Losby Bruk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:36:55Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:36
Linje 26:		Linje 26:

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

			{{F2}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
Linje 33:		Linje 36:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Etableringer i 1855]]		[[Kategori:Etableringer i 1855]]
	~~{{F2}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:47:34Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Losby Bruk hovedbygningen.jpg\|Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).\|[[Akershusmuseet]]}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Losby Bruk hovedbygningen.jpg\|Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).\|[[Akershusmuseet]]}}
	'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)\|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo\|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell (1815–1892)\|Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i [[Rælingen]], og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.</onlyinclude>		'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)\|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo\|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell (1815–1892)\|Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i [[Rælingen]], og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.</onlyinclude>

Linje 8:		Linje 8:

	== Losby Bruk under Lorenz Meyer Boeck ==		== Losby Bruk under Lorenz Meyer Boeck ==
	{{~~thumb høyre~~\|Refsnes Gods Jeløya Moss år 2000.JPG\| Refsnes gods på Jeløya. Fra ca. 1920 bodde ekteparet Boeck her om sommeren.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2000)}}		{{Thumb\|Refsnes Gods Jeløya Moss år 2000.JPG\| Refsnes gods på Jeløya. Fra ca. 1920 bodde ekteparet Boeck her om sommeren.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2000)}}
	De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong [[Haakon VII\|Haakon 7.]] var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben.		De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong [[Haakon VII\|Haakon 7.]] var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben.

Marianne Wiig: kat

2023-05-31T11:42:28Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:42
Linje 27:		Linje 27:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	~~[[kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Losby]]		[[Kategori:Losby]]

Siri J: lenkefiks, til konsern - kan være den bør gå til skoger. Noen sikrere?

2016-08-07T15:09:44Z

lenkefiks, til konsern - kan være den bør gå til skoger. Noen sikrere?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2016 kl. 15:09
Linje 18:		Linje 18:
	Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette «Losby-samfunnet» var på mange måter atskilt fra det øvrige Lørenskog, både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativt liten – i Losby var det både [[Losby_Bruks_skole\|skole]] og butikk. Det var i stor grad et paternalistisk forhold mellom Boeck og hans underordnede; Boeck utøvde faderlig omsorg og kontroll over sine underordnede, og de sistnevnte var lojale overfor Boeck. Riktignok levde folk i trange kår, men tilværelsen var trygg. Det kan regnes som et utslag av paternalisme at den første faste skolen i Lørenskog ble bygd og bekostet av Losby Bruk i 1858.		Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette «Losby-samfunnet» var på mange måter atskilt fra det øvrige Lørenskog, både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativt liten – i Losby var det både [[Losby_Bruks_skole\|skole]] og butikk. Det var i stor grad et paternalistisk forhold mellom Boeck og hans underordnede; Boeck utøvde faderlig omsorg og kontroll over sine underordnede, og de sistnevnte var lojale overfor Boeck. Riktignok levde folk i trange kår, men tilværelsen var trygg. Det kan regnes som et utslag av paternalisme at den første faste skolen i Lørenskog ble bygd og bekostet av Losby Bruk i 1858.

	Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten ved [[Østmorksaga]] fortsatte fram til [[1950-åra]], men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I [[1960-åra]] var det først og fremst [[~~Borregård~~]] som tok imot tømmeret fra Losby. Fra [[1956]] ble driften lagt om til korndyrking, idet åkerarealet året i forveien ble utvidet med rundt 320 mål i forbindelse med senking av Losbyelva og drenering.		Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten ved [[Østmorksaga]] fortsatte fram til [[1950-åra]], men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I [[1960-åra]] var det først og fremst [[Borregaard (konsern)\|Borregaard]] som tok imot tømmeret fra Losby. Fra [[1956]] ble driften lagt om til korndyrking, idet åkerarealet året i forveien ble utvidet med rundt 320 mål i forbindelse med senking av Losbyelva og drenering.

	== Fra Losby Bruk til Losby Gods ==		== Fra Losby Bruk til Losby Gods ==

Cnyborg: lenkeretting

2016-04-26T09:02:29Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2016 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Losby Bruk hovedbygningen.jpg\|Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).\|[[Akershusmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Losby Bruk hovedbygningen.jpg\|Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).\|[[Akershusmuseet]]}}
	'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)\|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo\|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i [[Rælingen]], og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.</onlyinclude>		'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)\|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo\|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell (1815–1892)\|Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i [[Rælingen]], og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.</onlyinclude>

	== Eiendomsforhold ==		== Eiendomsforhold ==

Steinar Bunæs: /* Paternalisme og konservatisme */ Lenke til Østmorksaga.

2016-03-25T16:07:36Z

Paternalisme og konservatisme: Lenke til Østmorksaga.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2016 kl. 16:07
Linje 18:		Linje 18:
	Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette «Losby-samfunnet» var på mange måter atskilt fra det øvrige Lørenskog, både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativt liten – i Losby var det både [[Losby_Bruks_skole\|skole]] og butikk. Det var i stor grad et paternalistisk forhold mellom Boeck og hans underordnede; Boeck utøvde faderlig omsorg og kontroll over sine underordnede, og de sistnevnte var lojale overfor Boeck. Riktignok levde folk i trange kår, men tilværelsen var trygg. Det kan regnes som et utslag av paternalisme at den første faste skolen i Lørenskog ble bygd og bekostet av Losby Bruk i 1858.		Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette «Losby-samfunnet» var på mange måter atskilt fra det øvrige Lørenskog, både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativt liten – i Losby var det både [[Losby_Bruks_skole\|skole]] og butikk. Det var i stor grad et paternalistisk forhold mellom Boeck og hans underordnede; Boeck utøvde faderlig omsorg og kontroll over sine underordnede, og de sistnevnte var lojale overfor Boeck. Riktignok levde folk i trange kår, men tilværelsen var trygg. Det kan regnes som et utslag av paternalisme at den første faste skolen i Lørenskog ble bygd og bekostet av Losby Bruk i 1858.

	Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten fortsatte fram til [[1950-åra]], men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I [[1960-åra]] var det først og fremst [[Borregård]] som tok imot tømmeret fra Losby. Fra [[1956]] ble driften lagt om til korndyrking, idet åkerarealet året i forveien ble utvidet med rundt 320 mål i forbindelse med senking av Losbyelva og drenering.		Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten ved [[Østmorksaga]] fortsatte fram til [[1950-åra]], men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I [[1960-åra]] var det først og fremst [[Borregård]] som tok imot tømmeret fra Losby. Fra [[1956]] ble driften lagt om til korndyrking, idet åkerarealet året i forveien ble utvidet med rundt 320 mål i forbindelse med senking av Losbyelva og drenering.

	== Fra Losby Bruk til Losby Gods ==		== Fra Losby Bruk til Losby Gods ==

Kallrustad: /* Fra Losby Bruk til Losby Gods */

2014-01-06T13:47:09Z

Fra Losby Bruk til Losby Gods

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2014 kl. 13:47
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
			[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Etableringer i 1855]]		[[Kategori:Etableringer i 1855]]
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: F2

2013-11-28T15:52:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2013 kl. 15:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Losby Bruk hovedbygningen.jpg\|Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).\|[[Akershusmuseet]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Losby Bruk hovedbygningen.jpg\|Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).\|[[Akershusmuseet]]}}
	'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)\|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo\|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på ~~9 830~~ mål.		'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)\|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo\|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i [[Rælingen]], og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.</onlyinclude>

	== Eiendomsforhold ==		== Eiendomsforhold ==
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1855]]		[[Kategori:Etableringer i 1855]]
			{{F2}}

Kallrustad: /* Losby bruk under Lorenz Meyer Boeck */ bilde av Refsnes

2013-11-28T15:49:53Z

Losby bruk under Lorenz Meyer Boeck: bilde av Refsnes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2013 kl. 15:49
Linje 7:		Linje 7:
	Eierforholdene på Losby Brug, som det først ble kalt, vekslet mye de første åra etter 1855, men i 1871 ble det stabilitet da grosserer og konsul [[Lorentz Jacob Meyer]] (1814–1888) fikk skjøte. Svigersønnen [[Hakon Cæsar Boeck]] (1832–1898), gift med Meyers datter Ingeborg Sophie, ble i [[1891]] eneeier, og han ble i [[1898]] etterfulgt av sønnen [[Lorenz Meyer Boeck]] (1866–1936). Sistnevnte flyttet i [[1893]] til Losby sammen med hustruen Kathrine, født Brinch, og dermed ble Losby fast bebodd. De foregående generasjonene hadde stort sett brukt Losby som sommerhus og landsted. Lorenz Meyer Boeck markerte seg i det politiske liv ved å være den ene av Lørenskogs to representanter i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]s formannskap 1902–1904, og da Lørenskog ble egen kommune, var han bygdas første ordfører 1908–1910. Han var også ordfører 1914–1916, og han engasjerte seg i andre sammenhenger.		Eierforholdene på Losby Brug, som det først ble kalt, vekslet mye de første åra etter 1855, men i 1871 ble det stabilitet da grosserer og konsul [[Lorentz Jacob Meyer]] (1814–1888) fikk skjøte. Svigersønnen [[Hakon Cæsar Boeck]] (1832–1898), gift med Meyers datter Ingeborg Sophie, ble i [[1891]] eneeier, og han ble i [[1898]] etterfulgt av sønnen [[Lorenz Meyer Boeck]] (1866–1936). Sistnevnte flyttet i [[1893]] til Losby sammen med hustruen Kathrine, født Brinch, og dermed ble Losby fast bebodd. De foregående generasjonene hadde stort sett brukt Losby som sommerhus og landsted. Lorenz Meyer Boeck markerte seg i det politiske liv ved å være den ene av Lørenskogs to representanter i [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]]s formannskap 1902–1904, og da Lørenskog ble egen kommune, var han bygdas første ordfører 1908–1910. Han var også ordfører 1914–1916, og han engasjerte seg i andre sammenhenger.

	== Losby ~~bruk~~ under Lorenz Meyer Boeck ==		== Losby Bruk under Lorenz Meyer Boeck ==
			{{thumb høyre\|Refsnes Gods Jeløya Moss år 2000.JPG\| Refsnes gods på Jeløya. Fra ca. 1920 bodde ekteparet Boeck her om sommeren.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2000)}}
	De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong [[Haakon VII\|Haakon 7.]] var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben.		De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong [[Haakon VII\|Haakon 7.]] var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben.

Kallrustad: bilde

2013-11-28T15:45:20Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2013 kl. 15:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Losby Bruk hovedbygningen.jpg\|Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).\|[[Akershusmuseet]]}}
	'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)\|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo\|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9 830 mål.		'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)\|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo\|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9 830 mål.