		Linje 12:
	I 1930-årene eide bruket ca 80% av arealet i hele Oppegård kommune. Ljansbruket var den største arbeidsplassen i området. Leilendinger og husmenn hadde arbeidsplikt på bruket selv etter at husmennene fikk forpakterkontrakter i 1905. Det var arbeid i skogen om vinteren og på sagbrukene om sommeren.		I 1930-årene eide bruket ca 80% av arealet i hele Oppegård kommune. Ljansbruket var den største arbeidsplassen i området. Leilendinger og husmenn hadde arbeidsplikt på bruket selv etter at husmennene fikk forpakterkontrakter i 1905. Det var arbeid i skogen om vinteren og på sagbrukene om sommeren.

	[[Stubljan]] var hovedsetet for virksomheten og lå over oslogrensa ved [[Hvervenbukta]] i nåværende [[Bydel Søndre Nordstrand]]. Hovedbygningen brant ned i 1913, men enkelte bygninger står der og restene etter hageanlegget brukes som friområde.		[[Stubljan]] var hovedsetet for virksomheten og lå over oslogrensa ved [[Hvervenbukta]] i nåværende bydel [[Bydel Søndre Nordstrand\|Søndre Nordstrand]]. Hovedbygningen brant ned i 1913, men enkelte bygninger står der og restene etter hageanlegget brukes som friområde.

	'''Gårder og plasser som lå direkte under Ljansbruket'''. De fleste ligger langs Gjersjøelva.		'''Gårder og plasser som lå direkte under Ljansbruket'''. De fleste ligger langs Gjersjøelva.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:08:07Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:08
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Ljansbruket\| ]]		[[Kategori:Ljansbruket\| ]]
	[[Kategori:Opphør i 1952]]		[[Kategori:Opphør i 1952]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]

PaulVIF på 3. aug. 2022 kl. 16:41

2022-08-03T16:41:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 16:41
Linje 3:		Linje 3:

	Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>		Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>
	{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|~~2017~~}}		{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.		I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2024 kl. 11:15
Linje 44:		Linje 44:
	*Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020548288}}.		*Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020548288}}.
	*Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020042148531}}.		*Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020042148531}}.
			*Johannessen, Finn Erhard: ''Sager og slekter''. Utg. Oppegård historielag. 2023.
	*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017062681003_001}}.		*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017062681003_001}}.
	*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120308196}}. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.		*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120308196}}. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 08:16
Linje 4:		Linje 4:
	Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>		Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>
	{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2016}}		{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.		I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona [[Gjertrud Maren Juel (1773–1850)\|Gjertrud Maren Juel]] og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.

	{{thumb\|Ingiers gravsted oppegård.jpeg\|Familien Ingiers gravsted, Oppegård kirke\|Siri Iversen\|2013}}		{{thumb\|Ingiers gravsted oppegård.jpeg\|Familien Ingiers gravsted, Oppegård kirke\|Siri Iversen\|2013}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 16:41
Linje 3:		Linje 3:

	Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>		Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>
	{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|~~2017~~}}		{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.		I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.