Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2022 - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:m» til «[[Kategori:M»

2023-11-26T02:06:22Z

Teksterstatting – «[[Kategori:m» til «[[Kategori:M»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:06
Linje 46:		Linje 46:
	\|}		\|}

	[[Kategori:~~månedens~~ dugnad 2022\| *]]		[[Kategori:Månedens dugnad 2022\| *]]

Cnyborg på 9. des. 2022 kl. 12:10

2022-12-09T12:10:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:10
Linje 46:		Linje 46:
	\|}		\|}

	[[Kategori:månedens dugnad\| ~~2022~~]]		[[Kategori:månedens dugnad 2022\| *]]

Marianne Wiig på 31. aug. 2022 kl. 11:39

2022-08-31T11:39:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 11:39
Linje 19:		Linje 19:
	{{Månedens dugnad 2022-04}}		{{Månedens dugnad 2022-04}}
	\|		\|

	==== Mai ====		==== Mai ====
	{{Månedens dugnad 2022-05}}		{{Månedens dugnad 2022-05}}
Linje 33:		Linje 32:
	{{Månedens dugnad 2022-08}}		{{Månedens dugnad 2022-08}}
	\|		\|
	====~~[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]~~====		==== September ====
	Skyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra den seinere tida. Elektrisiteten er blitt kjempedyr, i alle fall noen steder. Og dette er en situasjon som mange opplever som helt ny. Et av Norges viktigste historiske konkurransefortrinn har vært den billige elektriske kraften. Og en av de viktigste årsakene til denne privilegerte situasjonen har vært de lokale [[:Kategori:Elektrisitetsverk\|elektrisitetsverkene]], som på det meste talte mer enn 600 enheter – som strakte seg ut over hele landet. Disse elverkene, fossene og [[Vannkraft\|vannkraften]] som de baserte seg på, elektrisiteten de produserte og de tekniske anleggene, for eksempel [[:Kategori:Transformatorstasjoner\|transformatorstasjonene]] som var knyttet til elverkenes forsyningsnett, er tema for denne månedens dugnad.		{{Månedens dugnad 2022-09}}
			\|- valign="top" \|
	Det ble i stor grad kommunene som ved hjelp av statlig regulering og lovgivning fikk ansvar for å sørge for forsyningen av elektrisitet til vanlige forbrukere i Norge. Staten tok ansvar for storindustrien. Norge fikk dermed det historikeren [[Lars Thue]] har kalt et todelt kraftregime. Det første kommunale elektriske anlegget, [[Hammerfest Elektrisitetsverk]], ble etablert i 1890. To år seinere startet Christiania Lysverker - ~~i dag [[Oslo Energi]] - opp virksomheten. Flesteparten av kraftverkene ble grunnlagt i perioden fra ca. 1890 til 1925.~~		\|

	~~Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960~~-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som [[elektrisk kjøleskap]], [[vaskemaskin]] og [[elektrisk komfyr.]] Rollen som [[husmor]] ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv.

	I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med [[Norekraftverket]], som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til en stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett. Sammen med den nasjonale integreringen løper det også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med Sverige. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser.

	==== Oktober ====		==== Oktober ====
	{{Månedens dugnad 2022-10}}		{{Månedens dugnad 2022-10}}

Ola Alsvik: Utkast - dugnadstekst

2022-08-31T11:27:45Z

Utkast - dugnadstekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 11:27
Linje 33:		Linje 33:
	{{Månedens dugnad 2022-08}}		{{Månedens dugnad 2022-08}}
	\|		\|
	==== ~~September~~ ====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	~~{{Månedens~~ dugnad ~~2022~~-~~09}}~~		Skyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra den seinere tida. Elektrisiteten er blitt kjempedyr, i alle fall noen steder. Og dette er en situasjon som mange opplever som helt ny. Et av Norges viktigste historiske konkurransefortrinn har vært den billige elektriske kraften. Og en av de viktigste årsakene til denne privilegerte situasjonen har vært de lokale [[:Kategori:Elektrisitetsverk\|elektrisitetsverkene]], som på det meste talte mer enn 600 enheter – som strakte seg ut over hele landet. Disse elverkene, fossene og [[Vannkraft\|vannkraften]] som de baserte seg på, elektrisiteten de produserte og de tekniske anleggene, for eksempel [[:Kategori:Transformatorstasjoner\|transformatorstasjonene]] som var knyttet til elverkenes forsyningsnett, er tema for denne månedens dugnad.
	\|- ~~valign="top" \|~~
	\|		Det ble i stor grad kommunene som ved hjelp av statlig regulering og lovgivning fikk ansvar for å sørge for forsyningen av elektrisitet til vanlige forbrukere i Norge. Staten tok ansvar for storindustrien. Norge fikk dermed det historikeren [[Lars Thue]] har kalt et todelt kraftregime. Det første kommunale elektriske anlegget, [[Hammerfest Elektrisitetsverk]], ble etablert i 1890. To år seinere startet Christiania Lysverker - i dag [[Oslo Energi]] - opp virksomheten. Flesteparten av kraftverkene ble grunnlagt i perioden fra ca. 1890 til 1925.

			Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som [[elektrisk kjøleskap]], [[vaskemaskin]] og [[elektrisk komfyr.]] Rollen som [[husmor]] ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv.

			I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med [[Norekraftverket]], som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til en stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett. Sammen med den nasjonale integreringen løper det også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med Sverige. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser.

	==== Oktober ====		==== Oktober ====
	{{Månedens dugnad 2022-10}}		{{Månedens dugnad 2022-10}}

Kallrustad: Ny side: Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når…

2021-11-11T09:24:09Z

Ny side: Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når…

Ny side

Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Kanskje kan du skape en liten spire om til en fyldigere artikkel eller få fram en ny spire om et av dugnadstemaene. Kanskje har du bilder eller personlige minner du vil dele. Det kan også være du blir oppmerksom på andre typer dugnadsoppgaver. For selv om du er vant med dugnadsånden på Lokalhistoriewiki, er det ikke sikkert du har tenkt på at «[[Forside:Wikidugnad|digital løvraking]]» kan få innholdet til å tre enda bedre fram. Kanskje kan du rette distraherende skrivefeil, sette bilder inn i artikler, kategorisere eller identifisere. Det er mange oppgaver å ta av!

__NOTOC__
{| cellpadding="10px" |
|- valign="top" |
| width="33%" |

==== Januar ====
{{Månedens dugnad 2022-01}}
|
==== Februar ====
{{Månedens dugnad 2022-02}}
| width="33%" |
==== Mars ====
{{Månedens dugnad 2022-03}}
|- valign="top" |
|
==== April ====
{{Månedens dugnad 2022-04}}
|

==== Mai ====
{{Månedens dugnad 2022-05}}
|
==== Juni ====
{{Månedens dugnad 2022-06}}
|- valign="top" |
|
==== Juli ====
{{Månedens dugnad 2022-07}}
|
==== August ====
{{Månedens dugnad 2022-08}}
|
==== September ====
{{Månedens dugnad 2022-09}}
|- valign="top" |
|
==== Oktober ====
{{Månedens dugnad 2022-10}}
|
==== November ====
{{Månedens dugnad 2022-11}}
|
==== Desember ====
{{Månedens dugnad 2022-12}}
|}

[[Kategori:månedens dugnad| 2022]]