Lorens Berg - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. aug. 2025 kl. 17:06

2025-08-11T17:06:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2025 kl. 17:06
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
			{{thumb\|Lorens Berg statue.jpg\|Statue av Lorens Berg, avduket i 1952 ved Gallisvannet, utført av [[Hans Holmen (1878–1958)\|Hans Holmen]].\|[[Kodal bygdeleksikon]]}}
	Foreldrene var [[Amund Andersen Prestbyen]] (1827-1868) og [[Anne Kirstine Sørensdatter Berge]] (1822-1870). Anne Kirstine satt som enke på et mindre gardsbruk av Berge, da hun giftet seg med Amund Andersen fra Prestbyen i 1860, som flyttet inn på garden. De fikk fire barn, alle gutter, født i tidsrommet 1860-1866. Lorens var den nummer to i søskenflokken. Moren hadde fire barn fra sitt første ekteskap med Jørgen Andersen Berge, som hun hadde giftet seg med i 1846. Deres fire barn, Lorens' halvsøsken, var født i tidsrommet 1847-1853.		Foreldrene var [[Amund Andersen Prestbyen]] (1827-1868) og [[Anne Kirstine Sørensdatter Berge]] (1822-1870). Anne Kirstine satt som enke på et mindre gardsbruk av Berge, da hun giftet seg med Amund Andersen fra Prestbyen i 1860, som flyttet inn på garden. De fikk fire barn, alle gutter, født i tidsrommet 1860-1866. Lorens var den nummer to i søskenflokken. Moren hadde fire barn fra sitt første ekteskap med Jørgen Andersen Berge, som hun hadde giftet seg med i 1846. Deres fire barn, Lorens' halvsøsken, var født i tidsrommet 1847-1853.

PaulVIF: /* Politikk og organisasjonsarbeid */

2025-08-10T18:01:31Z

Politikk og organisasjonsarbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2025 kl. 18:01
Linje 30:		Linje 30:
	Vi ser av kildene at Berg tidlig ble avholdsmann, og de forteller oss også at han var engasjert. Da [[Det Norske Totalavholdsselskap]] ga ut nytt sanghefte i [[1895]] ble flere av sangene fra det forrige heftet fra [[1884]] byttet ut - blant annet med flere av sangtekster skrevet av Berg.		Vi ser av kildene at Berg tidlig ble avholdsmann, og de forteller oss også at han var engasjert. Da [[Det Norske Totalavholdsselskap]] ga ut nytt sanghefte i [[1895]] ble flere av sangene fra det forrige heftet fra [[1884]] byttet ut - blant annet med flere av sangtekster skrevet av Berg.

	En statue av Berg ble avduket på [[~~Prestbøen~~]] ~~i ved Gallisvannet i Kodal~~ i [[1952]], utført av [[Hans Holmen (1878–1958)\|Hans Holmen]].		En statue av Berg ble avduket ved Gallisvannet i [[Kodal]] i [[1952]], utført av [[Hans Holmen (1878–1958)\|Hans Holmen]].

	==Lokalhistorisk bibliografi==		==Lokalhistorisk bibliografi==

PaulVIF på 10. aug. 2025 kl. 18:00

2025-08-10T18:00:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2025 kl. 18:00
Linje 30:		Linje 30:
	Vi ser av kildene at Berg tidlig ble avholdsmann, og de forteller oss også at han var engasjert. Da [[Det Norske Totalavholdsselskap]] ga ut nytt sanghefte i [[1895]] ble flere av sangene fra det forrige heftet fra [[1884]] byttet ut - blant annet med flere av sangtekster skrevet av Berg.		Vi ser av kildene at Berg tidlig ble avholdsmann, og de forteller oss også at han var engasjert. Da [[Det Norske Totalavholdsselskap]] ga ut nytt sanghefte i [[1895]] ble flere av sangene fra det forrige heftet fra [[1884]] byttet ut - blant annet med flere av sangtekster skrevet av Berg.

	En statue av Berg ble avduket på [[Prestbøen]] i ~~Andebu~~ i [[~~1953~~]].		En statue av Berg ble avduket på [[Prestbøen]] i ved Gallisvannet i Kodal i [[1952]], utført av [[Hans Holmen (1878–1958)\|Hans Holmen]].

	==Lokalhistorisk bibliografi==		==Lokalhistorisk bibliografi==

PaulVIF: /* Lærergjerning */

2025-08-09T15:47:24Z

Lærergjerning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2025 kl. 15:47
Linje 12:		Linje 12:

	== Lærergjerning ==		== Lærergjerning ==
	Etter fullført lærereksamen fikk Berg et lærervikariat i [[Ådal kommune\|Ådalen]] på [[Ringerike]]. Han var der i to ~~månaeder~~, og vi mangler opplysninger om hvor han var i perioden 1882-1884. I 1884 ble han ansatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. I 1891 ble han så ansatt lærer og kirkesanger på Prestbyen skole i heimbygda Kodal. Etter åtte-ni år der, flyttet så familien til Kristiania, der Berg virket som lærer på [[~~Lillebortg~~ skole]] til 1916, da han fikk statsstipend for å kunne ofre seg på full tid til den lokalhistoriske virksomheten.		Etter fullført lærereksamen fikk Berg et lærervikariat i [[Ådal kommune\|Ådalen]] på [[Ringerike]]. Han var der i to måneder, og vi mangler opplysninger om hvor han var i perioden 1882-1884. I 1884 ble han ansatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. I 1891 ble han så ansatt lærer og kirkesanger på Prestbyen skole i heimbygda Kodal. Etter åtte-ni år der, flyttet så familien til Kristiania, der Berg virket som lærer på [[Lilleborg skole]] til 1916, da han fikk statsstipend for å kunne ofre seg på full tid til den lokalhistoriske virksomheten.

	== Lokalhistorikeren ==		== Lokalhistorikeren ==

PaulVIF: /* Lærergjerning */

2025-08-09T15:46:49Z

Lærergjerning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2025 kl. 15:46
Linje 12:		Linje 12:

	== Lærergjerning ==		== Lærergjerning ==
	Etter fullført lærereksamen fikk Berg et lærervikariat i [[Ådalen]] på [[Ringerike]]. Han var der i to månaeder, og vi mangler opplysninger om hvor han var i perioden 1882-1884. I 1884 ble han ansatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. I 1891 ble han så ansatt lærer og kirkesanger på Prestbyen skole i heimbygda Kodal. Etter åtte-ni år der, flyttet så familien til Kristiania, der Berg virket som lærer på [[Lillebortg skole]] til 1916, da han fikk statsstipend for å kunne ofre seg på full tid til den lokalhistoriske virksomheten.		Etter fullført lærereksamen fikk Berg et lærervikariat i [[Ådal kommune\|Ådalen]] på [[Ringerike]]. Han var der i to månaeder, og vi mangler opplysninger om hvor han var i perioden 1882-1884. I 1884 ble han ansatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. I 1891 ble han så ansatt lærer og kirkesanger på Prestbyen skole i heimbygda Kodal. Etter åtte-ni år der, flyttet så familien til Kristiania, der Berg virket som lærer på [[Lillebortg skole]] til 1916, da han fikk statsstipend for å kunne ofre seg på full tid til den lokalhistoriske virksomheten.

	== Lokalhistorikeren ==		== Lokalhistorikeren ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:10:09Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:10
Linje 63:		Linje 63:

	{{DEFAULTSORT:Berg, Lorens}}		{{DEFAULTSORT:Berg, Lorens}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Andebu]]		[[Kategori:Andebu]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[~~kategori~~:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1862]]		[[Kategori:Fødsler i 1862]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1924]]		[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
	[[Kategori:Avholdsfolk]]		[[Kategori:Avholdsfolk]]
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-06-30T14:16:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 14:16
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Oppvekst og skolegang */ korr.

2020-11-25T08:04:01Z

Oppvekst og skolegang: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2020 kl. 08:04
Linje 7:		Linje 7:

	== Oppvekst og skolegang ==		== Oppvekst og skolegang ==
	~~Han~~ Faren døde da Lorens var fem-seks år gammel, og moren to år senere. De barna som ikke allerede var i ~~arbbeid hjememfra~~, måtte settes bort. Lorens ble gjetergutt ([[høling]]) på forskjellige garder i bygda. Som 12-åring kom han til det barnløse ekteparet [[Helvig Olsdatter Bærevar\|Helvig]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på garden Nedre Bjørndal. Der var han sammen med to andre gutter og to jenter som også var tatt inn på Bjørndal. Helvig og Karl Nilsen ser ut til å ha lagt merke til og tatt på alvor Lorens utvilsomme begavelse. Karl Kristian Nilsen var ved siden av å være gardbruker også skipsreder. Han eide flere skuter, og etter at Lorens var konfirmert (1876), seilte han et par års tid på flere av disse skutene. Etter dette fikk Karl Nilsen skaffet gutten plass på [[amtsskole\|amtsskolen]] på Amundrød i Tjølling. Det skoleåret ser ut til å ha blitt nokså bestemmende for Lorens Bergs videre veg framover. Han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie.		Faren døde da Lorens var fem-seks år gammel, og moren to år senere. De barna som ikke allerede var i arbeid hjemme, måtte settes bort. Lorens ble gjetergutt ([[høling]]) på forskjellige garder i bygda. Som 12-åring kom han til det barnløse ekteparet [[Helvig Olsdatter Bærevar\|Helvig]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på garden Nedre Bjørndal. Der var han sammen med to andre gutter og to jenter som også var tatt inn på Bjørndal. Helvig og Karl Nilsen ser ut til å ha lagt merke til og tatt på alvor Lorens utvilsomme begavelse. Karl Kristian Nilsen var ved siden av å være gardbruker også skipsreder. Han eide flere skuter, og etter at Lorens var konfirmert (1876), seilte han et par års tid på flere av disse skutene. Etter dette fikk Karl Nilsen skaffet gutten plass på [[amtsskole\|amtsskolen]] på Amundrød i Tjølling. Det skoleåret ser ut til å ha blitt nokså bestemmende for Lorens Bergs videre veg framover. Han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie.

	Etter amtsskolen kom Berg inn på [[Asker seminar]] (1879-1881), der han utmerket seg med beste karakter. Det var også i Asker han traff sin kommende kone.		Etter amtsskolen kom Berg inn på [[Asker seminar]] (1879-1881), der han utmerket seg med beste karakter. Det var også i Asker han traff sin kommende kone.

Kallrustad: /* Lokalhistorikeren */

2019-04-24T11:09:26Z

Lokalhistorikeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2019 kl. 11:09
Linje 15:		Linje 15:

	== Lokalhistorikeren ==		== Lokalhistorikeren ==
	I Kristiania hadde Berg adgang arkiver og bibliotek der han kunne fordype seg i vestfoldbygdenes historie. Det var her han skrev sin første [[bygdebok]], ''[[Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene]]'', som kom ut i [[1905]]. I dette verket tok Berg for seg [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]], eiendomsforhold og dagligliv, noe som også ble et program for de mange bygdebøkene som fulgte, der man særlig skal merke seg Bergs artikkel om jordegodsfordeling i [[Brunlanes]].		I Kristiania hadde Berg adgang til arkiver og bibliotek der han kunne fordype seg i vestfoldbygdenes historie. Det var her han skrev sin første [[bygdebok]], ''[[Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene]]'', som kom ut i [[1905]]. I dette verket tok Berg for seg [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]], eiendomsforhold og dagligliv, noe som også ble et program for de mange bygdebøkene som fulgte, der man særlig skal merke seg Bergs artikkel om jordegodsfordeling i [[Brunlanes]].

	Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i [[1924]]. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til [[Andebu]] og Brunlanes kan [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Sandeherred]], [[Tjøme kommune\|Tjømø]] og [[Nøtterø]] nevnes. Berg holdt også på med en bok om [[Stokke]] som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i [[1928]]. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|bygdehistorie]] utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, [[Yngvar Nielsen]], slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»		Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i [[1924]]. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til [[Andebu]] og Brunlanes kan [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Sandeherred]], [[Tjøme kommune\|Tjømø]] og [[Nøtterø]] nevnes. Berg holdt også på med en bok om [[Stokke]] som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i [[1928]]. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|bygdehistorie]] utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, [[Yngvar Nielsen]], slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»

Kallrustad: lenke

2019-04-24T11:09:11Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2019 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lorens_Berg.jpg\|Fotografi av Lorens Berg\|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født i [[Kodal sogn]] i [[Andebu]] (nå i [[Sandefjord kommune]]) [[18. januar]] [[1862]], død i [[Kristiania]] [[14. september]] [[1924]]) var lærer og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange [[Lorens Bergs Vestfold-historie\|bygdebøker fra Vestfold]] ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker (Venstre) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lorens_Berg.jpg\|Fotografi av Lorens Berg\|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født i [[Kodal sogn]] i [[Andebu]] (nå i [[Sandefjord kommune]]) [[18. januar]] [[1862]], død i [[Kristiania]] [[14. september]] [[1924]]) var lærer og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange [[Lorens Bergs Vestfold-historie\|bygdebøker fra Vestfold]] ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker ([[Venstre]]) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==